| dbpprop:abstract
|
- George Boole (2 November 1815 – 8 December 1864) was an English mathematician and philosopher. As the inventor of Boolean logic, which is the basis of modern digital computer logic, Boole is regarded in hindsight as one of the founders of the field of computer science. Boole said, ... no general method for the solution of questions in the theory of probabilities can be established which does not explicitly recognise ... those universal laws of thought which are the basis of all reasoning ...
- George Boole [ˌdʒɔːdʒ ˈbuːl] war ein englischer Mathematiker, Logiker und Philosoph.
- George Boole [buːl], va ser un matemàtic i filòsof irlandès. Com a inventor de l' Àlgebra de Boole, la base de l' aritmètica computacional moderna, Boole és considerat com a un dels fundadors del camp de les Ciències de la Computació. El 1854 va publicar "An Investigation of the Laws of Thought" on desenvolupava un sistema de normes que li permitien expressar, manipular i simplificar arguments de problemes lògics i filosòfics que admetien dos estats (cert i fals) a través de procediments matemàtics.
- George Boole, byl britský matematik a filosof. Jako objevitel základů moderní aritmetiky, nazvané později Booleovou algebrou. Je považován za zakladatele informatiky, jakkoli v jeho době nebylo o počítačích ani uvažováno.
- George Boole [buːl], fue un matemático y filósofo británico. Como inventor del álgebra de Boole, la base de la aritmética computacional moderna, Boole es considerado como uno de los fundadores del campo de las Ciencias de la Computación. En 1854 publicó "An Investigation of the Laws of Thought" en él desarrollaba un sistema de reglas que le permitía expresar, manipular y simplificar, problemas lógicos y filosóficos cuyos argumentos admiten dos estados (verdadero o falso) por procedimientos matemáticos. se podria decir que es el padre de las operaciones logicas y gracias a su algebra hoy en dia podemos manipular operaciones logicas
- George Boole oli brittiläinen matemaatikko ja filosofi. Hänen mukaansa on nimetty hänen kehittämänsä Boolen algebra, joka on kaiken nykyaikaisen tietokonearitmetiikan perusta. Näin Boolea voidaan pitää yhtenä tietojenkäsittelytieteen perustajista, vaikka varsinaisia tietokoneita ei hänen aikanaan ollutkaan. Boolen töitä laajensivat ja uudistivat William Stanley Jevons, Augustus De Morgan, Charles Peirce ja William Ernest Johnson, ja siitä tekivät lyhyempiä esityksiä Ernst Schröder, Louis Couturat ja Clarence Irving Lewis. Noin seitsemänkymmentä vuotta Boolen kuoleman jälkeen Claude Shannon löysi Boolen algebran filosofian kurssilla Michiganin yliopistossa. Myöhemmin MIT:ssa hän osoitti, kuinka Boolen algebraa voitaisiin käyttää puhelinkeskusten optimoinnissa, ja kuinka Boolen algebran ongelmia voitiin ratkaista koneellisesti. Tämä on kaiken sähköisen tietojenkäsittelyn taustalla.
- George Boole est un logicien, mathématicien et philosophe britannique. Il est le créateur de la logique moderne, fondée sur une structure algébrique et sémantique, que l'on appelle algèbre de Boole en son honneur. Il a aussi travaillé dans d'autres domaines mathématiques, des équations différentielles aux probabilités en passant par l'analyse. Autodidacte, il publia ses premiers travaux d'algèbre tout en exerçant son métier d'instituteur et de directeur d'école dans la région de Lincoln. Ses travaux lui valurent en 1844 la Royal Medal de la Royal Society, puis une chaire de mathématiques à l'université de Cork en 1849.
- George Boole, angol matematikus és filozófus.
