Truth can have a variety of meanings, from the state of being the case, the body of real things, events, facts, actuality, or fidelity to an original or to a standard. In archaic usage it could be fidelity, constancy or sincerity in action, character, and utterance. The term has no single definition about which a majority of professional philosophers and scholars agree, and various theories and views of truth continue to be debated.

PropertyValue
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • Truth can have a variety of meanings, from the state of being the case, the body of real things, events, facts, actuality, or fidelity to an original or to a standard. In archaic usage it could be fidelity, constancy or sincerity in action, character, and utterance. The term has no single definition about which a majority of professional philosophers and scholars agree, and various theories and views of truth continue to be debated. There are differing claims on such questions as what constitutes truth; what things are truthbearers capable of being true or false; how to define and identify truth; the roles that revealed and acquired knowledge play; and whether truth is subjective, relative, objective, or absolute. This article introduces the various perspectives and claims, both today and throughout history.
  • Wahrheit (von westgermanisch wâra, das wie lateinisch verus zu indogermanisch uêro gehört; griechisch Aletheia; lateinisch veritas, wirklicher Sachverhalt) ist einer der wichtigsten philosophischen Grundbegriffe. Die Frage nach der Wahrheit gehört zu den zentralen Problemen der Philosophie und wurde von den verschiedensten Schulen und Denkern unterschiedlich beantwortet. Es sind die Fragen nach dem Begriff von Wahrheit (Wahrheitsdefinition) und nach deren Kriterium zu unterscheiden: Bei der Frage nach dem Begriff der Wahrheit kann man in einem ersten alltagssprachlichen Zugang die „Wahrheit“ grundsätzlich von der Falschheit, der Lüge oder dem Irrtum abgrenzen. Es lässt sich ein substantivischer („Ich sage die Wahrheit. “), ein attributiver („Das ist wahre Kunst. “) und ein prädikativer Sinn („Es ist wahr, dass es heute regnet. “) der Wörter „wahr“ und „Wahrheit“ unterscheiden. In der Aussagenlogik ist jeder Aussage ein Wahrheitswert zugeordnet. Bei zusammengesetzten Aussagen kann dieser nach formalen Regeln aus den Wahrheitswerten der Teilaussagen ermittelt werden. In der zweiwertigen Aussagenlogik gibt es die beiden Wahrheitswerte „wahr“ und „falsch“.
  • Veritat és un concepte propi de la filosofia que té una gran varietat de significats. Pot indicar tant honestedat, bona fe i sinceritat, en general, com el fet d'estar d'acord amb la certesa o realitat d'alguna proposició, en particular. El terme veritat no té una única definició amb què estiguin d'acord tots els filòsofs, i se segueixen debatent diverses teories sobre el seu significat: què pot ser cert o fals, com definir i identificar la veritat, el rol que té el coneixement revelat i adquirit, i si la veritat és subjectiva o objectiva, relativa o absoluta.
  • Pravda či pravdivost je shoda tvrzení se skutečností. Tento pojem hraje primární úlohu ve filosofii, vědě, právu a náboženství.
  • El significado de la palabra verdad abarca desde la honestidad, la buena fe y la sinceridad en general, hasta el acuerdo de los conceptos con las cosas, los hechos o la realidad en particular. El término no tiene una única definición en la que estén de acuerdo la mayoría de estudiosos y filósofos profesionales y las teorías sobre la verdad continúan siendo ampliamente debatidas. Hay posiciones diferentes acerca de cuestiones como qué es lo que constituye la verdad; cómo definirla e identificarla; si el ser humano posee conocimientos innatos o sólo puede adquirirlos; si existen las revelaciones o la verdad puede alcanzarse tan sólo mediante la razón; y si la verdad es subjetiva u objetiva, relativa o absoluta, o aún hasta qué grado pueden afirmarse cada una de dichas observaciones. Este artículo procura introducir las principales interpretaciones y perspectivas, tanto históricas como actuales, acerca de este concepto.
  • Totuus tarkoittaa yleiskielessä tavallisesti sitä mikä on totta, vastaa todellisuutta, tosiasiaa. Totuus-käsitteen ongelma kuuluu muun muassa filosofian alaan. Totuusteoriat ovat filosofisia teorioita totuuden käsitteen tai sanan "totuus" luonteesta. Tietoteoria on filosofian osa-alue, joka tutkii tiedon käsitettä. Tieteenfilosofia taas tutkii tieteellisen tiedon pohjaa, ja esimerkiksi sitä, millä tavalla tieteellisten teorioiden totuus tulisi käsittää.
