Sprechgesang and Sprechstimme (German for spoken-song and spoken-voice) are musical terms used to refer to an expressionist vocal technique between singing and speaking. Though sometimes used interchangeably, sprechgesang is a term more directly related to the operatic recitative manner of singing (in which pitches are sung, but the articulation is rapid and loose like speech), whereas sprechstimme is closer to speech itself (not having emphasis on particular pitches).

PropertyValue
dbpprop:abstract
  • Sprechgesang and Sprechstimme (German for spoken-song and spoken-voice) are musical terms used to refer to an expressionist vocal technique between singing and speaking. Though sometimes used interchangeably, sprechgesang is a term more directly related to the operatic recitative manner of singing (in which pitches are sung, but the articulation is rapid and loose like speech), whereas sprechstimme is closer to speech itself (not having emphasis on particular pitches).
  • Sprechgesang ist dem Sprechen angenäherter Gesang oder dem Gesang angenähertes Sprechen. Im weiteren Sinn kann jede Mischform als Sprechgesang betrachtet werden, zum Beispiel das plappernde Parlando oder das Rezitativ in Oper und Kantate. Ebenso etwa die Psalmodie im liturgischen Gesang. Der Sprechgesang im engeren Sinn setzt jedoch eine starke Trennung zwischen Singen und gesprochenem Literaturvortrag voraus, wie es sie erst seit der Neuzeit gibt. Die antike Lyrik, sogar der Vortrag des Epos, wurden hingegen noch als Gesang verstanden. – Der moderne Sprechgesang geht also davon aus, dass es eine Lyrik gibt, die nicht gesungen wird. Dieser Sprechgesang als künstlerisches Ausdrucksmittel kam Ende des 19. Jahrhunderts auf. Er steht gewissermaßen zwischen dem Lied- oder Operngesang und dem Melodram, bei dem oft in Versen zu Musik rezitiert wurde. Oft hängt Sprechgesang mit einer innovativen musikalischen Notation zusammen. Der Sprechstimme werden musikalische Parameter auferlegt wie ein Rhythmus oder mehr oder weniger exakte Tonhöhen. Arnold Schönberg oder Alban Berg haben in ihren Vokalwerken eine recht genau notierte Art des Sprechgesangs gefordert. In der Avantgarde-Musik des 20. Jahrhunderts gibt es zahlreiche Varianten des Sprechgesangs. In der modernen Populärmusik tritt Sprechgesang vor allem im Hip Hop als Rap auf, verwandte Formen sind Toasting und Raggamuffin. Viele Chansonniers resp. Liedermacher bauen in ihre Lieder gesprochene Passagen ein. Solche Sprechpassagen fanden auch im Oberkrainerstil und im volkstümlichen Schlager Einzug. Eine weitere Variante ist ein gesprochener Monolog, der mit einer einfachen Melodie begleitet wird.
  • Sprechgesang i Sprechstimme (mots alemanys per a cançó-parlada i veu-parlant) són termes musicals que s'empren per designar una tècnica vocal expressionista a mig camí entre el cant i la parla. Tot que de vegades s'han emprat indistintament, sprechgesang és un terme més directament relacionat amb el l'estil de cant del recitatiu operístic (en el qual s'emeten diferents notes, tot i que amb una articulació ràpida, més pròxima a la parla), mentre que sprechstimme és un terme més pròxim a la mateixa parla (sense cap èmfasi en les notes musicals).
  • Sprechgesang y Sprechstimme (alemán para "canción hablada" y "voz hablada") son términos musicales empleados para referirse a una técnica vocal que se encuentra entre cantar y hablar.
