| p:abstract
| - A Chinese character, also known as a Han character ({{zh-stp|t=), less frequently Korean, and formerly Vietnamese . The number of Chinese characters contained in the Kangxi dictionary is approximately 47,035, although a large number of these are rarely used variants accumulated throughout history. Studies carried out in China have shown that full literacy in the Chinese language requires a knowledge of only between three and four thousand characters. In the Chinese writing system, each character corresponds to a single spoken syllable. A majority of words in all modern varieties of Chinese are poly-syllabic and thus require two or more characters to write. Cognates in the various Chinese languages/dialects which have the same or similar meaning but different pronunciations can be written with the same character. In addition, many Chinese characters were adopted according to their meaning by the Japanese and Korean languages to represent native words, disregarding pronunciation altogether. Chinese characters are also considered to be the world's longest continuously used writing system. Chinese characters are also known as sinographs, and the Chinese writing system as sinography. Non-Chinese languages which have adopted sinography—and, with the orthography, a large number of loanwords from the Chinese language—are known as Sinoxenic languages, whether or not they still use the characters. The term does not imply any genetic affiliation with Chinese. The major Sinoxenic languages are Japanese, Korean, and Vietnamese. (en)
- Uno de los rasgos más distintivos de la cultura china es su sistema de escritura, de origen logográfico, similar en este sentido a los sistemas maya y egipcio. La escritura china consta de miles de símbolos, llamados caracteres, en chino hànzì (漢字 / 汉字), que se han utilizado durante al menos tres mil años como forma escrita de la lengua china. El sistema de escritura chino fue adoptado también por otras lenguas asiáticas, en particular el japonés, el coreano y el vietnamita. Estas dos últimas abandonaron casi por completo el uso de caracteres durante la segunda mitad del siglo XX, mientras que en Japón se continúan utilizando los caracteres, allí denominados kanji (漢字). (es)
- Kiinan kielen kirjoitusjärjestelmä perustuu meille tutuista kirjaimista poiketen merkkeihin, jotka eivät merkitse pelkkää lausumista vaan sisältävät myös merkityksen. Merkkejä on yhteensä yli 40 000, joista yleisesti käytettyjä 6763. Perussanastoon kuuluu noin 1800 merkkiä, mutta merkkejä pitää tuntea 3000 pystyäkseen lukemaan tavallista sanomalehtitekstiä. Yliopistotutkinnon suorittanut kiinalainen osaa yleensä noin 9000 merkkiä. Merkkien muistamista helpottaa niiden piirtämiseen käytetty opiskelu, sillä pystyäkseen kirjoittamaan hyvää käsialaa jokainen merkki on opeteltava erikseen. (fi)
- Un carattere cinese (汉字/漢字 pinyin hànzì) è un logogramma usato nel sistema di scrittura del cinese, giapponese, a volte nel coreano, e in passato anche nel vietnamita. Un sistema di scrittura completo in caratteri cinesi apparve già 3200 anni fa, e questo lo rende forse il più antico sistema di scrittura tra quelli ancora utilizzati. Diversi segni risalenti all'epoca neolitica, datati fino al 7000 a.C., sono stati rinvenuti nell'attuale Cina e sono considerati possibili precursori dei caratteri oggi usati, anche se fino ad oggi non è stato