| p:abstract
| - George Plantagenet, Duke of Clarence (21 October 1449 – 18 February 1478) was the third son of Richard Plantagenet, 3rd Duke of York, and Cecily Neville, and the brother of kings Edward IV and Richard III.He played an important role in the dynastic struggle known as the Wars of the Roses. He is also remembered as the character in William Shakespeare's play Richard III who was drowned in a vat of Malmsey wine. (en)
- George Plantagenêt (21 octobre 1449, Dublin – 18 février 1478), comte de Salisbury et 1 duc de Clarence, fut le troisième fils de Richard Plantagenêt, 3 duc d'York et de Cécile Neville.Il est né à Dublin, à l'époque où débuta la Guerre des Deux-Roses qui devait diviser la Famille des Plantagenêt en deux camps rivaux convoitant la Couronne d'Angleterre : les Lancastre et les York. George est fait duc de Clarence en 1461, lors de l'accession au trône de son frère aîné, Édouard IV, premier roi de la maison d'York. Le 11 juillet 1469, il épouse Isabelle Neville, fille du Richard Neville, comte de Warwick, le Faiseur de rois. Dans un premier temps, il s'allia à son beau-père, partisan de la cause du roi déposé qu'était Henri VI. Il le rejoignit en France mais se rendit vite compte que le comte de Warwick agissait pour son propre compte et celui de sa fille cadette, Anne, mariée à Édouard, prince de Galles, héritier d' Henri VI et donc de la Couronne d'Angleterre, et ceci au dépend du sien.Il changea donc de camp après que le dernier effort de restauration d'Henri VI sur le Trône se fut avéré être une défaite dans laquelle le comte de Warwick perdit la vie. Il revint à la cour, où il rentra en grâce et trouva en son plus jeune frère, Richard, duc de Gloucester un rival habile. Celui-ci avait épousé Anne Neville, veuve du Prince de Galles, assassiné par la faction des York, et disputait la possession des Neville au duc de Clarence. Celui-ci fut emprisonné à la Tour de Londres pour complot contre son frère, le roi Edouard IV, où il fut exécuté le 18 février 1478.On raconte qu'il fut exécuté par noyade dans une barrique de vin de malvoisie, ce qui doit relever du ragot populaire, étant donné la réputation de grand buveur dont bénéficiait le duc de Clarence. Néanmoins, lorsque le corps que l'on reconnut pour être le sien fut exhumé, on ne retrouva aucune trace de décapitation, moyen d'exécution traditionnellement utilisé pour les nobles et les personnes de sang royal.Sa femme Isabelle mourut en 1476, laissant sa sœur, Anne Neville, s'occuper de ses deux enfants, Marguerite et Édouard. William Shakespeare, le célèbre dramaturge anglais, fait apparaître le duc de Clarence dans sa pièce intitulée Richard III comme étant victime d'une trahison de la part de son frère Richard, duc de Gloucester, qui réussit à le faire emprisonner pour un complot fictif, afin de pouvoir s'en débarrasser en l'assassinant et s'ouvrir la voie vers le Trône d'Angleterre. Le prince y apparaît naïf, presque simple d'esprit vis-à-vis de son frère. George, Duc de ClarenceCatégorie:Maison d'YorkCatégorie:Personnalité britannique du XVe siècleCatégorie:Comte de la pairie d'AngleterreCatégorie:Duc de la pairie d'AngleterreCatégorie:Duc de ClarenceGeorge, Duc de ClarenceGeorge, Duc de Clarence (fr)