  • La vérité (du latin veritas) est un terme de philosophie qui exprime la qualité de ce qui est vrai. C'est la conformité de l'idée avec son objet, conformité de ce que l'on dit ou pense avec ce qui est réel. C'est également un terme à forte connotation juridique, entendu d'un point de vue judiciaire au sens de « ce qui est vrai », à savoir ce dont on peut rapporter la preuve. La diversité des interprétations du mot a constitué dans le passé et jusqu'à maintenant bien des controverses. Les réflexions de penseurs et de philosophes au cours des siècles constituent autant d'écoles différentes.
  • Az igazság a valóság és a tudat megfelelése egymásnak. Az egyik legvitatottabb filozófiai fogalom – az olyan fogalmakkal együtt, mint a "szépség", a "létezés", "Isten", a "jóság", a "kötelesség".
  • Col termine verità si indicano una varietà di significati, che esprimono un senso di accordo con la realtà, e sono in genere collegati col concetto di onestà, buona fede e sincerità. Non c'è una definizione univoca su cui la maggior parte dei filosofi di professione e gli studiosi concordino, e varie teorie e punti di vista della verità continuano ad essere discussi. I principali argomenti di dibattito riguardano la definizione e l'identificazione della verità, e la questione se la verità sia qualcosa di soggettivo, relativo, oggettivo, o assoluto.
  • 真理(しんり)とは、歪曲や隠蔽や錯誤をすべて排したときに明らかになる事のありようをいう。本当のこと、また本当であること。由来するラテン語のvereは、ありのままのものの意。ギリシア語:αλήθεια (aletheia)、ラテン語:veritas、英語:truth、ドイツ語:Wahrheit、サンスクリット:satya
  • Waarheid is een fundamenteel begrip dat min of meer synoniem is met echtheid, geldigheid, juistheid. Als iemand met opzet onwaarheid spreekt liegt hij. Wat waarheid precies betekent is onderwerp van discussie, en dat is waarschijnlijk altijd al zo geweest. Eeuwenoude uitspraken als Wat is waarheid?! getuigen daar al van. Dat komt doordat de waarheid van een uitspraak alleen kan worden vastgesteld door die te toetsen aan de feiten, die echter niet altijd bekend zijn. Waarheden kunnen een beperkte geldigheid hebben, afhankelijk van het referentiekader: de uitspraak '1 en 1 is 2' is geldig voor getallen uit het decimale stelsel, maar niet voor binaire getallen. Op dezelfde manier kan een waarheid persoonsafhankelijk zijn: de uitspraak 'vis is lekker' geldt voor de een wel, voor de ander niet. De uitspraak: 'persoon A houdt van vis' houdt daar rekening mee. Tegenover relativisme over het begrip waarheid, bestaan er ook positivistische opvattingen waarmee er bijvoorbeeld naar een "overkoepelende waarheid" gestreefd kan worden om ogenschijnlijk tegenstrijdige waarheden op een hoger niveau met elkaar te verzoenen.
