| dbpprop:abstract
|
- The Veps language (also known as Vepsian, natively as vepsan kel’), spoken by the Vepsians (also known as Veps), belongs to the Baltic-Finnic group of the Finno-Ugric languages. According to Soviet statistics, 12 500 people were self-designated ethnic Veps at the end of 1989. According to the location of the people, the language is divided into three main dialects: Northern Veps (at Lake Onega to the south of Petrozavodsk, to the north of the river Svir, including the former Veps Autonomous Rural district), Central Veps, and Southern Veps (in the Saint Petersburg region). The Northern dialect seems the most distinct of the three; however, it is still possible for speakers of one dialect group to understand those of another. Speakers of the Northern dialect call themselves “Ludi” (lüdikad), or lüdilaižed.
- Die wepsische Sprache (vepsan kel’) ist die Sprache der Wepsen. Sie gehört zum ostseefinnischen Zweig der finno-ugrischen Sprachen und wurde 2001 nur noch von rund 9.000 Menschen östlich von Sankt Petersburg und am Ladogasee gesprochen. Die schriftliche Überlieferung des Wepsischen ist nur sehr dünn belegt. Die frühesten Zeugnisse sind folkloristische Sammlungen von Nichtmuttersprachlern aus dem 19. Jahrhundert. In den 1920er und 1930er Jahren wurde erstmals versucht, eine einheitliche, phonematische Schriftsprache zu entwickeln, dies wurde aber aus politischen Gründen nach wenigen Jahren wieder aufgegeben. Zum verwandten Finnischen und Karelischen bestehen erhebliche Unterschiede: Die Vokalharmonie wurde im Wepsischen fast völlig aufgegeben. Ebenso fehlt der den anderen ostseefinnischen Sprachen typische Lautwechsel (Änderung des Konsonants des Wortstamms je nach Vokal und Typ der folgenden Silbe). Das Wepsische verfügt mit 24 Kasus über den größten Formenreichtum innerhalb der finno-ugrischen Sprachen. Ein bei anderen finno-ugrischen Sprachen unübliches Merkmal ist das Vorhandensein des Plusquamperfekts als 4. Tempus.
- Aquest article tracta sobre la llengua vepsa; pel que fa al poble vepse, vegeu vepse. El vepse és una de les llengües uralianes del grup baltofinès. És parlada pels vepses en àrees de Carèlia i del nord de Rússia. Es divideix en tres dialectes: septentrional o Äänis-Veps, central i meridional. El del nord és un xic distint dels altres, però són intercomprensibles. El central compta amb forma escrita des del 1932, però el 1987 només el 14,3 % d'ells podia llegir i escriure el vepse. Els vepses foren descoberts per Anders Jans Sjögren el 1824. Com que no hi hagué més informació, els etnòlegs russos els consideraren com a gairebé extingits a finals del segle XIX. Entre els lingüistes finesos que els estudiaren destacaren E.A. Tunkelo i L. Kettunen, i els estonians T. -R. Viitso i A. Kährik. També hi han destacat lingüistes vepses com N. Bogdanov, M. Zaitseva i N. Zaitseva. El 1972, M. Zaitseva i M. Mullonen publicaren a Leningrad un Diccionari Vepse-Rus. El nombre de parlants de vepse es troba en declivi des del segle XX, cosa que s'ha vist reflectida en els censos soviètics. En el del 1959 eren 16.400, i només el 46,1 % parlaven la llengua, baixaren a 8.281 i el 34,3 % de parlants en el del 1970, i a 8.094 i el 38,3 % en el del 1979. Dels 12.100 vepses enregistrats al cens soviètic del 1989, només el 50,8 % parlava la llengua vepsa. Dels 5.945 residents a Carèlia, només 2.235 parlaven vepse com a llengua materna (49,21 %), i dels 4.273 residents a Vologda, només 2.983 (el 69,81 %) parlen la llengua vepsa. La resta parlen rus, raó per la qual es considera que la llengua està en vies d'extinció. El vepse s'escriu amb l'alfabet llatí i conserva el fenomen de l'harmonia vocàlica.
