The Third Anglo–Dutch War or Third Dutch War (Derde Engelse Oorlog or Derde Engelse Zeeoorlog) was a military conflict between England and the Dutch Republic lasting from 1672 to 1674. It was part of the larger Franco-Dutch War. England's Royal Navy joined France in its attack on the Republic, but was frustrated in its attempts to blockade the Dutch coast by four strategic victories by Lieutenant-Admiral Michiel de Ruyter.

PropertyValue
dbpedia-owl:Event/date
  • 1672-01-01 00:00:00 (xsd:date)
dbpedia-owl:MilitaryConflict/causalties
  • About 2,000 dead
    2 warship lost
    2 ships captured
dbpedia-owl:MilitaryConflict/combatant

  • Denmark-Norway
  • England
    France
dbpedia-owl:MilitaryConflict/commander
dbpedia-owl:MilitaryConflict/partOf
dbpedia-owl:MilitaryConflict/place
dbpedia-owl:MilitaryConflict/result
  • Treaty of Westminster
dbpedia-owl:MilitaryConflict/strength
  • 220 warships
  • 270 warships
dbpedia-owl:causalties
  • About 2,000 dead
    2 warship lost
    2 ships captured
dbpedia-owl:combatant

  • Denmark-Norway
  • England
    France
dbpedia-owl:commander
dbpedia-owl:date
  • 1672-01-01 00:00:00 (xsd:date)
dbpedia-owl:partOf
dbpedia-owl:place
dbpedia-owl:result
  • Treaty of Westminster
dbpedia-owl:strength
  • 220 warships
  • 270 warships
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • The Third Anglo–Dutch War or Third Dutch War (Derde Engelse Oorlog or Derde Engelse Zeeoorlog) was a military conflict between England and the Dutch Republic lasting from 1672 to 1674. It was part of the larger Franco-Dutch War. England's Royal Navy joined France in its attack on the Republic, but was frustrated in its attempts to blockade the Dutch coast by four strategic victories by Lieutenant-Admiral Michiel de Ruyter. An attempt to make the province of Holland an English protectorate rump state likewise failed. Parliament, fearful that the alliance with France was part of a plot to make England Roman Catholic, forced the king to abandon the costly and fruitless war.
  • Der Dritte Englisch-Niederländische Krieg war ein militärischer Konflikt zwischen dem Königreich England und den Vereinigten Provinzen der Niederlande in den Jahren von 1672 bis 1674. Es war der dritte Krieg in einer Reihe Englisch-Niederländischer Seekriege im 17./18. Jahrhundert und Teil des 1672 bis 1678 dauernden Französisch-Niederländischen Krieges, auch Holländischer Krieg genannt. In der Auseinandersetzung ging es vor allem um wirtschaftliche Interessen des englischen Königshauses, welches sich 1670 in dem geheimen Vertrag von Dover mit dem Königreich Frankreich gegen die Vereinigten Niederlande verbündet hatte. Beide Staaten griffen im Frühjahr 1672 an und der Krieg weitete sich bald zu einem gesamteuropäischen Konflikt aus. Zu den Vorbereitungen, um die Niederländer zu einem neuen Krieg zu provozieren, gehörte auch die Ernennung von Robert Holmes zum Befehlshaber in Porthmouth, wo er ein starkes Geschwader mit dem 90-Kanonen-Flaggschiff „St. Michael“ kommandierte. Am 13. März 1672 erhielt Holmes die Erlaubnis, den nach Holland fahrenden niederländischen Smyrna-Konvoi anzugreifen. Zwei Tage lang lieferten sich die bewaffneten Handelsschiffe und ihre Eskorte eine heftige Schlacht mit dem englischen Geschwader - die Beute war dagegen eher klein. Michiel de Ruyter führte das Kommando über die niederländische Flotte. Er siegte 1672 in der Seeschlacht von Solebay und 1673 in der Ersten und Zweiten Seeschlacht von Schooneveld und in der Seeschlacht vor Texel. Nach den für die Briten erfolglosen Seeschlachten zwang das englische Parlament schließlich König Charles II. zum Friedensschluss. Mit dem Frieden von Westminster schied England am 9. Februar/ 19. Februar 1674 ohne Gewinne aus dem Krieg aus.
  • La Troisième Guerre anglo-néerlandaise est un conflit armé entre la République des sept Provinces-Unies et l'Angleterre qui se déroula entre 1672 et 1674. Ces affrontements étaient sous-jacents à la guerre de Hollande que Louis XIV avait engagé en 1672 et qui ne se termina qu’en 1678.