ancora stabilito un collegamento diretto tra i due sistemi.Il 4% circa dei caratteri cinesi deriva direttamente da singoli pittogrammi e molto spesso al lettore odierno la relazione tra i due non appare necessariamente chiara. Il restante 96% è costituito dagli aggregati logici, caratteri combinati da più elementi che ne indicano il significato, e dai composti fonetici, caratteri composti da due elementi uno dei quali indica l'area semantica di appartenenza e l'altro la sua pronuncia, anche se questa è spesso solo simile a quella odierna a causa dei cambiamenti susseguitisi nel tempo e dalla differenza tra le lingue d'origine.I caratteri cinesi contenuti nel Dizionario Kangxi sono circa 47. 035, anche se un gran numero di questi sono varianti di raro utilizzo accumulatesi nel corso dei secoli. In Cina la conoscenza di 2000 caratteri costituisce la soglia dell'alfabetizzazione. Tradizionalmente in Cina ad ogni carattere corrisponde un'unica sillaba. Molte parole in tutte le moderne varietà della lingua cinese sono polisillabiche e richiedono quindi la scrittura di due o più caratteri. Parole con una radice etimologica comune appartenenti a diverse lingue o dialetti cinesi con lo stesso significato ma diversa pronuncia vengono scritte con lo stesso carattere. Inoltre, molti caratteri sono stati adottati in cinese con il significato che hanno assunto in giapponese o coreano per esprimere concetti propri di quelle civilt�, trascurandone totalmente la pronuncia. L'assenza di una stretta relazione tra pronuncia e scrittura dei caratteri ha così reso possibile il loro utilizzo in lingue tra loro molto diverse e senza altri punti di contatto. Proprio come le lettere dell'alfabeto latino hanno forme caratteristiche, i caratteri cinesi occupano più o meno un'area quadrata. I caratteri costituiti da più elementi schiacciano queste parti tra loro in modo da mantenere una forma e una dimensione omogenee; questo è il caso soprattutto di caratteri scritti in stile Song . Per questo motivo i principianti spesso si esercitano in fogli con celle quadrate e i cinesi usano a volte il termine "caratteri quadrati" (方塊字, fāngkuàizì).La forma attuale di molti caratteri cinesi cambia in alcune culture. Nella Repubblica Popolare Cinese nel 1956 sono stati adottati i caratteri cinesi semplificati, ma i caratteri cinesi tradizionali sono ancora usati a Taiwan e Hong Kong. Il Giappone usa un insieme di caratteri meno drasticamente semplificati dal 1946, mentre la Corea ne ha limitato l'uso e il Vietnam li ha completamente aboliti a favore della scrittura con l'alfabeto latino.I caratteri cinesi sono noti anche come sinogrammi e il sistema di scrittura cinese come sinografia. Le lingue non cinesi che hanno adottato la sinografia, e attraverso l'ortografia un grande numero di prestiti dalla lingua cinese, sono note come sinoxeniche, indipendentemente dal fatto che l'uso dei caratteri continui o meno ai giorni nostri. Il termine non implica nessuna parentela linguistica con il cinese. Le maggiori lingue sinoxeniche sono generalmente considerate il giapponese, il coreano e il vietnamita. (it)
