A siege is a military blockade of a city or fortress with the intent of conquering by attrition or assault. The term derives from sedere, Latin for "to sit". Generally speaking, siege warfare is a form of constant, low intensity conflict characterized by one party holding a strong, static defensive position. Consequently, an opportunity for negotiation between combatants is not uncommon, as proximity and fluctuating advantage can encourage diplomacy.

PropertyValue
dbpedia-owl:abstract
  • Die Belagerung ist eine Sonderform des Angriffs, die angewendet wird, um befestigte Anlagen zu erobern, deren Kampfkraft abzunutzen oder zumindest zeitweise zu neutralisieren. Hierbei wird der Ort dergestalt von eigenen Truppen umschlossen, dass möglichst jeder Verkehr zwischen dem Inneren und dem Äußeren des Belagerungsrings unterbunden wird. Insbesondere soll der Nachschub an Soldaten, Waffen und Nahrung unterbunden werden. Belagerungen sind zumeist mit dem Einsatz von Belagerungsgerät, Artillerie und Sappeuren verbunden. Von der frühgeschichtlichen Zeit bis in die Frühe Neuzeit stellte die Belagerung ein wesentliches Element der Kriegsführung dar. Der technischen Weiterentwicklung der Befestigungsanlagen stand auf der anderen Seite die Weiterentwicklung der Belagerungstechniken entgegen. Bedeutende Wissenschaftler und Ingenieure waren an dieser Weiterentwicklung beteiligt, so etwa in der Antike Archimedes oder Heron von Alexandria, oder Leonardo da Vinci in der Renaissance, der sowohl Festungsanlagen als auch Kriegsmaschinen entwarf. Zur Entwicklung der Belagerungstechnik als Teil der Wissenschaftsgeschichte des Ingenieurwesens siehe Poliorketik. Der Stellenwert sowohl der Belagerung als auch des Festungsbaus als Teil der Kriegführung nahm mit zunehmender Verfügbarkeit wirksamer Artillerie langsam ab und spielte bereits im Zweiten Weltkrieg keine entscheidende Rolle mehr. Mit der zunehmenden Bedeutung des Luftkriegs im 20. Jahrhundert wurde beides im Wesentlichen obsolet. Ziel einer Belagerung ist eine befestigte Anlage des Gegners soweit zu schwächen, dass ein Sturmangriff erfolgversprechend wird oder die Verteidiger in eine Kapitulation einwilligen. Dazu dienen der Einsatz von Belagerungsgerät und Artillerie, mit deren Hilfe die Anlage strukturell geschwächt wird bzw. die Zermürbung der Verteidiger durch Aushungern, Demoralisieren bzw. physische Vernichtung. Da eine Belagerung zu allen Zeiten aufwendig und langwierig war, wurde häufig versucht, durch Ausnutzung eines Überraschungsmoments, List oder Verrat eine Belagerung zu vermeiden. Überraschungsangriffe und handstreichartige Überfälle auf intakte Festungsanlagen sind jedoch riskant, scheitern häufig und können für den Angreifer ausgesprochen verlustreich verlaufen. Sunzi vermerkt zu dem Thema „Belagerung“: Vorlage:Zitat Und: Vorlage:Zitat Clausewitz drückt sich vorsichtiger aus: Vorlage:Zitat Verlässt ein Teil der Belagerten die Festung, um die Belagerer anzugreifen bzw. um Belagerungsgerät zu zerstören, nennt man das einen Ausfall. Kommen den Belagerten befreundete Truppen von außen zu Hilfe, spricht man von Entsatz.
  • A siege is a military blockade of a city or fortress with the intent of conquering by attrition or assault. The term derives from sedere, Latin for "to sit". Generally speaking, siege warfare is a form of constant, low intensity conflict characterized by one party holding a strong, static defensive position. Consequently, an opportunity for negotiation between combatants is not uncommon, as proximity and fluctuating advantage can encourage diplomacy. A siege occurs when an attacker encounters a city or fortress that cannot be easily taken by a coup de main and refuses to surrender. Sieges involve surrounding the target and blocking the reinforcement or escape of troops or provision of supplies (a tactic known as "investment"), typically coupled with attempts to reduce the fortifications by means of siege engines, artillery bombardment, mining (also known as sapping), or the use of deception or treachery to bypass defences. Failing a military outcome, sieges can often be decided by starvation, thirst or disease, which can afflict either the attacker or defender. Sieges probably predate the development of cities as large population centres. Ancient cities in the Middle East show archaeological evidence of having had fortified city walls. During the Warring States era of ancient China, there is both textual and archaeological evidence of prolonged sieges and siege machinery used against the defenders of city walls. Siege machinery was also a tradition of the ancient Greco-Roman world. During the Renaissance and the Early Modern period, siege warfare dominated the conduct of war in Europe. Leonardo da Vinci gained as much of his renown from the design of fortifications as from his artwork. Medieval campaigns were generally designed around a succession of sieges. In the Napoleonic era, increasing use of ever more powerful cannon reduced the value of fortifications. In the 20th century, the significance of the classical siege declined. With the advent of mobile warfare, a single fortified stronghold is no longer as decisive as it once was. While traditional sieges do still occur, they are not as common as they once were due to changes in modes of battle, principally the ease by which huge volumes of destructive power can be directed onto a static target. Modern sieges are more commonly the result of smaller hostage, militant, or extreme resisting-arrest situations such as the Waco Siege.
