| dbpprop:abstract
|
- William Warham (c. 1450 – 22 August 1532), Archbishop of Canterbury, belonged to a Hampshire family, and was educated at Winchester and New College, Oxford, afterwards practising and teaching law both in London and Oxford. Later he took holy orders, held two livings (Barley and Cottenham), and became Master of the Rolls in 1494, while Henry VII found him a useful and clever diplomatist. He helped to arrange the marriage between Henry's son, Arthur, Prince of Wales, and Catherine of Aragon; he went to Scotland with Richard Foxe, then bishop of Durham, in 1497; and he was partly responsible for several commercial and other treaties with Maximilian I, Holy Roman Emperor who was also Count of Flanders and Regent Duke of Burgundy on behalf of his son Philip IV of Burgundy. In 1502 Warham was consecrated Bishop of London and became Keeper of the Great Seal, but his tenure of both these offices was short, as in 1504 he became Lord Chancellor and Archbishop of Canterbury. In 1506 he became Chancellor of Oxford University, a role he held until his death. In 1509 the Archbishop married and then crowned Henry VIII and Catherine of Aragon. As archbishop he seems to have been somewhat arbitrary - for example, his actions led to a serious quarrel with Foxe and others in 1512. This led to his gradually withdrawing into the background after the coronation, resigning the office of Lord Chancellor in 1515, and was succeeded by Wolsey, whom he had consecrated as bishop of Lincoln in the previous year. This resignation was possibly due to his dislike of Henry's foreign policy. He was present at the Field of the Cloth of Gold in 1520, and assisted Wolsey as assessor during the secret inquiry into the validity of Henry's marriage with Catherine in 1527. Throughout the divorce proceedings Warham's position was essentially that of an old and weary man. He was named as one of the counsellors to assist the queen, but, fearing to incur the king's displeasure and using his favourite phrase ira principis mors est (‘‘The king’s wrath is death’’), he gave her very little help; and he signed the letter to Clement VII which urged the pope to assent to Henry's wish. Afterwards it was proposed that the archbishop himself should try the case, but this suggestion came to nothing. He presided over the Convocation of 1531 when the clergy of the province of Canterbury voted £100,000 to the king in order to avoid the penalties of praemunire, and accepted Henry as supreme head of the church with the saving clause "so far as the law of Christ allows. " In his concluding years, however, the archbishop showed rather more independence. In February 1532 he protested against all acts concerning the church passed by the parliament which met in 1529, but this did not prevent the important proceedings which secured the complete submission of the church to the state later in the same year. Against this further compliance with Henry's wishes Warham drew up a protest; he likened the action of Henry VIII to that of Henry II, and urged Magna Carta in defence of the liberties of the church. He attempted in vain to strike a compromise during the Submission of the Clergy. Warham was munificent in his public, and moderate in his private life. He was buried in the Martyrdom or north transept of Canterbury Cathedral.
- William Warham war von 1503 bis zu seinem Tode Erzbischof von Canterbury. Er stammt aus der Hampshire-Familie. Warham besuchte die Lateinschule in Winchester und studierte danach, am New College in Oxford, Theologie. Nach Erwerb seines Doktorgrades hielt er theologische Vorlesungen und betrieb daneben das Studium der Rechtswissenschaften. Im Jahr 1488 wurde er zunächst Anwalt am kirchlichen Gerichtshof in London und zwei Jahre später Rektor der School of Civil Law in Oxford. Nach dem Empfang der Priesterweihe trat er eine Pfarrstelle an. 1496 wurde Warham Archidiakon von Huntingdon und Vorsteher des Reichsarchivs. 1502 wurde er Bischof von London. Am 29. November 1503 von Julius II. zum Erzbischof von Canterbury nominiert und am 9. März 1504 geweiht. König Heinrich VII. ernannte ihn am 21. Januar 1504 zum Lordkanzler und 1506 wurde Warham zum Kanzler der Universität Oxford gewählt, ein Amt, das er bis zu seinem Tod innehatte. Mit der Thronbesteigung Heinrich VIII. und seine Heirat mit Katharina von Aragon 1509, schwand Warham's politischer Einfluss, da er die Trauung im Interesse der antispanischen Politik Heinrichs VII. bis zuletzt zu verhindern gesucht hatte. Im Jahr 1515 gab er sein Amt als Lordkanzler ab und widmete sich seinen geistlichen Aufgaben. Ihm fehlten jedoch für eine durchgreifende Reform Tatkraft und Durchsetzungsvermögen, da seine Rechte als Primas durch seinen Nachfolger als Lordkanzler, den Kardinal Thomas Wolsey, Erzbischof von York und päpstlicher Legat, beschnitten wurden. Nach Sturz (1529) und Tod (1530) Wolseys wurde Warham die Lordkanzlerschaft erneut