- El vepsio es un idioma que pertenece a la rama fínica de la familia de lenguas ugrofinesas. Está emparentado con el carelio, el estonio y el finlandés. Es hablado por más de cinco mil personas que moran sobre la ribera oriental del Lago Onega (en la Carelia Rusa), en la zona este del Óblast de Leningrado y oeste del Óblast de Vologda. Se subdivide en tres dialectos. Los más antiguos textos en vepsio datan de principios del siglo XIX. Se adoptó la escritura latina para esta lengua en 1932, pero luego fue abandonada a finales de aquella década, sin embargo finalmente volvió a utilizarse en la década de 1990.
- Vepsä on kieli, joka kuuluu uralilaisen kielikunnan itämerensuomalaiseen haaraan. Sitä puhuvat vepsäläiset.
- Le vepse est une langue qui appartient à la branche fennique de la famille des langues finno-ougriennes. Il est étroitement apparenté au carélien, à l'estonien et au finnois. Il est parlé par un peu plus de 8 000 locuteurs habitant sur la rive ouest du lac Onega, dans la partie est de l'Oblast de Leningrad et dans la partie ouest de l'oblast de Vologda. Il se subdivise en trois dialectes. Les plus anciens textes en vepse datent du début du XIX siècle. Une langue écrite en caractères latins a été élaborée en 1932, puis abandonnée à la fin des années trente. Elle a été remise en usage en 1990.
- A vepsze, amelyet a vepszék beszélnek, a finnugor nyelvek balti finn ágába tartozó nyelv. A Szovjetunió statisztikái szerint az 1970-es évek végén 8000 vepsze nemzetiségű személy élt. Az 1989-es népszámláláskor 6355 ember vallotta anyanyelvének a vepszét. A nyelvnek beszélői elhelyezkedése szerint három nyelvjárása van: az északi vepsze (Onyega-tó vidéke, a Syväri folyótól északra terjedő területek), a középső vepsze, és a déli vepsze. Az északi nyelvjárás élesebben elkülönül a másik kettőtől, mint azok egymástól; ennek ellenére a különböző nyelvjárások beszélői megértik egymást. A már említett északi nyelvjárás beszélői magukat l'üd'ińiknek, lűdnek tekintik. A lüd közel áll a vepszéhez, de sok szál kapcsolja a karjalaihoz is. A harmincas évekbem létrehoztak egy vepsze irodalmi nyelvet, és megkísérelték az anyanyelvi oktatást is. A vepszék azonban erre nem tartottak igényt. A nyelv meglehetősen hasonlít a karjalai nyelvre.
- Il vepso è una lingua uralica parlata da 8000 persone in Carelia e Russia. Fa parte delle lingue baltofinniche assieme alla lingua careliana, estone, finlandese, ingrica, livoniana, võro e votica.
- ヴェプス語はウラル語族フィン・ウゴル語派バルト・フィン諸語に属す言語。ロシアのサンクトペテルブルク近くで少数民族ヴェプス人(Veps:1970年代末のソ連の統計では8千人)によって話されている。 北部(オネガ湖付近)、中部(サンクトペテルブルク付近)、南部(ヴォログダ州)の3方言に分けられるが、これらは相互理解可能。一方で、北部方言はカレリア語の方言と見なされることもある。
- Het Wepsisch is een taal in Noordwest-Rusland met minder dan 10.000 sprekers. De taal behoort tot de Oostzeefinse talen en is daarmee nauw verwant aan het Fins en het Estisch en ook aan het Karelisch: met de Kareliërs hebben de Wepsen ook nauwe culturele banden. De Oostzeefinse talen maken deel uit van de Finoegrische taalfamilie. De Wepsen wonen binnen de Russische Federatie verspreid over de republiek Karelië en de oblasten Leningrad en Vologda. In Karelië heeft de taal een officiële status, hoewel juist daar de Wepsen in relatief groten getale zijn overgegaan op het Russisch. Het Wepsisch is te verdelen in drie dialecten. De groepen hebben onderling weinig contact en worden gescheiden door Russischtalig gebied. De noordelijkste groep woont aan de zuidwestoever van het Onegameer, de middelste ten oosten van het Ladogameer aan de bovenloop van de rivieren Ojat en Kapsji, en de zuidelijkste ten oosten van Sint-Petersburg in het district Boksitogorsk. Aan het begin van de twintigste eeuw werd voor het Wepsisch een schrijftaal ontwikkeld, gebaseerd op het Latijnse alfabet. In 1937 maakte Stalin een einde aan de emancipatie van de taal en begon een halve eeuw van verdrukking. Tegenwoordig bestaan er in Sint-Petersburg en in de Karelische hoofdstad Petrozavodsk organisaties van Wepsen, die onder meer het tijdschrift Kodima uitgeven. Taalkundig valt het Wepsisch binnen de Oostzeefinse groep op door het ontbreken van klinkerharmonie en consonantgradatie en door de verkorting van lange klinkers (overal) en medeklinkers (meestal). Fins/Estisch jää (ijs) luidt in het Wepsisch jä en Fins/Estisch maa (land) luidt ma. Daarnaast heeft het Wepsisch enkele nieuwe naamvallen ontwikkeld uit vroegere achterzetsels. In het klankbestand valt de palatalisatie op: dat wil zeggen dat in sommige posities klanken als n, l en t worden uitgesproken als nj, lj en tj.
