The Siege of Boston (April 19, 1775 – March 17, 1776) was the opening phase of the American Revolutionary War, in which New England militiamen—who later became part of the Continental Army—surrounded the town of Boston, Massachusetts, to prevent movement by the British Army garrisoned within. The Americans, led by George Washington, eventually forced the British to withdraw from the town after an 11-month siege. It was the longest single conflict of the war.

PropertyValue
dbpedia-owl:Event/date
  • 1775-04-19 (xsd:date)
dbpedia-owl:MilitaryConflict/causalties
  • Bunker Hill
    Over 1000 Killed or Wounded
    30 Captured
    Rest of Siege
    19 Killed or Wounded
dbpedia-owl:MilitaryConflict/combatant
  • Great Britain
  • United Colonies
dbpedia-owl:MilitaryConflict/commander
dbpedia-owl:MilitaryConflict/partOf
dbpedia-owl:MilitaryConflict/place
dbpedia-owl:MilitaryConflict/result
  • Colonial Victory
    British Evacuation of Boston
dbpedia-owl:MilitaryConflict/strength
  • 4,000-11,000
  • 6,000-16,000
dbpedia-owl:causalties
  • Bunker Hill
    Over 1000 Killed or Wounded
    30 Captured
    Rest of Siege
    19 Killed or Wounded
dbpedia-owl:combatant
  • Great Britain
  • United Colonies
dbpedia-owl:commander
dbpedia-owl:date
  • 1775-04-19 (xsd:date)
dbpedia-owl:partOf
dbpedia-owl:place
dbpedia-owl:result
  • Colonial Victory
    British Evacuation of Boston
dbpedia-owl:strength
  • 4,000-11,000
  • 6,000-16,000
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • The Siege of Boston (April 19, 1775 – March 17, 1776) was the opening phase of the American Revolutionary War, in which New England militiamen—who later became part of the Continental Army—surrounded the town of Boston, Massachusetts, to prevent movement by the British Army garrisoned within. The Americans, led by George Washington, eventually forced the British to withdraw from the town after an 11-month siege. It was the longest single conflict of the war. The siege began on April 19 after the battles of Lexington and Concord, when the militia from many Massachusetts communities surrounded Boston and blocked land access to the then-peninsular town, limiting British resupply to naval operations. The Continental Congress chose to adopt the militia and form the Continental Army, and unanimously elected George Washington as its Commander in Chief. In June 1775, the British seized Bunker and Breeds Hills, but the casualties they suffered were so heavy that they could not break the siege. For the rest of the siege, there was little action other than occasional raids, minor skirmishes, and sniper fire. Both sides had to deal with resource supply and personnel issues over the course of the siege. In November 1775, General Washington sent a 25 year-old bookseller-turned-soldier named Henry Knox to bring heavy artillery that had been captured at Fort Ticonderoga to Boston. In a technically complex and demanding operation, Knox brought many cannons to the Boston area in January 1776. In March 1776, these artillery were used to fortify Dorchester Heights, overlooking Boston and its harbor and threatening the British naval supply lifeline. The British commander William Howe, realizing he could no longer hold the town, chose to evacuate it. He withdrew the British forces, departing on March 17 (celebrated today as Evacuation Day) for Halifax, Nova Scotia.