und verbunden mit großen Hoffnungen seitens des Königs angeboten, die er jedoch ablehnte. Bei der Scheidung von Heinrich VIII. und Katharina von Aragon wurde Warham als Ratgeber der Königin ernannt. Aus Angst vor den Konsequenzen einer allzu starken Verteidigung ihrer Rechte, hielt er sich in dieser Rolle jedoch weitgehend zurück und zeigte sich den Wünschen des Königs stark nachgebend. So forderte er die Universität Oxford auf, wie angeblich andere Universitäten im Lande, die Ungültigkeit der Ehe Heinrichs zu erklären. Die Convocation bewilligte im Februar 1531 unter dem Druck des Königs den Titel oberstes Haupt der Kirche und des englischen Klerus für diesen. Im Mai 1532 beschloss die Convocation, unter der Führung Warhams, auf die Ausübung ihres Gesetzgebungsrechts ohne Zustimmung des Königs zu verzichten. Diese beiden Beschlüsse gaben der Aufrichtung des Supremats Heinrichs VIII. Vorschub, die dieser am 3. November 1534 im Parlament per Gesetz durchdrückte, was zur Abspaltung der anglikanischen Kirche von Rom führte. Warham hatte diese Entwicklung weder geahnt, noch hätte er sie gewollt. Sein Widerruf der Beschlüsse auf dem Sterbebett verhallte jedoch ungehört.
- William Warham (né vers 1450 dans le Hampshire † le 22 août 1532), archevêque de Cantorbéry et Lord chancelier d’Angleterre, fut un diplomate et homme politique anglais de premier plan sous les règnes de Henri VII et Henri VIII. Il s’opposa en vain à la mainmise d'Henri VIII sur l’Église d’Angleterre.
- William Warham (født ca. 1450 i Church Oakley, Hampshire, England - død 22. august 1532 i Hackington ved Canterbury) var en av de siste katolske erkebiskoper av Canterbury, rikskansler i England og den engelske katolske kirkes primas. William Warham studerte først ved latinskolen i Winchester og fortsatte deretter med teologi ved New College i Oxford. Etter at han tatt den teologiske doktorgrad, holdt han forelesninger i teologi samtidig som han selv studerte jus. I 1488 ble han advokat ved den kirkelige domstol i London, i 1490 rektor for School of Civil Law i Oxford; etter prestevielsen ble han tilknyttet en menighet. På anbefaling av erkebiskop Morton av Canterbury ble han engasjert i statlig tjeneste: I 1493 ble han erkediakon av Huntingdon og leder for riksarkivet (Master of the Rolls). I 1501 ble han valgt til biskop av London (den pavelige approbasjon fulgte den 25. oktober samme år). Den 29. november 1503 ble han utnevnt av pave Julius II til erkebiskop av Canterbury, og ble intronisert (høytidelig innført i embedet) den 9. mars 1504. Kort tid etter, den 21. januar 1504, utnevnte kong Henrik VIII ham til Lord Chancellor. I 1506 ble han kansler for universitetet i Oxford, et embede han hadde inntil sin død. Fra Henrik VIII besteg tronen i 1509 og giftet seg med sin brors enke, Katarina av Aragon, begynte Warhams politiske innflytelse å dale. Paven hadde gitt kongen dispens fra affinitetsimpedimentet («slektskapet» gjennom broren), noe Warham hadde forsøkt å forhindre. I desember 1515 fratrådte han som Lord Chancellor, og trakk seg tilbake til sitt landsted. Nå viet han seg helt til sine geistlige oppgaver, men han var ikke i besittelse av den nødvendige handlekraft til å sette igjennom de sårt tiltrengte kirkelige reformer. Hans etterfølger som Lord Chancellor, Yorks ærgjerrige erkebiskop og pavens legat kardinal Thomas Wolsey overtok også som primas av den engelske kirke. Men også Wolseys innflytelse tok slutt; han hadde ikke klart å innhente pavelig nullitetserklæring for Henrik VIII fra Katarina av Aragon, og stod i fare for å bli stilt for retten. Etter Wolseys avsettelse og død, tilbød kongen igjen Warham stillingen som Lord Chancellor, men han avslo. Warham hadde også spilt en tvilsom rolle i nullitetsprosessen. I 1527 hadde han deltatt under den skinnprosessen Wolsey hadde iscenesatt i den hensikt å påvise syndig ekteskapsførsel. I 1530 oppfordret Warham universitetet i Oxford, og angivelig også andre universiteter, til å erklære kong Henriks ekteskap ugyldig. Kleresiets Convocation i februar 1531 innvilget under press kongen tittelen «den engelske kirkes og det engelske kleresis overhode», ennskjønt med innskrenkelsen «så langt Kristi lov tillater det». Ved konvokasjonen i mai 1532, ledet av Warham, avstod kirken seg sine uavhengige lovgivningsrettigheter. Fra nå skulle kongens samtykke være nødvendig. Disse vedtakene banet veien for at kongemakten tok full kontroll med kirken og løsrev den engelske kirke fra Roma i 1534 (Act of Supremacy). Denne utviklingen hadde Warham ikke kunnet forutse, og ikke hadde han ønsket den heller. Hans tilbakekallelse av vedtakene fra 1531/32 fra sitt dødsleie, fikk ingen virkning. I sitt personlige levned var Warham uten taddel, og understøttet også forskning og vitenskap. For eksempel hadde han vært med på å finansiere Erasmus' greske og latinske bibelutgave. Han ble spart for Wolseys skjebne og døde en naturlig død, uten penger og uten gjeld.
