Tragicomedy is fictional work that blends aspects of the genres of tragedy and comedy. In English literature, from Shakespeare's time to the nineteenth century, tragicomedy referred to a serious play with either a happy ending or enough jokes throughout the play to lighten the mood.

PropertyValue
dbpedia-owl:abstract
  • Eine Tragikomödie (griech. ) ist ein Drama, in dem die Merkmale der Tragödie wie auch der Komödie eng miteinander verknüpft sind. Im weiteren Sinne bezeichnet der Begriff eine Tragödie, welche neben den tragischen auch komische Bestandteile enthält, wie z. B. die alten spanischen und englischen Tragödien. Erfunden wurde er von Plautus (254–184 v. Chr. ), um die Verbindung beider Elemente in seinem Amphitruo zu benennen. Aber auch Aristoteles und Euripides hatten im Theater der griechischen Antike bereits ein Komödienende an eine Tragödie angefügt. Sehr verbreitet war die Gattung der Tragikomödie als tragicomédie im französischen Theater des 17. Jahrhunderts, wo sie in den 1630er Jahren, d. h. zu Beginn der Epoche der französischen Klassik, eine Blütezeit erlebte, z. B. in Gestalt eines der berühmtesten Stücke der französischen Literatur: Le Cid von Pierre Corneille (1636). Die klassische tragicomédie hatte, ganz wie eine tragédie, in fürstlichen oder anderen hochgestellten Kreisen zu spielen, die drei Einheiten von Ort, Zeit und Handlung einzuhalten und paarweise reimende Alexandriner als Versmaß zu benutzen. Der grundlegende Unterschied zur tragédie war, dass sie nicht mit dem Tod des oder der Protagonisten endete, ohne dabei aber obligatorisch einen heiteren oder gar glücklichen Ausgang zu haben. Komik im heutigen Sinne gehörte nicht zum Programm der tragicomédie. Sie war der vorzugsweise in bürgerlichen Kreisen spielenden comédie vorbehalten. Tragikomisch bezeichnet heute im gängigen Sprachgebrauch ein Geschehen, das in seiner ganzen Entwicklung einen tragischen, d. h. unglücklichen Ausgang erwarten ließ, aber überraschend ein gutes, d. h. glückliches Ende nimmt, das zugleich in seiner Art und Weise komisch wirkt. Vorlage:Zitat
  • Tragicomedy is fictional work that blends aspects of the genres of tragedy and comedy. In English literature, from Shakespeare's time to the nineteenth century, tragicomedy referred to a serious play with either a happy ending or enough jokes throughout the play to lighten the mood.
  • La tragicomedia es un subgénero dramático que mezcla elementos trágicos y cómicos. En la Grecia clásica, el drama satírico o la tragicomedia suele tratar un tema legendario, aunque con efectos cómicos protagonizados, fundamentalmente, por el coro. Los dioses no intervienen en la muerte de los hombres y puede haber más de una acción al mismo tiempo. La tragicomedia como género dramático surge en la transición al Renacimiento, y se presenta ya muy claramente en Shakespeare en Inglaterra y en una gran cantidad de obras del Siglo de Oro Español. La tragicomedia no tiene que ver con una combinación de lo trágico y lo cómico. Se le nombró así desde la Celestina ante la imposibilidad de ubicar a este tipo de obras dentro de los dos grandes géneros conocidos (tragedia y comedia) no porque fuera una mescolanza de ambos. La tragicomedia principalmente va a mostrar la trayectoria del héroe tragicómico, que tiene un objetivo que perseguir (el amor, la justicia, la ambición, un trono, etc) y de cómo éste lo consigue o no pasando por una serie de obstáculos para llegar a su fin. Si los obstáculos se presentan como positivos, es decir que parece que lo acercan cada vez más a su objetivo, que más que obstáculos son como pruebas superadas, el final será negativo; si los obstáculos son negativos, parece que le impiden llegar a su objetivo, el final será positivo y alcanzará su objetivo. Su creador fue Lope de Vega cuando rompe las estructuras del teatro aristotélico. Lope se niega a obedecer las unidades, entonces se crea la tragicomedia.
