| dbpprop:abstract
|
- Tragicomedy is fictional work that blends aspects of the genres of tragedy and comedy. In English literature, from Shakespeare's time to the nineteenth century, tragicomedy referred to a serious play with either a happy ending or enough jokes throughout the play to lighten the mood.
- Eine Tragikomödie (griech. ) ist ein Drama, in dem die Merkmale der Tragödie, wie auch der Komödie eng miteinander verknüpft sind. Im weiteren Sinne eine Tragödie, welche, wie z. B. die alten Spanischen und Englischen, neben den tragischen auch komische Bestandteile enthält. Plautus (254–184 v. Chr. ) erfand den Begriff, um die Verbindung beider Elemente in seinem Amphitruo zu beschreiben. Aber auch Aristoteles und Euripides hatten im Theater der griechischen Antike bereits ein Komödienende an eine Tragödie angefügt. Relativ verbreitet war die Gattung der tragicomédie im Theaterschaffen der französischen Klassiker. Gemäß deren Praxis hatte eine tragicomédie ebenso wie eine tragédie in fürstlichen Kreisen zu spielen, die drei Einheiten von Ort, Zeit und Handlung einzuhalten und paarweise reimende Alexandriner als Versmaß zu benutzen. Anders als diese jedoch endete sie nicht mit dem Tod des oder der Protagonisten, ohne dabei obligatorisch einen glücklichen Ausgang zu haben. Komik im heutigen Sinne gehörte nicht zum Programm der tragicomédie. Tragikomisch bezeichnet im gängigen Sprachgebrauch eine Tragödie mit glücklichem Schluss. Es beinhaltet die Verschmelzung des Tragischen mit dem Komischen, gewöhnlich von Ereignissen gebraucht, die in ihrer ganzen Entwicklung einen tragischen Ausgang erwarten ließen, aber plötzlich eine Wendung zu einem guten (glücklichen) Ende nehmen. Zitat von Jakob Michael Reinhold Lenz (1751–1792) "Ich nenne durchaus Komödie nicht eine Vorstellung die bloß Lachen erregt, sondern eine Vorstellung die für jedermann ist. Tragödie ist nur für den ernsthaftern Teil des Publikums, der Helden der Vorzeit in ihrem Licht anzusehn und ihren Wert auszumessen im Stande ist. So waren die griechischen Tragödien Verewigung merkwürdiger Personen ihres Vaterlandes in auszeichnenden Handlungen oder Schicksalen; So waren die Tragödien Shakespears wahre Darstellungen aus den Geschichten älterer und neuerer Nationen. Die Komödien jener aber waren für das Volk, und der Unterschied von Lachen und Weinen war nur eine Erfindung späterer Kunstrichter, die nicht einsahen, warum der größere Teil des Volkes geneigter zum Lachen als zum Weinen sei, und je näher es dem Stande der Wildheit oder dem Hervorgehen aus demselbigen, desto mehr sich seine Komödien dem Komischen nähern mussten. Daher der Unterschied unter der alten und neuen Komödie, daher die Notwendigkeit der französischen weinerlichen Dramen, die alle Spöttereien nicht hinwegräsonieren können, und die nur mit totalem Verderbnis der Sitten der Nation ganz fallen werden. Komödie ist Gemälde der menschlichen Gesellschaft, und wenn die ernsthaft wird, kann das Gemälde nicht lachend werden. (…) Daher müssen unsere deutschen Komödienschreiber komisch und tragisch zugleich schreiben, weil das Volk, für das sie schreiben, oder doch wenigstens schreiben sollten, ein solcher Mischmasch von Kultur und Rohigkeit, Sittigkeit und Wildheit ist. So erschafft der komische Dichter dem tragischen sein Publikum. Ich habe genug geredt für die, die mich verstehen wollen, und verstehen können. Ich (…) will bloß die Grundsätze meiner Kunst, die ich mir von den berühmtesten alten Künstlern abgezogen, und lange mit ganz warmer teilnehmender Seele durchdacht habe, dem Publikum vorlegen. Wer bedenkt, was das Theater für Einflüsse auf die Nation haben kann, wird sich mit mir für eine Sache interessieren, die in Theaterzeitungen und Almanachen gewiß nicht ausgemacht werden wird. " J. M. R. Lenz: Werke und Schriften Bd. 1, Goverts Verlag Stuttgart 1966 S.418f
- És una obra dramàtica en la que s'hi barrejen els elements tràgics i còmics. També és coneguda com a peça, perquè es sembla a aquest terme, generalment en aquests, estan sintetitzades les característiques d'una classe social. Pot trobar-se-la classificada com a gènere psicològic. A la Grècia clàssica, el drama satíric o la tragicomèdia solia tractar un tema llegendari, tot i que amb efectes còmics protagonitzats, fundamentalment, pel cor. Els déus i deesses no intervenien en la vida dels homes i podia haver-hi més d'una acció al mateix temps. Es troba a mig camí entre la tragèdia i la comèdia: no s'eviten les situacions còmiques, però tampoc el desenllaç tràgic.