- Caracteres chineses ou caracteres Han são ideogramas originários da língua chinesa e foram incorporadas pela língua japonesa, língua coreana (apenas na Coréia do Sul). Os caracteres chineses foram usados também na Coréia do Norte até 1949 e no Vietnã até o começo do século XX.Os caracteres chineses são chamados de hànzì em mandarim, de kanji em japonês, de hanja ou hanmun em coreano e hán tư em vietnamita.Em chinês, cada palavra é composta de um ou mais caracteres chineses, cada caracter é lido como uma sílaba. No japonês cada caracter chinês pode ser lido de diversas maneiras.As línguas japonesa, coreana e vietnamita não são linguisticamente muito próximas a língua chinesa, por isso foram feitas adaptações quanto a forma de usar os caracteres. O significado dos caracteres chineses podem inclusive variar em diferentes línguas. Um exemplo é o caso dos ideogramas que representam "papel higiênico" em chinês que significam "carta" em japonês. Existem dicionários de chinês, como o Zhonghua Zihai, que listam até 80 mil caracteres, porém esse número é exagerado pela inclusão de variantes raramente usadas e caracteres obscuros. Outros dicionários como o Kangxi listam cerca de 40. 000 caracteres. (pt)
- 漢字,是漢字文化圈內使用甚廣的一種文字,屬於表意文字書寫系統的詞素音節文字。漢字為上古時代的中國人所創製,信史可追溯至約公元前2000年商朝的甲骨文。漢字在古代已發展至高度完備的水準,不止中國使用(中文),更在很長時期內充當東亞地區唯一的國際文字,二十世紀前還是日本、朝鮮、越南等東亞和東南亞國家官方的書面規範文字。現代漢字,在中文體系大致分成簡體中文與正體中文兩個體系。前者主要用於中國大陸、馬來西亞、新加坡以及東南亞的華人社區,而後者主要用於台灣(又稱繁體中文)、香港、澳門以及歐洲和北美的華人圈,一般來講,兩個體系的使用者都能看懂另一體系的文字。日本和韓國則是另行各自製定了官方的漢字使用規範,但漢字在越南和朝鮮已不再具有官方規範地位。Image:Map-Chinese Characters. png 深綠色:正式或幾乎使用(繁體/正體)字的地區(臺灣、香港、澳門)。 綠色:正式採用簡體字,但(繁體/正體)字仍常用的地區(馬來西亞)。 青綠色:正式使用簡體字的地區(中國大陸、新加坡)。 淺綠色:官方語文中有使用漢字的地區(日本、韓國)。 淺黃色:曾在官方語文中使用漢字,但現在不再使用的地區(越南、朝鮮、蒙古)。 (zh)
- Et kinesisk skrifttegn eller Hànzì er et logogram, der bruges til at skrive kinesisk, japansk, nogle sjældne gange koreansk, og også ældre former for vietnamesisk. Skrifttegnene er på koreansk og japansk kendt som hanja og kanji. Hvert enkelt tegn repræsenterer en stavelse og stort set også en mening, og et enkelt eller flere tegn sammen kan udgøre et ord.Hànzì er de officielle skrifttegn i blandt andet Kina og Taiwan, og ses gerne som to overlappende sæt af tegn, et traditionelt sæt og et forenklet sæt med noget færre strøg pr. tegn. Det traditionelle sæt bruges i dag på Taiwan og også uofficielt i Hongkong, mens det forenklede sæt officielt er standarden over hele Kina.På trods af at kinesiske dialekter er meget forskellige, giver hànzì et godt grundlag for forståelse mellem dialekterne. Selv om betydningen af et enkelt tegn kan variere meget i forskellige geografiske områder, vil man let kunne forstå lydforskellen og dermed tilnærme sig den lokale dialekt tegn for tegn. Det kinesiske sprog kan således siges at være forankret i hànzì. (da)
- Die chinesischen Schriftzeichen (chin. 漢字 / 汉字, hànzì, 12px anhören) sind die Zeichen der chinesischen Schrift. Ein chinesisches Schriftzeichen ist die graphemische Repräsentation einer Silbe der chinesischen Sprache. Chinesische Zeichen werden außerdem in der japanischen Schrift als Kanji, der koreanischen Schrift als Hanja und ehemals in der vietnamesischen Schrift als chữ Hán verwendet. (de)
