| dbpprop:abstract
|
- The Xiongnu ({{zh-cpw|c=匈奴|p=Xiōngnú|w=Hsiung-nu) were a confederation of nomadic tribes from Central Asia with a ruling class of unknown origin and other subjugated tribes. The bulk of information on the Xiongnu comes from Chinese sources. What little is known of their titles and names comes from Chinese transliterations from their language. The language of Xiongnu has been a subject of varied hypotheses since only a few words, mainly titles and personal names, have been preserved in the Chinese sources. Among the languages that have been proposed are Yeniseian, Iranian, Turkic, and Mongolic. Their name, Xiongnu, may also be related to the name known to the Greco-Roman world as Huns, but the identification of the two groups is not certain. In the 2nd century BC, they defeated and displaced the previously dominant Yuezhi and became the predominant power on the steppes north of China. They appear in Chinese sources from the 3rd century BC as controlling an empire under Modu Chanyu (who became supreme leader in 209 BC) stretching beyond the borders of modern day Mongolia. They were active in the areas of southern Siberia, western Manchuria and the modern Chinese provinces of Inner Mongolia, Gansu, and Xinjiang. These nomadic people were considered so dangerous and disruptive that the Qin Dynasty began construction of the Great Wall to protect China from Xiongnu attacks. Relations between early Chinese dynasties and the Xiongnu were complex, including repeated periods of military conflict and intrigue, interspersed with exchanges of tribute and trade, and marriage treaties.
- Xiōngnú ist die chinesische Bezeichnung für einen Stammesbund aus Reiternomaden, der zwischen dem 3. Jahrhundert v. Chr. und dem 4. Jahrhundert weite Teile Zentralasiens kontrollierte. Die Xiongnu gründeten durch die Verschiebung der dezentralisierten Mikropolitik einzelner Stämme zur Makropolitik das erste Steppenimperium in der Geschichte Zentralasiens als Maßnahme gegen Chinas Eroberungspolitik. Sie wurden nach Niederlagen gegen die Chinesen und gegen benachbarte Stämme aufgesplittert und zum Teil westwärts abgedrängt. Die Xiongnu werden erstmals in chinesischen Quellen im Jahr 230 v. Chr. erwähnt, auch wenn angenommen werden kann, dass sie den Chinesen bereits früher bekannt waren. Insbesondere dürften sie Auswirkungen auf die chinesische Kriegführung während der Zeit der Streitenden Reiche gehabt haben. Die beängstigende Mobilität der Truppen der Xiongnu führte zum Bau der ersten großen chinesischen Mauer durch Kaiser Shihuangdi. In Europa wird für die Xiongnu oftmals der Begriff Hunnen verwendet, da sie zumindest teilweise als deren Vorfahren angesehen wurden. Auch die heutigen türkischen und mongolischen Völker sehen in ihnen ihre unmittelbaren Vorfahren, was durch viele Historiker unterstützt wird. Anhand der aktuell verfügbaren Dokumente ist dies im Hinblick auf die sprachliche und die ethnische Komponente aber nicht zweifelsfrei nachgewiesen. In der neueren Forschung werden Hunnen und die Xiongnu in der Regel nicht mehr gleichgesetzt, was auch dadurch begründet ist, dass es sich bei den frühen Nomadenvölkern um Stammeskonföderationen handelte, die sich aus verschiedenen ethnischen und kulturellen Gruppierungen zusammensetzten und sich je nach Situation in rudimentären Staatswesen organisierten, trennten und neu organisierten.
- Els xiongnu (transcripció antiga hsiung-nu) eren els huns segons el nom donat pels xinesos.
- Los xiongnu (匈奴 xīongnú) fueron un pueblo nómada y ganadero de Asia Central, generalmente establecidos en el territorio de la actual Mongolia. Desde el siglo III a. C. controlaban una vasto imperio de la estepa que se extendía hacía el oeste llegando tan lejos como al Cáucaso. Eran activos en áreas de Siberia meridional, Manchuria occidental y las modernas provincias chinas de Mongolia Interior, Gansu y Xinjiang. Sin embargo, sus orígenes y composición étnica siguen sin ser aclarados. Las relaciones entre los chinos y los xiongnu fueron complicadas e incluyeron el conflicto militar, intercambios en tributos y comercio, y también matrimonios concertados. La abrumadora cantidad de información sobre los xiongnu viene de fuentes chinas. No hay ninguna manera de reconstruir ninguna parte sustancial de la lengua de los xiongnu. Lo poco que conocemos de sus títulos y nombres proviene de tranlisteraciones chinas. Los términos chinos para el pueblo -"xiongnu"-, o sus líderes -"chanyu" (單于)- presumiblemente reflejan el sonido de la lengua original. Según Sima Qian, los xiongnu eran descendientes de los Chunwei (淳維), posiblemente de un hijo de Jié.