  • Tiedosto:Mackennal - Tragedy enveloping Comedy. jpg Tragikomedia yhdistää elementtejä komediasta ja tragediasta. Patsaan Komediasta Tragedian kainalossa veisti Edgar Bertram Mackennal. Tragikomedia on draaman tai tarinankerronan laji, joka esittää traagisen narratiivin humoristisin keinoin, yhdistää aineksia traagisesta ja koomisesta narratiivistä, tai se on onnelliseen loppuun päättyvä traaginen narratiivi. Tragikomedia kuuluu vanhimpiin kirjallisen kerronnan moodeihin. Aristoteleen Runousoppi sisältää länsimaisen kulttuurin vanhimman tragikomedian määritelmät. Vaikka Aristoteles piti niitä tragedioina, Euripideen Kyklooppia tai Homeroksen Odysseiaa voi tulkita myös tragikomedisena kerrontana. Tragikomedia oli yleinen laji myös antiikin Rooman tasavallassa. Sana tragikomedia on lähtöisin muinaiskreikasta, mutta sitä käytti ensimmäisenä roomalainen Plautus, joka kirjoittaa johdannossa teokseensa Amfitryon: faciam ut commixta sit: tragicomoedia. nam me perpetuo facere ut sit comoedia, reges quo veniant et di, non par arbitror. quid igitur? quoniam his servos quoque partes habet, faciam sit, proinde ut dixi, tragicomoedia.
  • La tragicommedia (XVII secolo, dal latino tragicomoedĭa, da tragĭcus, tragico+ comoedia, commedia) è un'opera drammatica che fonde il tragico e il comico, come la parola stessa definisce. Precedenti se ne possono rintracciare nel teatro greco: Alcesti e Ione di Euripide, mentre il termine tragicomedia compare nel 1541 in una lettera di Luca Contile a Taddeo Monterchi; comparve poi nel prologo Anfitrione di Plauto riesumato successivamente in lingua italiana durante il Rinascimento. Il genere si affermò comunque nei secoli XVI-XVII secolo venendo incontro, al gusto e al pubblico delle corti. La sua codificazione avvenne per gradi, trovando un riconoscimento ufficiale nei trattati di Giambattista Giraldi Cinzio del 1554. Tuttavia in Italia la tragicommedia finì per identificarsi con il dramma pastorale, mentre in altri paesi europei il suo sviluppo fu autonomo. Uno dei più importanti autori teatrali di tragicommedie è il francese Pierre Corneille che con le sue opere L'illusion comique e Le Cid contribuisce allo sviluppo del nuovo genere. Lo stesso Corneille, a proposito della prima, per mostrare come la novità della tragicommedia barocca sia nell'unione di più generi "classici" dice: "Ecco uno strano mostro [... ... ] Il primo atto non è che un prologo, i tre seguenti sono una commedia imperfetta, l'ultimo è una tragedia, e tutto questo cucito insieme fa una commedia".
  • 悲喜劇(ひきげき、英語:Tragicomedy)とは、悲劇と喜劇を融合させたフィクション作品を指す言葉。シェイクスピアの時代から19世紀にかけての英文学では、ハッピーエンドを伴う重々しい戯曲を意味した。
  • Een tragikomedie is een dramavorm die zowel in het theater als in zijn afgeleide, de film, een vermenging hanteert van tragische en komische verhaalelementen. Eén van de eerste auteurs die deze mengvorm beheersten, was Plautus, zo ongeveer in 210 v. Chr. , met zijn stuk Amphitruo, dat in de 17e eeuw Molière inspireerde tot het schrijven van zijn Amphitrion (1668). De samenstelling tragikomedie geeft aan dat komedie de hoofdbedoeling is, maar dat er enkele tragische gegevens doorheen lopen. Het begrip is pas tegen het einde van de 16e eeuw echt doorgebroken. De theoreticus van dienst is een zekere Italiaan Battista Guarini met zijn verhandelingen die gebundeld zijn als Compendio della poesia tragicomica (1601). Rond dezelfde tijd vinden we in Shakespeare's drama's een hele variëteit clowneske figuren terug: de clown is de tragikomische mens bij uitstek. Leven met een lach en een traan. Een typisch voorbeeld is Le Cid van Pierre Corneille. Enkele van de nevenpersonages sterven hierin, maar voor de twee hoofdpersonages kent het verhaal een gunstige afloop. Aangezien de combinatie tragiek en komedie ook scherp wordt aangevoeld door auteurs die ironie, satire en cynisme gepast kunnen hanteren, vind je in het absurde theater van Samuel Beckett, Eugène Ionesco en Harold Pinter ook veel tragikomische situaties en personages. In de film denkt men werktuigelijk aan Charlie Chaplin, de hoofdfiguur in zijn eigen stomme films.
