| p:abstract
| - Christian III (August 12, 1503 – January 1, 1559), king of Denmark and Norway, was the son of Frederick I of Denmark and his first consort, Anna of Brandenburg. His earliest teacher, Wolfgang von Utenhof, who came straight from Wittenberg, and the Lutheran Holsatian Johann Rantzau, who became his tutor, were both able and zealous reformers. In 1521 Christian travelled in Germany, and was present at the Diet of Worms, where Luther's arguments profoundly intrigued him. On his return he found that his father had been elected king of Denmark in the place of Christian II, and the young prince's first public service was the reduction of Copenhagen, which stood firm for the fugitive Christian II. He made no secret of his Lutheran views, and his outspokenness brought him into conflict, not only with the Catholic Rigsraad, but also with his cautious and temporizing father. At his own court at Schleswig he did his best to introduce the Protestant Reformation, despite the opposition of the bishops. Both as stadtholder of the Duchies in 1526, and as viceroy of Norway in 1529, he displayed considerable administrative ability, though here too his religious intolerance greatly provoked the Catholic party. There was even some talk of passing him over in the succession to the throne in favour of his half-brother Hans, who had been brought up in the old religion. On his father's death 1533 Christian was next year proclaimed king at an assembly in Rye, a town in eastern Jutland. The Danish State Council dominated by the Catholic bishops and nobles refused to accept Duke Christian as king and turned to Count Christopher of Oldenburg in order to restore the staunch Catholic Christian II to the throne. The two year civil war called the Count's Feud between Protestant and Catholic forces 1534- 1536 would change the course of Denmark's history. Christian III found his support among the nobles of Jutland. Count Christopher had the support of most of Zealand, Scania, the Hanseatic League, and the peasants of northern Jutland and Funen. Count Christopher was proclaimed regent at the Ringsted Assembly and at the St Liber's Hill Assembly in Scania, Christian II was proclaimed king again. 1534 brought a peasant uprising under Skipper Clement in northern Jutland. Peasants began burning manor houses and pillaging the holdings of Catholic nobles. As the army swept south, thousands of peasants joined Clement. An army of nobles and their men assembled at Svendstrup and suffered a terrible defeat at the hands of the peasants. Realizing his hold on the throne was in imminent danger, Christian III negotiated a deal with the Hansa States which allowed him to send his trusted advisor Johan Rantzau north with an army of German mercenaries. Clement and his army fled north taking refuge inside the walls of Aalborg. In December Rantzau's forces stormed the city and breached the walls. In the following days 3000 people were massacred, and the city plundered by the Germans. Clement managed to escape the slaughter, but was apprehended a few days later. He was tried and beheaded in 1535. His body was cut apart and placed on a sty, a lead crown was placed on Clement's spiked head. With Jutland more or less secure, Christian next focused on gaining control of Scania. He appealed to King Gustav Vasa for help in subduing the rebels. Vasa immediately obliged by sending two armies to ravage central Scania and Halland. The peasants suffered a bloody defeat at Loshult. The Swedes moved against Helsingborg Castle which surrendered in January 1535. Helsingborg was burned to the ground in retaliation. Rantzau moved his army to Funen and defeated Count Christopher's army at Øksnebjerg in June 1535. Count Christopher's forces held out in Malmø and Copehagen until July 1536 when they surrendered after several months of siege by Christian II's forces. When they capitulated, Christian III was firmly on Denmark's throne, and the Catholic forces in Denmark subdued. The triumph of so fanatical a reformer as Christian III would bring about an end to Catholicism in Denmark, but Catholics still controlled the Council of State. Christian ordered the arrest of three of the bishops on the State Council by his German mercenaries . Luther wrote to the king congratulating him on his success. Christian's debt for the Count's Feud was enormous and confiscating