- Vepsisk er et språk som hører til den østersjøfinske språkgrenen av den uralske språkfamilien. Vepsisk blir snakket av ca. 12000 mennesker på sør- og østsiden av Onega.
- Język wepski – język uralski z bałtyckofińskiej grupy językowej, używany przez Wepsów, zamieszkujących północno-zachodnią Rosję - na wschód od Sankt Petersburga oraz okolice jeziora Ładoga w rejonie Petrozawodzka. Do jego zapisu stosowany jest alfabet łaciński z dodatkowymi znakami diakrytycznymi. Język ten posiada trzy główne dialekty: północny (najliczniejszy, obejmuje 3/4 mówiących), oraz środkowy i południowy. Charakterystyczną cechą jego gramatyki jest występowanie dużej, nawet jak na języki ugrofińskie, liczby przypadków, których jest 24. Obecnie język wepski używany jest przez ok. 3-8 tysięcy Wepsów (na ogólną liczbę 8-12 tys. osób deklarujących tę narodowość). W XX wieku język wepski wypierany jest przez język rosyjski i w znacznie mniejszym stopniu - przez spokrewniony z wepskim język karelski. W języku wepskim ukazuje się gazeta pn. Kodima.
- Ве́псский язы́к (вепсск. Vepsän kel') — язык вепсов, входит в северную подветвь прибалтийско-финских языков. Некоторые исследователи, впрочем, выделяют его в особую — восточную подветвь прибалтийско-финских языков.
- Vepsiska är ett östersjöfinskt språk som talas av folkgruppen vepser. Vepsiska talas framför allt i Karelska republiken och i östra delen av Leningrad oblast. Enligt sovjetisk statistik talades språket av 8 000 personer vid slutet av 1970-talet. Detta betvivlas dock av de flesta icke-sovjetiska/ryska lingvister. Det finns många uppskattningar om hur många talare språket har kvar, från 6 000 till 12 000.
- Вепська мова — мова вепсів. Належить до прибалтійсько-фінської групи угро-фінських мов.
|
| rdfs:comment
|
- The Veps language (also known as Vepsian, natively as vepsan kel’), spoken by the Vepsians (also known as Veps), belongs to the Baltic-Finnic group of the Finno-Ugric languages. According to Soviet statistics, 12 500 people were self-designated ethnic Veps at the end of 1989.
- Die wepsische Sprache (vepsan kel’) ist die Sprache der Wepsen. Sie gehört zum ostseefinnischen Zweig der finno-ugrischen Sprachen und wurde 2001 nur noch von rund 9.000 Menschen östlich von Sankt Petersburg und am Ladogasee gesprochen. Die schriftliche Überlieferung des Wepsischen ist nur sehr dünn belegt. Die frühesten Zeugnisse sind folkloristische Sammlungen von Nichtmuttersprachlern aus dem 19. Jahrhundert.
