Truth has a variety of meanings, such as the state of being in accord with a particular fact or reality, or being in accord with the body of real things, real events or actualities. It can also mean having fidelity to an original or to a standard or ideal. In a common archaic usage, it also meant constancy or sincerity in action or character. The direct opposite of truth is falsehood, which can correspondingly take logical, factual or ethical meanings.

PropertyValue
dbpedia-owl:abstract
  • Dem Begriff Wahrheit werden verschiedene Bedeutungen zugeschrieben, wie Übereinstimmung mit der Wirklichkeit, einer Tatsache oder einem bestehenden Sachverhalt, aber auch einer Absicht oder einem bestimmten Sinn bzw. einer normativ als richtig ausgezeichneten Auffassung oder den eigenen Erkenntnissen, Erfahrungen und Überzeugungen (auch „Wahrhaftigkeit“). Daneben kann das zugrunde liegende Adjektiv „wahr“ aber auch die Echtheit, Reinheit oder Authentizität einer Sache, einer Handlung oder einer Person, gemessen an einem bestimmten Begriff, beschreiben („Ein wahrer Freund“). Alltagssprachlich kann man die „Wahrheit“ von der Falschheit, der Lüge als absichtlicher Äußerung der Unwahrheit und dem Irrtum als dem fälschlichen Fürwahrhalten abgrenzen. Die Frage nach der Wahrheit gehört zu den zentralen Problemen der Philosophie und der Logik und wird in verschiedenen Theorien unterschiedlich beantwortet. Dabei können grob die Fragen nach einer Definition der Wahrheit und nach einem Kriterium dafür, ob etwas zu recht „wahr“ genannt wird, unterschieden werden. In der Aussagenlogik kann jeder Aussage ein Wahrheitswert zugeordnet werden. Ist diese Zuordnung auf dem Weg der logischen Ableitung möglich, spricht man auch von Entscheidbarkeit. Ein Logischer Kalkül, in dem jede wohlgeformte (d.h. korrekt gebildete) Aussage entscheidbar ist, heißt vollständig.
  • Truth has a variety of meanings, such as the state of being in accord with a particular fact or reality, or being in accord with the body of real things, real events or actualities. It can also mean having fidelity to an original or to a standard or ideal. In a common archaic usage, it also meant constancy or sincerity in action or character. The direct opposite of truth is falsehood, which can correspondingly take logical, factual or ethical meanings. However, language and words are essentially "tools" by which humans convey information to one another. As such, "truth" must have a beneficial use in order to be retained within language. Defining this potency and applicability can be looked upon as "criteria", and the method used to recognize a "truth" is termed a criterion of truth. Since there is no single accepted criterion, they can all be considered "theories". Various theories and views of truth continue to be debated among scholars and philosophers. There are differing claims on such questions as what constitutes truth; what things are truthbearers capable of being true or false; how to define and identify truth; the roles that revealed and acquired knowledge play; and whether truth is subjective or objective, relative or absolute.