- La sua opera influenzò anche settori della filosofia. A causa dello stato di povertà della sua famiglia, fu praticamente un autodidatta, e studiò il greco, il latino, il francese, il tedesco, l'italiano oltre alla matematica fin da giovane sui testi di Laplace e Lagrange. Assillato da problemi economici, svolse varie attività. Morì all'età di soli 49 anni per una grave forma febbrile causata da un banale raffreddore. Incoraggiato ed indirizzato da Duncan Gregory, curatore del Cambridge Mathematical Journal, Boole si dedicò allo studio di metodi algebrici per la risoluzione di equazioni differenziali e la pubblicazione dei suoi risultati sulla suddetta rivista gli fece ottenere una medaglia della Royal Society e, successivamente, nel 1849, la nomina alla cattedra di matematica al Queen's College di Cork. In questa sede egli insegnò per il resto della sua vita. Con l'opera The Mathematical Analysis of Logic, scritta sulla scia della polemica insorta fra Augustus De Morgan e Sir William Hamilton sulla quantificazione del predicato, propose una sua interpretazione del rapporto fra matematica, logica e filosofia che prevedeva una associazione tra logica e matematica al posto di quella fra logica e metafisica; Boole considerava la logica alla stregua della scienza delle leggi dei simboli attraverso i quali si esprimono i pensieri, e applicò parte della filosofia algebrica cantabrigense ad un settore inesplorato come quello della logica formale. Nel 1854 pubblicò la sua opera più importante, indirizzata alle leggi del pensiero, con la quale propose una nuova impostazione della logica: scopo dell'opera fu quello di studiare le leggi delle operazioni mentali alla base del ragionamento esprimendole nel linguaggio simbolico del calcolo e di istituire, di conseguenza, una disciplina scientifica della logica sorretta da un metodo; dopo aver rilevate le analogie fra oggetti dell'algebra e oggetti della logica, ricondusse le composizioni degli enunciati a semplici operazioni algebriche. Con questo lavoro fondò la teoria di quelle che attualmente vengono dette algebre di Boole. Pur mantenendo distinte le operazioni mentali da quelle algebriche, la scienza della logica nella forma algebrica dall'algebra in quanto settore della matematica, le leggi logiche dai settori delle scienze naturali, il compito di Boole fu quello di travestire la logica con un abito matematico algebrico. Successivamente si dedicò alle equazioni differenziali, argomento cui dedicò nel 1859 un testo che ebbe molta influenza in materia. Studiò anche il calcolo delle differenze finite, pubblicando nel 1860 il trattato Treatise on the Calculus of Finite Differences, e problemi generali del calcolo delle probabilità. Inoltre fu tra i primi ad esaminare proprietà fondamentali dei numeri, come la proprietà distributiva, in quanto proprietà in grado di caratterizzare alla base alcune teorie algebriche. I suoi lavori matematici gli procurarono molti riconoscimenti. Coltivò anche molti interessi nella letteratura e nella filosofia: Aristotele, Cicerone, Dante e Spinoza erano i suoi autori preferiti. Primo estimatore e continuatore della sua opera fu Augustus de Morgan. L'opera maggiore di Boole è stata la base per gli studi sui circuiti elettronici e sulla commutazione e ha costituito un passo importante verso la concezione dei moderni computer. Nel campo della logica i suoi più grandi meriti sono stati l'applicazione del calcolo simbolico alla logica e il superamento del modello aristotelico e della Scuola in quanto non sufficienti a sorreggere l'impalcatura della logica stessa.
- ファイル:George Boole. jpg George Boole ジョージ・ブール（George Boole、1815年11月2日 - 1864年12月8日）は、イギリスの数学者・哲学者。今日のコンピュータを理論的に支える記号論理学であるブール代数の提唱者として知られる。
- George Boole was een Brits wiskundige en logicus. Vanaf 1849 was hij hoogleraar in de wiskunde in de Ierse stad Cork. Als uitvinder van de Booleaanse logica, dat de basis vormt van de moderne digitale computerlogica, wordt Boole achteraf beschouwd als een van de grondleggers van de computerwetenschap. Zijn zogenaamde booleaanse algebra's, een vorm van symbolische logica, worden op diverse plaatsen in de wiskunde gebruikt en vinden toepassing bij het ontwerpen van computerschakelingen. Booleaanse algebra bestudeert algebraïsche structuren met de logische operatoren AND (en), OR (of) en NOT (niet). Deze operatoren zijn direct gerelateerd aan de begrippen doorsnede, vereniging en complement uit de verzamelingenleer. De Booleaanse operatoren, en / and, niet / not, of / or, waar onder andere zoekmachines gebruik van maken voor het specificeren van zoekopdrachten zijn naar George Boole genoemd.
