The phonology of Swedish is notable for having a large vowel inventory, with 9 vowels that are distinguished in quality and to some degree quantity, making up 17 vowel phonemes in most dialects (coincide, particularly in unstressed syllables). In some areas these vowels are still distinguished and a full 18-vowel system is upheld. Swedish pronunciation of consonants is similar to that of most other Germanic languages.

PropertyValue
dbpprop:abstract
  • The phonology of Swedish is notable for having a large vowel inventory, with 9 vowels that are distinguished in quality and to some degree quantity, making up 17 vowel phonemes in most dialects (coincide, particularly in unstressed syllables). In some areas these vowels are still distinguished and a full 18-vowel system is upheld. Swedish pronunciation of consonants is similar to that of most other Germanic languages. There are 18 consonant phonemes out of which /ɧ/ and /r/ show quite considerable variation depending on both social and dialectal context. The voiceless palatal-velar fricative realization of /ɧ/ found in many dialects, including the more prestigious forms of the standard language, has so far not been found in any other language.
  • La fonologia del suec és especialment rica en vocals. En té nou que componen disset fonemes en la majoria de varietats i dialectes (les vocals i curtes coincideixen). Hi ha divuit fonemes consonàntics, entre els quals la consonant fricativa postalveolovelar sorda, [ɧ] i [r] presenten variacions considerables depenent del context social i dialectal. Un tret característic del suec és la seva prosòdia (entonació, accent, to, etc. ) molt variada, que sovint és una de les diferències més notables entre els diversos dialectes. Parlants nadius de suec que adapten la seva parla quan es troben en zones amb altres varietats regionals o dialectes sovint usaran els sons de la nova varietat, però conservaran tanmateix la prosòdia del seu dialecte nadiu.
  • Fonologie švéštiny popisuje výslovnost a funkce jednotlivých hlásek používaných ve švédštině. Švédština se vyznačuje poměrně velkým inventářem samohlásek – 9 samohlásek se liší kvalitou a jistým stupněm kvantity (délky), celkem má jazyk 17 samohláskových fonémů, všechny z nich jsou monoftongy. Nejběžnější realizace fonému /ɧ/ jako neznělá palatovelární frikativa nebyla popsána v žádném jiném existujícím světovém jazyku. Švédská výslovnost souhlásek je podobná jako ve většině ostatních germánských jazycích.
  • Cet article donne la prononciation suédoise neutre au moyen des symboles de l’alphabet phonétique international.
  • La lingua svedese è nota per avere un vasto repertorio vocalico, con 9 vocali distinte per suono e per vari livelli di intensità, che arrivano a 17 se si contano i vari dialetti svedesi. La pronuncia delle consonanti in svedese è, invece, simile a quella delle altre lingue germaniche. Ci sono 18 fonemi consonanti, tra i quali i fonemi /ɧ/ e /r/ mostrano considerevoli variazioni a seconda del contesto dialettale e sociale. La realizzazione della fricativa dorso-palatale velare sorda del simbolo /ɧ/, che si trova in molti dialetti, inclusi quelli più prestigiosi della lingua standard, è presente solo in questa lingua. La prossimità al suono /r/ produce, invece, una serie di retroflessioni consonantiche in alcuni dialetti, cosa che non è presente in altre lingua germaniche. Il problema maggiore per chi studia lo svedese, che può essere avvertito, è una mancata standardizzazione della pronuncia: la pronuncia delle vocali, e di alcuni suoni consonantici (in particolare i sibilanti), mostrano marcate differenze tra i vari dialetti parlati la prosodia dello svedese del sud, è estremamente diversa da quella della regioni di Stoccolma, che a sua volta differisce di molto dalle varietà di Dalarna, Gotland e Norrland. Nello svedese di Finlandia è assente, la tipica accentazione politonale, caratteristica di molte regioni della Svezia.
  • Svensk utmerker seg ved å ha et stort vokalforråd, med 9 vokaler med forskjellig kvalitet og kvantitet, som utgjør 17 fonemer, alle monoftonger. Den vanligste uttalen av konsonanten /ɧ/ som en ustemt palatal-velar frikativ er ikke kjent i noe annet språk. Svensk uttale av konsonanter er lik den i de fleste andre germanske språk. Det er 18 konsonantfonemer, hvorav /ɧ/ og /r/ utviser stor variasjon både avhengig av sosial og dielektal kontekst. Et av de største problemene for folk som skal lære svensk er mangelen på standardisert uttale: Uttalen av vokaler, og noen konsonantlyder varierer markert i forskjellige mål. Mange varieteter av svensk, assimilerer /r/-lyden, noe som produserer retroflekse konsonanter. I tillegg varierer prosodien (ordmelodien) sterkt fra region til region.
  • O sueco é caracterizado pela sua riqueza vocálica – 18 fonemas vogais – e pela sua consoante fricativa [ɧ] (uma espécie de ”ch” aspirado sem correspondência em português).