  • La terza guerra anglo-olandese fu combattuta tra Inghilterra e Olanda dal 1672 al 1674. Anche se Inghilterra, Olanda e Svezia avevano siglato una Triplice Alleanza contro la Francia nel 1668, l'Inghilterra firmò in segreto il Trattato di Dover con la Francia nel 1670. Come risultato di questo trattato l'Inghilterra fu costretta ad unirsi alla Francia, quando quest'ultima invase le Province Unite nel 1672. Gli stati tedeschi di Münster e Colonia presero anch'essi parte all'invasione. Le truppe francesi occuparono gran parte della nazione, fino a quando vennero fermate dalla "linea d'acqua" olandese, un'inondazione deliberata, attuata allo scopo di proteggere le parti più vitali dei Paesi Bassi, impedendo l'avanzata dell'esercito francese. (Nella storia olandese l'anno 1672 divenne in seguito noto come "L'anno del disastro" . Venne coniato anche un detto: Radeloos, redeloos, reddeloos, che significa: Senza speranza, senza ragione, senza amici . Ovviamente, gli eventi successivi alleviarono questo sentimento di totale disperazione. Nello stesso anno Guglielmo III d'Orange divenne Statolder dei Paesi Bassi. Per ironia della sorte, gli inglesi dichiararono quindi guerra al loro futuro re Guglielmo III d'Inghilterra. Il supporto navale inglese ai francesi venne contrastato dall'ammiraglio olandese Michiel de Ruyter, che sconfisse gli inglesi nella Battaglia di Schoneveld, nella Battaglia di Kijkduin e nella Battaglia di Texel, tutte nel 1673. Quando gli olandesi si allearono con la Spagna - che era stata essa stessa in guerra contro l'Olanda fino al 1648 - la Francia si ritirò . L'Inghilterra fu anch'essa costretta a firmare il Trattato di Westminster nel 1674, in quanto il Parlamento non avrebbe permesso ulteriori spese per la guerra.
  • - Engels-Nederlandse Oorlogen Eerste · Tweede · Derde · Vierde - Gevechten in de Hollandse Oorlog Solebay - Groenlo - (1ste) Schooneveld - Bredevoort - (2de) Schooneveld - Groningen - Maastricht - Kijkduin - Bonn - Sinsheim - Seneffe - Entzheim - Mulhouse - Truckheim - Fehrbellin - Sasbach - Konzer Brücke - Stromboli - Agosta - Bornholm - Öland - Palermo - Halmstad - Lund - Valenciennes - Kamerijk - Kassel - Møn - Køge Baai - Malmö - Landskrona - Kochersberg - Offenburg - Ieper - Rheinfelden - Gengenbach - Saint-Dennis } De Derde Engels-Nederlandse Oorlog was de derde oorlog tussen Engeland en de Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden. De oorlog duurde van 1672 tot 1674. De oorlog was een deel van de Hollandse Oorlog. Hoewel Engeland, Nederland en Zweden een alliantie tegen Frankrijk hadden gesloten in 1668, tekende Karel II van Engeland op persoonlijke titel het geheime Verdrag van Dover met Frankrijk in 1670. Als gevolg van dit verdrag was Engeland, in ruil voor Franse subsidies aan Karel, gedwongen om Frankrijk te volgen toen het Nederland aanviel in 1672. Overigens was Karels hele politiek erop gericht geweest de verhouding tussen Frankrijk en Nederland te laten verzuren: de anti-Franse alliantie was hij alleen maar aangegaan om de beide bondgenoten uit elkaar te drijven en het initiatief voor het Verdrag van Dover kwam van hem. Zo wilde hij revanche nemen voor de vernederende nederlaag hem toegebracht door de Tweede Engels-Nederlandse Oorlog. De DuitslandDuitse staten Münster (stad)Münster en Keulen deden ook mee aan de invasie. Franse troepen bezetten een groot deel van het land, maar stopten bij de Nederlandse