  • Un asedio o sitio es un bloqueo militar prolongado a una fortaleza, que suele ir acompañado del asalto a ésta, con el objetivo de su conquista mediante la fuerza o el desgaste. Tiene lugar cuando un atacante se encuentra con una ciudad o fortaleza que rechaza la rendición y no puede ser tomada fácilmente mediante un asalto frontal. Suele conllevar el rodeo del objetivo y el bloqueo de las líneas de abastecimiento, normalmente apoyado por maquinaria de asedio, bombardeo de artillería y la construcción de túneles subterráneos para reducir las fortificaciones. Los asedios probablemente surgen en la historia junto con el desarrollo de las ciudades a grandes centros de población. Las ciudades antiguas de Oriente Medio, por ejemplo, ya muestran restos arqueológicos de murallas fortificadas. Durante el Renacimiento y la Edad Moderna, los asedios dominaron la forma de guerra en Europa hasta tal punto que Leonardo da Vinci, por ejemplo, ganó gran parte de su renombre mediante el diseño de fortificaciones en su estudio. Las campañas medievales generalmente se diseñaban mediante una sucesión de asedios. Sin embargo, en la era Napoleónica, el uso cada vez mayor de cañones muy poderosos fue reduciendo el valor de las fortificaciones, de forma que ya en los tiempos modernos, las trincheras sustituyeron a las murallas, y los búnkeres reemplazaron a los castillos. Ya en el siglo XX la importancia del asedio clásico fue declinando debido a la llegada de la guerra móvil. Una fortificación concreta dejó de ser tan decisiva como lo era antes y, por ello, aunque todavía se producen asedios concretos, ya no son tan importantes ni tan comunes como lo fueron antes, dados los cambios en los medios de guerra y, sobre todo, por la facilidad con que hoy en día se pueden dirigir grandes volúmenes de poder destructivo contra un solo objetivo estático. Un asedio militar puede tener cuatro posibles desenlaces: Los defensores pueden romperlo sin ayuda de fuera, en cuyo caso se dice que han mantenido la posición. Si los defensores logran vencer gracias a ayuda del exterior, se dice que se ha levantado el asedio. Si el asedio finaliza con los atacantes tomando el control de la ciudad o fortaleza asediada, pero los defensores logran escapar, se dice que la ciudad ha sido evacuada. Si los atacantes salen victoriosos y logran destruir o capturar a los defensores, se dice que la ciudad o fortaleza asediada ha caído.
  • Piiritys on linnoitetun kohteen valtaamiseksi tehty sotilaallinen saartotoimenpide, jossa kohde ympäröidään joka puolelta sotajoukoilla huoltoyhteyksien katkaisemiseksi. Yleensä kohteena on kaupunki tai muu strateginen paikka. Piiritys syntyy, kun hyökkääjä kohtaa kaupungin tai linnoituksen, joka kieltäytyy antautumasta ja jota ei voi helposti vallata suoralla hyökkäyksellä. Strategisten linnoitettujen kohteiden valtaaminen on tärkeää, sillä muuten vihollinen saattaa käyttää niitä etenevän armeijan selustayhteyksien häiritsemiseen. Lisäksi alueen täydellinen hallinta on hankalaa, jos tärkeimmät strategiset kohteet ovat vihollisen hallussa. Piiritykseen liittyy yleensä piirittäjän pyrkimys estää piiritettävältä varustuksen täydennys. Piirittäjä voi käyttää tykistöä ja erilaisia piirityskoneita linnoituksen varustuksen, esimerkiksi muurin tuhoamiseen.