  • El significado de la palabra verdad abarca desde la honestidad, la buena fe y la sinceridad humana en general, hasta el acuerdo de los conocimientos con las cosas que se afirman como realidades: los hechos o la cosa en particular;así como la relación de los hechos o las cosas en su totalidad en la constitución del TODO, el Universo. Para el hebreo clásico el término `emuná significa primariamente «confianza», «fidelidad». Las cosas son verdaderas cuando son «fiables», fieles porque cumplen lo que ofrecen. El término no tiene una única definición en la que estén de acuerdo la mayoría de los estudiosos y las teorías sobre la verdad continúan siendo ampliamente debatidas. Hay posiciones diferentes acerca de cuestiones como: Qué es lo que constituye la verdad. Con qué criterio podemos identificarla y definirla. Si el ser humano posee conocimientos innatos o sólo puede adquirirlos. Si existen las revelaciones o la verdad puede alcanzarse tan sólo mediante la experiencia, el entendimiento y la razón. Si la verdad es subjetiva u objetiva. Si la verdad es relativa o absoluta. Y hasta qué grado pueden afirmarse cada una de dichas propiedades. Este artículo procura introducir las principales interpretaciones y perspectivas, tanto históricas como actuales, acerca de este concepto. La pregunta por la verdad es y ha sido objeto de debate entre teólogos, filósofos y lógicos a lo largo de los siglos considerándose un tema concerniente al alma y al estudio de una llamada psicología racional dentro del campo de la filosofía. En la actualidad es un tema de investigación científica así como de fundamentación filosófica: La investigación científica de la función cognitiva introduce nuevas perspectivas acerca del conocimiento basado en la evidencia como creencia epistemológicamente verdadera con justificación válida. Interesa a la Lingüística pues el lenguaje es expresión de la propia verdad. Interesa a la Antropología filosófica, pues parece evidente que los seres humanos prefieren la verdad a la mentira y la certeza a la duda o al error. Interesa a la Sociología, por cuanto el aprecio hacia la verdad y la condena de la mentira o del error varía en intensidad según las épocas y las culturas, pues tanto el concepto de verdad como su valoración no siempre es el mismo a lo largo de la Historia y de la cultura. Interesa a la Ciencia en cuanto tal en su pretensión de conocimiento válido. Etc. La importancia que tiene este concepto es que está arraigado en el corazón de cualquier supuesto personal, social y cultural. De ahí su complejidad.
  • Totuus tarkoittaa yleiskielessä tavallisesti sitä mikä on totta, vastaa todellisuutta, tosiasiaa. Totuus-käsitteen ongelma kuuluu muun muassa filosofian alaan. Totuusteoriat ovat filosofisia teorioita totuuden käsitteen tai sanan "totuus" luonteesta. Tietoteoria on filosofian osa-alue, joka tutkii tiedon käsitettä. Tieteenfilosofia taas tutkii tieteellisen tiedon pohjaa, ja esimerkiksi sitä, millä tavalla tieteellisten teorioiden totuus tulisi käsittää.
  • Col termine verità si indicano una varietà di significati, che esprimono un senso di accordo con la realt�, e sono in genere collegati col concetto di onest�, buona fede e sincerità. Non c'è una definizione univoca su cui la maggior parte dei filosofi di professione e gli studiosi concordino, e varie teorie e punti di vista della verità continuano ad essere discussi. I principali argomenti di dibattito riguardano la definizione e l'identificazione della verit�, e la questione se la verità sia qualcosa di soggettivo, relativo, oggettivo, o assoluto.
  • 真実(しんじつ)とは、虚偽の反語。本当のこと、偽りでないこと。歪曲や隠蔽や錯誤をすべて排したときに明らかにされる事をいう。 漢字の意味は、事柄の中身を開いて見たときに、実(じつ)として充満しているもの、ということ。 このため、具体的には、「外見=人間の見方、に依らない事実そのものの中身」と「外見=客観と呼ぶがじつは他人の視線、に依らない本人の心の中身」という二つの対極的な用法がよくある。
  • 真理(しんり)とは、本当のこと、また本当であること。ありのまま誤りなく認識されたことのあり方。ラテン語のvereは、ありのままのものの意。ギリシア語:αλήθεια (aletheia)、ラテン語:veritas、英語:truth、ドイツ語:Wahrheit、サンスクリット:satya
  • Waarheid is een fundamenteel begrip dat min of meer synoniem is met echtheid, geldigheid, juistheid. Als iemand met opzet onwaarheid spreekt liegt hij. Wat waarheid precies betekent is onderwerp van discussie, en dat is waarschijnlijk altijd al zo geweest. Eeuwenoude uitspraken als Wat is waarheid?! getuigen daar al van. Dat komt omdat de waarheid van een uitspraak alleen kan worden vastgesteld door die te toetsen aan de feiten, die echter niet altijd bekend zijn. Waarheden kunnen een beperkte geldigheid hebben, afhankelijk van het referentiekader: de uitspraak '1 en 1 is 2' is geldig voor getallen uit het decimale stelsel, maar niet voor binaire getallen. Op dezelfde manier kan een waarheid persoonsafhankelijk zijn: de uitspraak 'vis is lekker' geldt voor de een wel, voor de ander niet. De uitspraak: 'persoon A houdt van vis' houdt daar rekening mee. Tegenover relativisme over het begrip waarheid, bestaan er ook positivistische opvattingen waarmee er bijvoorbeeld naar een "overkoepelende waarheid" gestreefd kan worden om ogenschijnlijk tegenstrijdige waarheden op een hoger niveau met elkaar te verzoenen.