the immense property of the bishops immediately enabled him to pay down the debt his creditors. The ultimate gainers by the confiscation were the nobles. Frederik's Protestant enthusiasm swept Denmark toward the establishment of the Danish Lutheran Church as the national church of Denmark (Danish:Folkekirke). This occurred officially on 30 October 1536 when the reconstituted State Council adopted the Lutheran Ordinances which outlined church organization, liturgy, and accepted religious practice. Monasteries, nunneries, priories were closed and the property taken by the crown. Vast tracts of land were handed out to Frederik's supporters. Superfluous churches were closed, cathedral schools terminated, and recalcitrant priests turned out of their parishes. Catholic bishops were imprisoned until they agreed to marry and give up their privileges. Most submitted after years of imprisonment. Some refused to accept church reforms and died in prison. The circumstances under which Christian III ascended the throne exposed Denmark to the danger of foreign domination. It was with the help of the gentry of the duchies that Christian had conquered Denmark. German and Holsatian noblemen had led his armies and directed his diplomacy. A mutual confidence between a king who had conquered his kingdom and a people who had stood in arms against him was not attainable immediately, and the first six years of Christian III's reign were marked by a contest between the Danish Rigsraad and the German counsellors, both of whom sought to rule "the pious king" exclusively. Though the Danish party won a signal victory at the outset, by obtaining the insertion in the charter of provisions stipulating that only native-born Danes should fill the highest dignities of the state, the king's German counsellors continued paramount during the earlier years of his reign. The ultimate triumph of the Danish party dates from 1539, the dangers threatening Christian III from the emperor Charles V and other kinsmen of the imprisoned Christian II convincing him of the absolute necessity of removing the last trace of discontent in the land by leaning exclusively on Danish magnates and soldiers. The complete identification of the Danish king with the Danish people was accomplished at the Herredag of Copenhagen, 1542, when the nobility of Denmark voted Christian a twentieth part of all their property to pay off his heavy debt to the Holsatians and Germans. The pivot of the foreign policy of Christian III was his alliance with the German Evangelical princes, as a counterpoise to the persistent hostility of Charles V, who was determined to support the hereditary claims of his nieces, the daughters of Christian II, to the Scandinavian kingdoms. War was actually declared against Charles V in 1542, and, though the German Protestant princes proved faithless allies, the closing of the Sound against Dutch shipping proved such an effective weapon in King Christian's hand that the Netherlands compelled Charles V to make peace with Denmark at the diet of Speyer, on May 23, 1544. The foreign policy of Christian's later days was regulated by the peace of Speyer. He carefully avoided all foreign complications; refused to participate in the Schmalkaldic war of 1546; mediated between the emperor and Saxony after the fall of Maurice of Saxony at the battle of Sievershausen in 1553, and contributed essentially to the conclusion of peace. King Christian III died on New Year's Day 1559 and was interred in Roskilde Cathedral.A strong sense of duty, genuine piety, and a cautious common-sense coloured every action of his eventful life. The nation he left behind was perhaps the best proof of his statesmanship. He found Denmark deeply divided; he left her stronger, more unified, and wealthier than she had ever been before. (en)
- Christian III de Danemark (né le 12 août 1503 à Copenhague - mort le 1 janvier 1559 à Koldinghus). Il fut roi de Danemark et de Norvège, duc de d'Holstein et de Schleswig de 1523 à 1533. (fr)
- クリスチャン3世（Christian III, 1503年8月12日 - 1559年1月1日）はデンマークとノルウェーの国王（在位：1534年 - 1559年）。フレゼリク1世とブランデンブルク選帝侯ヨハン・ツィーツェロの娘アンナの子。1525年にザクセン＝ラウエンブルク公マグヌス1世の娘ドロテアと結婚した。以下は2人の間の子である。*アンナ（1532年 - 1585年） ザクセン選帝侯アウグストの妃。*フレゼリク2世（1534年 - 1588年）*マグヌス（1534年 - 1583年） リヴォニア王。*ヨハン（1545年 - 1622年） ゾンダーブルク公。グリュックスブルク家、アウグステンブルク家の祖。*ドロテア（1546年 - 1617年） ブラウンシュヴァイク＝リューネブルク公ヴィルヘルムの妃、ゲオルクの母。 (ja)