- George Boole var en engelsk matematiker og filosof. Han er kjent som skaperen av Boolsk algebra, grunnlaget for datamaskinbasert aritmetikk. Boole fikk aldri noen formell akademisk utdannelse. I 16-årsalderen begynte han som lærerassistent ved en skole i Doncaster. I 1835, da han var 20 år gammel, startet han en egen skole og begynte å studere matematikk på egen hånd. Han leste blant annet verk av Laplace og Lagrange. Hans første matematiske publikasjon var en artikkel i tidsskriftet Cambridge Mathematical Journal med tittelen «Theory of Analytical Transformations». Han kom dermed i kontakt med Duncan Gregory, som da var redaktør for dette nyoppstartede tidsskriftet. Dette skulle få stor betydning for Boole. Gregory forsøkte å få ham til å begynne akademiske studier ved Cambridge, men Boole var avhengig av lærerinntekten, og hadde ingen mulighet til å begynne å studere. Han begynte imidlertid å publisere artikler i Cambridge Mathematical Journal, og Gregory fikk ham til å interessere seg for algebra. 1849 tiltrådte han en stilling som Professor of Mathematics ved Queen's College i Cork. Han ble værende ved Queen's College resten av livet. Totalt skrev Boole ca. 20 artikler i Cambridge Mathematical Journal og omtrent like mange i andre matematiske og filosofiske tidsskrifter. I 1859 publiserte han Treatise on Differential Equations og året deretter Treatise on the Calculus of Finite Differences. I 1854 publiserte han An investigation into the Laws of Thought, on Which are founded the Matematical Theories of Logic and Probabilities. I denne artikkelen behandlet Boole logikk på en ny måte, ved å redusere logikken til enkel algebra. Logiske setninger kunne nå beskrives med symbolsk notasjon og manipuleres ifølge regler som på en måte som lignet på normal matematikk. Dette var starten på det vi i dag kaller boolsk algebra. I 1855 giftet han seg med Mary Everest, datteren til Sir George Everest, som verdens høyeste fjell er oppkalt etter. Selv om Booles førte et forholdsvis enkelt liv og aldri oppnådde noen akademiske eller yrkesmessige posisjoner som tilsvarte hans bidrag til matematikken, fikk han høy grad av anerkjennelse og flere utmerkelser for sitt arbeid. For en artikkel om «a general method in analysis» publisert i 1844 i Philosophical Transactions fikk han en medalje fra the Royal Society. Han døde av lungebetennelse i 1864, 49 år gammel.
- George Boole - angielski matematyk, filozof i logik.
- George Boole foi um matemático e filósofo britânico, criador da Álgebra Booleana, base da atual aritmética computacional.
- Fişier:George Boole. jpg George Boole George Boole a fost matematician, logician şi filozof britanic. A fost creatorul logicii matematice moderne, al algebrei booleene, care, mai târziu, va sta la baza informaticii şi a realizării computerului.
- Джордж Буль — английский математик и логик. Профессор математики Королевского колледжа Корка с 1849. Один из предтеч математической логики.