  • Sannhet er et sentralt filosofisk konsept, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Som første tilnærming bør man skille mellom to ulike betydninger av sannhet: Faktisk eller empirisk sannhet kan defineres som den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten. Utsagnet «bly har høyere densitet enn gull» er således sant hvis og bare hvis bly (faktisk) har en høyere densitet enn gull – et spørsmål som er åpent for empiriske (erfaringsmessige) undersøkelser. I mange sammenhenger, inkludert dagliglivet, er denne definisjonen tilstrekkelig og formålstjenlig. I erkjennelses- og vitenskapsteorien er den imidlertid ikke helt uproblematisk. Problemet er for det første hvordan man skal definere «samsvar». Videre forutsetter definisjonen at «virkeligheten» er noe som man kan ha kunnskap om. Dagens vitenskapsfilosofer er imidlertid nokså samstemte om at virkeligheten ikke er direkte tilgjengelig for våre sanser. Man vil derfor i vitenskapene aldri kunne være helt sikker på at et utsagn er sant. Således brukes ikke sannhetsbegrepet i vitenskapene. Istedenfor snakker man om hypoteser og teorier og om hvor mye eller lite støtte disse har fått. Antagelsen er at vitenskapen tilnærmer seg sannheten gradvis. Man vil imidlertid aldri med sikkerhet kunne slå fast hvor nær man har kommet sannheten med de teoriene som til enhver tid er aksepterte. Formal eller logisk sannhet kan avledes uten henvisning til virkeligheten. For eksempel kan man slå fast at det følgende utsagnet ikke er sant: «Hvis og bare hvis blopsu ikke er frøtna, så er blopsu frøtna. » Uansett hva «blopsu» og «frøtna» måtte bety (og selv hvis ordene ikke betyr noe som helst og dermed ikke kan fortelle noe om virkeligheten), kan utsagnet vises å være selvmotsigende og dermed nødvendigvis falsk. Et utsagn kan kalles sant hvis dens sannhet kan deduseres fra andre utsagn eller regler som antas å være sanne. Et utsagn som ikke er sant, er (logisk) falsk. I setningslogikken er sann og falsk de to grunnleggende sannhetsverdiene. Det har også blitt utviklet flere former for flerverdilogikk. Disse opererer enten med tre sannhetsverdier (f. eks. «sann», «falsk», «ubestemt»), eller med en kontinuerlig skala av sannhetsverdier mellom 0 («med sikkerhet falsk») og 1 («med sikkerhet sann»), der f. eks. 0,5 betyr «sann eller falsk med like stor sannsynlighet». I platonismen forstås sannhet som en «indre sannhet». Denne kalles filosofisk eller erkjennelsesteoretisk sannhet. Den empiriske sannhet er i denne sammenheng å betegne som et faktum man er blitt enige om gjennom konsensus. Alle måleenheter, lengdeenheter og liknende er konsensus-enheter. Meteren er dermed vedtatt av det franske vitenskapsakademiet. Den filosofiske sannheten, som ble etterstrebet i romantikken, var udefinerbar, men man var alltid på vei mot den. Tankegangen er beslektet med mystikken, og kan oppsummeres slik: Hvis jeg skulle skille mellom Gud og sannheten, valgte jeg sannheten. Den ble dermed regnet som det høyeste gode. Sannheten er nært knyttet til tanken om selverkjennelsen, som står svært sentralt i diktning og platonsk filosofi. I kristen tro er sannhet også en av Guds karakteregenskaper, Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg». Joh 14.6.