- クラレンス公ジョージ(George, Duke of Clarence, 1449年10月21日 - 1478年2月18日)は、ヨーク公リチャードの六男。1461年、兄エドワード4世のイングランド王位継承に貢献したことでクラレンス公に叙される。 エドワード4世の後見人ウォリック伯リチャード・ネヴィルは、エドワード4世がエリザベス・ウッドヴィルと密かに結婚したころから、外交政策をめぐりエドワード4世と対立するようになった。1469年7月11日、ウォリック伯は年長の娘イザベル・ネヴィルとジョージを結婚させてエドワード4世を牽制した。1470年、ウォリック伯はジョージを誘ってエドワード4世を討伐し、ヘンリー6世を復位させた。 政権を掌握したウォリック伯は、年少の娘アン・ネヴィルをヘンリー6世の世嗣エドワードに嫁がせてネヴィル家の安泰を図った。1471年、王座への道を絶たれたジョージは弟グロスター公リチャードの説得を受け入れ、3兄弟結束してウォリック伯を破って敗死させ、ヘンリー6世とエドワード王太子を殺害した。 1472年、王太子未亡人アン・ネヴィルが弟リチャードと結婚すると、ウォリック伯領の相続をめぐって兄弟は対立するようになった。妻イザベルが1476年に死んだことも災いしてジョージはウォリック伯領の相続争いに敗れ、エドワード4世への反逆を疑われ、ロンドン塔に送られて処刑された。 シェイクスピアの「リチャード三世」では、マームジー(Malmsey)ワインの酒樽で溺死したとされる。 (ja)
- George van Clarence (Dublin, 21 oktober 1449 - Londen, 18 februari 1478) was een zoon van Richard van York en van Cecily Neville. Na de troonsbestijging van zijn broer Eduard IV in 1461 wordt hij hertog van Clarence, en in 1464 huwt hij met Elisabeth Neville, dochter van Richard Neville, en zuster van de latere koningin Anne Neville. Nadat bleek dat Hendrik IV definitief het pleit verloren had, koos hij partij voor Eduard IV, maar hij kwam in conflict met Richard van Gloucester over de bezittingen van de Nevilles en werd vanwege een complot tegen de koning opgesloten en terechtgesteld. George had twee kinderen: Margaretha Eduard (1475-1499). (nl)
- George Plantagenet, 1:e hertig av Clarence, född 21 oktober 1449 i Dublin, död 18 februari 1478. Tredje son till Rikard, hertig av York och Cecily Neville, och yngre bror till Edvard IV av England. Han spelade en betydelsefull roll under Rosornas krig. George föddes under den tid då fadern hade tagit namnet Plantagenet för att understryka sin härkomst från Henrik II, och började utmana Henrik VI om kronan. Efter att fadern avlidit och brodern, Edvard, tillträtt tronen utnämndes George till hertig av Clarence 1461. 11 juli 1469, gifte han sig med Isabella Neville, äldre dotter till Rikard Neville, earl av Warwick ("Warwick kungamakaren"). Efter hennes fars död var Clarence jure uxoris earl av Warwick. Clarence hade aktivt stött sin äldre brors tronanspråk, men efter att han gift sig, började han spela ett farligt spel. Då hans svärfar, earlen av Warwick, blev missnöjd och avundsjuk, och övergav Edvard för att alliera sig med Margareta av Anjou, gift med den avsatte kung Henrik följde Clarence honom och tog med sin gravida hustru Isabella till Frankrike. Hon födde deras första barn, som dog kort därefter, 16 april 1470, på ett fartyg utanför Calais. Efter en kort tid insåg Clarence att hans lojalitet mot svärfadern var missriktad, eftersom Warwick gifte bort sin yngre dotter Anne med prinsen av Wales, kung Henriks arvtagare, och det blev tydligt att han satte sina egna intressen före Clarence och Isabellas. Nu tycktes det som om det fanns någon chans att han skulle placera Clarence på tronen istället för den äldre brodern, så Clarence bytte sida. Warwicks ansträngningar att återinsätta Henrik VI på tronen hade misslyckats och, då han dödats i strid, återfick George kunglig gunst, men såg nu sin yngre bror Rikard, hertig av Gloucester som sin huvudrival, när han gift sig med den nyblivna änkan Anne Neville. Nevillesystrarna var arvtagare till sin mors betydande egendomar. Clarence, som hade gjort ett misstag genom att konspirera mot sin bror Edvard IV, spärrades in i Towern och åtalades för förräderi. Efter domen fallit "avrättades han i avskildhet" på Towern 18 februari 1478, och historien om att han skulle ha dränkts i ett vinfat spreds. Det kan ha börjat som ett skämt, grundat på hans rykte som en suput. Ett lik, som tros varit Clarence, som togs upp ur graven, visade inga tecken på halshuggning som var det vanliga avrättingssättet för adelspersoner vid denna tid. Clarence' hustru, Isabella, hade avlidit 1476, och de är begravda tillsammans i Tewkesbury Abbey in Gloucestershire. Deras överlevande barn, Margaret och Edvard, togs omhand av mostern, Anne Neville, tills hon dog 1485, då Edvard var 10 år gammal. (sv)
