, not far from Hungerford Bridge. It is a Grade I listed building - the first post-war building to become so protected (in April 1988). The Royal Festival Hall seats 2,900, the Queen Elizabeth Hall 917 and the Purcell Room 370. The London Philharmonic Orchestra performs the majority of its London concerts in the hall, which is part of the Southbank Centre.

PropertyValue
p:abstract
  • , not far from Hungerford Bridge. It is a Grade I listed building - the first post-war building to become so protected (in April 1988). The Royal Festival Hall seats 2,900, the Queen Elizabeth Hall 917 and the Purcell Room 370. The London Philharmonic Orchestra performs the majority of its London concerts in the hall, which is part of the Southbank Centre. The hall was built as part of the Festival of Britain by Holland, Hannen & Cubitts for London County Council, and was officially opened on 3 May 1951. When the Greater London Council (LCC's successor) was abolished in 1986, the Hall was taken over by the Arts Council. It is now run by Southbank Centre. Since the late 1980s the hall has operated an 'open foyers' policy, opening up the substantial foyer spaces to the public throughout the day, even if there are no performances. This has proved very popular and the foyers are now one of the best used public spaces in London. Each year Southbank Centre puts on a festival known as 'Meltdown'. This year the festival is curated by Massive Attack and features events across the Royal Festival Hall and Queen Elizabeth Hall. The closest tube stations are Waterloo and Embankment. (en)
  • El Royal Festival Hall es una sala de conciertos, baile y conferencias, integrada en el Southbank Centre en Londres, Inglaterra. Está situada en el margen sur del río Támesis, no muy lejos del Hungerford Bridge y a pocos metros de la London Eye. Es un edificio que tiene el Grado I de protección, siendo el primer edificio posterior a la II Guerra Mundial que recibe esta distinción (3 de mayo de 1988). El Royal Festival Hall tiene 2.900 butacas, el Queen Elisabeth Hall 917 y la Purcell Room 370. Esta sala fue construida como parte de las instalaciones para el Festival de Gran Bretaña (Festival of Britain), de 1951, por los arquitectos Robert Matthew y J. L. Martin, de Holland, Hannon & Cubitts, parael London County Council (La alcaldía de Londres), y abrió oficialmente el 3 de mayo de 1951. En 1962 el Royal Festival Hall fue ampliado. Actualmente está dirigido por el Southbank Centre. Desde el final de la década de los 80el auditorio ha mantenido un política de apertura al público, permitiendo que la gente acceda a sus instalaciones, aunque no haya ninguna actuación. Esto le ha dado mucha popularidad y actualmente es uno de los mejores sitios al aire libre de Londres Las estaciones de metro más cercanas son Waterloo y Embankment. En 1960 el Royal Festival Hall fue la sede del Festival de Eurovisión, que fue presentado por Katie Boyle. Categoría:Salas de concierto Categoría: Londres Categoría:Música clásica del Reino Unido (es)
  • Die Royal Festival Hall ist eine Stätte für Konzert-, Tanz- und Vortragsveranstaltungen, die sich im Londoner Southbank Centre befindet. Sie liegt an der South Bank an der Themse, unweit der Hungerford Bridge. Der Bau genießt als sogenanntes „Listed Building“ der Stufe I (Grade I) speziellen Bestandesschutz, und war der erste Nachkriegsbau in England, der in diese Kategorie eingereiht wurde (im April 1988). Der Grundstein wurde 1949 an der Stelle einer ehemaligen Brauerei vom damaligen Premierminister Clement Attlee gelegt. Dabei handelte es sich um den Beitrag des London County Council zum Festival of Britain (einer 1951 eröffneten Nationalausstellung; die Festival