  • Die Belagerung von Boston vom 19. April 1775 bis zum 17. März 1776 war die Eröffnungsphase des aktiven Amerikanischen Unabhängigkeitskrieges, in der Milizen aus Neu England die Stadt Boston belagerten um militärische Bewegungen der darin befindlichen britischen Armee zu verhindern. Obwohl die Belagerung nur mäßig erfolgreich war, gelang es den amerikanischen Truppen unter George Washington nach elf Monaten die Briten zum Rückzug aus der Stadt zu zwingen. Das bedeutendste Einzelereignis der Belagerung war die Schlacht von Bunker Hill, während sie selbst als längster Konflikt innerhalb des Krieges gilt. Sie spielte eine wichtige Rolle bei der Bildung der Continental Army und förderte die Einigkeit der Kolonien. Die Belagerung begann in der Nacht nach der Schlacht von Lexington und Concord, als die amerikanischen Streitkräfte die Briten bis nach Boston folgten und die Landenge der Halbinsel besetzten, auf der sich Boston befindet. Zunächst hatte General Artemas Ward als Kommandeur der Milizen Massachusetts die Aufsicht über die Belagerung. Er richtete sein Hauptquartier in Cambridge ein und positionierte seine Streitkräfte in Charlestown Neck, Roxbury und den Höhen von Dorchester. Anfangs standen die 6.000 bis 8.000 amerikanischen Rebellen etwa 4.000 britischen Soldaten unter General Thomas Gage gegenüber, die in der Stadt eingeschlossen waren. Nach engerer Definition wurden die Briten nicht belagert, da die Britische Königliche Kriegsmarine den Hafen kontrollierte und Nachschub per Schiff geliefert werden konnte. Trotzdem waren Stadt und Armee auf Notrationen gesetzt, beispielsweise stand gepökeltes Schweinefleisch auf dem Speiseplan und die Preise stiegen schnell an. Durch die Besetzung der vor der Stadt liegenden Hügel hatten die Amerikaner einen guten Einblick in die Vorgänge innerhalb der Stadt, während General Gage keine verlässlichen Informationen über die Aktivitäten der Rebellen erhielt. Am 25. Mai erhielt Gage mehr als 4.500 Mann Verstärkung und drei neue Generäle: Generalmajor William Howe und die Brigadegeneräle John Burgoyne und Henry Clinton. Daraufhin begann er mit Planungen um die Belagerung zu durchbrechen. Am 15. Juni erfuhr das amerikanische Sicherheitskomittee von den Plänen, die Dorchesterhöhen und die Basis auf der Charlestown-Halbinsel anzugreifen. Das Komitee befahl General Ward Bunker Hill und die Höhen zu befestigen. Ward gab den Befehl an William Prescott weiter, dennoch schafften es britische Streitkräfte am 17. Juni unter General Howe, die Charlestown-Halbinsel in der Schlacht von Bunker Hill zu besetzen. Obwohl die Briten ihr Ziel erreichen konnten, gelang es ihnen nicht, die Belagerung zu durchbrechen, da die Amerikaner die Landenge der Halbinsel halten konnten. Die britischen Verluste waren so schwer, dass es keine weiteren direkten Angriffe auf die amerikanischen Streitkräfte mehr gab, es entstand eine Pattsituation. Am 3. Juli traf George Washington ein, um in der neuen Continental Army zu dienen. Streitkräfte und Nachschub kamen unter anderem auch aus Maryland. Es wurden Gräben an der Landenge von Dorchester ausgehoben und in Richtung Boston erweitert. Washington eroberte Bunker Hill und Breed's Hill ohne Gegenwehr zurück. Diese Aktivitäten hatten jedoch wenig Auswirkung auf die britische Besatzung. Im Winter von 1775/1776 benutzten Henry Knox und seine Ingenieure Schlitten, um die schweren Kanonen, die in Fort Ticonderoga eingeschlossen gewesen waren, nach Boston zu transportieren. Sie wurden über den zugefrorenen Connecticut River gebracht und trafen im März in der Stadt ein. Die bislang so wichtige britische Flotte bracht während des Winters keinen Vorteil mehr, da sie in einem flachen Hafen ankern musste, nur noch begrenzt navigieren konnte und unter amerikanischen Kanonenfeuer von den Dorchesterhöhen lag, die unter General John Thomas befestigt worden waren. Die Belagerung endete, als die Briten am 17. März 1776 Segel in Richtung Halifax setzten. Die Milizen kehrten nach Hause zurück und im April verwendete Washington den größten Teil der Continental Army zur Befestigung von New York City.
  • Bostonin piiritys alkoi Yhdysvaltain vapaussodan alkutapahtumista. Patrioottiarmeija piiritti Bostonin kaupunkia estääkseen brittiarmeijan joukkojen liikkumista. Vaikka saarto oli vain ajoittain menestyksellinen, sillä oli tärkeä merkitys siirtokuntien armeijan kehittymisessä oikeaksi armeijaksi ja se edisti kolmentoista siirtokunnan yhtenäisyyttä. Piirityksen ajan merkittävin yhteenotto oli Bunker Hillin taistelu.