- George Boole, född 2 november 1815, död 8 december 1864. En engelsk matematiker och filosof. Han är känd som skaparen av Boolesk algebra, grunden för all modern datoraritmetik. Hans far var en enkel handelsman i staden Lincoln i västra England. Denne var själv intresserad av matematik och var den som gav George den första introduktionen till matematiken. George var också språkligt begåvad. Vid 12 års ålder översatte han en dikt av Horatius till engelska. Hans far blev så stolt att han lät publicera resultatet. Boole fick aldrig någon formell akademisk utbildning. Vid 16 års ålder började han som biträdande lärare vid en skola i Doncaster. 1835, vid 20 års ålder, startade han en egen skola och började på egen hand att studera matematik. Bl.a. läste han verk av Laplace och Lagrange. Hans första publicerade matematiska skrivelse var en artikel i tidskriften Cambridge Mathematical Journal med titeln "Theory of analytical transformations". Han kom i samband därmed i kontakt med Duncan Gregory som då var redaktör för denna nyligen startade tidskrift. Detta kom att få stor betydelse för Boole. Gregory försökte få honom att påbörja akademiska studier vid Cambridge, men Boole var beroende av sin inkomst som lärare och hade ingen möjlighet att börja studera. Emellertid började han publicera artiklar i Cambridge Mathematical Journal, och Gregory fick honom att börja intressera sig för algebra. 1849 tillträdde han en position som Professor of Mathematics vid Queen's College, Cork. Han blev kvar vid Queen's College resten av sitt liv. Sammanlagt skrev Boole ett 20-tal artiklar i Cambridge Mathematical Journal och ungefär lika många i andra matematiska och filosofiska skrifter. Totalt finns Booles verk spridda i ett 50-tal mindre artiklar och ett fåtal mer omfattande skrifter. 1859 publicerades hans Treatise on Differential Equations och året därpå Treatise on the Calculus of Finite Differences. 1854 publicerade han An investigation into the Laws of Thought, on Which are founded the Matematical Theories of Logic and Probabilities. I denna skrift behandlade Boole logik på nytt sätt genom att reducera logiken till en enkel algebra. Logiska satser kunde beskrivas med symbolisk notation och manipuleras enligt regler som liknade den normala matematikens. Detta var början till vad som nu kallas Boolesk algebra. 1855 gifte han sig sig med Mary Everest, brorsdotter till Sir George Everest, som givit namn till världens högsta berg. Även om Booles liv i stor utsträckning var enkelt och anspråkslöst och han aldrig fick några akademiska eller yrkesmässiga positioner motsvarande sina insatser inom matematiken, fick han ändå en hel del erkännanden och utmärkelser för sitt arbete. För en skrift om "a general method in analysis" publicerad 1844 i Philosophical Transactions fick han en medalj från the Royal Society. Han fick också flera hedersutmärkelser från universiteten i Dublin och Oxford och 1857 utsågs han till Fellow of the Royal Society. 1864 vid endast 49 års ålder blev han genomblöt av ett regnväder på vägen från sitt hem till sitt arbete vid Queen's College. Han undervisade under dagen i blöta kläder vilket ledde till att han drabbades av lunginflammation och dog.
- George Boole İngiliz matematikçi ve filozof. Boole, yirmi yaşına gelince bir özel okul açtı. Burada matematik öğretmesi gerekiyordu. Babasından aldığı derslerin faydasını gördü. O zamanın el kitaplarını gözden geçirdi. Abel ve Galois gibi büyüklerin kitaplarını okudu. Fazla bir matematik bilgisi olmayanların okuyup anlayamacağı kesin olarak bilinen Laplace'ın "Gök Mekaniği" ni hiç kimsenin yardımı olmadan okuyup anladı. Lagrange'ın "Analitik Mekanik" adlı eserini tam anladı. Artık, kendisinin yolunu çizmişti. İlk ilmi çalışması olan değişim hesabı yayınlandı. Yine tek başına çalışmasının ürünü olan invaryantları keşfetti. Zaten bu invaryantlar olmasaydı; rölativite (bağlılık) kuramı olmazdı. Cebirsel denklemlerdeki boşlukları doldurdu. Boole'un yaşadığı dönemde, bir dergide adamın olmadığı sürece bir çalışmanın yayınlatılması olanaksızdı. Boole, bu bakımdan şanslıydı. Çünkü, 1837 yılında, İskoçya'lı D. F. Gregory adında bir matematikçi, "Cambridge Mathematical Journal" adında bir dergi çıkarıyordu. Boole, derginin müdürüne çalışmalarının birkaçını verdi. Gregory bu çalışmaların orijinalliğini ve yazış biçimini çok beğendi. Yazıları yayınladı. Böylece, iki matematikçi arasında dostça bir arkadaşlık ve mektuplaşmalar hayatı boyunca sürdü. Modern cebir kavramı, Peacock, Herschel, De Morgan, Dabbage, Gregory ve Boole sayesinde yerini aldı. Boole, sembol ve işlemleri kullandı. Başlangıçta oldukça çok kopardı ama, sonunda yerine oturdu. Boole, de Morgan'ın hem hayranı ve hem de büyük bir dostuydu. İngiltere'deki büyük matematikçilerle ya kendisi doğrudan ya da mektupla haberleşiyordu. 1848 yılında "Mantığın Matematik Analizi" adlı bir çalışması yayınlandı. Bu eser matematikte yeni bir çığır açmış ve Boole da kesin bir üne kavuşmuştu. Bu broşür, de Morgan'ın da taktirlerini topladı. Bu eser, bundan altı yıl sonra ortaya çıkacak olan bir çalışmanın müjdecisi olacaktı. 1849 yılında matematik profesörü olan Boole'un 1854 yılında, mantık ve olasılıklar üzerine büyük bir eseri yayınlandı. İki-değerli Aristoteles mantığını matematiksel temellere oturtan simgesel mantığı yaratmışttı. Buna Boole mantığı, Boole cebiri, matematiksel mantık, simgesel mantık, vb adlar verilmektedir.