- William Warham, född ca 1450, död 1532, ärkebiskop av Canterbury, tillhörde en Hampshirefamilj och utbildades vid Winchester och New College, Oxford, och praktiserade och undervisade i juridik, både i London och Oxford. Han hjälpte Henrik VII att arrangera äktenskapet mellan Henriks son, Arthur, prins av Wales, och Katarina av Aragonien, han reste till Skottland med Richard Foxe 1497, och han var delvis ansvarig för flera handels- samt andra fördrag med Maximilian I som även var greve av Flandern och överförmyndandande hertig av Burgund åt sin son Filip IV av Burgund. 1502 blev Warham biskop av London, men redan 1504 blev han lordkansler och ärkebiskop av Canterbury. 1509 vigde och krönte ärkebiskopen Henrik VIII och Katarina av Aragonien. Han efterträddes som lordkansler 1515 av Wolsey, som han vigt till biskop av Lincoln föregående år. Att han avgick kan ha berott på hans ogillande inför Henriks utrikespolitik. Han närvarade vid Field of the Cloth of Gold 1520, och assisterade 1527 Wolsey som bisittare under den hemliga utredningen kring giltigheten av Henriks äktenskap med Katarina. Under skilsmässoförhandlingarna var Warham en gammal och uttröttad man. Han var utsedd som en av de rådgivare som skulle hjälpa drottningen, men han han var rädd att ådra sig kungens missnöje, "ira principis mors est", och var till liten hjälp och undertecknade ett brev till Clemens VII där han bad påven att ge Henrik sitt godkännande. ---Sidenote START---
|
| rdfs:comment
|
- William Warham (c. 1450 – 22 August 1532), Archbishop of Canterbury, belonged to a Hampshire family, and was educated at Winchester and New College, Oxford, afterwards practising and teaching law both in London and Oxford. Later he took holy orders, held two livings (Barley and Cottenham), and became Master of the Rolls in 1494, while Henry VII found him a useful and clever diplomatist.
- William Warham war von 1503 bis zu seinem Tode Erzbischof von Canterbury. Er stammt aus der Hampshire-Familie. Warham besuchte die Lateinschule in Winchester und studierte danach, am New College in Oxford, Theologie. Nach Erwerb seines Doktorgrades hielt er theologische Vorlesungen und betrieb daneben das Studium der Rechtswissenschaften. Im Jahr 1488 wurde er zunächst Anwalt am kirchlichen Gerichtshof in London und zwei Jahre später Rektor der School of Civil Law in Oxford.
- William Warham (né vers 1450 dans le Hampshire † le 22 août 1532), archevêque de Cantorbéry et Lord chancelier d’Angleterre, fut un diplomate et homme politique anglais de premier plan sous les règnes de Henri VII et Henri VIII. Il s’opposa en vain à la mainmise d'Henri VIII sur l’Église d’Angleterre.
- William Warham (født ca. 1450 i Church Oakley, Hampshire, England - død 22. august 1532 i Hackington ved Canterbury) var en av de siste katolske erkebiskoper av Canterbury, rikskansler i England og den engelske katolske kirkes primas. William Warham studerte først ved latinskolen i Winchester og fortsatte deretter med teologi ved New College i Oxford. Etter at han tatt den teologiske doktorgrad, holdt han forelesninger i teologi samtidig som han selv studerte jus.
- William Warham, född ca 1450, död 1532, ärkebiskop av Canterbury, tillhörde en Hampshirefamilj och utbildades vid Winchester och New College, Oxford, och praktiserade och undervisade i juridik, både i London och Oxford.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