  • Le Siège de Boston fut la première phase de la partie active de la Guerre d'indépendance des États-Unis d'Amérique, lors de laquelle l'Armée continentale américaine encercla la ville de Boston, afin d'interdire tous mouvements aux troupes britanniques qui s'y trouvaient. En tant que siège, il ne fut que partiellement efficace, mais il joua un rôle important dans la création d'une véritable armée continentale et permit d'asseoir l'unité des colonies. Il permit également d'esquisser les attitudes et le caractère des acteurs des deux camps. Le plus important engagement du siège fut la Bataille de Bunker Hill.
  • ボストン包囲戦(ボストンほういせん、英: Siege of Boston、1775年4月19日 - 1776年3月17日)は、アメリカ独立戦争の開戦直後に大陸軍がボストンを包囲し、イギリス軍の動きを封じ込めた包囲戦である。包囲としては部分的なものであったが、大陸軍を組織化し13植民地の結束を高めるために重要な役割を果たした。アメリカ、イギリス双方とも当事者達の態度と性格を形作る切っ掛けとなった。包囲戦中の大きな戦闘はバンカーヒルの戦いのみである。 ファイル:Lexington Concord Siege of Boston. jpg レキシントン・コンコードの戦いとボストン包囲戦を表す1775年の地図。(一部不正確なところがある)
  • Het Beleg van Boston (19 april 1775 - 17 maart 1776) was de eerste fase in het het actieve deel van de Amerikaanse Onafhankelijkheidsoorlog, waarbij het Continentaal Leger de stad Boston omsingelde, om elke beweging naar de Britse troepen in de stad verhinderen. Als beleg was het slechts gedeeltelijk doeltreffend, maar het speelde een belangrijke rol in de vorming van het Contintentaal Leger en het liet toe om de eenheid van de koloniën te onderstrepen. Na de slagen van Lexington en Concord (19 april 1775), trokken de Britse troepen terug in Boston. De Amerikanen posteerden zich aan de ingang van de landengte die de toegang tot de stad Boston beheerste. De gouverneur van Massachusetts, Thomas Gage, beloofde amnestie aan hen die hun trouw aan de kroon zouden betuigen, behalve voor John Hancock en Samuel Adams, die als verraders werden beschouwd. Op 17 maart 1776, werd het beleg opgeheven nadat de Britten zich hadden teruggetrokken in Halfiax in Nova Scotia.
  • Beleiringen av Boston var åpningsfasen på den aktive amerikanske uavhengighetskrig. Som beleiring var den bare delvis vellykket, men den spilte en viktig rolle ved at den førte til opprettelsen av en reell kontinental armé og til å fremme samholdet blant koloniene. Den formet også holdningene og karakterene til deltakerne på begge sider. Den viktigste enkelthendelsen under beleiringen var slaget ved Bunker Hill. Beleiringen startet om kvelden etter slagene ved Lexington og Concord da amerikanske styrker forfulgte britene tilbake til Boston og okkuperte den smale landstripen som går ut til halvøya der byen lå. Til å begynne med hadde general Artemas Ward ansvaret over beleiringsstyrken som leder av militsen i Massachusetts. Han satte opp hovedkvarteret sitt i Cambridge og plasserte styrker ved Charlestown Neck, Roxbury og Dorchester Heights. Innledningsvis stod 6000–8000 opprørere mot 4000 britiske regulære soldater under general Thomas Gage. Etter tradisjonelle begreper var ikke britene beleiretettersom Royal Navy kontrollerte havnen og og kunne bringe inn forsyninger til garnisonen. Likefullt manglet byen og hæren rasjoner. Salt grisekjøtt var det vanlige, og prisene eskalerte raskt. En annen faktor var at de amerikanske styrkene stort sett hadde god informasjon om hva som skjedde inne i byen, mens general Gage ikke hadde effektiv etterretning om opprørernes aktiviteter. Gage fikk forsterkninger da 4500 menn med tre nye generaler ankom den 25. mai 1775. De tre generalene var generalmajor William Howe, John Burgoyne og Henry Clinton. Gage begynte da planleggingen et utbrudd fra byen. Sikkerhetskomitéen fikk høre om hans planer den 15. juni om å angripe Dorchester Heights og basen på Charlestown-halvøya. De sendte beskjed til general Ward