- Christiaan III (Gottorf, 12 augustus 1503 - Koldingshus, 1 januari 1559) was koning van Denemarken en Noorwegen van 1534 tot zijn dood in 1559. Hij was de zoon van Frederik I en diens eerste vrouw, Anna van Brandenburg. In 1525 trouwde hij met Dorothea van Saksen-Lauenburg, dochter van hertog Magnus I van Saksen-Lauenburg, en werd vader van: Anna, gehuwd met keurvorst August van Saksen Frederik Magnus, koning van Lijfland, gehuwd met Maria van Staritsa Johan Dorothea, gehuwd met hertog Willem V van Brunswijk-Lüneburg (1535-1592) Christiaan was de koning die het Lutherse geloof in Denemarken doorvoerde. Eerst deed hij dit in de hertogdommen Sleeswijk en Holstein, waar hij als troonopvolger heer was. Ook toen hij in 1529 vicekoning van Noorwegen werd, voerde hij hier het protestante geloof in. Wel had hij het zwaar te verduren met de overwegend nog katholieke edelen en bevolking. Hij heeft daarom zijn troon met een militaire campagne, ondersteund door protestante edelen uit Duitsland en de hertogdommen, moeten veroveren. (nl)
- Chrystian III (ur. 12 sierpnia 1503 w pałacu Gottorp w Szlezwiku, zm. 1 stycznia 1559 w Koldinghus, Kolding) - król Danii i Norwegii od 1534 do 1559 z dynastii oldenburskiej.W 1536 wprowadził w Danii i Norwegii luteranizm i przejął dobra ziemskie Kościoła. W 1537 pod naciskiem szlachty duńskiej, podporządkował Norwegię duńskim instytucjom państwowym, czyniąc ją faktyczną prowincją Danii.Po jego śmierci królem Danii został jego syn - Fryderyk II. Chrystian III w 1525 roku ożenił się z Dorotą Saxe-Lauenburg i miał z nią piątkę dzieci:*Anna - żona elektora saskiego Augusta I Wettina.*Fryderyk II, król Danii i Norwegii. *Magnus Inflancki - król Inflant.*Jan II - książę Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön.*Dorota (1546 - 1617) - żona Williama, księcia Brunswick-Lüneburg. (pl)
- Кристиан III (Христиан III, датск. Christian 3., 12 августа 1503, Готторп — 1 января 1559, Кольдинг) — король Дании и Норвегии . Старший сын датского короля Фредерика I и его первой супруги, Анна Бранденбургской . Провел лютеранскую реформу и, установив прочные связи церкви и короны, заложил основы абсолютизма датской монархии 17 века. (ru)
- Kristian III, född 1503, död 1559, kung av Danmark och Norge från 1534. Son till Fredrik I av Danmark och Anna av Brandenburg. Gift 1525 med Dorothea av Sachsen-Lauenburg. Barn: Anna av Danmark född 1532 i Hadersleben Fredrik II av Danmark född 1534 Magnus, född 1540, biskop av Ösel, kung av Livland år 1570-1577. Död 1580. Hans d.y. av Sönderborg född 1545. Stamfader för linjerna Sönderburg, Glückburg, och Sönderburg-Augustenborg, samt nuvarande danska kungahuset. Dorothea av Danmark född 1546, gift med Wilhelm d.y. av Braunschweig-Lüneburg. (sv)
- Cristián III (Schleswig, 12 de agosto de 1503 - Koldinghus, 1 de enero de 1559). Rey de Dinamarca y de Noruega . Hijo de Federico I y de Ana de Brandeburgo. Educado en la religión luterana, fue un fanático religioso que se confrontó con el clero católico de su país. Tuvo que lidiar, en una guerra civil, con sus enemigos políticos, que se oponían a la reforma protestante y pretendían colocar en el trono a su primo, el depuesto rey Cristián II. Victorioso, se convirtió en un monarca fuerte, confiscó las propiedades de la Iglesia y reactivó las finanzas del reino. (es)
- Kristian III (12. elokuuta 1503 – 1. tammikuuta 1559) oli Tanskan ja Norjan kuningas vuodesta 1534 aina kuolemaansa saakka. Kristian III oli kuningas Fredrik I:n ja tämän ensimmäisen puolison Anna Brandenburgilaisen poika. Kristian oli uskonpuhdistuksen vankkoja kannattajia. Vuonna 1521 hän oli läsnä Wormsin valtiopäivillä ja vakuuttui niin Lutherin puheista, että aloitti uskonpuhdistuksen omassa herttuakunnassaan Schleswigissä jo ennen kuninkaaksi tuloaan. Kristian ei peitellyt luterilaisia ajatuksiaan, joten jotkut jopa vaativat hänen sivuuttamistaan kruununperimysjärjestyksestä, mutta hänen isänsä kuoleman jälkeen Kristian kuitenkin kruunattiin Tanskan hallitsijaksi seuraavana vuonna Viborgin valtiopäivillä. Kristian III:ta pidetään hyvänä hallitsijana. Hänen aloittaessaan kuninkaana Tanska oli valtakuntana heikko, mutta hänen jälkeensä se oli vahvempi ja vauraampi kuin milloinkaan aikaisemmin. Vuonna 1525 Kristian meni naimisiin Dorothea von Sachsen-Lauenburg-Ratzeburgin kanssa. Yhdessä he saivat viisi lasta: Anna (11. marraskuuta 1532 – 1. lokakuuta 1585 – naimisissa Saksin vaaliruhtinaan Augustin kanssa Fredrik II – Tanskan kuningas Magnus – Holsteinin herttua, Liivinmaan kuningas ja Ösel-Wieckin ja Kuurinmaan piispa Johann (25. maaliskuuta 1545 – 9. lokakuuta 1622 – Schleswig-Holstein-Sonderburgin herttua Dorothea (29. kesäkuuta 1546 – 6. tammikuuta 1617 – naimisissa Lüneburgin ruhtinaan Wilhelmin kanssa (fi)