  • Sannhet er et sentralt filosofi konsept, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Som første tilnærming bør man skille mellom to ulike betydninger av sannhet: Faktisk eller empirisk sannhet kan defineres som den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten. Utsagnet «bly har høyere densitet enn gull» er således sant hvis og bare hvis bly (faktisk) har en høyere densitet enn gull – et spørsmål som er åpent for empiriske (erfaringsmessige) undersøkelser. I mange sammenhenger, inkludert dagliglivet, er denne definisjonen tilstrekkelig og formålstjenlig. I erkjennelses- og vitenskapsteorien er den imidlertid ikke helt uproblematisk. Problemet er for det første hvordan man skal definere «samsvar». Videre forutsetter definisjonen at «virkeligheten» er noe som man kan ha kunnskap om. Dagens vitenskapsfilosofer er imidlertid nokså samstemte om at virkeligheten ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser. Man vil derfor i vitenskapene aldri kunne være helt sikker på at et utsagn er sant. Således brukes ikke sannhetsbegrepet i vitenskapene. Istedenfor snakker man om hypoteser og teorier og om hvor mye eller lite støtte disse har fått. Antagelsen er at vitenskapen tilnærmer seg sannheten gradvis. Man vil imidlertid aldri med sikkerhet kunne slå fast hvor nærme man har kommet sannheten med de teoriene som til enhver tid er aksepterte. Formal eller logisk sannhet kan avledes uten henvisning til virkeligheten. For eksempel kan man slå fast at det følgende utsagnet ikke er sant: «Hvis og bare hvis blopsu ikke er frøtna, så er blopsu frøtna. » Uansett hva «blopsu» og «frøtna» måtte bety (og selv hvis ordene ikke betyr noe som helst og dermed ikke kan fortelle noe om virkeligheten), kan utsagnet vises å være selvmotsigende og dermed nødvendigvis falsk. Et utsagn kan kalles sant hvis dens sannhet kan deduseres fra andre utsagn eller regler som antas å være sanne. Et utsagn som ikke er sant, er (logisk) falsk. I setningslogikken er sann og falsk de to grunnleggende sannhetsverdiene. Det har også blitt utviklet flere former for flerverdilogikk. Disse opererer enten med tre sannhetsverdier (f. eks. «sann», «falsk», «ubestemt»), eller med en kontinuerlig skala av sannhetsverdier mellom 0 («med sikkerhet falsk») og 1 («med sikkerhet sann»), der f. eks. 0,5 betyr «sann eller falsk med like stor sannsynlighet». I platonismen forstås sannhet som en «indre sannhet». Denne kalles filosofisk eller erkjennelsesteoretisk sannhet. Den empiriske sannhet er i denne sammenheng å betegne som et faktum man er blitt enige om gjennom konsensus. Alle måleenheter, lengdeenheter og liknende er konsensus-enheter. Meteren er dermed vedtatt av det franske vitenskapsakademiet. Den filosofiske sannheten, som ble etterstrebet i romantikken, var udefinerbar, men man var alltid på vei mot den. Tankegangen er beslektet med mystikken, og kan oppsumeres slik: Hvis jeg skulle skille mellom Gud og sannheten, valgte jeg sannheten. Den ble dermed regnet som det høyeste gode. Sannheten er nært knyttet til tanken om selverkjennelsen, som står svært sentralt i diktning og platonsk filosofi.
  • Prawda – cecha wypowiadanych zdań określająca ich zgodność z rzeczywistością. W mowie potocznej oraz w logice tradycyjnej prawda to stwierdzenie czegoś, co miało faktycznie miejsce lub stwierdzenie nie występowania czegoś, co faktycznie nie miało miejsca. Problemem zdefiniowania tego pojęcia zajmowali się filozofowie od starożytności. Klasyczna definicja prawdy pochodzi od Arystotelesa i jest to zgodność sądów z rzeczywistym stanem rzeczy, którego ten sąd dotyczy.
  • Verdade significa o que é real ou possivelmente real dentro de um sistema de valores. Esta qualificação implica o imaginário, a realidade e a ficção, questões centrais tanto em antropologia cultural, artes, filosofia e a própria razão. O que é a verdade afinal? Para Nietzsche a verdade é um ponto de vista. Ele não define nem aceita definição da verdade, porque não se pode alcançar uma certeza sobre a definição do oposto da mentira. Daí seu texto "como filosofar com o martelo" Quem concorda sinceramente com uma frase está alegando que ela é verdadeira. A filosofia estuda a verdade de diversas maneiras. A metafísica se ocupa da natureza da verdade. A lógica se ocupa da preservação da verdade. A epistemologia se ocupa do conhecimento da verdade. O primeiro problema para os filósofos é estabelecer que tipo de coisa é verdadeira ou falsa, qual o portador da verdade (em inglês truth-bearer). Depois há o problema de se explicar o que torna verdadeiro ou falso o portador da verdade. Há teorias robustas que tratam a verdade como uma propriedade. E há teorias deflacionárias, para as quais a verdade é apenas uma ferramenta conveniente da nossa linguagem. Desenvolvimentos da lógica formal trazem alguma luz sobre o modo como nos ocupamos da verdade nas linguagens naturais e em linguagens formais. Há ainda o problema epistemológico do conhecimento da verdade. O modo como sabemos que estamos com dor de dente é diferente do modo como sabemos que o livro está sobre a mesa. A dor de dente é subjetiva, talvez determinada pela introspecção. O fato do livro estar sobre a mesa é objetivo, determinado pela percepção, por observações que podem ser partilhadas com outras pessoas, por raciocínios e cálculos. Há ainda a distinção entre verdades relativas à posição de alguém e verdades absolutas.