- Файл:George Boole. jpg Джордж Буль Джордж Буль, — британський математик і філософ.
- 乔治·布尔（George Boole，1815年11月－1864年，英語發音[ʤɔːʤ buːl]），爱尔兰数学家，哲学家。乔治·布尔是一个皮匠的儿子，生于英格兰的林肯。由于家境贫寒，布尔不得不在协助养家的同时为自己能受教育而奋斗，不管怎么说，他成了19世纪最重要的数学家之一。尽管他考虑过以牧师为业，但最终还是决定从教，而且不久就开办了自己的学校。在备课的时候，布尔不满意当时的数学课本，便决定阅读伟大数学家的论文。在阅读伟大的法国数学家拉格朗日的论文时，布尔有了变分法方面的新发现。变分法是数学分析的分支，它处理的是寻求优化某些参数的曲线和曲面。 1848年，布尔出版了《The Mathematical Analysis of Logic》，这是他对符号逻辑诸多贡献中的第一次。1849年。他被任命位于爱尔兰科克的皇后学院（现考克愛爾蘭國立大學或UCC）的数学教授。1854年，他出版了《The Laws of Thought》，这是他最著名的著作。在这本书中布尔介绍了现在以他的名字命名的布尔代数。布尔撰写了微分方程和差分方程的课本，这些课本在英国一直使用到19世纪末。布尔在1855年结婚，他的妻子是皇后校园一位希腊文教授的侄女。1864年，布尔死于肺炎，肺炎是他在暴风雨天气中尽管已经湿淋淋的了仍坚持上课引起的。由于其在符号逻辑运算中的特殊贡献，很多计算机语言中将逻辑运算称为布尔运算，将其结果称为布尔值。
|
| rdfs:comment
|
- George Boole (2 November 1815 – 8 December 1864) was an English mathematician and philosopher. As the inventor of Boolean logic, which is the basis of modern digital computer logic, Boole is regarded in hindsight as one of the founders of the field of computer science. Boole said, ... no general method for the solution of questions in the theory of probabilities can be established which does not explicitly recognise ... those universal laws of thought which are the basis of all reasoning ...
- George Boole [ˌdʒɔːdʒ ˈbuːl] war ein englischer Mathematiker, Logiker und Philosoph.
- George Boole [buːl], va ser un matemàtic i filòsof irlandès. Com a inventor de l' Àlgebra de Boole, la base de l' aritmètica computacional moderna, Boole és considerat com a un dels fundadors del camp de les Ciències de la Computació.
- George Boole, byl britský matematik a filosof. Jako objevitel základů moderní aritmetiky, nazvané později Booleovou algebrou. Je považován za zakladatele informatiky, jakkoli v jeho době nebylo o počítačích ani uvažováno.
- George Boole [buːl], fue un matemático y filósofo británico. Como inventor del álgebra de Boole, la base de la aritmética computacional moderna, Boole es considerado como uno de los fundadores del campo de las Ciencias de la Computación.