- Aquest article tracta sobre la llengua vepsa; pel que fa al poble vepse, vegeu vepse. El vepse és una de les llengües uralianes del grup baltofinès. És parlada pels vepses en àrees de Carèlia i del nord de Rússia. Es divideix en tres dialectes: septentrional o Äänis-Veps, central i meridional. El del nord és un xic distint dels altres, però són intercomprensibles.
- El vepsio es un idioma que pertenece a la rama fínica de la familia de lenguas ugrofinesas. Está emparentado con el carelio, el estonio y el finlandés. Es hablado por más de cinco mil personas que moran sobre la ribera oriental del Lago Onega (en la Carelia Rusa), en la zona este del Óblast de Leningrado y oeste del Óblast de Vologda. Se subdivide en tres dialectos. Los más antiguos textos en vepsio datan de principios del siglo XIX.
- Vepsä on kieli, joka kuuluu uralilaisen kielikunnan itämerensuomalaiseen haaraan. Sitä puhuvat vepsäläiset.
- Le vepse est une langue qui appartient à la branche fennique de la famille des langues finno-ougriennes. Il est étroitement apparenté au carélien, à l'estonien et au finnois. Il est parlé par un peu plus de 8 000 locuteurs habitant sur la rive ouest du lac Onega, dans la partie est de l'Oblast de Leningrad et dans la partie ouest de l'oblast de Vologda. Il se subdivise en trois dialectes. Les plus anciens textes en vepse datent du début du XIX siècle.
- A vepsze, amelyet a vepszék beszélnek, a finnugor nyelvek balti finn ágába tartozó nyelv. A Szovjetunió statisztikái szerint az 1970-es évek végén 8000 vepsze nemzetiségű személy élt. Az 1989-es népszámláláskor 6355 ember vallotta anyanyelvének a vepszét. A nyelvnek beszélői elhelyezkedése szerint három nyelvjárása van: az északi vepsze (Onyega-tó vidéke, a Syväri folyótól északra terjedő területek), a középső vepsze, és a déli vepsze.
- Il vepso è una lingua uralica parlata da 8000 persone in Carelia e Russia. Fa parte delle lingue baltofinniche assieme alla lingua careliana, estone, finlandese, ingrica, livoniana, võro e votica.
- Het Wepsisch is een taal in Noordwest-Rusland met minder dan 10.000 sprekers. De taal behoort tot de Oostzeefinse talen en is daarmee nauw verwant aan het Fins en het Estisch en ook aan het Karelisch: met de Kareliërs hebben de Wepsen ook nauwe culturele banden. De Oostzeefinse talen maken deel uit van de Finoegrische taalfamilie. De Wepsen wonen binnen de Russische Federatie verspreid over de republiek Karelië en de oblasten Leningrad en Vologda.
- Vepsisk er et språk som hører til den østersjøfinske språkgrenen av den uralske språkfamilien. Vepsisk blir snakket av ca. 12000 mennesker på sør- og østsiden av Onega.
- Język wepski – język uralski z bałtyckofińskiej grupy językowej, używany przez Wepsów, zamieszkujących północno-zachodnią Rosję - na wschód od Sankt Petersburga oraz okolice jeziora Ładoga w rejonie Petrozawodzka. Do jego zapisu stosowany jest alfabet łaciński z dodatkowymi znakami diakrytycznymi. Język ten posiada trzy główne dialekty: północny (najliczniejszy, obejmuje 3/4 mówiących), oraz środkowy i południowy.
- Ве́псский язы́к (вепсск. Vepsän kel') — язык вепсов, входит в северную подветвь прибалтийско-финских языков. Некоторые исследователи, впрочем, выделяют его в особую — восточную подветвь прибалтийско-финских языков.
- Vepsiska är ett östersjöfinskt språk som talas av folkgruppen vepser. Vepsiska talas framför allt i Karelska republiken och i östra delen av Leningrad oblast. Enligt sovjetisk statistik talades språket av 8 000 personer vid slutet av 1970-talet. Detta betvivlas dock av de flesta icke-sovjetiska/ryska lingvister. Det finns många uppskattningar om hur många talare språket har kvar, från 6 000 till 12 000.
- Вепська мова — мова вепсів. Належить до прибалтійсько-фінської групи угро-фінських мов.
|