- Jorge de Clarence nació en Dublín, Irlanda, el 21 de octubre de 1449, siendo el sexto hijo varón -pero tercero superviviente- de los 13 vastagos de Ricardo, duque de York, y de Cecilia Neville. Al subir al trono su hermano mayor, Eduardo IV, fue creado duque de Clarence. El 11 de julio de 1469, en la ciudad de Calais, Jorge se casó con Isabel Neville, la hija mayor del célebre conde Ricardo de Warwick, el "Hacedor de Reyes". El matrimonio no fue aprobado por el rey, por lo que fue realizado en secreto. De la unión nacieron 4 hijos: Ana (n. en el mar, cerca de Calais, 16.4. 1470 - m. poco después). Margarita, creada condesa de Salisbury por propio derecho en 1513; casada con Sir Ricardo Pole. Considerada mártir de los católicos, fue beatificada en 1886 por el Papa Leon XIII. Su descendencia existe en la actualidad, siendo el más notorio de ellos Michael Abney-Hastings, 14avo conde de Loudoun, actualmente establecido en Australia. Eduardo, conde de Salisbury y de Warwick. Fue nombrado heredero del trono inglés por su tío Ricardo III en 1484, pero a la muerte de su tía, la reina Ana, fue relegado de la sucesión. Mantenido prisionero del rey Enrique VII, fue ejecutado acusado de traición. Ricardo . Muerto el conde Ricardo de Warwick en la batalla de Barnet (14 de abril de 1471), su hija mayor Isabel se convierte en la heredera de su título y estados, pasando Jorge a ser conde de Warwick maritali nomine. Clarence había apoyado activamente la demanda de su hermano mayor, Eduardo IV al trono, pero, después de su matrimonio, comenzó a jugar en terrenos muy peligrosos. Cuando su suegro, el conde de Warwick -descontento al verse relegado por los Woodville- abandonó a Eduardo IV para aliarse con Margarita de Anjou, esposa de Enrique VI, Clarence se unió con ellos en Francia, llevando a su esposa embarazada, Isabel; ella perdería a la criatura poco después de nacer en una nave en Calais. Después de un corto tiempo, Clarence vio que la lealtad a su suegro ya no le era conveniente, al ver que Warwick procedió a casar a su hija más joven, Ana, con el príncipe de Gales, hijo y heredero de Enrique VI, llegando a ser evidente que él ponía sus propios intereses antes de que los de Clarence y de Isabel. Fue entonces que le pareció propicio volver a apoyar a su hermano mayor para que continuara en el trono; en consecuencia, Clarence cambió de casaca y se une a Eduardo IV. Los esfuerzos de Warwick de reponer a Enrique VI en el trono de Inglaterra fallaron, y Warwick mismo caía en batalla. Jorge fue entonces restaurado en el favor real, pero ahora era considerado un serio rival por su hermano menor, Ricardo, duque de Gloucester, que había casado con Ana Neville, princesa viuda de Gales. Las hermanas Neville eran herederas de los enormes estados de su madre, Ana Beauchamp y sus maridos compitieron el uno contra el otro para obtener la herencia, pero al final fue Ricardo quien se acabó quedando con todo el patrimonio. Clarence, que había cometido el error de conspirar contra su hermano Eduardo IV, fue encarcelado en la Torre de Londres y se le abre un juicio por