  • Svenskan utmärker sig med ett relativt stort antal vokaler, sammanlagt 17 eller 18 monoftonger (kort "e" och "ä" sammanfaller i många dialekter) och bland konsonanterna den ovanliga och mycket variabla frikativan [ɧ] (som i "skjuta" eller "chef"). Många svenska dialekter, som även kan förekomma i nationella TV- och radiosändningar, assimilerar r-ljudet med s-ljudet till en retroflex konsonant ("fors" och "Mars"), med undantag för sydsvenskt och finlandssvenskt uttal. Ett stort problem för personer som studerar svenska är en viss brist på standardiserat uttal. Uttalet av vokaler och av vissa konsonanter (i synnerhet sibilanter som i "sus" och "tjut") uppvisar markanta olikheter i högre ansedda dialekter och sociolekter. Prosodin kan skilja sig drastiskt mellan sydsvenskt och norrbottniskt uttal, som i sin tur skiljer sig avsevärt från uttalet i Dalarna, på Gotland, i Mälardalen och i Finland. Högspråket skiljer sig i uttal från många regionala dialekter, som i några få fall är att betrakta som separata språk, då de har andra ordförråd och annan grammatik. Så förekommer till exempel kort vokal + kort konsonant i många av dialekterna vilket inte förekommer i rikssvenskan.
  • 瑞典語發音有如下特徵：元音衆多，包括17個元音音位，均爲單元音；有一個獨特的清擦音“sje音”/ɧ/；有區別詞義的聲調。 和丹麥語及芬蘭語不同，瑞典語並沒有一個標準發音。在不同的方言中，元音和一部分輔音（尤其是部分清擦音和字母r有關的發音）在不同方言中有相當區別。三個主要的優勢方言爲：中部標準瑞典語、芬蘭瑞典語、南部標準瑞典語。本文主要描述斯德哥爾摩地區使用的中部瑞典標準語的發音。
dbpprop:audioProperty
  • listen
  • sv-västkustskt.ogg
dbpprop:description
  • A Central Swedish realization of the difference between tones 1 and 2
  • Traditional fable
dbpprop:filename
  • Sv-The North Wind and the Sun.ogg
  • sv-anden_anden.ogg
dbpprop:format
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:reference
dbpprop:title
  • Anden, anden
  • The North Wind and the Sun
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • The phonology of Swedish is notable for having a large vowel inventory, with 9 vowels that are distinguished in quality and to some degree quantity, making up 17 vowel phonemes in most dialects (coincide, particularly in unstressed syllables). In some areas these vowels are still distinguished and a full 18-vowel system is upheld. Swedish pronunciation of consonants is similar to that of most other Germanic languages.
  • La fonologia del suec és especialment rica en vocals. En té nou que componen disset fonemes en la majoria de varietats i dialectes (les vocals i curtes coincideixen). Hi ha divuit fonemes consonàntics, entre els quals la consonant fricativa postalveolovelar sorda, [ɧ] i [r] presenten variacions considerables depenent del context social i dialectal. Un tret característic del suec és la seva prosòdia (entonació, accent, to, etc.
  • Fonologie švéštiny popisuje výslovnost a funkce jednotlivých hlásek používaných ve švédštině. Švédština se vyznačuje poměrně velkým inventářem samohlásek – 9 samohlásek se liší kvalitou a jistým stupněm kvantity (délky), celkem má jazyk 17 samohláskových fonémů, všechny z nich jsou monoftongy. Nejběžnější realizace fonému /ɧ/ jako neznělá palatovelární frikativa nebyla popsána v žádném jiném existujícím světovém jazyku.
  • Cet article donne la prononciation suédoise neutre au moyen des symboles de l’alphabet phonétique international.
  • La lingua svedese è nota per avere un vasto repertorio vocalico, con 9 vocali distinte per suono e per vari livelli di intensità, che arrivano a 17 se si contano i vari dialetti svedesi. La pronuncia delle consonanti in svedese è, invece, simile a quella delle altre lingue germaniche. Ci sono 18 fonemi consonanti, tra i quali i fonemi /ɧ/ e /r/ mostrano considerevoli variazioni a seconda del contesto dialettale e sociale.
  • Svensk utmerker seg ved å ha et stort vokalforråd, med 9 vokaler med forskjellig kvalitet og kvantitet, som utgjør 17 fonemer, alle monoftonger. Den vanligste uttalen av konsonanten /ɧ/ som en ustemt palatal-velar frikativ er ikke kjent i noe annet språk. Svensk uttale av konsonanter er lik den i de fleste andre germanske språk. Det er 18 konsonantfonemer, hvorav /ɧ/ og /r/ utviser stor variasjon både avhengig av sosial og dielektal kontekst.
  • O sueco é caracterizado pela sua riqueza vocálica – 18 fonemas vogais – e pela sua consoante fricativa [ɧ] (uma espécie de ”ch” aspirado sem correspondência em português).
  • Svenskan utmärker sig med ett relativt stort antal vokaler, sammanlagt 17 eller 18 monoftonger (kort "e" och "ä" sammanfaller i många dialekter) och bland konsonanterna den ovanliga och mycket variabla frikativan [ɧ] (som i "skjuta" eller "chef"). Många svenska dialekter, som även kan förekomma i nationella TV- och radiosändningar, assimilerar r-ljudet med s-ljudet till en retroflex konsonant ("fors" och "Mars"), med undantag för sydsvenskt och finlandssvenskt uttal.
rdfs:label
  • Swedish phonology
  • Fonologia del suec
  • Fonologie švédštiny
  • Prononciation du suédois
  • Fonologia svedese
  • Svensk fonologi
  • Fonologia do sueco
  • Svensk fonologi
  • 瑞典語發音
owl:sameAs
skos:subject
foaf:page
is dbpprop:redirect of
is owl:sameAs of