  • A. ceea ce noi spunem că este adevărat sau fals: cui atribuim noi calitatea de a fi adevărat ? care este natura realităţilor cărora le dăm consimţământul nostru şi le numim adevărate ? propoziţii; credinţe; gânduri şi opinii; dar cu siguranţă nu răscrucile, caz în care raţiunea noastră judecă şi alege. Adevărul pare atunci să se exprime în limbă şi să nu existe în afara ei; astfel, să spunem despre ceva că este adevărat înseamnă să facem literalmente adevărul. B. mijloacele de distingere între adevărat şi fals şi de a califica ceva ca fiind adevărat sunt : raţiunea (gândirea), înţelegerea, legile logicii etc. În consecinţă putem propune următoarele distincţii : 1. Adevărul material, care reprezintă corespondenţa între ceea ce este şi judecata care a dus la enunţarea sa în propoziţie : această corespondenţă este confirmată de experienţă. Dar natura acestui tip de adevăr este variabilă, pentru că acesta poate fi un adevăr obiectiv, relativ, subiectiv, etc. , după teoria cunoaşterii care îl susţine. 2. Adevărul formal, care reprezintă validitatea concluziilor unui sistem ipotetico-deductiv, apărute prin intermediul regulilor de deducţie aplicate unor postulate şi axiome admise. Acest tip de adevăr nu depinde de conţinutul propoziţiilor şi depinde de acordul său cu înţelegerea. În acest caz, adevărul este un adevăr de corespondenţă şi este prioritar pentru că nu depinde de experienţă. Acest ultim punct permite introducerea unei noţiuni : adevărurile pur formale sunt denumite adevăruri analitice. Adevărurile care se trag din experienţă sunt denumite adevăruri sintetice: Les vérités tirées de l'expérience sont quant à elle des vérités synthétiques, pentru că noi legăm termenii pe care îi presupunem a aparţine unor fiinţe, a căror existenţă este contingentă. 3. Adevărul metafizic care, se bazează în condiţiile sale pe ipoteza existenţei unui sistem de referinţă ontologic în fiinţa oricărei persoane. În acest caz, distingem adevărul absolut şi adevărul relativ. 4. Adevărul unei credinţe sau a unei opinii, care reprezintă veridicitatea unei propoziţii care se acord cu un ansamblu de credinţe care existau înaintea sa. Acest tip de adevăr este denumit adeseori adevăr coerent.
  • И́стина — Истиной может называться само знание или сама познанная действительность. В целом истина есть универсальная категория, понятие, используемое, в частности, как в религии и философии, так и в рамках научного познания. Противоположным истине является понятие лжи.
  • Sanning är ett ord som används såväl i dagligt tal, som inom vetenskapen och inom filosofin. Vad innebär det? Frågan är både praktisk och teoretisk, inklusive vetenskapsteoretisk.
  • Gerçek kavramı, felsefi bir kavram olarak, genel anlamda, düşüncede varolan ya da düşülmüş şeylere karşıt anlamda varolan, düşünülmüş olanın dışında mevcut olan anlamındadır. Felsefe tarihinin en eski ve köklü tartışması bu gerçek kavramı üzerinde yürülmüştür. Tasarım ve imgelemden bağımsız olarak varolanlar gerçek olarak ileri sürüldüğü gibi, bunu olanaksız gören ve gerçekliği bir tür tasarımların parçası olarak değerlendirilen eğilimler de vardır. Ontoloji ve epistemoloji alanında, bazen bu alanları birbiriyle ilişkilendiren bazen ayrıştıran anlam katmanlarıyla kullanılan bir kavramdır gerçek. Gerçeklik kavramı da buradaki gerçek kavramından hareketle kullanılan, gerçek olarak varolan şeylerin tümünü ifade eden bir kavramdır. Tarih boyunca bu kavram üzerinden bir çok farklı ya da karşıt felsefe akımları ve okulları ortaya çıkmıştır.