- Figlio di Federico I e della prima moglie Anna di Brandeburgo, ebbe come precettori Wolfgang von Utenhof (da Wittenberg) ed il luterano Holsatian Johann Rantzau, che ne divenne il tutore. Nel 1523 Cristiano intraprese un viaggio in Germania, durante il quale ebbe modo di assistere alla dieta di Worms, rimanendo colpito dal comportamento di Martin Lutero. Al suo ritorno in patria trovò il padre eletto re al posto di Cristiano II; il suo primo incarico fu la riconquista di Copenaghen, ancora fedele al fuggitivo Cristiano II. Non fece mistero delle proprie idee luterane, e le sue idee gli valsero l'opposizione dei cattolici e del più cauto e temporeggiatore padre. Nella propria corte di Schleswig tentò di diffondere la Riforma, nonostante l'opposizione dei vescovi. Ma come statolder dei danesi nel 1526 e viceré di Norvegia nel 1529 dimostrò notevoli abilità diplomatiche; a causa delle sue convinzioni religiose si diffusero voci sulla possibile successione del fratellastro Hans, cattolico, al trono. Alla morte del padre, nel 1533, venne incoronato re nella dieta di Viborg, e prese parte attiva nella "Grevens Fejde", nella quale sconfisse i suoi nemici interni ed esterni. Nonstante ciò, i cattolici rimanevano in maggioranza all'interno del consiglio di stato, almeno fino al sanguinoso colpo di stato realizzato il 12 agosto 1536 grazie a milizie mercenarie tedesche. Dopo questa azione, la cui brutalità fu biasimata dallo stesso Martin Lutero, impose il Luteranesimo come religione di stato con un'ordinanza che l'anno successivo estese all'Islanda . Il suo corpo è sepolto nella cattedrale di Roskilde. (it)
- Cristiano III da Dinamarca (1503 — 1559) foi rei da Dinamarca e da Noruega de 1534 a 1559. Filho de Frederico I, teve que se impor perante os partidários de Cristiano II e perante a população de Lübeck. Impôs o luteranismo como religião oficial do Estado. Desenvolveu a esquadra dinamarquesa, centralizou o poder, pôs fim ao status eleitoral do rei da Dinamarca, implantando o direito hereditário à linha de sucessão à coroa dinamarquesa e fez com que seu país conquistasse um grande poder. Seu filho, Frederico II, sucedeu-lhe. (pt)
- 克里斯蒂安三世（丹麦语：Christian 3.，1503年8月12日～1559年1月1日）丹麦和挪威国王（1534年～1559年在位）。 (zh)
- Christian 3. (12. august 1503 - 1. januar 1559) var den ældste søn af Frederik 1. og Anna af Brandenburg. Han var af den oldenborgske slægt og blev født på Gottorp Slot den 12. eller 13. august 1503. Han var konge af Danmark og Norge fra 1534. Under en udlandsrejse overværede han den berømte rigsdag i Worms i 1521, og mødet med Martin Luther gjorde et uudsletteligt indtryk på Christian 3. Forud for sit kongevalg i 1534, var han af sin far, Frederik 1. indsat som hertug for de gottorpske hertugdømmer .Da Frederik 1. døde i april 1533, vægrede det katolsk-dominerede rigsråd sig ved at vælge den lutheransk inspirerede Christian, og kongevalget blev udsat til året efter. I den periode var Danmark uden konge. Det lutheranske mindretal i rigsrådet tilbød sammen med Københavns og Malmøs borgmestre tronen til hertug Christian, men han afslog i første omgang. De to borgmestre tog herefter initiativ til at få Christian 2., som stadig sammen med sin familie levede i eksil i Nederlandene, genindsat med grev Christoffer af Oldenborgs og Lübecks hjælp. Christian overtog først kongemagten, da Rigsrådet anmodede ham om det, efter at Lübeck havde angrebet Danmark i 1534. Han blev valgt af adelen på et møde i Kirken i Ry 4. juli 1534. Christian 3. og hans tilhængere havde kun magten i Jylland, og dermed indledtes den krig, der senere blev kendt under navnet "Grevens Fejde". I september rejste Skipper Clement borgere og bønder til oprør i det nordlige Jylland. Oprøret blev slået ned, og Clement flygtede fra Aalborg med Johan Rantzaus tropper i hælene. Han blev hurtigt fanget, da en bonde forrådte ham. Skipper Clement blev halshugget i Viborg den 9. september 1535, liget blev parteret og lagdes på stejle, og på hans afhuggede hoved satte