Hall war das einzige auf Dauer dafür errichtete Gebäude), und die offizielle Eröffnung fand am 3. Mai 1951 statt. Anlass war außerdem, einen Ersatz für die im Zweiten Weltkrieg zerstörte Queen’s Hall zu schaffen Die Gestaltung der Festival Hall folgt dem Modernismus, nachdem der vom Festival beauftragte Architekt Hugh Casson entschieden hatte, nur junge Architekten heranzuziehen. Für die Entwürfe zeichneten Leslie Martin, Peter Moro und Robert Matthew vom LCC’s Architects’ Department verantwortlich; Martin war erst 39-jährig, als er Ende 1948 mit der Leitung des Entwurfteams beauftragt wurde. Martin konzipierte die Grundstruktur als „Ei in der Schachtel“ („egg in a box“); er verwendete diesen Begriff, um die Trennung des kurvenförmigen Auditoriums vom umgebenden Baukörper – und damit auch von Lärm und Vibrationen durch die benachbarte Eisenbahnbrücke – zu beschreiben. Das Gebäude erfuhr 1964 eine erhebliche Substanzveränderung, als Foyers und Terrassen an der Flussseite des Gebäudes hinzugefügt wurden, und außerdem die Zahl der rückseitigen Umkleideräume erhöht wurde. Dadurch erhielten die ursprünglich an einen skandinavisch-leichtfüßigen Modernismus angelehnten Fassaden ein klareres und kantigeres Aussehen. Die ursprüngliche Abfolge der Eingänge wurde durch diese Eingriffe deutlich beeinträchtigt, wie auch durch spätere Hinzufügung erhöhter betonierter Zugänge. 1967/68 kamen die Nachbargebäude Queen Elizabeth Hall, Purcell Room und The Hayward hinzu, die ebenfalls Bestandteil des Southbank Centre sind. Seit den späten 1980er-Jahren verfolgt die Festival Hall ein „Open Foyers“-Prinzip, wobei wesentliche Foyer-Räume tagsüber für den Publikumsverkehr geöffnet werden, auch wenn dort keine Darbietungen stattfinden. Dies stieß auf breite Resonanz und die Foyers der Festival Hall sind nun einer der meistgenutztesten öffentlichen Räume Londons. Das Gebäude erfährt derzeit durch Allies and Morrison Architects eine eingehende Renovierung mit den Zielen, die schlechte Akustik zu verbessern, die Leistungsfähigkeit der Zugänge und die Flexibilität des Auditoriums zu erhöhen sowie die generelle Qualität des Gebäudematerials, der Eingangszonen und der Foyerausstattung zu steigern. (de)
  • La Royal Festival Hall è una sala da concerti di Londra, situata sulla riva sud del Tamigi. La costruzione dell'edificio cominciò nel 1949 su ordine dell'allora primo ministro Clement Attlee e l'apertura ufficiale avvenne il 3 maggio 1951. Il progetto sostanzialmente modernista é dell'architetto Hugh Casson il quale commissionò l'esecuzione ad alcuni giovani architetti (Leslie Martin, Peter Moro e Robert Matthew). Leslie Martin, che aveva 39 anni ai tempi del progetto, descrisse la struttura come "un uovo in una scatola", per dare l'idea del contrasto tra lo spazio curvo dell'auditorium con il circostante edificio e il rumore e le vibrazioni dell'adiacente viadotto ferroviario. L'edificio fu significativamente rinnovato prima nel 1964, e poi in anni recenti ad opera degli architetti Allison and Morrison. Questi ultimi lavori hanno lo scopo principale di migliorare l'acustica dell'auditorium e la qualità generale degli ambienti dell'edificio, come l'entrata, il caffè e il foyer. L'auditorium può ospitare 2900 persone. (it)
  • ロイヤル・フェスティバル・ホール(Royal Festival Hall)はイギリス・ロンドンのテムズ川近くのサウスバンクにあるサウスバンク・センター内のホール。3つのホールから構成されるサウスバンク・センターのホールの中で最大。1988年4月に第二次世界大戦後としては初めてとなるグレードI指定建造物でもある。座席数は2,900席。 もともとは醸造所であったが、これを改修のちに1951年5月3日にこけら落とされた。 (ja)