  • І́стина — те, що є; буття, дійсність, реальність. (порівн. "істнувати" = "бути"). Істина - адекватне відображення у свідомості людини, її уявленнях, поняттях, судженнях, умовиводах, теоріях об'єктивної дійсності. Істина буває: об'єктивною, абсолютною і відносною. Об'єктивна істина — це такий зміст знань, котрий не залежить від людини, її свідомості, мислення. Об'єктивна істина складається з абсолютної і відносної істин.
  • 真理通常被定义为与事实或实在相一致。然而,并没有任何一个真理的定义被学者普遍接受。许多不同的真理定义一直被广泛争论。许多与真理定义相关的主题同样无法获得共识。什么能被适当地称为真或假?什么检验能够确立真理?我们如何认识真理?真理,如果存在的话,是主观的还是客观的,相对的还是绝对的?真理,作为一个概念,有严格的定义吗,抑或其定义的模糊无可避免?
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:portalProperty
  • Brain.png
  • Thinking
dbpprop:reference
dbpprop:relatedInstance
dbpprop:seeProperty
  • Aletheia
  • Veritas
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • Truth can have a variety of meanings, from the state of being the case, the body of real things, events, facts, actuality, or fidelity to an original or to a standard. In archaic usage it could be fidelity, constancy or sincerity in action, character, and utterance. The term has no single definition about which a majority of professional philosophers and scholars agree, and various theories and views of truth continue to be debated.
  • Wahrheit (von westgermanisch wâra, das wie lateinisch verus zu indogermanisch uêro gehört; griechisch Aletheia; lateinisch veritas, wirklicher Sachverhalt) ist einer der wichtigsten philosophischen Grundbegriffe. Die Frage nach der Wahrheit gehört zu den zentralen Problemen der Philosophie und wurde von den verschiedensten Schulen und Denkern unterschiedlich beantwortet.
  • Veritat és un concepte propi de la filosofia que té una gran varietat de significats. Pot indicar tant honestedat, bona fe i sinceritat, en general, com el fet d'estar d'acord amb la certesa o realitat d'alguna proposició, en particular.
  • Pravda či pravdivost je shoda tvrzení se skutečností. Tento pojem hraje primární úlohu ve filosofii, vědě, právu a náboženství.
  • El significado de la palabra verdad abarca desde la honestidad, la buena fe y la sinceridad en general, hasta el acuerdo de los conceptos con las cosas, los hechos o la realidad en particular. El término no tiene una única definición en la que estén de acuerdo la mayoría de estudiosos y filósofos profesionales y las teorías sobre la verdad continúan siendo ampliamente debatidas.
  • Totuus tarkoittaa yleiskielessä tavallisesti sitä mikä on totta, vastaa todellisuutta, tosiasiaa. Totuus-käsitteen ongelma kuuluu muun muassa filosofian alaan. Totuusteoriat ovat filosofisia teorioita totuuden käsitteen tai sanan "totuus" luonteesta. Tietoteoria on filosofian osa-alue, joka tutkii tiedon käsitettä. Tieteenfilosofia taas tutkii tieteellisen tiedon pohjaa, ja esimerkiksi sitä, millä tavalla tieteellisten teorioiden totuus tulisi käsittää.
  • La vérité (du latin veritas) est un terme de philosophie qui exprime la qualité de ce qui est vrai. C'est la conformité de l'idée avec son objet, conformité de ce que l'on dit ou pense avec ce qui est réel. C'est également un terme à forte connotation juridique, entendu d'un point de vue judiciaire au sens de « ce qui est vrai », à savoir ce dont on peut rapporter la preuve.
  • Az igazság a valóság és a tudat megfelelése egymásnak. Az egyik legvitatottabb filozófiai fogalom – az olyan fogalmakkal együtt, mint a "szépség", a "létezés", "Isten", a "jóság", a "kötelesség".
  • Col termine verità si indicano una varietà di significati, che esprimono un senso di accordo con la realtà, e sono in genere collegati col concetto di onestà, buona fede e sincerità. Non c'è una definizione univoca su cui la maggior parte dei filosofi di professione e gli studiosi concordino, e varie teorie e punti di vista della verità continuano ad essere discussi.