  • L'assedio è una situazione bellica in cui un esercito circonda e controlla gli accessi ad una località, di solito fortificata, allo scopo di costringere i difensori alla vittoria o di conquistarla con la forza. Chi mette in atto un assedio si pone lo scopo di isolare chi lo subisce in modo che questi non possa più avere comunicazioni con l'esterno e che non sia in grado di ricevere rifornimenti di cibo o di mezzi. Ciò avviene, solitamente, circondando l'obiettivo col proprio esercito. Le prime notizie di assedi arrivano da fonti antichissime. Scavi archeologici in Medio Oriente hanno confermato che anche le città più antiche erano dotate di cinte murarie. L'arte dell'assedio viene detta poliorcetica.
  • 攻城戦(こうじょうせん)とは、敵の砦、城、城壁都市を奪取するための戦闘のことである。
  • Een beleg of belegering is een langdurige militaire blokkade en aanval op een stad of fort. Een belegering begint met de berenning, en heeft door middel van uitputtingsoorlogsvoering het doel om tot de verovering van een vesting of stad te komen. Een beleg begint doorgaans wanneer een aanvaller een verdedigde plaats wil innemen die weigert zich over te geven en niet eenvoudig met een frontale aanval kan worden ingenomen. Een beleg betekent typisch de omsingeling van de stad, het afsnijden van de bevoorrading ervan, bombardement en ondermijning van de verdedigingswerken en de inzet van belegeringswapens. Een belegering kon voor de ontdekking van het buskruit soms wel maandenlang duren aangezien de belegerde steden regelmatig een flinke voedselvoorraad bezaten. Een beleg heeft vier mogelijke uitkomsten: De verdedigers weerstaan de aanvallers zonder hulp van buitenaf, in welk geval de positie heeft standgehouden. Als de verdedigers winnen met hulp van buitenaf dan heet het ontzet. Wanneer de aanvallers de verdedigde plaats overnemen, maar de verdedigers weten te ontkomen, dan heet het geëvacueerd. Als de aanvallers winnen en de verdedigers overmeesteren en/of vernietigen, dan is de verdedigde plaats gevallen.
  • En beleiring er en militær aksjon som avskjærer en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen. Hensikten er å erobre området, enten gjennom angrep eller utmattelse. Beleiringer er kjent helt fra antikken til vår tid, men de har blitt mindre vanlige av flere grunner. En grunn er at ildkraften til moderne våpen ganske raskt kan redusere ethvert beleiret objekt til grus og en annen grunn er at stadig større mobilitet i krigføringen har gjort statiske objekter mindre viktige. En beleiring er en kompleks militær operasjon. Man ønsker både å holde de beleirede inne og hindre at noen utenfra kommer inn. En vanlig operasjonsmodus for å ta en festning var at man omringet festningen og tilbød okkupantene å overgi seg. Hvis de avslo begynte en lang prosess, gjerne med bombardering fra beleiringsmaskiner og minering (undergraving) av festningsmurene. Angrep med stiger og beleiringstårn kunne skje hvis ikke forsvarerne overga seg innen rimelig tid.
  • Oblężenie - odcięcie miasta, twierdzy, regionu, części kraju lub innego obiektu posiadającego załogę wojskową, od głównych sił oraz źródeł zaopatrzenia, zarówno w sprzęt i siły wojskowe, jak i żywność i inne potrzebne do życia artykuły. Oblężenie polega na otoczeniu takiego obiektu pierścieniem wojsk i blokadzie prób zarówno opuszczenia go, jak i wsparcia z zewnątrz. Celem oblężenia jest osłabienie zdolności militarnej do obrony takiego obiektu na skutek wyczerpywania się zapasów przy braku dostaw, a następnie skłonienie broniącej go załogi do poddania się. Jako sposób prowadzenia wojen straciło na znaczeniu po wprowadzeniu do techniki wojskowej lotnictwa, nadal jednak bywa stosowane.
  • Cerco ou sítio é um método de estratégia militar onde unidades militares cercam o inimigo ou uma edificação, como as praças-fortes, onde estes se abrigam com o intuito de não permitir uma evasão ou impedir o recebimento de provisões. O termo deriva do latim sedere, "sentar" . Geralmente nesta estratégia, é comum o uso de armas de assédio para a destruição de edificações. A técnica do cerco, tanto a de defesa como a do ataque, chama-se poliorcética. Existem vários eventos históricos importantes onde houve o sítio de cidades, como a batalha de Pequim, em 1214, nas campanhas do general mongol Gengis Khan contra a Dinastia Jin.