  • Tragikomedie referer til et dramatisk verk som har noe til felles med både tragedien og komedien. Tragikomedien er et fiktivt verk som bevisst har en blanding av to sjangre og således skaper en beslektet sjanger. Den opprinnelige betydningen ble slått fast av renessansens poetikkforfattere og i fransk klassisisme ved at den helten overlever en dramatisk konflikt og det blir en lykkelig utgang. I engelsk litteratur fra William Shakespeares tid og fram til 1800-tallet benevnes også tragikomedien som et seriøst teaterstykke som har en lykkelig slutt. Det finnes ingen fullstendig formell definisjon av tragikomedien i antikken. Det synes som om Aristoteles hadde et begrep tilsvarende renessansens mening av begrepet: seriøst eller alvorlig handling med lykkelig, forsonende slutt. I hans Poetikken diskuterer han tragedien med en dualistisk avslutning. I denne forståelsen kan en rekke greske og romerske teaterstykker, eksempelvis Alkestis, bli betraktet som tragikomedier, selv uten en endelig bestemt egenskap utenfor handlingen. Begrepet i seg selv har sin opprinnelse fra romerske Plautus: i prologen til hans burleske stykke Amfitryon (navnet på den mytologiske guden av samme navn som stykket betyr faktisk «trakasserer begge sider») bruker han begrepet tragikomedie for å rettferdiggjøre at stykket bringer inn gudene til et ellers overveiende borgerlig skuespill. Tragikomedie har også vært benyttet om dramatiske verk hvor alvor og munterhet, det opphøyde og det burleske er vevd inn hverandre som hos det romerske drama, spanske Lope de Vega, og engelske Shakespeare. Den franske tragedieforfatteren Pierre Corneilles stykke Le Cid ble merket som tragikomedien på den trykte utgaven som en anerkjennelse av at det bevisst trosset den klassiske sondringen mellom tragedie og komedie. Handlingen er holdt på et høyere, «tragisk» plan, men stykkets helter går ikke til grunne.
  • Tragikomedia – utwór łączący treści tragiczne i komediowe. Nazwa wprowadzona została przez rzymskiego komediopisarza Plauta. Do tego gatunku mieszanego nawiązywał także Eurypides; Arystoteles natomiast teoretyzował na jego temat. Tragikomedia została rozpowszechniona w epoce renesansu we Włoszech, a rozwijała się w baroku (np. Mizantrop Moliera, napisany pod koniec XVII wieku) i romantyzmie. Charakteryzowała się rozluźnieniem zasady trójjedności, skomplikowaną fabułą i intencją wywołania u odbiorcy innych emocji niż po lekturze utworu tragicznego. Zobacz też: tragedia, komedia, dramat.
  • A tragicomédia é um subgênero teatral que alterna ou mistura comédia, tragédia, farsa, melodrama, etc...
