| p:abstract
| - Hector Boece (sometimes spelt Boethius, or Boyce) was a Scottish philosopher.He was born in Dundee where he attended school. Later he left to study at the University of Paris where he met Erasmus, with whom he became close friends while they were both students at the austere Collège de Montaigu, to whose reforming Master, Jan Standonck Boece later became Secretary. By 1497 he had become a professor of philosophy at the university.In 1500, he was induced to leave Paris for Aberdeen by a generously financed offer to become the first principal of the newly established University of Aberdeen, created at the behest of James IV by William Elphinstone, Bishop of Aberdeen under the authority of a Papal bull issued by Pope Alexander VI. From then onwards, he worked closely with Elphinstone, to set up the new university and by 1505, regular lectures were taking place at King's College. The university structure was modelled on those of Paris and of Orléans. As intended, Boece was installed as the first principal of the university and gave lectures on medicine and on divinity. Apart from his work on creating the university, Boece also wrote and published two books, one of biography and one of history. In 1522 he published the Vitae Episcoporum Murthlacensium et Aberdonensium and in 1527 the Historia Gentis Scotorum to the accession of James III of Scotland. The latter is his most famous publication. It was only the second scholarly history of the Scots to be written. By modern standards it is overly patriotic and has many inaccuracies. However it was very well received at the time, both in Europe and in Scotland after its translation from Latin into French and then in 1536 from Latin into Scots by John Bellenden, and into English for Raphael Holinshed's Chronicles of England, Scotland, and Ireland. The only predecessor of the work was the compendium of Major, and as it was written in a flowing and pleasing style it became very popular, and led to ecclesiastical preferment and Royal favour. This is the oldest book of prose written in Scots to survive into modern times. The historical account of Macbeth of Scotland flattered the antecedents of Boece's patron King James IV of Scotland, and greatly maligned the real Macbeth. This story as incorporated into Holinshed's Chronicle was used by William Shakespeare as the basis of his play Macbeth. In the early 1530s the scholar Giovanni Ferrerio, engaged by abbot Robert Reid at the monastery at Kinloss, wrote a continuation of Boece's history, extending it to the end of the reign of James III of Scotland. At the end of 1534, Boece became Rector of Fyvie. He died in Aberdeen two years later at the age of 71. Boece shared in the credulity of his age, but the charge of inventing his authorities formerly brought against him has been shown to be, to some extent at any rate, unfounded. (en)
- Hector Boece (1465-1536), parfois écrit Boethius ou Boyce, était un philosophe écossais né à Dundee. (fr)
- Hector Boece (łac. Boethius, ang. Boyce) - szkocki filozof i historyk. Urodził się w Dundee, gdzie też się kształcił. Następnie studiował na Sorbonie w Paryżu, gdzie poznał Erazma, z którym miał bliskie kontakty. W 1497 został profesorem filozofii na uniwersytecie. W 1500 został nakłoniony do opuszczenia Paryża i powrotu do Aberdeen i zaoferowano mu kierowanie świeżo utworzonym przez Jakuba IV uniwersytetem w Aberdeen. W 1522 roku opublikował Vitae Episcoporum Murthlacensium et Aberdonensium, a w 1527 roku Historia Gentis Scotorum (Historia Szkocji). (pl)