- La tragicomedia es un subgénero dramático que mezcla elementos trágicos y cómicos. En la Grecia clásica, el drama satírico o la tragicomedia suele tratar un tema legendario, aunque con efectos cómicos protagonizados, fundamentalmente, por el coro. Los dioses no intervienen en la vida de los hombres y puede haber más de una acción al mismo tiempo. Se encuentra a medio camino entre la tragedia y la comedia: no se evitan las situaciones cómicas, pero tampoco el desenlace trágico.
- La tragicomédie est un style de jeu dramatique ou d'écriture théâtrale alternant ou mêlant divers genres théâtraux. Comique, tragique, farce, mélodrame ou autre peuvent s'y côtoyer. Le terme est apparu en France chez le dramaturge Robert Garnier au XVI siècle, orthographié tragecomedie. Chez les classiques français il est fait usage du trait-d'union : tragi-comédie, pour désigner une histoire tragique au dénouement heureux . Le début du XVIIe siècle va mettre à la mode ce type de théâtre, car le style n'en est pas encore clairement défini. Petit à petit, cependant, les auteurs vont plier leurs pièces aux règles de bienséance. Le mélange des genres fut toutefois peu représenté dans le théâtre français, tout au plus trouve-t-on des pièces ou les genres s'alternent sans se mêler. Victor Hugo tente pourtant d'imposer avec son théâtre romantique une écriture entre sublime et grotesque, mais il faudra attendre le XX siècle et le théâtre de l'absurde pour que le public accepte de concevoir que le rire ne nuit pas obligatoirement à la profondeur dramatique. La piece de Corneille, Le Cid, en est un très bel exemple dans sa premiere édition, qu'il révisera du fait des nombreuses critiques pour en faire une tragédie.
- A tragikomédia a tragikumot és a komikumot ötvöző drámai műfaj. A tragikomikus műfaj jellegzetessége, hogy a két ellentétes pólus erősítheti ellensúlyozhatja, kiolthatja egymást.
- La tragicommedia (XVII secolo, dal latino tragicomoedĭa, da tragĭcus, tragico+ comoedia, commedia) è un'opera drammatica che fonde il tragico e il comico, come la parola stessa definisce. Precedenti se ne possono rintracciare nel teatro greco: Alcesti e Ione di Euripide, mentre il termine tragicomedia compare nel 1541 in una lettera di Luca Contile a Taddeo Monterchi; comparve poi nel prologo Anfitrione di Plauto riesumato successivamente in lingua italiana durante il Rinascimento. Il genere si affermò comunque nei secoli XVI-XVII secolo venendo incontro, al gusto e al pubblico delle corti. La sua codificazione avvenne per gradi, trovando un riconoscimento ufficiale nei trattati di Giambattista Giraldi Cinzio del 1554. Tuttavia in Italia la tragicommedia finì per identificarsi con il dramma pastorale, mentre in altri paesi europei il suo sviluppo fu autonomo. Uno dei più importanti autori teatrali di tragicommedie è il francese Pierre Corneille che con le sue opere L'illusion comique e Le Cid contribuisce allo sviluppo del nuovo genere. Lo stesso Corneille, a proposito della prima, per mostrare come la novità della tragicommedia barocca sia nell'unione di più generi "classici" dice: "Ecco uno strano mostro [... ] Il primo atto non è che un prologo, i tre seguenti sono una commedia imperfetta, l'ultimo è una tragedia, e tutto questo cucito insieme fa una commedia".