- George Boole oli brittiläinen matemaatikko ja filosofi. Hänen mukaansa on nimetty hänen kehittämänsä Boolen algebra, joka on kaiken nykyaikaisen tietokonearitmetiikan perusta. Näin Boolea voidaan pitää yhtenä tietojenkäsittelytieteen perustajista, vaikka varsinaisia tietokoneita ei hänen aikanaan ollutkaan.
- George Boole est un logicien, mathématicien et philosophe britannique. Il est le créateur de la logique moderne, fondée sur une structure algébrique et sémantique, que l'on appelle algèbre de Boole en son honneur. Il a aussi travaillé dans d'autres domaines mathématiques, des équations différentielles aux probabilités en passant par l'analyse.
- George Boole, angol matematikus és filozófus.
- La sua opera influenzò anche settori della filosofia. A causa dello stato di povertà della sua famiglia, fu praticamente un autodidatta, e studiò il greco, il latino, il francese, il tedesco, l'italiano oltre alla matematica fin da giovane sui testi di Laplace e Lagrange. Assillato da problemi economici, svolse varie attività. Morì all'età di soli 49 anni per una grave forma febbrile causata da un banale raffreddore.
- ファイル:George Boole. jpg George Boole ジョージ・ブール（George Boole、1815年11月2日 - 1864年12月8日）は、イギリスの数学者・哲学者。今日のコンピュータを理論的に支える記号論理学であるブール代数の提唱者として知られる。
- George Boole was een Brits wiskundige en logicus. Vanaf 1849 was hij hoogleraar in de wiskunde in de Ierse stad Cork. Als uitvinder van de Booleaanse logica, dat de basis vormt van de moderne digitale computerlogica, wordt Boole achteraf beschouwd als een van de grondleggers van de computerwetenschap. Zijn zogenaamde booleaanse algebra's, een vorm van symbolische logica, worden op diverse plaatsen in de wiskunde gebruikt en vinden toepassing bij het ontwerpen van computerschakelingen.
- George Boole var en engelsk matematiker og filosof. Han er kjent som skaperen av Boolsk algebra, grunnlaget for datamaskinbasert aritmetikk. Boole fikk aldri noen formell akademisk utdannelse. I 16-årsalderen begynte han som lærerassistent ved en skole i Doncaster. I 1835, da han var 20 år gammel, startet han en egen skole og begynte å studere matematikk på egen hånd. Han leste blant annet verk av Laplace og Lagrange.
- George Boole - angielski matematyk, filozof i logik.
- George Boole foi um matemático e filósofo britânico, criador da Álgebra Booleana, base da atual aritmética computacional.
- Fişier:George Boole. jpg George Boole George Boole a fost matematician, logician şi filozof britanic. A fost creatorul logicii matematice moderne, al algebrei booleene, care, mai târziu, va sta la baza informaticii şi a realizării computerului.
- Джордж Буль — английский математик и логик. Профессор математики Королевского колледжа Корка с 1849. Один из предтеч математической логики.
- George Boole, född 2 november 1815, död 8 december 1864. En engelsk matematiker och filosof. Han är känd som skaparen av Boolesk algebra, grunden för all modern datoraritmetik. Hans far var en enkel handelsman i staden Lincoln i västra England. Denne var själv intresserad av matematik och var den som gav George den första introduktionen till matematiken. George var också språkligt begåvad. Vid 12 års ålder översatte han en dikt av Horatius till engelska.
- George Boole İngiliz matematikçi ve filozof. Boole, yirmi yaşına gelince bir özel okul açtı. Burada matematik öğretmesi gerekiyordu. Babasından aldığı derslerin faydasını gördü. O zamanın el kitaplarını gözden geçirdi. Abel ve Galois gibi büyüklerin kitaplarını okudu. Fazla bir matematik bilgisi olmayanların okuyup anlayamacağı kesin olarak bilinen Laplace'ın "Gök Mekaniği" ni hiç kimsenin yardımı olmadan okuyup anladı.
- Файл:George Boole. jpg Джордж Буль Джордж Буль, — британський математик і філософ.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