- Hector Boece (alternativt Hector Boyce och Hector Boethius), var en skotsk historiker. Hector Boece kom från Dundee, men studerade vid universitetet i Paris, där han lärde känna Erasmus av Rotterdam. 1497 utsågs han till professor i filosofi vid universitetet. 1500 lämnade han dock Paris för att installeras som förste rektor vid det nyinstiftade universitetet i Aberdeen. William Elphinstone, som grundat universitetet med auktoritet av en påvlig bulla skriven av Alexander IV, samarbetare nära med honom. Boece höll föreläsningar där i medicin och religion. Vid sidan av sin insats i bildandet av universitetet, är Boece känd som författare till två böcker, en biografi och en historiebok. 1522 trycktes hans Vitae Episcoporum Murthlacensium et Aberdonensium, och 1527 sjuttonbandsverket Historia Gentis Scotorum i anslutning till att Jakob III av Skottland uppsteg på tronen. Den senare boken är han mest berömd för. Det är det andra akademiska verket som någonsin skrivits om ämnet. Verket översattes till skotska av John Bellenden 1536, och den blev tillgänglig på engelska genom att den ingår i Raphael Holinsheds Chronicles of England, Scotland, and Ireland. Därigenom blev Boeces historia stoff som användes av William Shakespeare till dramat Macbeth. 1530 skrevs ett tillägg till Historia Gentis Scotorum av Giovanni Ferrerio, på uppdrag av biskop Robert Reid av Kinloss. Boece blev 1534 utsedd till rektor av Fyvie, och avled i Aberdeen två år senare. (sv)
- Hector Boece o Boyce o Boethius (Dundee, 1465 - Paris, 1536) fue un historiador escocés. Profesor en París de 1492 a 1498, se hizo seguidor de Erasmo. A su regreso a Escocia, colaboró con el obispo de Aberdeen para la fundación de la universidad, donde fue su primer Rector. Su fama literaria proviene de dos obras: sus Vidas de los Obispos de Mortlach y Aberdeen, en donde su amigo, el obispo Elphinstone es tratado como la más importante figura, y su Historia de Escocia. Las obras fueron escritas en latín, pero la Historia de Escocia fue traduciada al escocés por John Bellenden un año antes de fallecer Boece, y después al inglés. La obra estaba escrita de forma amena y fue muy popular, recibiendo la bendición de la iglesia y los favores de la realeza. (es)
- Dopo aver frequentato le scuole nella sua città natale, si trasferì a Parigi per frequentarvi l'università: qui conobbe Erasmo da Rotterdam con cui intessé una profonda amicizia mentre entrambi frequentavano l'austero Collège de Montaigu. Divenne in seguito segretario del rettore del collegio, Jan Standonck e nel 1497 professore di filosofia all'università. Nel 1500 fu indotto a lasciare Parigi da una generosa offerta finanziaria per assumere la carica di rettore della nuova Università di Aberdeen, creata per ordine di Giacomo IV di Scozia, da William Elphinstone, vescovo di Aberdeen, sotto la garanzia di una bolla papale emanata da papa Alessandro IV. Da quel momento in poi, lavorò a stretto contatto con Elphinstone per organizzare la nuova università. Entro il 1505 incominciarono a tenersi regolari lezioni. La struttura era modellata sulle università di Parigi e di Orléans. Oltre ad esserne il primo rettore Boece vi tenne lezioni di medicina e teologia. Scrisse e pubblicò due libri, entrambi in latino, uno biografico e uno storiografico. Nel 1522 pubblicò le Vitae Episcoporum Murthlacensium et Aberdonensium e nel 1527 la Historia Gentis Scotorum, pubblicata in occasione della dell'ascesa al trono di Giacomo V di Scozia e il più famoso dei suoi scritti: fu, infatti, la seconda opera storiografica dotta a essere stata scritta riguardo la storia del popolo scozzese. Alla fine del 1534 Boece divenne rettore di Fyvie. Morì ad Aberdeen due anni dopo all'età di 71 anni. (it)