  • Puhelaulu on vokaalinen ilmaisutapa, joka sijoittuu laulun ja puheen välimaastoon. Puhelaulu nuotinnetaan tavallisesti korvaamalla tavanomaiset nuotinpäät vinoristeillä. Puhelaulussa rytmi on tarkoin määritelty, mutta sävelkorkeudet vain likimääräisesti. Ensimmäisenä puhelaulu-tekniikkaa käytti Engelbert Humperdinck oopperassa Königskinder (1910), mutta muutti sen painetussa partituurissa tavalliseksi lauluksi. Tekniikkaa käytti ensimmäisenä laajemmin Arnold Schönberg, joka käytti sitä lähes kaikissa vokaaliteoksissaan. Oopperassa Mooses ja Aaron Mooseksen osat ovat kirjoitettu puhelauluna ja Aaronin tavallisena lauluna. Puhelaulua käytetään myös Alban Bergin oopperoissa Wozzeck (1925) ja Lulu (1937).
  • Le sprechgesang est une technique de récitation à mi-chemin entre la déclamation parlée et le chant, inventé par Engelbert Humperdinck dans Königskinder, et surtout connu pour avoir été repris par Schönberg dans le Pierrot lunaire. De l'allemand « chant parlé », il est défini d’une manière assez peu précise : ce traitement de la voix pose en effet de nombreux problèmes techniques (notamment pour la notation) et stylistiques qui prêtent aujourd'hui encore à des controverses. Néanmoins, le sprechgesang constitue un apport capital à la musique contemporaine. Ne surtout pas confondre avec le "spoken word" qui n'en est pas la continuité, et qui n'a pas non plus la même finalité. Il est également faux de dire que l'évolution de ce concept à conduit à la formation du rap (comme la musique populaire du XXeme siècle est totalement étrangère à la musique savante et ne s'intègre pas dans une continuité historique ainsi que l'est le sprechgesang de Schönberg).
  • Lo Sprechgesang è uno uno stile di canto/parlato affermatosi attraverso le composizioni di Arnold Schönberg, a loro volta maturate all'interno dell'espressionismo tedesco. Una delle composizioni più importanti in cui questo stile di canto è usato regolarmente è il Pierrot Lunaire Schönberg definisce così la tecnica dello Sprechgesang:
  • Met een spreekkoor werd oorspronkelijk het recitatief in opera's en cantaten bedoeld. Sinds ontwikkelingen in de moderne muziek in de 20e eeuw wordt het begrip echter gebruikt om een compositie aan te duiden waarbij een koor niet zingt, maar spreekt. De Geographical Fugue (of Fuge aus der Geographie) van Ernst Toch geldt als de meest beroemde compositie voor spreekkoor. Deze Berlijnse componist maakte deze compositie in de jaren twintig van de 20e eeuw, en ging daarmee de geschiedenis in als de grondlegger van het spreekkoor in de moderne muziek.
  • Sprechgesang (tysk for Snakkesang) eller Sprechstimme (snakkestemme) er en sangteknikk basert på en mellomting mellom tale og sang. Siden sutten av 1800-tallet har det blitt brukt av en rekke klassiske komponister. I forordet til Pierrot Lunaire (1912), forklarer Schönberg hvordan Sprechgesang skal oppnås. De indikerte rytmene skal følges, men i motsetning til vanlig sang hvor notenes tonehøyde skal følges slavisk, skal man i Sprechgesang til synge den tonen som står skrevet ut, for å så umiddelbart gli opp eller ned fra denne tonen til den neste. Reultatet blir både ulikt fra vanlig sang og vanlig tale. Det første tilfellet av denne teknikken finner man i Engelbert Humperdinck's opera Königskinder (1897), men den blir som regel assosiert med komponistene av Den Andre Wienerskole. Arnold Schönberg utviklet teknikken til slik den er referert til i dag, og den brukes i flere stykker: nesten hele Pierrot Lunaire (1912) bruker teknikken, og den er også flittig brukt i hans opera Moses und Aron (1932). Alban Berg bruker en variasjon av teknikken, hvor han ber om at deler av hans operaer Wozzeck og Lulu skal være en mellomting mellom Sprechgesang og vanlig sang. I notasjon er Sprechgesang vanligvis indikert ved små kryss gjennom notehalsene, eller ved at notehodet i seg selv er et kryss. I dagens tyske språk, siden tidlig 1990, har ordet sprechgesang gått over til en ny, mer modærne betydning; nemlig å omtale fenomenet rapping.
