| p:abstract
| - Gothic fiction (sometimes referred to as Gothic horror) is a genre of literature that combines elements of both horror and romance. As a genre, it is generally believed to have been invented by the English author Horace Walpole, with his 1764 novel The Castle of Otranto. The effect of Gothic fiction depends on a pleasing sort of terror, an extension of essentially Romantic literacy pleasures that were relatively new at the time of Walpole's novel. Melodrama and parody were other long-standing features of the Gothic initiated by Walpole. Gothic literature is intimately associated with the Gothic Revival architecture of the same era. In a way similar to the gothic revivalists' rejection of the clarity and rationalism of the neoclassical style of the Enlightened Establishment, the literary Gothic embodies an appreciation of the joys of extreme emotion, the thrills of fearfulness and awe inherent in the sublime, and a quest for atmosphere. The ruins of gothic buildings gave rise to multiple linked emotions by representing the inevitable decay and collapse of human creations— thus the urge to add fake ruins as eyecatchers in English landscape parks. English Protestants often associated medieval buildings with what they saw as a dark and terrifying period, characterized by harsh laws enforced by torture, and with mysterious, fantastic and superstitious rituals. In literature such Anti-Catholicism had a European dimension featuring Roman Catholic excesses such as the Inquisition . Prominent features of Gothic fiction include terror, mystery, the supernatural, ghosts, haunted houses and Gothic architecture, castles, darkness, death, decay, doubles, madness, secrets and hereditary curses. The stock characters of Gothic fiction include tyrants, villains, bandits, maniacs, Byronic heroes, persecuted maidens, femmes fatales, madwomen, magicians, vampires, werewolves, monsters, demons, revenants, ghosts, perambulating skeletons, the Wandering Jew and the Devil himself. (en)
- Готическое (также псевдоготическое) направление в искусстве Нового времени - направление в европейском и американском искусстве XVIII-XX веков. Готическая эстетика возникла в середине XVIII века в Англии как реакция на рационализм и эмпиризм века Просвещения. Впервые законченное выражение нашла в жанре готического романа, ставшего очень популярным в XVIII веке . (ru)
- Gotisk roman är en skönlitterär genre i vilken skräck och romantik blandas i romanform. Genren anses vara skapad av den brittiske författaren Horace Walpole med hans år 1764 utgivna The Castle of Otranto, och vidareutvecklades av hans samtida Ann Radcliffe och Matthew Gregory Lewis. I ett större sammanhang är den gotiska romanen en skönlitterär motsvarighet till gotik och nygotik. Syftet med den gotiska romanen är att väcka så många, starka känslor som möjligt. Till formen är den stereotyp, och har flera stående karaktärer. Handlingen är som regel förlagd till ett gammalt slott, där den demoniske slottsägaren har ett mörkt förflutet som en ung kvinna konfronteras med. Den gotiska romanen uppstod under en omvärdering av medeltiden på 1700-talet; medeltiden hade dessförinnan betraktats som en förlorad, svart epok. Det var den franske historikern Jean-Baptiste de La Curne de Sainte-Palaye som initierade omvärderingen med några avhandlingar i historia på 1750-talet, som handlade om riddarväsendet, samt den frankiska och galliska medeltiden. "Gotisk" hade varit ett pejorativt ord, men från och med dess får ordet det skräckblandat romantiska symbolvärde som utgjorde förutsättningen för den gotiska romanen. "Den gotiska romantiken" sammanföll med en riddarromantik; 1775-1789 utgavs den enorma samlingen riddarsagor Bibliothéque universelle des romans i 112 band. Några gotiska romaner är The Vampyre (1818) av John Polidori, Svindlande höjder av Emily Brontë, Huset med de sju gavlarna av Nathaniel Hawthorne, Dorian Grays porträtt av Oscar Wilde, Dracula av Bram Stoker, och Fantomen på operan (1910) av Gaston Leroux. (sv)
- La literatura gótica es un género literario relacionado estrechamente con el de terror y subsumido en éste, al punto de que es difícil diferenciar uno del otro. De hecho, no puede decirse que existiera el género terror hasta la aparición del terror gótico. (es)
- La letteratura gotica o romanzo gotico è un tipo di narrativa fantastica, per lo più ambientata nel Medioevo, sviluppatasi nel corso del Settecento. La sua peculiarità è data da ambientazioni cupe e da personaggi il più delle volte malvagi e dagli atteggiamenti diabolici. L'amore perduto, i conflitti interiori, il paranormale sono temi frequenti nei romanzi gotici. In età contemporanea gotico è usato anche come sostantivato per indicare, oltre l'architettura e l'arte, tale genere di narrativa. L'iniziatore del genere è considerato Horace Walpole con il suo romanzo Il castello di Otranto. L'ultimo è considerato il racconto di Bram Stoker con il suo celeberrimo Dracula. (it)
- A literatura gótica inicia-se no século XVIII, na Inglaterra, com a obra O Castelo de Otranto (1764), de Horace Walpole. Costuma-se destacar, como algumas das principais características dese tipo de literatura, os cenários medievais, os personagens melodramáticos, os temas e símbolos recorrentes . Outras leituras possíveis da literatura gótica envolvem destacar nos romances o uso da psicologia do terror, do imaginário sobrenatural, das reflexões sobre o Poder, da discussão política, dos aspectos religiosos, das concepções estéticas e filosóficas (a Natureza, Platão, Aristóteles, Rousseau), além de outras possíveis chaves interpretativas. (pt)
- 哥特小说，英语文学流派，一般認為哥德小說的濫觴是霍勒斯．渥波爾（Horace Walpole，1717年-1797年，也譯作：賀瑞斯‧華爾波爾）所寫的《奧托蘭多城堡(奥特朗图堡)》。哥德小說可以說是恐怖電影的鼻祖，更重要的是，它使我们今天习惯地将哥特式（Gothic）与黑暗、恐怖联系在一起。显著的哥特小说元素包括恐怖，神秘，超自然，厄运，死亡，颓废，住着幽灵的老房子，癫狂，家族诅咒等。 (zh)
- Der Schauerroman, auch Grusel- oder Gespenstergeschichte, im Englischen als Gothic Novel bezeichnet, ist eine Gattung des Romans. (de)
- Gotisk roman (engelsk gothic novel) er litterær sjanger som tilhører romantikken og har alltid stått sterkt i Storbritannia hvor den begynte med The Castle of Otranto av Horace Walpole. Sjangerens etterfølger er moderne skrekklitteratur – såkalte «nygotiske romaner» – som har ført til at den nåværende betydning av ordet «gotisk» har kommet til å bety mørkt, forskrekkelig og gruoppvekkende. Typisk for en gotisk roman er trekk som mystikk, det overnaturlige, spøkelser, hjemsøkte bygninger, slott, dommedag, død, forfall, galskap, arvelige forbannelser og så videre. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter. De gotiske bøkenes helter bekjemper tyranner og grusomme skurker og spøkelser. Gotiske romaner kjennetegnes av en fascinasjon for alt mystisk, mytisk og middelaldersk. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter, mørke makter, det overnaturlige, og er henlagt til storslåtte slott og ruiner i ville, øde landskaper. De gotiske bøkenes helter bekjemper tyranner og grusomme skurker og spøkelser. Karakteristiske trekk for denne type bøker er piskende regnvær på øde heder, torden og regn, mektige krefter og golde ruiner, stemmer i natten – og en ensom helt(inne) som står opp mot overmakten. (no)
|
![[RDF Data]](http://dbpedia.org/statics/sw-cube.png)