man en blykrone.I foråret 1535 satte hæren over til Fyn, hvor Johan Rantzau vandt den afgørende sejr over Lübeckerne i slaget ved Øksnebjerg den 11. juni. Omtrent samtidig besejrede en dansk-svensk flådestyrke under ledelse af Peder Skram Lübecks flåde ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 indtog den 33-årige Christian København, og Danmark var igen ét rige. Den 12. august 1536 lod kongen tre katolske biskopper arrestere, dels for at fjerne modstanden mod reformationen, dels fordi konfiskation af kirkens anselige formuer skulle bruges til at betale gælden til den store hær af landsknægte. Martin Luther sendte sin lykønskning til kongen. Reformationen var hermed gennemført i Danmark. Den officielle dato for reformationens indførelse i Danmark er den 30. oktober 1536. Christian 3. døde på Koldinghus den 1. januar 1559 og blev begravet i Roskilde Domkirke. Christian 3 segl. jpg Christian 3.' seglImage:Christian 3 som lig. jpg|Christian 3. som lig, malet 1559 af Jost Verheiden. Portrætsamlingen på Frederiksborg Slot (da)
- Christian III. (* 12. August 1503 auf Gottorf; † 1. Januar 1559 auf Koldinghus) war ab 1534 bis zu seinem Tod König von Dänemark und Norwegen. (de)
- Christian III (født 12. august 1503, død 1. januar 1559) var en dansk-norsk konge. Christian III var den eldste sønn av Frederik I og Anna av Brandenburg. Han var av den oldenburgske slekt og ble født på Gottorp Slott den 12. august 1503. Han var konge av Danmark og Norge fra 1534. Under en utenlandsreise overvar han den berømte riksdagen i Worms i 1521, og møtet med Martin Luther gjorde et uutslettelig inntrykk på ham.Da Frederik I døde i januar 1533, vegret det katolsk-dominerte riksrådet seg for å velge den lutheransk inspirerte Christian, og kongevalget ble utsatt til året etter. I denne perioden var Danmark og Norge uten konge. Det lutheranske mindretallet i riksrådet, sammen med Københavns og Malmøs borgermestre, tilbød tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgermestrene tok deretter initiativ til å få Christian II, som nå satt som fange på Sønderborg slott, gjeninnsatt med grev Christoffer av Oldenburgs og Lübecks hjelp. Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet, etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette utløste Grevefeiden. Han ble valgt av adelen på et møte i kirken i Ry 4. juli 1534. Christian 3. og hans tilhengere hadde i begynnelsen kun kontroll over Jylland. I september reiste Skipper Clement borgere og bønder til opprør i det nordlige Jylland. Opprøret ble slått ned, og Clement flyktet fra Aalborg med Johan Rantzaus tropper i hælene. Han ble snart fanget og halshugget i Viborg den 9. september 1535, liket ble partert og lagt på steile, og på det avhuggede hodet satte man en blykrone.På vårparten 1535 satte hæren over til Fyn, hvor Johan Rantzau vant den avgjørende seier over Lübeckerne i slaget ved Øksnebjerg den 11. juni. Omtrent samtidig beseiret en dansk-svensk flåtestyrke under ledelse av Peder Skram Lübecks flåte ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 inntok den 33-årige Christian København, og Danmark var igjen ett rike. Den 12. august 1536 lot kongen tre katolske biskoper arrestere, dels for å fjerne motstanden mot reformasjonen, og dels fordi konfiskasjon av kirkens anselige formue skulle brukes til å betale gjelden til den store hæren av landsknekter. Martin Luther sendte sin lykkeønskning til kongen. Reformasjonen var dermed gjennomført i Danmark. I Norge var den sønnenfjeldske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik 1. I den nordenfjeldske delen styrte biskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en lutheransk konge av all makt, og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da Grevefeiden endte med total seier for Christian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Christian 3. som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet. <p> Christian III døde i Koldinghus den 1. januar 1559 og ble begravet i Roskilde Domkirke. Han eldste barn, datteren Anna, ble gift med August I av Sachsen. Barn nr. 2 overtok som konge under navnet Frederik 2.. Johan d.y. av Schleswig-Holstein-Sonderburg ble gift med Elizabeth av Braunschweig og Agnes av Anhalt. Han fikk mange etterkommere. Dorothea ble gift med Wilhelm V av Braunschweig-Lüneburg. (no)
|
![[RDF Data]](http://dbpedia.org/statics/sw-cube.png)