  • 悲喜剧是悲剧和喜剧的交融和延伸,兼有悲剧和喜剧成分,通常具有喜剧的圆满结局。英國文學裡,威廉·莎士比亞晚期偏好寫悲喜劇的劇本(又稱『傳奇劇』),在此之後直到19世紀這段期間是悲喜劇最盛行的時候。亞里士多德的《詩學》中討論到關於悲劇和喜劇重複的問題。
  • Трагикомедия (греч. ) — драматическое произведение, в котором трагический сюжет изображен в комическом виде или который представляет беспорядочное нагромождение трагичных и комичных элементов. Трагикомедия появляется у Еврипида. Определение термина было впервые дано в 1608 году Дж. Флетчером. После расцвета в дореволюционной Англии трагикомедия пережила второе рождение на рубеже XIX и XX веков, когда этой форме отдавали предпочтение Г. Ибсен, А. Стриндберг, Г. Гауптман, А.  П.  Чехов.
  • La tragi-comédie est un style de jeu dramatique ou d'écriture théâtrale alternant ou mêlant divers genres théâtraux. Comique, tragique, farce, mélodrame ou autre peuvent s'y côtoyer. Le terme est apparu en France chez le dramaturge Robert Garnier au XVIModèle:E siècle, orthographié tragecomedie. Chez les classiques français il est fait usage du trait-d'union : tragi-comédie, pour désigner une histoire tragique au dénouement heureux . Le début du XVIIModèle:E siècle va mettre à la mode ce type de théâtre, car le style n'en est pas encore clairement défini. Petit à petit, cependant, les auteurs vont plier leurs pièces aux règles de bienséance. Le mélange des genres fut toutefois peu représenté dans le théâtre français, tout au plus trouve-t-on des pièces ou les genres s'alternent sans se mêler. Victor Hugo tente pourtant d'imposer avec son théâtre romantique une écriture entre sublime et grotesque, mais il faudra attendre le XXModèle:E siècle et le théâtre de l'absurde pour que le public accepte de concevoir que le rire ne nuit pas obligatoirement à la profondeur dramatique. La pièce de Corneille, Le Cid, en est un Modèle:Référence souhaitée dans sa première édition, qu'il révisera du fait des nombreuses critiques pour en faire une tragédie.
dbpedia-owl:wikiPageExternalLink
dcterms:subject
rdfs:comment
  • Tragicomedy is fictional work that blends aspects of the genres of tragedy and comedy. In English literature, from Shakespeare's time to the nineteenth century, tragicomedy referred to a serious play with either a happy ending or enough jokes throughout the play to lighten the mood.
  • 悲喜劇(ひきげき、英語:Tragicomedy)とは、悲劇と喜劇を融合させたフィクション作品を指す言葉。シェイクスピアの時代から19世紀にかけての英文学では、ハッピーエンドを伴う重々しい戯曲を意味した。
  • A tragicomédia é um subgênero teatral que alterna ou mistura comédia, tragédia, farsa, melodrama, etc...
  • 悲喜剧是悲剧和喜剧的交融和延伸,兼有悲剧和喜剧成分,通常具有喜剧的圆满结局。英國文學裡,威廉·莎士比亞晚期偏好寫悲喜劇的劇本(又稱『傳奇劇』),在此之後直到19世紀這段期間是悲喜劇最盛行的時候。亞里士多德的《詩學》中討論到關於悲劇和喜劇重複的問題。
  • Трагикомедия (греч. ) — драматическое произведение, в котором трагический сюжет изображен в комическом виде или который представляет беспорядочное нагромождение трагичных и комичных элементов. Трагикомедия появляется у Еврипида. Определение термина было впервые дано в 1608 году Дж. Флетчером. После расцвета в дореволюционной Англии трагикомедия пережила второе рождение на рубеже XIX и XX веков, когда этой форме отдавали предпочтение Г. Ибсен, А. Стриндберг, Г. Гауптман, А.  П.  Чехов.
  • Eine Tragikomödie (griech. ) ist ein Drama, in dem die Merkmale der Tragödie wie auch der Komödie eng miteinander verknüpft sind. Im weiteren Sinne bezeichnet der Begriff eine Tragödie, welche neben den tragischen auch komische Bestandteile enthält, wie z. B. die alten spanischen und englischen Tragödien. Erfunden wurde er von Plautus (254–184 v. Chr. ), um die Verbindung beider Elemente in seinem Amphitruo zu benennen.