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:reference
rdfs:comment
  • Sprechgesang and Sprechstimme (German for spoken-song and spoken-voice) are musical terms used to refer to an expressionist vocal technique between singing and speaking. Though sometimes used interchangeably, sprechgesang is a term more directly related to the operatic recitative manner of singing (in which pitches are sung, but the articulation is rapid and loose like speech), whereas sprechstimme is closer to speech itself (not having emphasis on particular pitches).
  • Sprechgesang ist dem Sprechen angenäherter Gesang oder dem Gesang angenähertes Sprechen. Im weiteren Sinn kann jede Mischform als Sprechgesang betrachtet werden, zum Beispiel das plappernde Parlando oder das Rezitativ in Oper und Kantate. Ebenso etwa die Psalmodie im liturgischen Gesang. Der Sprechgesang im engeren Sinn setzt jedoch eine starke Trennung zwischen Singen und gesprochenem Literaturvortrag voraus, wie es sie erst seit der Neuzeit gibt.
  • Sprechgesang i Sprechstimme (mots alemanys per a cançó-parlada i veu-parlant) són termes musicals que s'empren per designar una tècnica vocal expressionista a mig camí entre el cant i la parla.
  • Sprechgesang y Sprechstimme (alemán para "canción hablada" y "voz hablada") son términos musicales empleados para referirse a una técnica vocal que se encuentra entre cantar y hablar.
  • Puhelaulu on vokaalinen ilmaisutapa, joka sijoittuu laulun ja puheen välimaastoon. Puhelaulu nuotinnetaan tavallisesti korvaamalla tavanomaiset nuotinpäät vinoristeillä. Puhelaulussa rytmi on tarkoin määritelty, mutta sävelkorkeudet vain likimääräisesti. Ensimmäisenä puhelaulu-tekniikkaa käytti Engelbert Humperdinck oopperassa Königskinder (1910), mutta muutti sen painetussa partituurissa tavalliseksi lauluksi.
  • Le sprechgesang est une technique de récitation à mi-chemin entre la déclamation parlée et le chant, inventé par Engelbert Humperdinck dans Königskinder, et surtout connu pour avoir été repris par Schönberg dans le Pierrot lunaire. De l'allemand « chant parlé », il est défini d’une manière assez peu précise : ce traitement de la voix pose en effet de nombreux problèmes techniques (notamment pour la notation) et stylistiques qui prêtent aujourd'hui encore à des controverses.
  • Lo Sprechgesang è uno uno stile di canto/parlato affermatosi attraverso le composizioni di Arnold Schönberg, a loro volta maturate all'interno dell'espressionismo tedesco. Una delle composizioni più importanti in cui questo stile di canto è usato regolarmente è il Pierrot Lunaire Schönberg definisce così la tecnica dello Sprechgesang:
  • Met een spreekkoor werd oorspronkelijk het recitatief in opera's en cantaten bedoeld. Sinds ontwikkelingen in de moderne muziek in de 20e eeuw wordt het begrip echter gebruikt om een compositie aan te duiden waarbij een koor niet zingt, maar spreekt. De Geographical Fugue (of Fuge aus der Geographie) van Ernst Toch geldt als de meest beroemde compositie voor spreekkoor.
  • Sprechgesang (tysk for Snakkesang) eller Sprechstimme (snakkestemme) er en sangteknikk basert på en mellomting mellom tale og sang. Siden sutten av 1800-tallet har det blitt brukt av en rekke klassiske komponister. I forordet til Pierrot Lunaire (1912), forklarer Schönberg hvordan Sprechgesang skal oppnås.
rdfs:label
  • Sprechgesang
  • Sprechgesang
  • Sprechgesang
  • Sprechgesang
  • Puhelaulu
  • Sprechgesang
  • Sprechgesang
  • Spreekkoor (muziek)
  • Sprechgesang
owl:sameAs
skos:subject
foaf:page
is dbpprop:redirect of
is dbpprop:voiceType of