- Kinesiske skrifttegn eller Hànzì er et sett på flere tusen fonetisk-piktografiske tegn som brukes for å skrive kinesisk, japansk, koreansk, og også eldre former for vietnamesisk. Tegnsettet er på koreansk og japansk kjent som hanja og kanji. Hvert enkelt tegn representerer én stavelse. 30% av tegnene i daglig bruk er enstavelsesord. Resten er flerstavelsesord hvor et tegnenes betydning avhenger av hvilke tegn det står sammen med. De fleste ord krever to tegn for å uttrykkes. I tillegg til regionale varianter skilles det gjerne mellom to sett av tegn, ett tradisjonelt sett og ett forenklet sett som ofte har færre strøk pr. tegn. Det tradisjonelle settet brukes i dag på Taiwan og også i stor grad i Hong Kong, mens det forenklede settet offisielt er standarden i Fastlands-Kina.På tross av at kinesisk talespråk er har like store indre forskjeller som forskjellene mellom enkelte europeiske språk, er Hànzì felles . Dersom kinesere ikke er i stand til å snakke seg imellom, kan de ty til å skrive ned tegn i steden. Selv om lesningen til et enkelt tegn kan variere stort i ulike geografiske områder, vil en lett kunne plukke opp lydforandringen og dermed tilnærme seg den lokale dialekten tegn for tegn. Det kinesiske språket kan derfor sies å være forankret i hànzì, ikke hànyǔ (talespråket). (no)
|
| rdfs:comment
| - A Chinese character, also known as a Han character ({{zh-stp|t=), less frequently Korean, and formerly Vietnamese . The number of Chinese characters contained in the Kangxi dictionary is approximately 47,035, although a large number of these are rarely used variants accumulated throughout history. Studies carried out in China have shown that full literacy in the Chinese language requires a knowledge of only between three and four thousand characters. (en)
- Uno de los rasgos más distintivos de la cultura china es su sistema de escritura, de origen logográfico, similar en este sentido a los sistemas maya y egipcio. La escritura china consta de miles de símbolos, llamados caracteres, en chino h� nzì (漢字 / 汉字), que se han utilizado durante al menos tres mil años como forma escrita de la lengua china. (es)
- Kiinan kielen kirjoitusjärjestelmä perustuu meille tutuista kirjaimista poiketen merkkeihin, jotka eivät merkitse pelkkää lausumista vaan sisältävät myös merkityksen. Merkkejä on yhteensä yli 40 000, joista yleisesti käytettyjä 6763. Perussanastoon kuuluu noin 1800 merkkiä, mutta merkkejä pitää tuntea 3000 pystyäkseen lukemaan tavallista sanomalehtitekstiä. (fi)
- Un carattere cinese (汉字/漢字 pinyin h� nzì) è un logogramma usato nel sistema di scrittura del cinese, giapponese, a volte nel coreano, e in passato anche nel vietnamita. (it)
- Caracteres chineses ou caracteres Han são ideogramas originários da língua chinesa e foram incorporadas pela língua japonesa, língua coreana (apenas na Coréia do Sul). (pt)
- 漢字,是漢字文化圈內使用甚廣的一種文字,屬於表意文字書寫系統的詞� 音節文字。漢字為上古時代的中國人所創製,信史可追溯至約公元前2000年商朝的甲骨文。漢字在古代已發展至高度完備的水準,不止中國使用(中文),更在很長時期內充當東亞地區唯一的國際文字,二十世紀前還是日本、朝鮮、越南等東亞和東南亞國家官方的書面規範文字。現代漢字,在中文體系大致分成簡體中文與正體中文兩個體系。前者主要用於中國大陸、馬來西亞、新� 坡以及東南亞的華人社區,而後者主要用於台灣(又稱繁體中文)、香港、澳門以及歐洲和北美的華人圈,一般來講,兩個體系的使用者都能看懂另一體系的文字。日本和韓國則是另行各自製定了官方的漢字使用規範,但漢字在越南和朝鮮已不再具有官方規範地位。Image:Map-Chinese Characters. png 深� 色:正式或幾乎使用(繁體/正體)字的地區(臺灣、香港、澳門)。 � 色:正式採用簡體字,但(繁體/正體)字仍常用的地區(馬來西亞)。 青� 色:正式使用簡體字的地區(中國大陸、新� 坡)。 淺� 色:官方語文中有使用漢字的地區(日本、韓國)。 淺黃色:曾在官方語文中使用漢字,但現在不再使用的地區(越南、朝鮮、蒙古)。 (zh)
- Et kinesisk skrifttegn eller H� nzì er et logogram, der bruges til at skrive kinesisk, japansk, nogle sjældne gange koreansk, og også ældre former for vietnamesisk. (da)
- Die chinesischen Schriftzeichen (chin. 漢字 / 汉字, h� nzì, 12px anhören) sind die Zeichen der chinesischen Schrift. (de)
- Kinesiske skrifttegn eller H� nzì er et sett på flere tusen fonetisk-piktografiske tegn som brukes for å skrive kinesisk, japansk, koreansk, og også eldre former for vietnamesisk. (no)
|