- Xiongnu (匈奴) est le nom donné, dans l'Antiquité, par les Chinois à une confédération de peuples nomades vivant en Mongolie, en Transbaïkalie et en Chine du Nord.
- A hsziungnuk, illetve gyakori elnevezéssel ázsiai hunok az i. e. 3. század végétől az i. sz. 4. századig a Belső-Ázsia nagy részét ellenőrzésük alatt tartó nomád törzsszövetség vezető népe voltak. Hosszú ideig háborúkat vívtak déli szomszédjukkal, a kínai állammal. A kínai császárok ellenük kezdték meg a kínai Nagy Fal építését. A legelfogadottabb nézet szerint a hsziungnuk voltak a későbbi hunok (azaz a közép-ázsiai és európai hunok) ősei.
- Gli Xiongnu furono un popolo nomade dell'Asia centrale, che si ritiene fosse localizzato nelle odierne Mongolia e Cina. A partire dal III secolo controllavano un vasto impero di steppe esteso verso ovest sino al Caucaso. Erano attivi nelle aree della Siberia meridionale, della Manciuria occidentale e nelle attuali province cinesi della Mongolia interna, Gansu e Xinjiang. Antichissimi resoconti storici cinesi (forse leggendari) riferiscono che gli Xiongnu discendessero da un figlio dell'ultimo capo della prima dinastia cinese, che, secondo i cinesi del periodo delle primavere e degli autunni erano geni dello stato di Qi (杞). Comunque, a causa di lotte intestine, gli Xiongnu dilagarono verso nord e nord-ovest. Le relazioni tra i cinesi Han e i Xiongnu erano complicate e comprendevano conflitti militari, interscambi di tributi e commerciali, e trattati di matrimonio. La parte preponderante delle informazioni sugli Xiongnu ci viene da fonti cinesi. Il poco che si conosce dei loro titoli e nomi deriva da traslitterazioni dal cinese. Si conoscono solo una ventina di parole che appartengono alla lingua atlaica, e un'unica frase contenuta in documenti cinesi. Nel XVIII secolo Joseph de Guignes ha identificato gli Hsiung-nu con gli Unni, accendendo il dibattito sulla loro origine.
- 匈奴（呉音：くぬ、漢音：きょうど、拼音：Xiōngnú）は紀元前5世紀ごろから5世紀にかけて北アジアに存在した遊牧民族および、それが中核になって興した遊牧国家を指す漢字表記名。モンゴル高原を中心とした北アジアに一大勢力を築いた。
- De Xiong Nu of Xiongnu was een volk dat in de 3e eeuw v. Chr. een uitgestrekt rijk in Azië beheerste. Tijdens de Shang-dynastie werden ze Guifang 鬼方 genoemd. En tijdens de Zhou-dynastie: Xianyun. Een verwantschap met de later in Europa bekende Hunnen is mogelijk maar niet bewezen. De afkomst van de Xiong Nu is omstreden. Er bestaan verschillende theorieën: Turks: In de 19e en vroege 20e eeuw de meest gangbare theorie, vooral gebaseerd op de veronderstelde relatie met historische Turkse volkeren. Mongools: een variant op de Turkse theorie, waarbij de latere Turkse volkeren onder Mongoolse heerschappij hebben gestaan. Iraans. Gebaseerd op wat is bekend over hun militaire organisatie en de overgeleverde namen van hun leiders. Jenisejisch: Gebaseerd op het enig overgebleven taalfragment. Isolaat: Volgens sommige geleerden kan er geen relatie met enig bekende taal anngetoond worden. Multi-Etnisch: Het ontstaan van de Xiong Nu als bond van verschillende stammen met verschillende taal en afkomst. Men stelt wel dat zij bestonden uit de eigenlijke Xiong en hun Nu ofwel hun slaven. Wanneer China tekenen van zwakte vertoonde aarzelden de Xiongnu niet om dit land binnen te vallen. Zij stichtten rond 318 v. Chr. een rijk nadat zij in de Slag van Noordelijk Xansi het leger van de Zhou verslagen hadden. China was in die dagen verdeeld in een groot aantal staten. Ook blokkeerden de Xiongnu regelmatig de Zijderoute en plunderden ze karavanen. Onder koning Dou Man 220 v. Chr. - 209 v. Chr. werden een aantal stammen verenigd. Hij deed invallen in het noorden van China. Zijn zoon Mao Dun 209 v. Chr. - 174 v. Chr. breidde het rijk uit van de grens met Korea via Mongolië tot aan Kasjmir. Onder zijn opvolger Zhi Yu werd zelfs de hoofdstad van het Han rijk in Chang'an geplunderd. Na Zhi Yu volgde een periode van neergang. In 85 v. Chr. werden zij verslagen door de Chinezen en raakten zij in een onderhorige positie. In 55 v. Chr. viel het rijk uiteen in een oostelijk en een westelijk deel. Dou Man 220 v. Chr. - 209 v. Chr. Mao Dun 209 v. Chr. - 174 v. Chr. Zhi Yu 174 v. Chr. - 160 v. Chr.