- 悲喜劇(ひきげき、英語:Tragicomedy)とは、悲劇と喜劇を融合させたフィクション作品を指す言葉。シェイクスピアの時代から19世紀にかけての英文学では、ハッピーエンドを伴う重々しい戯曲を意味した。
- Een tragikomedie, is een dramavorm die zowel in het theater als in zijn afgeleide, de film, een vermenging hanteert van tragische en komische verhaalelementen. Eén van de eerste auteurs die deze mengvorm beheersten, was Plautus, zo ongeveer in 210 v. Chr. , met zijn stuk Amphitruo, dat in de 17e eeuw Molière inspireerde tot het schrijven van zijn Amphitrion (1668). De samenstelling tragikomedie geeft aan dat komedie de hoofdbedoeling is, maar dat er enkele tragische gegevens doorheen lopen. Het begrip is pas tegen het einde van de 16e eeuw echt doorgebroken. De theoreticus van dienst is een zekere Italiaan Battista Guarini met zijn verhandelingen die gebundeld zijn als Compendio della poesia tragicomica (1601). Rond dezelfde tijd vinden we in Shakespeare's drama's een hele variëteit clowneske figuren terug: de clown is de tragikomische mens bij uitstek. Leven met een lach en een traan. Aangezien de combinatie tragiek en komedie ook scherp wordt aangevoeld door auteurs die ironie, satire en cynisme gepast kunnen hanteren, vind je in het absurde theater van Samuel Beckett, Eugène Ionesco en Harold Pinter ook veel tragikomische situaties en personages. In de film denke men werktuigelijk aan Charlie Chaplin, de hoofdfiguur in zijn eigen stomme films.
- Tragikomedie referer til et dramatisk verk som har noe til felles med både tragedien og komedien. Tragikomedien er et fiktivt verk som bevisst har en blanding av to sjangre og således skaper en beslektet sjanger. Den opprinnelige betydningen ble slått fast av renessansens poetikkforfattere og i fransk klassisisme ved at den helten overlever en dramatisk konflikt og det blir en lykkelig utgang. I engelsk litteratur fra William Shakespeares tid og fram til 1800-tallet benevnes også tragikomedien som et seriøst teaterstykke som har en lykkelig slutt. Det finnes ingen fullstendig formell definisjon av tragikomedien i antikken. Det synes som om Aristoteles hadde et begrep tilsvarende renessansens mening av begrepet: seriøst eller alvorlig handling med lykkelig, forsonende slutt. I hans Poetikken diskuterer han tragedien med en dualistisk avslutning. I denne forståelsen kan en rekke greske og romerske teaterstykker, eksempelvis Alkestis, bli betraktet som tragikomedier, selv uten en endelig bestemt egenskap utenfor handlingen. Begrepet i seg selv har sin opprinnelse fra romerske Plautus: i prologen til hans burleske stykke Amfitryon (navnet på den mytologiske guden av samme navn som stykket betyr faktisk «trakasserer begge sider») bruker han begrepet tragikomedie for å rettferdiggjøre at stykket bringer inn gudene til et ellers overveiende borgerlig skuespill. Tragikomedie har også vært benyttet om dramatiske verk hvor alvor og munterhet, det opphøyde og det burleske er vevd inn hverandre som hos det romerske drama, spanske Lope de Vega, og engelske Shakespeare. Den franske tragedieforfatteren Pierre Corneilles stykke Le Cid ble merket som tragikomedien på den trykte utgaven som en anerkjennelse av at det bevisst trosset den klassiske sondringen mellom tragedie og komedie. Handlingen er holdt på et høyere, «tragisk» plan, men stykkets helter går ikke til grunne.
- A tragicomédia é um subgênero teatral que alterna ou mistura comédia, tragédia, farsa, melodrama.
- Трагикомедия (греч. ) - драматическое произведение, в котором трагический сюжет изображен в комическом виде или который представляет беспорядочное нагромождение трагичных и комичных элементов. Согласно 3-му изданию БСЭ, Трагикомедия - вид драмы, совмещающий признаки трагедии и комедии. Трагикомедия появляется у Еврипида. Встречается в творчестве Г. Ибсена, А. Стриндберга, Г. Гауптмана, А. П. Чехова, М. Г. Казовского и др. авторов.
- Трагікомедія — вид драматичних творів, який має ознаки як трагедії, так і комедії. Трагікомічне світобачення, що лежить в основі трагікомедії, пов'язане з відчуттям відносності існуючих критеріїв життя, абсурдності буття, відмовою від моральних абсолютів, непевності в духовних цінностях. Трагікомедія характеризується насамперед тим, що водночас трагічно і комічно вияскравлює одні й ті самі явища, при цьому трагічне і комічне взаємно посилюються, а співчуття автора до одного персонажа суперечить співчуттю до іншого.
- 悲喜剧是悲剧和喜剧的交融和延伸,兼有悲剧和喜剧成分,通常具有喜剧的圆满结局。
|
| rdfs:comment
|
- Tragicomedy is fictional work that blends aspects of the genres of tragedy and comedy. In English literature, from Shakespeare's time to the nineteenth century, tragicomedy referred to a serious play with either a happy ending or enough jokes throughout the play to lighten the mood.