  • En belägring är en inneslutning av en fientlig fästning eller stad, med syftet att förbereda en stormning av denna eller tvinga den att kapitulera. Belägring var vanligt i framförallt antik och medeltida krigföring. I belägringen ingår att fästningen eller staden skärs av från tillförsel av underhåll som livsmedel, vatten, krigsmateriel och manskap. Samtidigt som detta sker försöker belägrarna förstöra fästningsverken med murbräckor, belägringstorn och andra belägringsvapen. Visby är ett exempel på en befäst stad tänkt att motstå belägringsangrepp. Karlsborgs fästning byggdes som ointagbar reservhuvudstad men hann bli omodern redan innan den färdigställdes 1869. En inneslutning utan syfte till stormning kallas cernering.
  • Осада — длительная военная блокада города или крепости с намерением захватить объект последующим штурмом или заставить гарнизон капитулировать в результате истощения его сил. Осада начинается при условии сопротивления со стороны города или крепости, в случае, если капитуляция отвергается защитниками и город или крепость невозможно захватить быстро. Осаждающие обычно полностью блокируют объект, нарушая снабжение боеприпасами, пищей, водой и другими ресурсами. При осаде нападающими могут использоваться осадные орудия и артиллерия для разрушения укреплений и производиться подкопы для проникновения внутрь объекта. Возникновение осады как способа ведения боевых действий связано с развитием городов. При раскопках древних городов на Ближнем Востоке обнаружены признаки защитных сооружений в виде стен. В период Возрождения и в ранний современный период осада была основным способом ведения войны в Европе. Слава Леонардо да Винчи как создателя крепостных укреплений соизмерима с его славой художника. Средневековые военные кампании в основном полагались на успех осад. В наполеоновскую эпоху использование более мощных артиллерийских вооружений привело к снижению значения крепостных укреплений. К началу XX века крепостные стены были заменены на рвы, а крепостные замки заменены на бункеры. В XX веке смысл классической осады почти исчез. С приходом мобильной войны, единственная сильно укреплённая крепость не имеет такого решающего значения, как это было раньше. Осадный способ ведения войны исчерпал себя с появлением возможностей доставки огромных объёмов разрушающих средств к стратегической цели.
  • 攻城戰是指對城堡、城市或要塞進攻的戰爭模式。依照戰局模式另可分作巷戰和包圍戰,目的可以是奪取建築、資源、戰略要地或是殲滅敵人。通常攻城戰是不得已的情況下才要進行的戰爭模式, 因為往往需要付出巨大的代價才能達成目標。在中古時期,城堡是攻城戰進攻方的主要對手,往往進攻方需要大量的攻城武器(如:投石機、弩炮等)和大量傷亡,才能進入城門,進行巷戰。直到火藥與火砲的發明,攻取城堡已容易許多,其防禦角色漸漸被要塞所取代。
  • Un siège, dans le domaine militaire, est l’ensemble des actions menées en vue de s’emparer d’une place forte ou d’une position ennemie. La technique du siège, aussi bien celle de la défense que celle de l'attaque, se nomme la poliorcétique. Ces opérations comprennent souvent un blocus, qui permet d’affaiblir la place en la coupant de tout soutien. L’objectif est d’obtenir sa reddition ou de réaliser sa prise plus facilement. Le terme poliorcétique vient du grec poliorketikos, qui désigne ce qui est relatif à la technique du siège des villes et places fortes, ou l'art et la technique du siège. On l'applique aussi à la défense des villes contre les sièges.
dbpedia-owl:thumbnail
dbpedia-owl:wikiPageExternalLink
dcterms:subject
rdfs:comment
  • 攻城戦(こうじょうせん)とは、敵の砦、城、城壁都市を奪取するための戦闘のことである。
  • 攻城戰是指對城堡、城市或要塞進攻的戰爭模式。依照戰局模式另可分作巷戰和包圍戰,目的可以是奪取建築、資源、戰略要地或是殲滅敵人。通常攻城戰是不得已的情況下才要進行的戰爭模式, 因為往往需要付出巨大的代價才能達成目標。在中古時期,城堡是攻城戰進攻方的主要對手,往往進攻方需要大量的攻城武器(如:投石機、弩炮等)和大量傷亡,才能進入城門,進行巷戰。直到火藥與火砲的發明,攻取城堡已容易許多,其防禦角色漸漸被要塞所取代。
  • Die Belagerung ist eine Sonderform des Angriffs, die angewendet wird, um befestigte Anlagen zu erobern, deren Kampfkraft abzunutzen oder zumindest zeitweise zu neutralisieren. Hierbei wird der Ort dergestalt von eigenen Truppen umschlossen, dass möglichst jeder Verkehr zwischen dem Inneren und dem Äußeren des Belagerungsrings unterbunden wird. Insbesondere soll der Nachschub an Soldaten, Waffen und Nahrung unterbunden werden.