- Xiongnu var en føderasjon av nomadiske stammer, med hovedområde i dagens Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Utover dette dominerte de i lange perioder deler av omliggende kinesiske provinser, deriblant Gansu og deler av dagens Xinjiang, hele Mongolia, det vestlige Mandsjuria og deler av det sørlige sentrale Sibir. Fra 300-tallet f. Kr. og seks hundre år fremover utgjorde Xiongnu et uro-moment langs Kinas nordlige og nord-vestlige grenser. Under Qin-dynastiet begynte kineserne byggingen av den kinesiske mur, for å beskytte seg mot angrep fra føderasjonen. Relasjonene mellom Kina og Xiongnu skiftet mellom gjentatte millitære konflikter og mer fredelige perioder med gjensidig handel, betaling av skatter, og endog innbyrdes giftermål. Vårt skriftlige kildemateriale om Xiongnu er nesten utelukkende nedtegnelser fra kinesiske historikere. Dette er blitt supplert av tverrfaglige studier innenfor arkeologi, genetikk og lingvistikk. Deres DNA inneholdt både europeiske og asiatiske haplogrupper. I genetisk forstand tilsvarte Xiongnu dagens talere av tyrkiske språk, mongolske språk, såvel som finsk-ugriske og andre uralske språk. Noen forskere tror at Xiongnu-stammene snakket språk fra mange språkfamilier, og at det er vanskelig å fastslå noe «offisielt språk» fra kinesiske kilder. Føderasjonens geografiske beliggenhet i kjerneområdet for altaiske språk, har forårsaket hypoteser om at de snakket et tyrkisk eller mongolsk språk. Det finnes også hypoteser om at Xiongnu snakket et iransk språk. Kinesiske skribenter har bevart en setning fra språket til Xiongnu-stammen Jie. Transkribsjonen gir ingen mening på tyrkisk eller mongolsk, men tyder på at stammen snakket et utdødd språk innenfor den jeniseiske språkfamilien. En av stammene til Xiongnu blir ofte identifisert med hunnerne, som emigrerte fra Sentralasia og invaderte Europa omkring år 370. Dette er likevel ennå ikke blitt bevist.
- Xiongnu chiń. 匈奴 – azjatycki lud koczowniczy i założona przez niego konfederacja koczowniczych plemion, u szczytu potęgi w II i I w. p.n.e. sprawująca zwierzchnictwo nad terenami dzisiejszej Mongolii, południowo-zachodniej Syberii, Azji Środkowej, Mandżurii oraz Mongolii Wewnętrznej, Sinkiangu i Gansu.
- Os Xiongnu (匈奴 xīongnú) eram um povo nómada e criador de gado da Ásia Central. Os Xiongnu estavam geralmente baseados no território da actual Mongólia. Desde o século III a.C. controlavam um vasto império da estepe que se estendia até ao oeste chegando a locais longínquos como o Cáucaso. Eram ativos na área da Sibéria meridional, Manchúria ocidental e as modernas províncias chinesas da Mongólia Interior, Gansu e Xinjiang. As suas origens e composição étnica não estão completamente clarificadas. As relações entre chineses e xiongnu foram complicadas e incluíram conflitos militares, intercâmbios de tributos e comércio, e também casamentos concertados. A assombrosa quantidade de informação sobre os xiongnu vem de fontes chinesas. Não há nenhuma maneira de reconstruir nenhuma parte substancial da língua dos xiongnu. O pouco que conhecemos de seus títulos e nomes provém de translisterações chinesas. Os termos chineses para o povo -"xiongnu"-, ou seus líderes -"chanyu" (單于)- presumivelmente reflectem o som da língua original. Segundo Sima Qian, os xiongnu eram descendentes dos Chunwei (淳維), possivelmente de um filho de Jie. A questão de saber se os xiongnu deram origem aos hunos permanece em aberto.