  • La tragicomedia es un subgénero dramático que mezcla elementos trágicos y cómicos. En la Grecia clásica, el drama satírico o la tragicomedia suele tratar un tema legendario, aunque con efectos cómicos protagonizados, fundamentalmente, por el coro. Los dioses no intervienen en la muerte de los hombres y puede haber más de una acción al mismo tiempo.
  • Tiedosto:Mackennal - Tragedy enveloping Comedy. jpg Tragikomedia yhdistää elementtejä komediasta ja tragediasta. Patsaan Komediasta Tragedian kainalossa veisti Edgar Bertram Mackennal. Tragikomedia on draaman tai tarinankerronan laji, joka esittää traagisen narratiivin humoristisin keinoin, yhdistää aineksia traagisesta ja koomisesta narratiivistä, tai se on onnelliseen loppuun päättyvä traaginen narratiivi. Tragikomedia kuuluu vanhimpiin kirjallisen kerronnan moodeihin.
  • La tragicommedia (XVII secolo, dal latino tragicomoedĭa, da tragĭcus, tragico+ comoedia, commedia) è un'opera drammatica che fonde il tragico e il comico, come la parola stessa definisce. Precedenti se ne possono rintracciare nel teatro greco: Alcesti e Ione di Euripide, mentre il termine tragicomedia compare nel 1541 in una lettera di Luca Contile a Taddeo Monterchi; comparve poi nel prologo Anfitrione di Plauto riesumato successivamente in lingua italiana durante il Rinascimento.
  • Een tragikomedie is een dramavorm die zowel in het theater als in zijn afgeleide, de film, een vermenging hanteert van tragische en komische verhaalelementen. Eén van de eerste auteurs die deze mengvorm beheersten, was Plautus, zo ongeveer in 210 v. Chr. , met zijn stuk Amphitruo, dat in de 17e eeuw Molière inspireerde tot het schrijven van zijn Amphitrion (1668). De samenstelling tragikomedie geeft aan dat komedie de hoofdbedoeling is, maar dat er enkele tragische gegevens doorheen lopen.
  • Tragikomedia – utwór łączący treści tragiczne i komediowe. Nazwa wprowadzona została przez rzymskiego komediopisarza Plauta. Do tego gatunku mieszanego nawiązywał także Eurypides; Arystoteles natomiast teoretyzował na jego temat. Tragikomedia została rozpowszechniona w epoce renesansu we Włoszech, a rozwijała się w baroku (np. Mizantrop Moliera, napisany pod koniec XVII wieku) i romantyzmie.
  • Tragikomedie referer til et dramatisk verk som har noe til felles med både tragedien og komedien. Tragikomedien er et fiktivt verk som bevisst har en blanding av to sjangre og således skaper en beslektet sjanger. Den opprinnelige betydningen ble slått fast av renessansens poetikkforfattere og i fransk klassisisme ved at den helten overlever en dramatisk konflikt og det blir en lykkelig utgang.
  • La tragi-comédie est un style de jeu dramatique ou d'écriture théâtrale alternant ou mêlant divers genres théâtraux. Comique, tragique, farce, mélodrame ou autre peuvent s'y côtoyer. Le terme est apparu en France chez le dramaturge Robert Garnier au XVIModèle:E siècle, orthographié tragecomedie. Chez les classiques français il est fait usage du trait-d'union : tragi-comédie, pour désigner une histoire tragique au dénouement heureux .
rdfs:label
  • Tragikomödie
  • Tragicomedia
  • Tragicomedy
  • Tragikomedia
  • Tragi-comédie
  • Tragicommedia
  • 悲喜劇
  • Tragikomedie
  • Tragikomedie
  • Tragikomedia
  • Tragicomédia
  • Трагикомедия
  • 悲喜剧
owl:sameAs
foaf:page
is dbpedia-owl:associatedBand of
is dbpedia-owl:associatedMusicalArtist of
is dbpedia-owl:genre of
is dbpedia-owl:literaryGenre of
is dbpedia-owl:wikiPageRedirects of
is dbpprop:genre of
is owl:sameAs of
is foaf:primaryTopic of