traición. Después de ser declarado culpable, fue "ejecutado privadamente" en la Torre el 18 de febrero de 1478. Entonces se crea la tradición de que lo habían ahogado en un tonel de vino de Malmsey. La leyenda pudo haberse originado en una broma, basada en su reputación de gran bebedor. Sin embargo, un cuerpo, que se aseguró era el de Clarence, fue exhumado más adelante, y no demostró ninguna indicación de decapitación, el método normal de ejecución para los nobles de aquella época. Fue sepultado en la abadía de Tewkesbury, en Gloucestershire, junto a su esposa Isabel, fallecida en 1476. Se encargó de la crianza de sus hijos supervivientes, Eduardo y Margarita, su cuñada, la reina Ana Neville, hasta la muerte de ésta en 1485. Categoría:Nobles de Inglaterra Categoría:Casa de York Categoría:Nacidos en 1449 Categoría:Fallecidos en 1478 (es)
- George de York, Duque de Clarence (21 de Outubro, 1449 - 18 de Fevereiro, 1478) foi o terceiro filho de Ricardo, Duque de York e Cecily Neville e irmão dos reis Eduardo IV e Ricardo III. George foi criado Duque de Clarence em 1461 e tornou-se também Conde de Warwick e Salisbury em 1471 por via da sua mulher Isabel Neville, a herdeira de Richard Neville. George nasceu em Dublin, na altura em que o pai se lançava como candidato à substituição do débil Henrique VI de Inglaterra. Demasiado jovem para acompanhar os primeiros episódios da guerra das rosas, George mostrou-se um ferveroso apoiante do irmão, o rei Eduardo IV. Em 1469, George casa com Isabel Neville, filha de Richard Neville, Conde de Warwick. Até então o principal conselheiro do rei, Warwick tinha recentemente se afastado de Eduardo IV e desertado para a casa de Lancaster. George apostou a sua sorte com o sogro e apoiou a sua tentativa de rebelião. Quando o plano falhou, ambos fugiram para França e juntaram-se à exilada Margarida de Anjou. A ideia de George era ser ele próprio a substituir Eduardo IV, mas quando Warwick e Margarida de Anjou planearam o casamento de Eduardo de Westminster (herdeiro de Henrique VI) e Anne Neville, percebeu que nunca seria aceite como alternativa. Então resolveu regressar à corte e procurar o perdão real. Eduardo IV aceitou-o de volta e após a morte de Warwick, confirmou-o como herdeiro do sogro. Após a morte de Isabel em 1476, o ambicioso Duque de Clarence procurou o casamento com a herdeira Maria da Borgonha, mas sem a aprovação de Eduardo IV, o plano falhou. De novo, os irmãos afastaram-se e George começou a conspirar. Em Janeiro de 1478, George foi preso na Torre de Londres e declarado fora da lei pelo Parlamento, acusado de conspirar pela revolta e de traição. Em virtude da sua condição de príncipe, George foi executado em privado em Fevereiro do mesmo ano. George é também uma personagem principal na peça Ricardo III, de William Shakespeare. Neste drama, é executado por afogamento numa barril de vinho, uma lenda que depois se popularizou. (pt)
- George Plantagenet, 1. Herzog von Clarence (* 21. Oktober 1449 Dublin; † 18. Februar 1478 London) war ein Sohn von Richard Plantagenet, dem 3. Herzog von York, Prinz von England. Er wurde als sechster Sohn des Herzogs Richard von York und Cecily Neville 1449 geboren. Er ist der drittälteste Sohn, der das Erwachsenenalter erreichte. 1469 vermählte er sich mit Isabella Neville, einer Tochter des Grafen von Warwick und Großnichte seiner Mutter, und empörte sich mit diesem gegen seinen Bruder Eduard IV. 1470 floh er nach Frankreich, kehrte aber schon im September nach England zurück. 