- Eine Tragikomödie (griech. ) ist ein Drama, in dem die Merkmale der Tragödie, wie auch der Komödie eng miteinander verknüpft sind. Im weiteren Sinne eine Tragödie, welche, wie z. B. die alten Spanischen und Englischen, neben den tragischen auch komische Bestandteile enthält. Plautus (254–184 v. Chr. ) erfand den Begriff, um die Verbindung beider Elemente in seinem Amphitruo zu beschreiben.
- És una obra dramàtica en la que s'hi barrejen els elements tràgics i còmics. També és coneguda com a peça, perquè es sembla a aquest terme, generalment en aquests, estan sintetitzades les característiques d'una classe social. Pot trobar-se-la classificada com a gènere psicològic. A la Grècia clàssica, el drama satíric o la tragicomèdia solia tractar un tema llegendari, tot i que amb efectes còmics protagonitzats, fundamentalment, pel cor.
- La tragicomedia es un subgénero dramático que mezcla elementos trágicos y cómicos. En la Grecia clásica, el drama satírico o la tragicomedia suele tratar un tema legendario, aunque con efectos cómicos protagonizados, fundamentalmente, por el coro. Los dioses no intervienen en la vida de los hombres y puede haber más de una acción al mismo tiempo. Se encuentra a medio camino entre la tragedia y la comedia: no se evitan las situaciones cómicas, pero tampoco el desenlace trágico.
- La tragicomédie est un style de jeu dramatique ou d'écriture théâtrale alternant ou mêlant divers genres théâtraux. Comique, tragique, farce, mélodrame ou autre peuvent s'y côtoyer. Le terme est apparu en France chez le dramaturge Robert Garnier au XVI siècle, orthographié tragecomedie. Chez les classiques français il est fait usage du trait-d'union : tragi-comédie, pour désigner une histoire tragique au dénouement heureux .
- A tragikomédia a tragikumot és a komikumot ötvöző drámai műfaj. A tragikomikus műfaj jellegzetessége, hogy a két ellentétes pólus erősítheti ellensúlyozhatja, kiolthatja egymást.
- La tragicommedia (XVII secolo, dal latino tragicomoedĭa, da tragĭcus, tragico+ comoedia, commedia) è un'opera drammatica che fonde il tragico e il comico, come la parola stessa definisce. Precedenti se ne possono rintracciare nel teatro greco: Alcesti e Ione di Euripide, mentre il termine tragicomedia compare nel 1541 in una lettera di Luca Contile a Taddeo Monterchi; comparve poi nel prologo Anfitrione di Plauto riesumato successivamente in lingua italiana durante il Rinascimento.
- 悲喜劇(ひきげき、英語:Tragicomedy)とは、悲劇と喜劇を融合させたフィクション作品を指す言葉。シェイクスピアの時代から19世紀にかけての英文学では、ハッピーエンドを伴う重々しい戯曲を意味した。
- Een tragikomedie, is een dramavorm die zowel in het theater als in zijn afgeleide, de film, een vermenging hanteert van tragische en komische verhaalelementen. Eén van de eerste auteurs die deze mengvorm beheersten, was Plautus, zo ongeveer in 210 v. Chr. , met zijn stuk Amphitruo, dat in de 17e eeuw Molière inspireerde tot het schrijven van zijn Amphitrion (1668). De samenstelling tragikomedie geeft aan dat komedie de hoofdbedoeling is, maar dat er enkele tragische gegevens doorheen lopen.
- Tragikomedie referer til et dramatisk verk som har noe til felles med både tragedien og komedien. Tragikomedien er et fiktivt verk som bevisst har en blanding av to sjangre og således skaper en beslektet sjanger. Den opprinnelige betydningen ble slått fast av renessansens poetikkforfattere og i fransk klassisisme ved at den helten overlever en dramatisk konflikt og det blir en lykkelig utgang.
- A tragicomédia é um subgênero teatral que alterna ou mistura comédia, tragédia, farsa, melodrama.
- Трагикомедия (греч. ) - драматическое произведение, в котором трагический сюжет изображен в комическом виде или который представляет беспорядочное нагромождение трагичных и комичных элементов.
- Трагікомедія — вид драматичних творів, який має ознаки як трагедії, так і комедії.
- 悲喜剧是悲剧和喜剧的交融和延伸,兼有悲剧和喜剧成分,通常具有喜剧的圆满结局。
|