waterlinie, een opzettelijke inundatie om de belangrijkste delen van Nederland te beschermen. Het jaar 1672 staat in Nederlandse geschiedenis dan ook bekend als het 'Rampjaar (Nederland)Rampjaar'. Een Nederlands spreekwoord uit de tijd was dan ook Het land was reddeloos, de regenten radeloos en het volk redeloos. In hetzelfde jaar werd Willem III van Oranje-Nassau stadhouder van Nederland. Johan de Witt werd gedwongen af te treden en daarna samen met zijn broer Cornelis de Witt vermoord. Ironisch genoeg voerden de Engelsen dus oorlog tegen hun toekomstige koning Willem III van Engeland. Zowel Frankrijk als Engeland hoopten dat Willem een overeenkomst met hen zou sluiten — het liefst zonder de andere bondgenoot erin te betrekken — en Karel had zijn neef daartoe ook flink financieel gesteund. Het was een flinke tegenvaller voor de Engelsen die volgens de afspraak met de Fransen Rotterdam en Amsterdam toegewezen zouden krijgen, dat Willem daar niet aan meewerkte. Lodewijk op zijn beurt onderhandelde met de Hollanders over een aparte vrede, daarbij het gevaar van een Engelse overheersing als dreigmiddel gebruikend. Omdat in de zomer van 1672 de inundaties nog niet diep genoeg waren had hij de Hollandse steden vrij eenvoudig kunnen veroveren, maar hij wilde Karel die dienst niet verlenen. Engelse steun aan de Fransen op zee werd tegengewerkt door de Nederlandse admiraal Michiel Adriaenszoon de RuyterMichiel de Ruyter die de Engels-Franse vloot viermaal, in de Slag bij Solebay, de dubbele Slag bij Schooneveld en de Slag bij TexelSlag bij Kijkduin zwaar beschadigde. Zo werd een poging om Holland of Zeeland vanaf de zee met een landingsleger binnen te vallen verijdeld en ook lukte het de geallieerden niet om de Nederlandse havens effectief te blokkeren. Bij al deze zeeslagen was het onderling wantrouwen tussen de Engelsen en Fransen enorm en hun samenwerking erg slecht. Na 1667 had Engeland zijn verliezen weer goed gemaakt door zeven first rate schepen te bouwen, terwijl de Republiek in die tijd maar drie schepen met meer dan zestig kanons liet opleveren, ieder lichter dan de Britse schepen. Anders dan in de vorige oorlog, was er nu geen geld voor grootschalige nieuwbouw: het totale aantal nieuwe oorlogsschepen in 1672-1673 was ook maar drie. Dit weerspiegelt de prioriteit van de landcampagne. Zware schepen waren voor het verdedigen van de ondiepe thuiswateren ook minder geschikt. Overigens zou de Republiek in de jaren tachtig en negentig van de zeventiende eeuw zijn marine weer flink uitbreiden: de echte maritieme neergang was dus nog niet begonnen. Terwijl de Nederlanders een verbond sloten met Spanje, dat tot 1648 zelf oorlog voerde met Nederland, trok Frankrijk zich uit de Republiek terug in 1673. Engeland trok zich vervolgens uit geldgebrek helemaal uit de oorlog terug. Het Engelse parlement had lucht gekregen van het geheime verdrag met de Fransen en vreesde de invoering van het katholicisme. Ook was men zeer ontevreden over de vaak wat afwachtende houding van de toen nog zwakke Franse vloot; men kreeg de indruk dat de Franse opzet hierop gericht was de Engelse vloot door de Nederlandse te laten vernietigen om dan een Hollandse vazalstaat Frankrijk te laten helpen tot dominante handelsnatie uit te groeien. Daarbij had Engeland door de activiteiten van Nederlandse kapers zo'n 650 koopvaarders verloren en was Nieuw-Amsterdam (Nieuw-Nederland)Nieuw Amsterdam door de Zeeuwen heroverd.