- Hector Boece (Hector Boetius - Boethios - Boethius) war ein schottischer Gelehrter und Historiker. Boece studierte und wirkte in Paris u.a. Er war einer der Gründer der Universität von Aberdeen/Schottland, und des späteren King’s College. Er schrieb die Geschichte Schottlands, die 1527 in siebzehn Büchern erschien. Seine Geschichtsbücher dienten in der Übersetzung auch Shakespeare als Vorlage. In der Universalen Weltgeschichte des spanischen Mönchs Juan de Pineda (monarchia ecclesiastica o historia universal del mundo) in der Ausgabe von 1606, wird mehrmals auf Hector Boethios als Historiker bezug genommen. In dieser Weltgeschichte, im siebenundzwanzigsten Buch, Kapitel XVII, berichtet Juan de Pineda, dass Boetius die Geburt Jesus Christus in das 10. Regierungjahr des schottischen Koenigs Metelano festlegt. Juan de Pineda betrachtet dieses als Irrtum, da nach dieser Berechnung Jesus sieben Jahre vor der christlich-katholischen Berechnung geboren wurde! (de)
- Hector Boece (noen ganger stavet Bøthius, Boethius eller Boyce) var en skotsk filosof, historiker og forfatter. Han ble født i Dundee hvor han gikk på skole. Senere dro han til utlandet for å studere ved Universitet i Paris hvor han blant annet møtte Erasmus av Rotterdam som han ble en nær venn av mens de begge var studenter ved det spartanske Collège de Montaigu under reformrektoren Jan Standonck og hvor Boece siden ble sekretær. Ved 1497 var han blitt forfremmet til professor i filosofi ved universitet. I 1500 ble han overtalt til å forlate Paris for Aberdeen ved et sjenerøst finansiert tilbud ved å bli den første rektor ved det nylig etablerte Universitet i Aberdeen, grunnlagt på befaling av kong Jakob IV av Skottland av William Elphinstone, biskop av Aberdeen, under autoritet av en pavelig bulle utstedt av pave Alexander IV. Fra da av arbeidet Boece tett med Elphinstone ved å sette opp det nye universitet og ved 1505 ble regulære forelesninger gitt ved King's College. Universitets struktur var modellert etter de i Paris og Orléans. Boece ble installert som universitets første bestyrer eller lektor og ga forelesninger i medisin og teologi. Med unntak av de arbeider som handlet om å danne universitet skrev og utga Boece to bøker, en om biografi og en om historie. I 1522 utga han Vitae Episcoporum Murthlacensium et Aberdonensium og i 1527 Historia Gentis Scotorum ved tiltredelsen til kong Jakob III av Skottland. Det siste verket ble også hans viktigste og mest kjent utgivelse. På den tid den ble utgitt var det kun den andre lærde historieverket om Skottland som var blitt skrevet. Vurdert etter moderne standard er verket altfor patriotisk og har mange unøyaktigheter. Det ble derimot meget godt mottatt i sin tid, både i Skottland som ute i Europa etter at det ble oversatt fra latin og til fransk, og i 1536 fra latin og til skotsk av John Bellenden, og til engelsk for Raphael Holinsheds Chronicles of England, Scotland, and Ireland . Den eneste verk som kom forut dette verket var et compendium av John Mair, skevet i en blomstrende og innsmigrende stil som ble meget populær, og førte til kirkelige forfremmelse og kongelig gunst. Dette er den eldste bok på prosa som er skrevet på skotsk som har overlevd til moderne tid. Den historiske opptegnelse av Macbeth av Skottland smigret etterkommerne av Boeces patron Jakob IV, og i stor grad baktalte den historiske Macbeth. Denne fortellingen ble inkorporert i Holinsheds krønike og benyttet av William Shakespeare som grunnlag for hans skuespill Macbeth. Tidlig på 1530-tallet ble vitenskapsmannen Giovanni Ferrerio engasjert av abbed Robert Reid ved klosteret i Kinloss for å skrive en fortsettelse av Boeces historie og fortsatte det fram til slutten av regimet til Jakob III. Ved slutten av 1534 ble Boece rektor ved Fyvie, en liten landsby i regionen Buchan i Aberdeenshire. Han døde i Aberdeen to år senere i en alder av 71 år. Boece har blitt priset for sin stilistiske eleganse, patriotisme, kjærlighet til frihet, men ble kritisert, også av hans samtidige, for hans letthet og overfladiskhet i henhold historiske kilder. Hans litterære ærlighet ble angrepet mens han levde, men har siden blitt forsvart og hans grunnlag for historiske studier i Aberdeen fikk en varig effekt. (no)
|
![[RDF Data]](http://dbpedia.org/statics/sw-cube.png)
