| dbpprop:abstract
|
- Theologia Germanica, also known as Theologia Deutsch, is a mystical treatise believed to have been written in the mid 14th century by an anonymous author, usually associated with the Friends of God. According to the introduction of the "Theologia" the author was a priest and a member of the Teutonic Order living in Frankfurt, Germany. The language usage and practical psychological approach point to Meister Eckhart as the author. One of the most prominent mystics of the 14th c. , he disappeared in 1327 after being brought to trial by the Inquisition for heresy. The Theologia was written during the disruptive reign of the Avignon Papacy when many clerics were forbidden to perform Catholic rites, because of the power struggle between the Pope and Holy Roman Emperor. Lay groups of pious individuals like the Friends of God became prominent during this time. Theologia Germanica proposes that God and man can be wholly united by following a path of perfection, as exemplified by the life of Christ, renouncing sin and selfishness, ultimately allowing God’s will to replace human will. The book influenced Martin Luther who published editions in 1516 and 1518, before his full break with the Catholic faith. It was Luther who gave the treatise its modern name; in the manuscripts it is known as "Der Franckforter", i.e. "the Frankfurter". Luther wrote, "Next to the Bible and St. Augustine, no book has ever come into my hands from which I have learned more of God and Christ, and man and all things that are. " Another goal of Luther in the publication was supporting his thesis that the German language was just as well-suited for expressing theological ideas as the Hebrew, Greek, and Latin languages. The treatise itself does not discuss or reflect on the fact that it is written in German. Theologia Germanica became a staple of the Radical Reformation and Pietism. John Calvin declared it “poison supplied by the Devil. ” Pope Paul V placed it on the Catholic Church’s Index Librorum Prohibitorum where it remained into the second half of the twentieth century. The first English translation of the Theologia Germanica dates from 1648. A text from 1497, the Wuerzburg or Bronnbach manuscript, was discovered in 1843 and contained text not included in Luther's editions. This text forms the basis of most subsequent English translations. In 1528, Ludwig Haetzer republished Theologia Germanica with interpretive "Propositions" by Hans Denck. Towards the end of his life (1541-42), Sebastian Franck produced a Latin paraphrase of the Haetzer version. Sebastian Castellio published Latin (1557) and French (1558) translations, after his break with John Calvin over the execution of Michael Servetus (1553). Just over a decade later, Valentin Weigel provided a "Short Account and Introduction to the German Theology" (1571). Johann Arndt published an edition endorsed by Philipp Jakob Spener. In 1980, Bengt Hoffman brought out an English translation of Luther's 1518 edition. David Blamires’ 2003 translation is based on Wolfgang von Hinten’s 1982 critical edition.
- Die Theologia Deutsch ist eine deutschsprachige mystische Schrift des 14. Jahrhunderts, die vermutlich von einem namentlich unbekannten Deutschordenspriester der Kommende im Frankfurter Stadtteil Sachsenhausen verfasst wurde.
- Theologia Germanica, også kjent som Theologia Deutsch eller Der Frankfurter, er en bok innen den tyske kristne mystikken som antas å ha blitt skrevet midt på 1300-tallet av en anonym forfatter, vanligvis forbundet med Guds Venner. I følge bokens introduksjon var forfatteren prest og medlem av Den tyske orden bosatt i Frankfurt am Main, Tyskland. Theologia Germanica legger frem at Gud og menneske kan bli fullt ut forent gjennom å følge en vei til perfeksjon, som f. eks. livet til Kristus, avståelse fra synd og egenkjærlighet, vil til slutt tillate Guds vilje å erstatte menneskets vilje. Foreningen med Gud anses som det høyeste gode. På en reise i 1516 fant Martin Luther et tittelløst eksemplar i et klosterbibliotek. Han gav ut manuskriptet samme år under tittelen Eyn geystlich edles Buchleynn, og dristet seg til å gjette at Johannes Tauler var forfatteren. Men to år senere gjorde noen ham oppmerksom på et mer utførlig manuskript av samme skrift forfattet i Frankfurt am Main, Luther gav ut dette også under tittelen Eyn deutsch Theologia. Det var Luther som ga boken sitt moderne navn; i manuskriptet er den kjent som "Der Franckforter". Luther skrev: "Nest etter Bibelen og Augustin, har ingen bok noensinne kommet i mine hender som jeg har lært mer om Gud og Kristus av. " En annen grunn til at Luther publiserte boken var hans tese om at det tyske språket var like egnet til å forklare teologiske ideer på som hebraisk, gresk og latin. I boken reflekteres det ikke over at den er skrevet på tysk. Theologia Germanica ble aktet høyt innen den radikale delen av reformasjonen og innen pietismen. Johann Arndt utgav en utgave som ble anbefalt av Philipp Jacob Spener. Jean Calvin erklærte den for å være “gift fra Djevelen. ” Pave Paul V plasserte den på Den katolske kirkes Index Librorum Prohibitorum hvor den forble til midten av 1900-tallet.
|
| rdfs:comment
|
- Theologia Germanica, also known as Theologia Deutsch, is a mystical treatise believed to have been written in the mid 14th century by an anonymous author, usually associated with the Friends of God. According to the introduction of the "Theologia" the author was a priest and a member of the Teutonic Order living in Frankfurt, Germany. The language usage and practical psychological approach point to Meister Eckhart as the author. One of the most prominent mystics of the 14th c.
- Die Theologia Deutsch ist eine deutschsprachige mystische Schrift des 14. Jahrhunderts, die vermutlich von einem namentlich unbekannten Deutschordenspriester der Kommende im Frankfurter Stadtteil Sachsenhausen verfasst wurde.
- Theologia Germanica, også kjent som Theologia Deutsch eller Der Frankfurter, er en bok innen den tyske kristne mystikken som antas å ha blitt skrevet midt på 1300-tallet av en anonym forfatter, vanligvis forbundet med Guds Venner. I følge bokens introduksjon var forfatteren prest og medlem av Den tyske orden bosatt i Frankfurt am Main, Tyskland. Theologia Germanica legger frem at Gud og menneske kan bli fullt ut forent gjennom å følge en vei til perfeksjon, som f. eks.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