- Xiongnu este numele unei confederații tribale care între secolele IV şi III î.e.n. au deţinut controlul în Asia centrală, după înfrângerea suferită în faţa chinezilor Wudi s-au destrămat încetând cu invaziile asiatice, o parte din ei retrăgându-se spre vest. În Europa sunt denumiţi ca Huni ceea ce în parte corespunde realităţii. De asemenea, există o ipoteză care consideră că ar fi în parte şi strămoşii nemurilor turceşti. Cert este faptul că sunt strămoşii hunilor care provin din regiunea de azi a Mongoliei şi regiunea munţilor Altai ca şi regiunea munţilor Saian.
- Файл:Hsiung-nu-Empire. png Держава хунну при шаньюе Моде. Хунну — древний кочевой народ, с 220 года до н. э. по II век н. э. населявший степи к северо-востоку от Китая. Вели активные войны с китайской империей Хань, которая для защиты от их набегов воздвигла Великую китайскую стену. В ходе войн с Китаем сумели консолидироваться в единую державу, подчинившую племена соседних кочевников. В результате войн с китайцами и сяньби, а также междоусобиц хуннская держава распалась, хунну разделились на несколько народов. Согласно широко распространённому мнению, часть хунну дошла до Европы и, смешавшись с уграми, стала называться гуннами. Многие хунну смешались с северными китайцами, а другие с сяньби. О хунну известно из древнекитайских источников и из археологических раскопок их поселений, первые из которых были проведены в начале XX в. П. К. Козловым (ноин-улинские курганы в долине Селенги).
- Xiōngnú, ett nomadfolk som antas vara ett äldre turkiskt folkslag, med huvudområde i dagens Inre Mongoliet, som grovt räknat utgjorde ett orosmoln vid Kinas norra och nordvästra gräns från 300-talet f. Kr. och sexhundra år framåt. Även om det är långt ifrån bevisat identifieras xiongnu ofta med hunnerna, ett folk som senare rörde sig från Centralasien till Europa. De få skriftliga källor som finns om xiongnu är nästan uteslutande kinesiska.
- Hiung-nu,, M. Ö. 3. yüzyıl sonlarından itibaren Çin'in Kuzey sınırlarını tehdit eden bir güç unsuru olarak 500 sene Orta Asya'da egemenlik kurmuş olan kırsal göçebe kabileler ittifakına Çince'de verilen isim. Hiung-nu, Çin kaynaklarında M. Ö. 5. yüzyıldan itibaren kullanılmaya başlamıştı. Çin'in kuzey krallıklarının ardı kesilmeyen istilalara uğraması sonucu daha sonra Çin Seddi adını alacak olan duvarlar inşa edilmeye başlamış ancak kuzeyli kabileler ittifakının Çin'in içlerine ilerlemesini durduramamıştı. Bazı tarihçiler 7. yüzyılda Türk olarak adlandırılan Moğol bozkırlarında baskın göçebe kabile Tujue'lerin Hiung-nu'nun devamı olduğunu, bazılar da Hiung-nu'ların 5nci yüzyılda Roma İmparatorluğunu istila eden Hunlar olduğunu önerirler. Hiung-nu kültürünün Türklerinkine olan yakınlığı bazı tarihçileri batı Hiung-nu'nun Avrupa Türklerinin cetleri olduğunu önermesine neden olmuştur. Bu görüşün doğru olma ihtimali olmasına rağmen, kesin kanıtlarla ispat edilememektedir. 5. yüzyıldan itibaren Çin kayıtlarında Hiung-nu ile ilgili bilgiler görülmemeye başlamıştır. Moğolistan'daki güney Sibirya'da Selenge Irmağı vadisinde yapılan kazılarda bazı Hiung-nu Tanhu (Şanyu)'larının (Hiung-nu liderleri) mezarları bulunmuştur. Ölü ile birlikte gömülmüş eşyaların arasında İran, Çin ve Yunan menşeili dokumaların bulunması Hiung-nu ile uzak memleketler arasında ticaretin olduğunu gösterir. Çoğu batılı bilimciler Hiung-nu halkını, Avrupa'ya kadar gelmiş olan Hunların asıl çekirdeği olarak görürler. Bir başka deyişle, batıya hareketleri ile başka milletlerle karışmış olmadan önceki halleriyle gerçek Proto-Hun halkı olarak kabul ederler. Günümüzde varlığını sürdüren kimi modern topluluklar Hiung-nu'ları en eski ataları olarak görürler. Fakat bugüne kadar ne Avrupa'ya gelen Hunların, ne de Avrasya'daki çeşitli Türk halklarının atası oldukları kanıtlanabilmiştir. ' Hiung-nu'ların bir sürü küçük göçebe kavimden oluşmuş bir topluluk oldukları ve siyasi duruma göre sık sık dağılıp tekrar yeniden şekillenmiş oldukları düşünülür.