  • Prawda – cecha wypowiadanych zdań określająca ich zgodność z rzeczywistością. W mowie potocznej oraz w logice tradycyjnej prawda to stwierdzenie czegoś, co miało faktycznie miejsce lub stwierdzenie nie występowania czegoś, co faktycznie nie miało miejsca. Problemem zdefiniowania tego pojęcia zajmowali się filozofowie od starożytności. Klasyczna definicja prawdy pochodzi od Arystotelesa i jest to zgodność sądów z rzeczywistym stanem rzeczy, którego ten sąd dotyczy.
  • A palavra verdade pode ter vários significados, desde “ser o caso”, “estar de acordo com os fatos ou a realidade”, ou ainda ser fiel às origens ou a um padrão. Usos mais antigos abarcavam o sentido de fidelidade, constância ou sinceridade em atos, palavras e caráter. Assim, "a verdade" pode significar o que é real ou possivelmente real dentro de um sistema de valores. Esta qualificação implica o imaginário, a realidade e a ficção, questões centrais tanto em antropologia cultural, artes, filosofia e a própria razão. Como não há um consenso entre filósofos e acadêmicos, várias teorias e visões a cerca da verdade existem e continuam sendo debatidas. Para Nietzsche, por exemplo, a verdade é um ponto de vista. Ele não define nem aceita definição da verdade, porque não se pode alcançar uma certeza sobre a definição do oposto da mentira. Daí seu texto "como filosofar com o martelo". Quem concorda sinceramente com uma frase está alegando que ela é verdadeira. A filosofia estuda a verdade de diversas maneiras. A metafísica se ocupa da natureza da verdade. A lógica se ocupa da preservação da verdade. A epistemologia se ocupa do conhecimento da verdade. As questões tipicamente debatidas incluem: o O que pode ser classificado como falso ou verdadeiro? o Como definir e identificar a verdade? o A verdade é subjetiva, objetiva, relativa ou absoluta? O primeiro problema para os filósofos é estabelecer que tipo de coisa é verdadeira ou falsa, qual o portador da verdade (em inglês truth-bearer). Depois há o problema de se explicar o que torna verdadeiro ou falso o portador da verdade. Há teorias robustas que tratam a verdade como uma propriedade. E há teorias deflacionárias, para as quais a verdade é apenas uma ferramenta conveniente da nossa linguagem. Desenvolvimentos da lógica formal trazem alguma luz sobre o modo como nos ocupamos da verdade nas linguagens naturais e em linguagens formais. Há ainda o problema epistemológico do conhecimento da verdade. O modo como sabemos que estamos com dor de dente é diferente do modo como sabemos que o livro está sobre a mesa. A dor de dente é subjetiva, talvez determinada pela introspecção. O fato do livro estar sobre a mesa é objetivo, determinado pela percepção, por observações que podem ser partilhadas com outras pessoas, por raciocínios e cálculos. Há ainda a distinção entre verdades relativas à posição de alguém e verdades absolutas. Definição de Verdade - Pesquise o que é mentira e deduza o oposto! (Me)
  • Истина — отражение объекта познающим субъектом, воспроизведение его таким, каким он предположительно существует сам по себе, как бы вне и независимо от познающего субъекта и его сознания. Истиной может называться само знание или сама познанная действительность. В целом, истина есть универсальная абстрактная категория, понятие, используемое, в частности, в религии и философии. Противоположным истине является понятие лжи.
  • Sanning är ett ord som används såväl i dagligt tal, som inom vetenskapen och inom filosofin. Frågan är både praktisk och teoretisk, inklusive vetenskapsteoretisk.