  • De anglo-nederlandske kriger Første · Andre · Tredje · Fjerde Tredje anglo-nederlandske krig ble utkjempet mellom England og De forente Nederlandene fra 1672 til 1674. Bakgrunnen for krigen var Englands og Frankrikes bitterhet etter nederlaget i andre anglo-nederlandske krig, som hadde brutt ut som følge av Englands ønske om å fjerne nederlandsk dominans i verdenshandelen. Krigen endte med nederlandsk seier. England, Nederland og Sverige inngikk i 1668 en trippelallianse mot Frankrike, men i 1670 signerte Karl II også den hemmelige Dovertraktaten med Frankrike. Karl II følte seg personlig ydmyket etter andre anglo-nederlandske krig, og hadde gått inn i trippelalliansen kun for å skape splid mellom Nederland og Frankrike. Offentlig forsøkte han å minske spenningen mellom Frankriken og den nederlandske republikken, men i skjul jobbet han for å få med Frankrike i et angrep på Nederland. Han ble lovt at han etter en fransk seier ville få byene Rotterdam og Amsterdam som kronkolonier; sistnevnte by var den rikeste i Europa. I tråd med Dovertraktaten sluttet England seg til Frankrike da sistnevnte invaderte Nederland i 1672. De tyske statene Münster og Köln tok også del i invasjonen. Franske tropper tok kontroll over det meste av republikken, inntil de ble stoppet av den nederlandske vannlinje, en planlagt oversvømmelse for å beskytte de mest vitale deler av landet. Dette året ble i Nederland kjent som «katastrofeåret» («Rampjaar»). Den nederlandske regjeringen under Johan de Witt kollapset, og de Witt ble myrdet av en godt organisert «lynsjemobb». Vilhelm III av Oranien ble stattholder. Dermed var England en periode var i krig med sin fremtidige konge, Vilhelm III. Karl II støttet orange-partiet i håp om at Vilhelm skulle gjøre republikken til et engelsk protektorat for å redde seg fra franskmennene, men til sin fortvilelse innså han at Vilhelm ikke hadde noen planer om å gå med på dette. Frankrike på sin side tilbød nederlenderne en separatfred mot en betaling på seksten millioner gylden. Nederlenderne aksepterte ikke dette heller; tvert imot ble deres krigsmoral styrket, og de fikk på grunn av våpenhvilen under forhandlingene mulighet til å forsterke vannlinjen. Den engelske marinestøtten til Frankrike ble møtt av den nederlandske admiralen Michiel Adriaenszoon de Ruyter, som slo den anglo-franske flåten i slaget ved Solebay i 1672, dobbeltslaget ved Schooneveld samme år og til slutt i slaget ved Texel i 1673. Engelskmennene klarte ikke å opprettholde en blokade av den nederlandske kysten, og ble selv i sterk grad blokkert fra den viktige handelen med tre og tjære i Baltikum. Da Nederland i 1673 inngikk en allianse med Spania – de to landene hadde vært i krig inntil 1648 – trakk Frankrike ut sine styrker. England måtte 19. februar 1674 signere Westminstertraktaten, da Parlamentet ikke var villig til å bevilge mer penger til krigføringen. Engelskmennene var fortvilet da det viste seg at nederlandske kapere hadde klart å ta flere engelske skip enn vice versa; mer enn 550 engelske skip hadde blitt tatt. I 1673 hadde også New Amsterdam blitt gjenerobret av Nederland. Traktaten slo fast at Nieuw-Nederland i Amerika skulle være en engelsk besittelse, mens Surinam, som nederlenderne hadde tatt i 1667 ble anerkjent som nederlandsk koloni.
  • III wojna angielsko-holenderska (niderl. Derde Engelse oorlog) 1672-1674, stanowiła część ogólnoeuropejskich zmagań w ramach wojny Francji z koalicją.
  • A Terceira Guerra Anglo-Holandesa foi um conflito militar entre a Inglaterra e a República das Sete Províncias Unidas dos Países Baixos que ocorreu entre 1672 e 1674. Este conflito foi parte da Guerra Franco-Holandesa, onde a Marinha Britânica se uniu a França para atacar a República das Províncias mas foi frustrada em bloquear a costa Holandesa por 4 vitórias estratégicas do almirante Michiel de Ruyter. A tentativa de fazer a província da Holanda um protetorado falhou e o parlamento temeroso de que a aliança com a França fosse parte de um plano para tornar a Inglaterra Católica, forçou o rei a abandonar a cara e infrutífera guerra.