- 匈奴是一個或兩個古代生活在欧亞大陸的游牧民族，他們在蒙古中心建立国家。到了後来内遷中原的匈奴人在十六国時期成立地方政權，如漢趙、北涼、胡夏等。 中国古籍中講述的匈奴是在漢朝時称雄中原以北的一個強大的游牧民族，前215年被逐出黃河河套地區，歷經東漢時分裂，南匈奴進入中原內附，北匈奴從漠北西遷，中間經歷了約三百年。匈奴影響了當時的中國政局，《史記》、《漢書》等留下了匈奴情況的一些記載。 現代中文書籍有時也把4世紀西遷到了歐洲東部，並入侵東、西羅馬帝国的匈人（Hun）譯為“匈奴人”。歐洲的古文獻對此一民族及其在欧洲的事跡有若干叙述。但中国古代的匈奴和欧洲的匈人（匈奴）是否有血緣關係或係同一民族尚無定論。近年来使用DNA等測試手段也未能回答這一問題。認為這兩個民族係出同源的最主要証據是北匈奴西遷和三百年後在欧洲出現的匈人時間上的吻合。兩個匈奴的種族、語系，至今仍未能考証。現代考古學只透過歐亞草原和中國北方出土的文物，了解此一（或二）古民族的歷史。
|
| rdfs:comment
|
- The Xiongnu ({{zh-cpw|c=匈奴|p=Xiōngnú|w=Hsiung-nu) were a confederation of nomadic tribes from Central Asia with a ruling class of unknown origin and other subjugated tribes. The bulk of information on the Xiongnu comes from Chinese sources. What little is known of their titles and names comes from Chinese transliterations from their language.
- Xiōngnú ist die chinesische Bezeichnung für einen Stammesbund aus Reiternomaden, der zwischen dem 3. Jahrhundert v. Chr. und dem 4. Jahrhundert weite Teile Zentralasiens kontrollierte. Die Xiongnu gründeten durch die Verschiebung der dezentralisierten Mikropolitik einzelner Stämme zur Makropolitik das erste Steppenimperium in der Geschichte Zentralasiens als Maßnahme gegen Chinas Eroberungspolitik.
- Els xiongnu (transcripció antiga hsiung-nu) eren els huns segons el nom donat pels xinesos.
- Los xiongnu (匈奴 xīongnú) fueron un pueblo nómada y ganadero de Asia Central, generalmente establecidos en el territorio de la actual Mongolia. Desde el siglo III a. C. controlaban una vasto imperio de la estepa que se extendía hacía el oeste llegando tan lejos como al Cáucaso. Eran activos en áreas de Siberia meridional, Manchuria occidental y las modernas provincias chinas de Mongolia Interior, Gansu y Xinjiang.
- Xiongnu (匈奴) est le nom donné, dans l'Antiquité, par les Chinois à une confédération de peuples nomades vivant en Mongolie, en Transbaïkalie et en Chine du Nord.
- A hsziungnuk, illetve gyakori elnevezéssel ázsiai hunok az i. e. 3. század végétől az i. sz. 4. századig a Belső-Ázsia nagy részét ellenőrzésük alatt tartó nomád törzsszövetség vezető népe voltak. Hosszú ideig háborúkat vívtak déli szomszédjukkal, a kínai állammal. A kínai császárok ellenük kezdték meg a kínai Nagy Fal építését. A legelfogadottabb nézet szerint a hsziungnuk voltak a későbbi hunok (azaz a közép-ázsiai és európai hunok) ősei.