  • Royal Festival Hall er en konsertsal, dansesal og foredragssenter i Southbank Centre i London. Det ligger på South Bank ved Themsen, ikke langt fra Hungerford Bridge. Bygningen er vernet (Grade I); den ble i april 1988 den første etterkrigsbygning som fikk slik status. Grunnsteinen ble lagt ned av daværende premierminister Clement Attlee i 1949, på stedet hvor Lion Brewery hadde stått siden 1837. Den ble bygget av Londonds grevskapsråd i forbindelse med Festival of Britain, og ble offisielt åpnet 3. mai 1951. Designen er modernistisk, og hovedarkitekten Hugh Casson valgte å kun bruke unge arkitekter på prosjektet. Leslie Martin, Peter Moro og Robert Matthew fra LCC utførte tegningene. I 1964 ble bygningen kraftig endret ved at innganghaller og terrasser ble lagt til mot elven, og flere omkledningsrom ble lagt til på baksiden. Dette endret stilen fra skandinavisk modernisme til en renere stil med hardere linjer. Det opprinnelige inngangspartiet ble svært forandret. Siden 1980-årene har inngangssalen vært åpen for publikum også når det ikke er konserter. Den har blitt et av de mest populære offentlige rom i London, med god beskyttelse mot det britiske regnværet. Det er 2900 seter i selve salen, og i tillegg 917 i Queen Elizabeth Hall og 370 i Purcell Room. (no)
p:after
p:before
p:coorTitleDmsProperty
  • N (en)
  • W (en)
  • type:landmark_scale:3000 (en)
  • 0 (xsd:integer)
  • 0.44 (xsd:double)
  • 7 (xsd:integer)
  • 21.01 (xsd:double)
  • 30 (xsd:integer)
  • 51 (xsd:integer)
p:hasPhotoCollection
p:reference
p:title

  • Venue (en)
p:wikiPageUsesTemplate
p:wikipage-de
p:wikipage-es
p:wikipage-it
p:wikipage-ja
p:wikipage-no
p:years
  • '''€''' (en)
http://www.georss.org/georss/point:(NULL)
  • 51.5058361111 -0.116788888889
rdf:type
rdfs:comment
  • , not far from Hungerford Bridge. It is a Grade I listed building - the first post-war building to become so protected (in April 1988). The Royal Festival Hall seats 2,900, the Queen Elizabeth Hall 917 and the Purcell Room 370. The London Philharmonic Orchestra performs the majority of its London concerts in the hall, which is part of the Southbank Centre. (en)
  • El Royal Festival Hall es una sala de conciertos, baile y conferencias, integrada en el Southbank Centre en Londres, Inglaterra. Está situada en el margen sur del río Támesis, no muy lejos del Hungerford Bridge y a pocos metros de la London Eye. Es un edificio que tiene el Grado I de protección, siendo el primer edificio posterior a la II Guerra Mundial que recibe esta distinción (3 de mayo de 1988). (es)
  • Die Royal Festival Hall ist eine Stätte für Konzert-, Tanz- und Vortragsveranstaltungen, die sich im Londoner Southbank Centre befindet. Sie liegt an der South Bank an der Themse, unweit der Hungerford Bridge. Der Bau genießt als sogenanntes „Listed Building“ der Stufe I (Grade I) speziellen Bestandesschutz, und war der erste Nachkriegsbau in England, der in diese Kategorie eingereiht wurde (im April 1988). (de)
  • La Royal Festival Hall è una sala da concerti di Londra, situata sulla riva sud del Tamigi. (it)
  • ロイヤル・フェスティバル・ホール(Royal Festival Hall)はイギリス・ロンドンのテムズ川近くのサウスバンクにあるサウスバンク・センター内のホール。3つのホールから構成されるサウスバンク・センターのホールの中で最大。1988年4月に第二次世界大戦後としては初めてとなるグレードI指定建造物でもある。座席数は2,900席。 (ja)
  • Royal Festival Hall er en konsertsal, dansesal og foredragssenter i Southbank Centre i London. Det ligger på South Bank ved Themsen, ikke langt fra Hungerford Bridge. Bygningen er vernet (Grade I); den ble i april 1988 den første etterkrigsbygning som fikk slik status. (no)
rdfs:label
  • Royal Festival Hall (en)
  • Royal Festival Hall (es)
  • Royal Festival Hall (de)
  • Royal Festival Hall (it)
  • ロイヤル・フェスティバル・ホール (ja)
  • Royal Festival Hall (no)
owl:sameAs
geo:lat
  • 51.505836 (xsd:float)
geo:long
  • -0.116789 (xsd:float)
skos:subject
foaf:depiction
foaf:img
foaf:page
dbpedia-owl:MusicalWork#recordPlace
p:after
p:before
p:recorded
p:redirect
p:venue
p:via
owl:sameAs