| p:abstract
| - Al-Andalus was the Arabic name given to those parts of the Iberian Peninsula governed by Muslims, or Moors, at various times in the period between 711 and 1492. As a political domain or domains, it was successively a province of the Umayyad Caliphate initiated successfully by the Caliph Al-Walid I, the Emirate of Córdoba, the Caliphate of Córdoba, the Caliphate of Córdoba's taifa kingdoms. In succeeding centuries, al-Andalus became a province of the Berber dynasties of the Almoravids and Almohads, subsequently fragmenting into a number of minor states, most notably the Emirate of Granada. For large parts of its history, particularly under the Caliphate of Córdoba, Andalus was a beacon of learning and the city of Córdoba became one of the leading cultural and economic centers in both the Mediterranean basin and the Islamic world. For much of its history, Al-Andalus existed in conflict with Christian kingdoms to the north. In 1085 Alfonso VI of Castile captured Toledo, precipitating a gradual decline until, by 1236, with the fall of Córdoba, the Kingdom of Granada remained the only Muslim ruled territory in what is now Spain. The Portuguese Reconquista culminated in 1249 with the conquest of the Algarve by Afonso III. In 1238, Granada officially became a tributary state to the Kingdom of Castile, then ruled by Ferdinand III. On January 2, 1492, Muhammad XII of Granada surrendered complete control of Granada to Ferdinand and Isabella, Los Reyes Católicos ("The Catholic Monarchs"). (en)
- Al-Andalus är det arabiska namnet som muslimerna gav de områden de kontrollerade på Iberiska halvön. Namnet syftar dels på emiratet, kalifatet i Cordoba och de efterföljande taifa-rikena, dels mer generellt på områden på halvön som kontrollerades av muslimerna . Allt eftersom de nordliga kristna enklaverna under La Reconquista långsamt återerövrade halvön, kom namnet "al-Andalus" att gradvis avse ett allt mindre muslimskt område i söder kring Granada och den forna romerska provinsen Hispania Baetica. (sv)
- Se conoce como al-Ándalus (árabe الأندلس) al territorio de la Península Ibérica bajo poder musulmán durante la Edad Media . (es)
- al-Andalus è il nome che i musulmani diedero alla parte della Penisola iberica da essi controllata e governata. Malgrado si seguiti a ripetere da più parti che il nome al-Andalus (da cui viene il termine geografico Andalusia) derivi da un preteso "Vandalusia" e seguiti a sfuggire l'improbabilità estrema che una presenza tanto fugace di barbari abbia potuto marcare per numerosi secoli una parte tanto importante della Spagna, gli studi più autorevoli hanno da tempo dimostrato come il termine derivi invece dall'espressione in lingua gota “Landahlauts”,, i "feudi" cioè attribuiti ai nobili visigoti. Gli Arabi apposero semplicemente il loro articolo determinativo "al" a tale parola, originando l'aggettivo "al-Landahlautsiyya". L'espressione originaria araba era dunque "bilād al-landahlautsiyya" (paese dei feudi gotici) che si semplificò in "bilād al-andalusiyya" e che originò infine il toponimo "al-Andalus". (it)
- Al-Andalus foi o nome dado à Península Ibérica pelos seus conquistadores islâmicos do século VIII, tendo o nome sido utilizado para se referir à península independentemente do território politicamente controlado pelas forças islâmicas.De início integrado na província norte-africana do império omíada, o Al-Andalus seria um emirado e posteriormente um califado independente do poder abássida . Com a dissolução do califado em 1031, o território pulverizou-se em vários reinos Taifa. Com a reconquista dos territórios pelos cristãos, descendentes dos godos, que se refugiaram na região das Astúrias, no norte da península, num processo que ficou designado historicamente por Reconquista, o nome Al-Andalus foi-se adequando ao cada vez menor território sob ocupação árabe-muçulmana, na metade sul da península, aproximadamente a mesma área da antiga província romana Hispânia Bética, cujas fronteiras foram progressivamente empurradas para sul, até à tomada de Granada pelos Reis Católicos.A região ocidental da península era denominada Gharb Al-Andalus ("o ocidente do Al-Andalus") e incluía o actual território português. De uma maneira geral, o Gharb Al-Andalus foi uma região periférica em relação à vida económica, social e cultural do Al-Andalus. (pt)