- Gli Xiongnu furono un popolo nomade dell'Asia centrale, che si ritiene fosse localizzato nelle odierne Mongolia e Cina. A partire dal III secolo controllavano un vasto impero di steppe esteso verso ovest sino al Caucaso. Erano attivi nelle aree della Siberia meridionale, della Manciuria occidentale e nelle attuali province cinesi della Mongolia interna, Gansu e Xinjiang.
- 匈奴（呉音：くぬ、漢音：きょうど、拼音：Xiōngnú）は紀元前5世紀ごろから5世紀にかけて北アジアに存在した遊牧民族および、それが中核になって興した遊牧国家を指す漢字表記名。モンゴル高原を中心とした北アジアに一大勢力を築いた。
- De Xiong Nu of Xiongnu was een volk dat in de 3e eeuw v. Chr. een uitgestrekt rijk in Azië beheerste. Tijdens de Shang-dynastie werden ze Guifang 鬼方 genoemd. En tijdens de Zhou-dynastie: Xianyun. Een verwantschap met de later in Europa bekende Hunnen is mogelijk maar niet bewezen. De afkomst van de Xiong Nu is omstreden.
- Xiongnu var en føderasjon av nomadiske stammer, med hovedområde i dagens Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Utover dette dominerte de i lange perioder deler av omliggende kinesiske provinser, deriblant Gansu og deler av dagens Xinjiang, hele Mongolia, det vestlige Mandsjuria og deler av det sørlige sentrale Sibir. Fra 300-tallet f. Kr. og seks hundre år fremover utgjorde Xiongnu et uro-moment langs Kinas nordlige og nord-vestlige grenser.
- Xiongnu chiń. 匈奴 – azjatycki lud koczowniczy i założona przez niego konfederacja koczowniczych plemion, u szczytu potęgi w II i I w. p.n.e. sprawująca zwierzchnictwo nad terenami dzisiejszej Mongolii, południowo-zachodniej Syberii, Azji Środkowej, Mandżurii oraz Mongolii Wewnętrznej, Sinkiangu i Gansu.
- Os Xiongnu (匈奴 xīongnú) eram um povo nómada e criador de gado da Ásia Central. Os Xiongnu estavam geralmente baseados no território da actual Mongólia. Desde o século III a.C. controlavam um vasto império da estepe que se estendia até ao oeste chegando a locais longínquos como o Cáucaso. Eram ativos na área da Sibéria meridional, Manchúria ocidental e as modernas províncias chinesas da Mongólia Interior, Gansu e Xinjiang.
- Xiongnu este numele unei confederații tribale care între secolele IV şi III î.e.n. au deţinut controlul în Asia centrală, după înfrângerea suferită în faţa chinezilor Wudi s-au destrămat încetând cu invaziile asiatice, o parte din ei retrăgându-se spre vest. În Europa sunt denumiţi ca Huni ceea ce în parte corespunde realităţii. De asemenea, există o ipoteză care consideră că ar fi în parte şi strămoşii nemurilor turceşti.
- Файл:Hsiung-nu-Empire. png Держава хунну при шаньюе Моде. Хунну — древний кочевой народ, с 220 года до н. э. по II век н. э. населявший степи к северо-востоку от Китая. Вели активные войны с китайской империей Хань, которая для защиты от их набегов воздвигла Великую китайскую стену.
- Xiōngnú, ett nomadfolk som antas vara ett äldre turkiskt folkslag, med huvudområde i dagens Inre Mongoliet, som grovt räknat utgjorde ett orosmoln vid Kinas norra och nordvästra gräns från 300-talet f. Kr. och sexhundra år framåt. Även om det är långt ifrån bevisat identifieras xiongnu ofta med hunnerna, ett folk som senare rörde sig från Centralasien till Europa. De få skriftliga källor som finns om xiongnu är nästan uteslutande kinesiska.
- Hiung-nu,, M. Ö. 3. yüzyıl sonlarından itibaren Çin'in Kuzey sınırlarını tehdit eden bir güç unsuru olarak 500 sene Orta Asya'da egemenlik kurmuş olan kırsal göçebe kabileler ittifakına Çince'de verilen isim. Hiung-nu, Çin kaynaklarında M. Ö. 5. yüzyıldan itibaren kullanılmaya başlamıştı.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