  • 真理是我们所认知的集合范围内可以预测现象的最高自然规律,是客观存在的,系统理论自身的逻辑无法证明。不可证性使人产生了对真理的自然绝对性规律的信仰(信念),成为指导行动的最高准则。认知超越原集合时会产生新的指导行动的真理,原来的不可证规律在新集合中得到证明而成为原集合的定理。 真理通常被定义为与事实或实在相一致。然而,并没有任何一个真理的定义被学者普遍接受。许多不同的真理定义一直被广泛争论。许多与真理定义相关的主题同样无法获得共识。
  • La vérité est la qualité de ce qui est vrai. C'est la conformité de l'idée avec son objet, conformité de ce que l'on dit ou pense avec ce qui est réel. C'est également un terme à forte connotation juridique, entendu d'un point de vue judiciaire au sens de « ce qui est vrai », à savoir ce dont on peut rapporter la preuve. La diversité des interprétations du mot a engendré par le passé et jusqu'à maintenant bien des controverses. Les réflexions de penseurs et de philosophes au cours des siècles constituent autant d'écoles différentes.
dbpedia-owl:thumbnail
dbpedia-owl:wikiPageExternalLink
dcterms:subject
rdfs:comment
  • Totuus tarkoittaa yleiskielessä tavallisesti sitä mikä on totta, vastaa todellisuutta, tosiasiaa. Totuus-käsitteen ongelma kuuluu muun muassa filosofian alaan. Totuusteoriat ovat filosofisia teorioita totuuden käsitteen tai sanan "totuus" luonteesta. Tietoteoria on filosofian osa-alue, joka tutkii tiedon käsitettä. Tieteenfilosofia taas tutkii tieteellisen tiedon pohjaa, ja esimerkiksi sitä, millä tavalla tieteellisten teorioiden totuus tulisi käsittää.
  • 真実(しんじつ)とは、虚偽の反語。本当のこと、偽りでないこと。歪曲や隠蔽や錯誤をすべて排したときに明らかにされる事をいう。 漢字の意味は、事柄の中身を開いて見たときに、実(じつ)として充満しているもの、ということ。 このため、具体的には、「外見=人間の見方、に依らない事実そのものの中身」と「外見=客観と呼ぶがじつは他人の視線、に依らない本人の心の中身」という二つの対極的な用法がよくある。
  • 真理(しんり)とは、本当のこと、また本当であること。ありのまま誤りなく認識されたことのあり方。ラテン語のvereは、ありのままのものの意。ギリシア語:αλήθεια (aletheia)、ラテン語:veritas、英語:truth、ドイツ語:Wahrheit、サンスクリット:satya
  • Prawda – cecha wypowiadanych zdań określająca ich zgodność z rzeczywistością. W mowie potocznej oraz w logice tradycyjnej prawda to stwierdzenie czegoś, co miało faktycznie miejsce lub stwierdzenie nie występowania czegoś, co faktycznie nie miało miejsca. Problemem zdefiniowania tego pojęcia zajmowali się filozofowie od starożytności. Klasyczna definicja prawdy pochodzi od Arystotelesa i jest to zgodność sądów z rzeczywistym stanem rzeczy, którego ten sąd dotyczy.
  • Истина — отражение объекта познающим субъектом, воспроизведение его таким, каким он предположительно существует сам по себе, как бы вне и независимо от познающего субъекта и его сознания. Истиной может называться само знание или сама познанная действительность. В целом, истина есть универсальная абстрактная категория, понятие, используемое, в частности, в религии и философии. Противоположным истине является понятие лжи.
  • Sanning är ett ord som används såväl i dagligt tal, som inom vetenskapen och inom filosofin. Frågan är både praktisk och teoretisk, inklusive vetenskapsteoretisk.
  • 真理是我们所认知的集合范围内可以预测现象的最高自然规律,是客观存在的,系统理论自身的逻辑无法证明。不可证性使人产生了对真理的自然绝对性规律的信仰(信念),成为指导行动的最高准则。认知超越原集合时会产生新的指导行动的真理,原来的不可证规律在新集合中得到证明而成为原集合的定理。 真理通常被定义为与事实或实在相一致。然而,并没有任何一个真理的定义被学者普遍接受。许多不同的真理定义一直被广泛争论。许多与真理定义相关的主题同样无法获得共识。
  • Dem Begriff Wahrheit werden verschiedene Bedeutungen zugeschrieben, wie Übereinstimmung mit der Wirklichkeit, einer Tatsache oder einem bestehenden Sachverhalt, aber auch einer Absicht oder einem bestimmten Sinn bzw. einer normativ als richtig ausgezeichneten Auffassung oder den eigenen Erkenntnissen, Erfahrungen und Überzeugungen (auch „Wahrhaftigkeit“).
