| p:abstract
| - Chinese tea consists of tea leaves which have been processed using methods inherited from China. According to popular legend, tea was discovered by Chinese Emperor Shennong (Shen Nung, Shen Nong, The Yan Emperor, The Emperor of the five grains) in 2737 BC when a leaf from a Camilla sinensis tree fell into water the emperor was boiling. Not everyone agrees on the origin, but no one disputes that tea is deeply woven into the history and culture of China. The beverage is considered one of the seven necessities of Chinese life, along with firewood, rice, oil, salt, sauce and vinegar. Some writers classify tea into four categories, white, green, oolong and black. Others add categories for red, scented and compressed teas. All of these come from varieties of the Camilla sinensis plant. Chinese flower tea (花茶), while popular, is not a true tea. Most Chinese tea is consumed in China and is not exported. Green tea is the most popular type of tea used in China. Within these main categories of tea are vast varieties of individual beverages. Some researchers have counted more than 700. Others put the number at more than 1,000. Some of the variations are due to different strains of the Camilla plant. The popular Tie Guan Yin 鐵觀音, for example, is traced back to a single plant discovered in Anxi 安溪 in the Fujian province. Other teas draw some of their characteristics from local growing conditions. The largest factor in the wide variations comes from differences in processing after the tea is harvested. White and green teas are cooked soon after picking to prevent oxidization, often called fermentation, caused by natural enzymes in the leaves. Oolong teas are partially oxidized. Black and red teas are fully oxidized. Other differences come from variations in the processing steps. (en)
- Kinesisk te refererer til teblader som har blitt produsert ved metoder fra Kina.I følge populære legender ble te oppdaget av den kinesiske erobreren Shennong i 2737 f.Kr. da et blad fra et Camilla sinensis-tre falt ned i vannet erobreren kokte. Selv om mange er skeptiske til denne historien, er det enighet om at te er en viktig del av Kinas historie og kultur. Drikken er ansets som en av de syv nødvendighetene i kinesisk liv, sammen brensel, ris, olje, salt, saus og eddik. Enkelte forfattere klassifiserer te i fire kategorier: grønn, hvit, svart og oolong. Andre legger til kategorier for rød, te med lukt og komprimerte teer. Samtlige av disse kommer fra varianter av Camilla sinensis-planten. Kinesisk blomsterte (花茶), er populær, men ikke ekte te. Mesteparten av det som produseres av kinesisk te blir brukt opp i Kina, og derfor ikke eksportert. Grønn te er den mest populære typen te i Kina. Innen de største kategoriene av te er det mange forskjellige varianter og individuelle drikker. Enkelte forskere har talt 700 typer, mens andre mener det er over 1000. Enkelte av variantene kommer av forskjeller i Camilla-planten. Den populære Tie Guan Yin, for eksempel, kommer fra en enkel planteoppdagelse i Anxi (安溪), i provinsen Fujian. Andre tetyper får sine karakteristikker fra lokale planter. Den største faktoren i den store variasjoner ommer av forskjeller i prosesser etter at tebladene har blitt høstet. Hvit og grønn te blir kokt snart etter at de har blitt plukket for å bevare oksideringen, ofte kalt fermertaringen, på grunn av de naturlige enzymene i bladene. Svart og rød te blir ofte fullt oksidert. Andre foskjeller kommer av ulike rekkefølge å behandle teen i. (no)
|
![[RDF Data]](http://dbpedia.org/statics/sw-cube.png)