om å befeste Bunker Hill og høydene. Ward gav oberst William Prescott ansvaret for Bunker Hill. Britiske styrker under general Howe tok 17. juni Charlestown-halvøya i slaget ved Bunker Hill. De klarte å nå sitt mål, men maktet ikke å bryte ut på grunn av at amerikanerne holdt området ved foten halvøya. De britiske tapene var så tunge at der ikke var flere direkte angrep på amerikanske styrker. Fra dette punktet av, ble beleiringen i praksis en stillstand. George Washington ankom 3. juli for å ta over den nye kontinentale arméen. Styrker og forsyninger kom inn fra så langt borte som Maryland. Skyttergraver ble anlagt ved Dorchester Neck og strakte seg mot Boston. Washington tok tilbake Bunker Hill og Breeds Hill uten å møte motstand. Men disse aktivitetene hadde liten effekt på den britiske okkupasjonen. Vinteren 1775–76 brukte Henry Knox og hans ingeniører sleder til å hente 60 tonn med tungt artilleri som var blitt erobret ved Fort Ticonderoga. De ankom Cambridge den 24. januar 1776 etter å ha fraktet artilleriet på den frosne Connecticut–elva. Uker senere, i en enestående bedrift i avledning og mobilitet, flyttet Washington artilleriet og flere tusen menn i løpet av en natt for å ta Dorchester Heights. Nå sluttet den britiske flåten å være en verdifullt bidrag for britene siden den lå til anker i en grunn havn med begrensete manøvreringsmuligheter og under de amerikanske kanonene på Dorchester Heights som general John Thomas hadde befestet. Beleiringen var over da britene satte seil for Halifax den 17. mars. Militsen dro hjem, og i april tok Washington med seg det meste av styrkene i den kontinentale armé for å befeste New York City. Siden 1941 har Suffolk County i Massachusetts feiret 17. mars som en feriedag kjent som evakueringsdagen.
  • Oblężenie Bostonu trwało w dniach 19 kwietnia 1775 do 13 marca 1776 i było początkową fazą wojny o niepodległość Stanów Zjednoczonych, w której milicjanci z Nowej Anglii - a później żołnierze Armii Kontynentalnej - otoczyli Boston leżący w ówczesnej kolonii Massachusetts i uniemożliwili działanie armii brytyjskiej skoszarowanej mieście. Oblężenie nie odniosło pełnego sukcesu jednak odegrało istotną rolę w stworzeniu Armii Kontynentalnej i wzmacniało jedności trzynastu kolonii. Najważniejszym epizodem oblężenia była bitwa pod Bunker Hill.
dbpprop:caption
  • The British evacuation of Boston.
dbpprop:casualties
  • '''Bunker Hill'''
    Over 1000 Killed or Wounded
    30 CapturedSee Battle of Bunker Hill infobox for casualty details.
    '''Rest of Siege'''
    19 Killed or Wounded Boatner, p. 10
  • Bunker Hill 1,150 Killed or Wounded Rest of Siege 20 Killed or Wounded 35 Captured
dbpprop:combatant
dbpprop:commander
dbpprop:conflict
  • Siege of Boston
dbpprop:coordinates
dbpprop:date
  • April 19, 1775 - March 17, 1776
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:partof
dbpprop:place
  • Boston and surrounding area
dbpprop:result
  • Colonial Victory British Evacuation of Boston
dbpprop:strength
  • 4,000-11,000
  • 6,000-16,000
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
dbpprop:wordnet_type
geonames:featureClass
geonames:featureCode
georss:point
  • 42.363236111111 -71.057852777778
rdf:type
rdfs:comment
  • The Siege of Boston (April 19, 1775 – March 17, 1776) was the opening phase of the American Revolutionary War, in which New England militiamen—who later became part of the Continental Army—surrounded the town of Boston, Massachusetts, to prevent movement by the British Army garrisoned within. The Americans, led by George Washington, eventually forced the British to withdraw from the town after an 11-month siege. It was the longest single conflict of the war.