  • 真理(しんり)とは、歪曲や隠蔽や錯誤をすべて排したときに明らかになる事のありようをいう。本当のこと、また本当であること。由来するラテン語のvereは、ありのままのものの意。ギリシア語:αλήθεια (aletheia)、ラテン語:veritas、英語:truth、ドイツ語:Wahrheit、サンスクリット:satya
  • Waarheid is een fundamenteel begrip dat min of meer synoniem is met echtheid, geldigheid, juistheid. Als iemand met opzet onwaarheid spreekt liegt hij. Wat waarheid precies betekent is onderwerp van discussie, en dat is waarschijnlijk altijd al zo geweest. Eeuwenoude uitspraken als Wat is waarheid?! getuigen daar al van. Dat komt doordat de waarheid van een uitspraak alleen kan worden vastgesteld door die te toetsen aan de feiten, die echter niet altijd bekend zijn.
  • Sannhet er et sentralt filosofi konsept, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Som første tilnærming bør man skille mellom to ulike betydninger av sannhet: Faktisk eller empirisk sannhet kan defineres som den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten.
  • Prawda – cecha wypowiadanych zdań określająca ich zgodność z rzeczywistością. W mowie potocznej oraz w logice tradycyjnej prawda to stwierdzenie czegoś, co miało faktycznie miejsce lub stwierdzenie nie występowania czegoś, co faktycznie nie miało miejsca. Problemem zdefiniowania tego pojęcia zajmowali się filozofowie od starożytności. Klasyczna definicja prawdy pochodzi od Arystotelesa i jest to zgodność sądów z rzeczywistym stanem rzeczy, którego ten sąd dotyczy.
  • Verdade significa o que é real ou possivelmente real dentro de um sistema de valores. Esta qualificação implica o imaginário, a realidade e a ficção, questões centrais tanto em antropologia cultural, artes, filosofia e a própria razão. O que é a verdade afinal? Para Nietzsche a verdade é um ponto de vista. Ele não define nem aceita definição da verdade, porque não se pode alcançar uma certeza sobre a definição do oposto da mentira.
  • A. ceea ce noi spunem că este adevărat sau fals: cui atribuim noi calitatea de a fi adevărat ? care este natura realităţilor cărora le dăm consimţământul nostru şi le numim adevărate ? propoziţii; credinţe; gânduri şi opinii; dar cu siguranţă nu răscrucile, caz în care raţiunea noastră judecă şi alege.
  • И́стина — Истиной может называться само знание или сама познанная действительность. В целом истина есть универсальная категория, понятие, используемое, в частности, как в религии и философии, так и в рамках научного познания. Противоположным истине является понятие лжи.
  • Sanning är ett ord som används såväl i dagligt tal, som inom vetenskapen och inom filosofin. Vad innebär det? Frågan är både praktisk och teoretisk, inklusive vetenskapsteoretisk.
  • Gerçek kavramı, felsefi bir kavram olarak, genel anlamda, düşüncede varolan ya da düşülmüş şeylere karşıt anlamda varolan, düşünülmüş olanın dışında mevcut olan anlamındadır. Felsefe tarihinin en eski ve köklü tartışması bu gerçek kavramı üzerinde yürülmüştür.
  • І́стина — те, що є; буття, дійсність, реальність. (порівн. "істнувати" = "бути"). Істина - адекватне відображення у свідомості людини, її уявленнях, поняттях, судженнях, умовиводах, теоріях об'єктивної дійсності. Істина буває: об'єктивною, абсолютною і відносною.
rdfs:label
  • Truth
  • Wahrheit
  • Veritat
  • Pravda
  • Verdad
  • Totuus
  • Vérité
  • Igazság
  • Verità
  • 真理
  • Waarheid
  • Sannhet
  • Prawda
  • Verdade
  • Adevăr
  • Истина
  • Sanning
  • Gerçek
  • Істина
  • 真理
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:page
is dbpedia-owl:Person/knownFor of
is dbpedia-owl:knownFor of
is dbpprop:columnsListProperty of
is dbpprop:disambiguates of
is dbpprop:mainInterests of
is dbpprop:meaning of
is dbpprop:motto of
is dbpprop:mottoeng of
is dbpprop:redirect of