- Al-Andalus er det arabiske navn for de dele af den Iberiske halvø som var under muslimsk styre fra 711 til 1492. Den geografiske udstrækning af al-Andalus kom derfor til at variere gennem dets historie. Al-Andalus refererer således både til ummayyade-styret, emiratet 750-926 og kalifatet 929-1031, samt til deres efterfølgerstater, taifa-kongedømmerne. Da det muslimsk kontrollerede område blev erobret af kristne nabokongedømmer i den proces der siden er blevet kaldt La reconquista, blev al-Andalus brugt til at betegne de resterende muslimske territorier. Det blev siden ophav til navnet på den senere spanske region Andalusien, hvor det muslimske styre varede længst. På dansk er betegnelsen maurisk ofte blevet brugt til at beskrive den ibero-muslimske kultur og muslimerne kaldes da maurerne. (da)
- Al-Andalus (arabisch الأندلس&lrm) war der arabische Name für die zwischen 711 und 1492 muslimisch beherrschten Teile der Iberischen Halbinsel. In staatlicher Hinsicht war al-Andalus nacheinander eine von Kalif Al-Walid I. begründete Provinz des Umayyaden Kalifats, das Emirat von Cordoba, das Kalifat von Cordoba, dessen „Taifa“-Königreiche, eine Provinz der Berber-Dynastien der Almoraviden und der Almohaden und schließlich wiederum Taifa-Königreiche. Für große Teile seiner Geschichte, insbesondere unter dem Kalifat von Cordoba, war al-Andalus ein Zentrum der Gelehrsamkeit und Cordoba wurde ein führendes kulturelles und wirtschafliches Zentrum sowohl des Mittelmeerraums, als auch der islamischen Welt.Für den größten Teil seines Bestehens stand al-Andalus in Konflikt mit den christlichen Königreichen im Norden. 1085 eroberte Alfons VI. von Kastilien Toledo, was einen allmählichen Abstieg auslöste, so dass schließlich mit dem Fall von Cordoba in 1236 das Königreich bzw. Sultanat Granada das letzte muslimisch beherrschte Gebiet im heutigen Spanien darstellte. Die portugiesische Reconquista endete mit der Eroberung der Algarve durch Afonso III. 1249/1250. Granada wurde 1238 tributpflichtig an das von Ferdinand III. regierte Königreich Kastilien. Am 2. Januar 1492 übergab Muhammad XII. Granada an Ferdinand II. von Aragonien und Isabella von Kastilien, Los Reyes Católicos (die „Katholischen Könige“). (de)
- al-Andalus er det arabiske navnet på de delene av Iberia som var under muslimsk styre fra 711 til 1492. Som geografisk størrelse varierer derfor al-Andalus med tidsperiode. Al-Andalus er opphavet til Andalucía hvor muslimsk styre varte lengst. Arabiske og berberske styrker invaderte Iberia i 711 og erobret raskt mesteparten av halvøya. Unntaket var de fattige fjellområdene i nord hvor selvstendige kristne kongedømmer etter hvert ble etablert. I 756 etablerte Abd al-Rahman I, en prins av Umayyade-dynastiet, seg som emir med hovedstad i Córdoba. Under Abd al-Rahman I og hans etterkommere hadde al-Andalus sin politiske og kulturelle storhetstid og i 929 tok Abd al-Rahman III tittelen kalif. Hundre år senere brøt Córdoba-kalifatet sammen og al-Andalus fragmenterte i en rekke såkalte Taifa kongedømmer. Disse var i stadig konflikt med hverandre og ble lett bytte for de kristne kongedømmene. Den kristne Reconquista, «gjenerobring», skjøt dermed fart. Denne utviklingen ble bremset av to invasjoner fra Marokko, først almoravidene og så almohadene, men ingen av disse dynastiene klarte på sikt å ta tilbake nevneverdige områder. Da Almohade-kalifatet brøt sammen på 1200-tallet kollapset også al-Andalus som for det meste ble erobret av de kristne. Kun kongedømmet Granada sto tilbake som en siste muslimsk bastion, men måtte ofte betale tributt til Castilla. På sikt ble presset også her for sterkt. Granada falt i 1492. (no)
|
![[RDF Data]](http://dbpedia.org/statics/sw-cube.png)