  • {{Infobox Military Conflict |conflict=Третья англо-голландская война |partof=Англо-голландские войны |image= |caption= |date=март 1672—февраль 1674 |place= прибрежные воды Англии и Голландии, Северное море, Вест-Индия |casus= |territory=взаимные уступки по Вестминстерскому договору (1674) |result=Неопределенный |combatant1=Файл:Prinsenvlag. svg Голландская республика |combatant2={{Флаг Англии Англия Файл:Naval Ensign of the Kingdom of France. svgФранция |commander1= Михиэль де Рюйтерван ГентКорнелиус ТромпСвирсде Лифде |commander2= Герцог Йоркскийграф Сэндвич Принц РупертСпраггеГраф д’Эстре |strength1= Файл:Prinsenvlag. svgГолландская республика ок. 220 кораблей |strength2= {{Флаг Англии АнглияФайл:Naval Ensign of the Kingdom of France. svgФранцияне менее 36 линейных кораблей, всего ок. 270 кораблей |casualties1= Файл:Prinsenvlag. svgГолландская республика Ок. 2000 убитыми; 2 корабля потоплено, 2 захвачено |battles= |casualties2= {{Флаг Англии Англия Файл:Naval Ensign of the Kingdom of France. svgФранция Ок. 2000 убитыми; 1 корабль потоплен, 12 захвачено |морские сражения= <br/ {{Третья англо-голландская война{{Англо-голландские войны
dbpprop:caption
  • ''The Battle of Texel, 11–21 August '' by Willem van de Velde, the younger, painted , depicts a battle of the Third Anglo–Dutch War
dbpprop:casualties
  • About 2,000 dead 1 warship lost 12 ships captured
  • About 2,000 dead 2 warship lost 2 ships captured
dbpprop:combatant
dbpprop:commander
dbpprop:conflict
  • Third Anglo–Dutch War
dbpprop:date
  • 1672–1674
dbpprop:partof
dbpprop:place
dbpprop:relatedInstance
dbpprop:result
dbpprop:strength
  • 220 warships
  • 270 warships
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • The Third Anglo–Dutch War or Third Dutch War (Derde Engelse Oorlog or Derde Engelse Zeeoorlog) was a military conflict between England and the Dutch Republic lasting from 1672 to 1674. It was part of the larger Franco-Dutch War. England's Royal Navy joined France in its attack on the Republic, but was frustrated in its attempts to blockade the Dutch coast by four strategic victories by Lieutenant-Admiral Michiel de Ruyter.
  • Der Dritte Englisch-Niederländische Krieg war ein militärischer Konflikt zwischen dem Königreich England und den Vereinigten Provinzen der Niederlande in den Jahren von 1672 bis 1674. Es war der dritte Krieg in einer Reihe Englisch-Niederländischer Seekriege im 17./18. Jahrhundert und Teil des 1672 bis 1678 dauernden Französisch-Niederländischen Krieges, auch Holländischer Krieg genannt.
  • La Troisième Guerre anglo-néerlandaise est un conflit armé entre la République des sept Provinces-Unies et l'Angleterre qui se déroula entre 1672 et 1674. Ces affrontements étaient sous-jacents à la guerre de Hollande que Louis XIV avait engagé en 1672 et qui ne se termina qu’en 1678.
  • La terza guerra anglo-olandese fu combattuta tra Inghilterra e Olanda dal 1672 al 1674. Anche se Inghilterra, Olanda e Svezia avevano siglato una Triplice Alleanza contro la Francia nel 1668, l'Inghilterra firmò in segreto il Trattato di Dover con la Francia nel 1670. Come risultato di questo trattato l'Inghilterra fu costretta ad unirsi alla Francia, quando quest'ultima invase le Province Unite nel 1672. Gli stati tedeschi di Münster e Colonia presero anch'essi parte all'invasione.
  • De anglo-nederlandske kriger Første · Andre · Tredje · Fjerde Tredje anglo-nederlandske krig ble utkjempet mellom England og De forente Nederlandene fra 1672 til 1674. Bakgrunnen for krigen var Englands og Frankrikes bitterhet etter nederlaget i andre anglo-nederlandske krig, som hadde brutt ut som følge av Englands ønske om å fjerne nederlandsk dominans i verdenshandelen. Krigen endte med nederlandsk seier.
  • III wojna angielsko-holenderska (niderl. Derde Engelse oorlog) 1672-1674, stanowiła część ogólnoeuropejskich zmagań w ramach wojny Francji z koalicją.
  • A Terceira Guerra Anglo-Holandesa foi um conflito militar entre a Inglaterra e a República das Sete Províncias Unidas dos Países Baixos que ocorreu entre 1672 e 1674. Este conflito foi parte da Guerra Franco-Holandesa, onde a Marinha Britânica se uniu a França para atacar a República das Províncias mas foi frustrada em bloquear a costa Holandesa por 4 vitórias estratégicas do almirante Michiel de Ruyter.
rdfs:label
  • Third Anglo–Dutch War
  • Englisch-Niederländischer Krieg (1672–1674)
  • Troisième Guerre anglo-néerlandaise
  • Terza guerra anglo-olandese
  • Derde Engels-Nederlandse Oorlog
  • Tredje anglo-nederlandske krig
  • III wojna angielsko-holenderska
  • Terceira Guerra Anglo-Holandesa
  • Третья англо-голландская война
skos:subject
foaf:depiction
foaf:name
  • Third Anglo–Dutch War
foaf:page
is dbpprop:redirect of