1471 versöhnte er sich mit seinem Bruder und focht mit ihm bei Barnet und Tewkesbury gegen die Anhänger Heinrichs VI. Wegen seiner Habgier und Gewalttätigkeit entzweite er sich bald aufs neue mit Eduard IV., wurde des Hochverrats angeklagt, 1478 zum Tod verurteilt und im Tower - angeblich durch Ertränkung in einem Fass voll Malvasierwein - getötet. Georg und Isabella hatten einen Sohn, Edward, sowie eine Tochter, Margaret (* 1473 † 1541). (de)
- George Plantagenet (født 21. oktober 1449, død 18. februar 1478) var tredje sønn av Richard Plantagenet, 3. hertug av York og Cecily Neville, og yngre bror av Edvard IV av England. Han var hertug av Clarence og jarl av Warwick. Han spilte en viktig rolle under Rosekrigene, men huskes antagelig best som den som i William Shakespeares stykke Richard III ble druknet i en vintønne. George ble født i Dublin, på den tiden hvor hans far hadde begynt å bruke navnet Plantagenet for å vise at han stammet fra Henrik II når han utfordret Henrik VI av England. Faren falt i 1460, og i 1461 ble hans bror kronet som Edvard IV. George ble samme år utnevnet til hertug av Clarence. 11. juli 1469 giftet han seg med Isabella Neville, datter av Richard Neville, 16. jarl av Warwick. Etter hans død i 1471 ble George jarl av Warwick de iure uxoris («etter hustruens rett»). Clarence hadde aktivt støttet sin eldre brors krav på tronen, men etter at han gifet seg begynte han å tenke i andre baner. Da hans svigerfar Warwick allierte seg med Margaret av Anjou reiste han sammen med sin kone for å treffe ham. Hun fikk deres første barn, som døde etter kort tid, den 16. april 1470 ombord på et skip utenfor Calais. Kort tid etter innså Clarence at hans lojalitet til svigerfaren var malplassert, for Warwick giftet bort sin yngre datter Anne til Edward av Westminster, Henrik VIs arving. Det ble dermed tydelig at han ikke tenkte seg Clarence på tronen, så hertugen gikk tilbake til å støtte sin bror. Warwick forsøkt på å få Henrik VI tilbake på tronen lyktes bare en kort tid, og han falt som nevnt i 1471. George ble tatt i nåde, men fikk en ny rival i sin bror Richard, hertug av Gloucester, som giftet seg med Anne Neville etter at Edward av Westminster falt. Nevillesøstrene var konkurrenter om den enorme arven som ville komme når deres mor døde, og brødrene kjempet om å posisjonere seg for å få tak i arven; Richard gikk av med seieren. I 1478 gikk ble Clarence arrestert for å konspirere mot sin bror Edvard IV. Han ble plassert i Tower of London, og stilt for rettet anklaget for høyforræderi. Etter å ha blitt dømt ble han henrettet, i det som ble kalt en «privat henrettelse». Tradisjonen forteller at han ble druknet i en tønne Malvasiavin. Det er mulig at historien startet som en spøk, ettersom Clarence var kjent for å drikke mye, men en vintønne av den type som ble brukt på denne tiden rommet mer enn 400 liter, og alkoholdunsten fra en åpen tønne var nok til at man mistet bevisstheten hvis man lente seg over den. Et skjelett som det antas er hans ble senere gravet opp, og det er ingen tegn til halshugning, som var den vanligste måten å henrette adelige på. Hans kone Isabella døde før ham, i 1476, og de er gravlagt sammen i Tewkesbury Abbey i Gloucestershire. To barn overlevde dem, Margaret og Edward, og de ble tatt hånd om at sin tante Anne Neville inntil hun døde i 1485, da Edward var ti år gammel. (no)
|