  • Truth has a variety of meanings, such as the state of being in accord with a particular fact or reality, or being in accord with the body of real things, real events or actualities. It can also mean having fidelity to an original or to a standard or ideal. In a common archaic usage, it also meant constancy or sincerity in action or character. The direct opposite of truth is falsehood, which can correspondingly take logical, factual or ethical meanings.
  • El significado de la palabra verdad abarca desde la honestidad, la buena fe y la sinceridad humana en general, hasta el acuerdo de los conocimientos con las cosas que se afirman como realidades: los hechos o la cosa en particular;así como la relación de los hechos o las cosas en su totalidad en la constitución del TODO, el Universo. Para el hebreo clásico el término `emuná significa primariamente «confianza», «fidelidad».
  • Col termine verità si indicano una varietà di significati, che esprimono un senso di accordo con la realt�, e sono in genere collegati col concetto di onest�, buona fede e sincerità. Non c'è una definizione univoca su cui la maggior parte dei filosofi di professione e gli studiosi concordino, e varie teorie e punti di vista della verità continuano ad essere discussi.
  • Waarheid is een fundamenteel begrip dat min of meer synoniem is met echtheid, geldigheid, juistheid. Als iemand met opzet onwaarheid spreekt liegt hij. Wat waarheid precies betekent is onderwerp van discussie, en dat is waarschijnlijk altijd al zo geweest. Eeuwenoude uitspraken als Wat is waarheid?! getuigen daar al van. Dat komt omdat de waarheid van een uitspraak alleen kan worden vastgesteld door die te toetsen aan de feiten, die echter niet altijd bekend zijn.
  • Sannhet er et sentralt filosofisk konsept, men ikke desto mindre vanskelig å definere nøyaktig. Som første tilnærming bør man skille mellom to ulike betydninger av sannhet: Faktisk eller empirisk sannhet kan defineres som den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten. Utsagnet «bly har høyere densitet enn gull» er således sant hvis og bare hvis bly (faktisk) har en høyere densitet enn gull – et spørsmål som er åpent for empiriske (erfaringsmessige) undersøkelser.
  • A palavra verdade pode ter vários significados, desde “ser o caso”, “estar de acordo com os fatos ou a realidade”, ou ainda ser fiel às origens ou a um padrão. Usos mais antigos abarcavam o sentido de fidelidade, constância ou sinceridade em atos, palavras e caráter. Assim, "a verdade" pode significar o que é real ou possivelmente real dentro de um sistema de valores.
  • La vérité est la qualité de ce qui est vrai. C'est la conformité de l'idée avec son objet, conformité de ce que l'on dit ou pense avec ce qui est réel. C'est également un terme à forte connotation juridique, entendu d'un point de vue judiciaire au sens de « ce qui est vrai », à savoir ce dont on peut rapporter la preuve. La diversité des interprétations du mot a engendré par le passé et jusqu'à maintenant bien des controverses.
rdfs:label
  • Truth
  • Wahrheit
  • Verdad
  • Totuus
  • Vérité
  • Verità
  • 真理
  • 真実
  • Waarheid
  • Sannhet
  • Prawda
  • Verdade
  • Истина
  • Sanning
  • 真理
owl:sameAs
foaf:depiction
foaf:page
is dbpedia-owl:connotation of
is dbpedia-owl:mainInterest of
is dbpedia-owl:nonFictionSubject of
is dbpedia-owl:notableIdea of
is dbpedia-owl:wikiPageDisambiguates of
is dbpedia-owl:wikiPageRedirects of
is dbpprop:mainInterests of
is dbpprop:motto of
is dbpprop:mottoeng of
is dbpprop:shipNamesake of
is dbpprop:subject of
is owl:sameAs of
is foaf:primaryTopic of