  • Die Belagerung von Boston vom 19. April 1775 bis zum 17. März 1776 war die Eröffnungsphase des aktiven Amerikanischen Unabhängigkeitskrieges, in der Milizen aus Neu England die Stadt Boston belagerten um militärische Bewegungen der darin befindlichen britischen Armee zu verhindern. Obwohl die Belagerung nur mäßig erfolgreich war, gelang es den amerikanischen Truppen unter George Washington nach elf Monaten die Briten zum Rückzug aus der Stadt zu zwingen.
  • Bostonin piiritys alkoi Yhdysvaltain vapaussodan alkutapahtumista. Patrioottiarmeija piiritti Bostonin kaupunkia estääkseen brittiarmeijan joukkojen liikkumista. Vaikka saarto oli vain ajoittain menestyksellinen, sillä oli tärkeä merkitys siirtokuntien armeijan kehittymisessä oikeaksi armeijaksi ja se edisti kolmentoista siirtokunnan yhtenäisyyttä. Piirityksen ajan merkittävin yhteenotto oli Bunker Hillin taistelu.
  • Le Siège de Boston fut la première phase de la partie active de la Guerre d'indépendance des États-Unis d'Amérique, lors de laquelle l'Armée continentale américaine encercla la ville de Boston, afin d'interdire tous mouvements aux troupes britanniques qui s'y trouvaient. En tant que siège, il ne fut que partiellement efficace, mais il joua un rôle important dans la création d'une véritable armée continentale et permit d'asseoir l'unité des colonies.
  • Het Beleg van Boston (19 april 1775 - 17 maart 1776) was de eerste fase in het het actieve deel van de Amerikaanse Onafhankelijkheidsoorlog, waarbij het Continentaal Leger de stad Boston omsingelde, om elke beweging naar de Britse troepen in de stad verhinderen. Als beleg was het slechts gedeeltelijk doeltreffend, maar het speelde een belangrijke rol in de vorming van het Contintentaal Leger en het liet toe om de eenheid van de koloniën te onderstrepen.
  • Beleiringen av Boston var åpningsfasen på den aktive amerikanske uavhengighetskrig. Som beleiring var den bare delvis vellykket, men den spilte en viktig rolle ved at den førte til opprettelsen av en reell kontinental armé og til å fremme samholdet blant koloniene. Den formet også holdningene og karakterene til deltakerne på begge sider. Den viktigste enkelthendelsen under beleiringen var slaget ved Bunker Hill.
  • Oblężenie Bostonu trwało w dniach 19 kwietnia 1775 do 13 marca 1776 i było początkową fazą wojny o niepodległość Stanów Zjednoczonych, w której milicjanci z Nowej Anglii - a później żołnierze Armii Kontynentalnej - otoczyli Boston leżący w ówczesnej kolonii Massachusetts i uniemożliwili działanie armii brytyjskiej skoszarowanej mieście.
rdfs:label
  • Siege of Boston
  • Belagerung von Boston
  • Bostonin piiritys
  • Siège de Boston
  • ボストン包囲戦
  • Beleg van Boston
  • Beleiringen av Boston
  • Oblężenie Bostonu
owl:sameAs
geo:lat
  • 42.363235 (xsd:float)
geo:long
  • -71.057854 (xsd:float)
skos:subject
foaf:depiction
foaf:name
  • Siege of Boston
foaf:page
is dbpedia-owl:MilitaryPerson/battles of
is dbpedia-owl:MilitaryUnit/battle of
is dbpedia-owl:battle of
is dbpedia-owl:battles of
is dbpprop:battles of
is dbpprop:redirect of
is owl:sameAs of