  • A siege is a military blockade of a city or fortress with the intent of conquering by attrition or assault. The term derives from sedere, Latin for "to sit". Generally speaking, siege warfare is a form of constant, low intensity conflict characterized by one party holding a strong, static defensive position. Consequently, an opportunity for negotiation between combatants is not uncommon, as proximity and fluctuating advantage can encourage diplomacy.
  • Un asedio o sitio es un bloqueo militar prolongado a una fortaleza, que suele ir acompañado del asalto a ésta, con el objetivo de su conquista mediante la fuerza o el desgaste. Tiene lugar cuando un atacante se encuentra con una ciudad o fortaleza que rechaza la rendición y no puede ser tomada fácilmente mediante un asalto frontal.
  • Piiritys on linnoitetun kohteen valtaamiseksi tehty sotilaallinen saartotoimenpide, jossa kohde ympäröidään joka puolelta sotajoukoilla huoltoyhteyksien katkaisemiseksi. Yleensä kohteena on kaupunki tai muu strateginen paikka. Piiritys syntyy, kun hyökkääjä kohtaa kaupungin tai linnoituksen, joka kieltäytyy antautumasta ja jota ei voi helposti vallata suoralla hyökkäyksellä.
  • L'assedio è una situazione bellica in cui un esercito circonda e controlla gli accessi ad una località, di solito fortificata, allo scopo di costringere i difensori alla vittoria o di conquistarla con la forza. Chi mette in atto un assedio si pone lo scopo di isolare chi lo subisce in modo che questi non possa più avere comunicazioni con l'esterno e che non sia in grado di ricevere rifornimenti di cibo o di mezzi. Ciò avviene, solitamente, circondando l'obiettivo col proprio esercito.
  • Een beleg of belegering is een langdurige militaire blokkade en aanval op een stad of fort. Een belegering begint met de berenning, en heeft door middel van uitputtingsoorlogsvoering het doel om tot de verovering van een vesting of stad te komen. Een beleg begint doorgaans wanneer een aanvaller een verdedigde plaats wil innemen die weigert zich over te geven en niet eenvoudig met een frontale aanval kan worden ingenomen.
  • En beleiring er en militær aksjon som avskjærer en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen. Hensikten er å erobre området, enten gjennom angrep eller utmattelse. Beleiringer er kjent helt fra antikken til vår tid, men de har blitt mindre vanlige av flere grunner. En grunn er at ildkraften til moderne våpen ganske raskt kan redusere ethvert beleiret objekt til grus og en annen grunn er at stadig større mobilitet i krigføringen har gjort statiske objekter mindre viktige.
  • Cerco ou sítio é um método de estratégia militar onde unidades militares cercam o inimigo ou uma edificação, como as praças-fortes, onde estes se abrigam com o intuito de não permitir uma evasão ou impedir o recebimento de provisões. O termo deriva do latim sedere, "sentar" . Geralmente nesta estratégia, é comum o uso de armas de assédio para a destruição de edificações. A técnica do cerco, tanto a de defesa como a do ataque, chama-se poliorcética.
  • Oblężenie - odcięcie miasta, twierdzy, regionu, części kraju lub innego obiektu posiadającego załogę wojskową, od głównych sił oraz źródeł zaopatrzenia, zarówno w sprzęt i siły wojskowe, jak i żywność i inne potrzebne do życia artykuły. Oblężenie polega na otoczeniu takiego obiektu pierścieniem wojsk i blokadzie prób zarówno opuszczenia go, jak i wsparcia z zewnątrz.
  • En belägring är en inneslutning av en fientlig fästning eller stad, med syftet att förbereda en stormning av denna eller tvinga den att kapitulera. Belägring var vanligt i framförallt antik och medeltida krigföring. I belägringen ingår att fästningen eller staden skärs av från tillförsel av underhåll som livsmedel, vatten, krigsmateriel och manskap. Samtidigt som detta sker försöker belägrarna förstöra fästningsverken med murbräckor, belägringstorn och andra belägringsvapen.
  • Осада — длительная военная блокада города или крепости с намерением захватить объект последующим штурмом или заставить гарнизон капитулировать в результате истощения его сил. Осада начинается при условии сопротивления со стороны города или крепости, в случае, если капитуляция отвергается защитниками и город или крепость невозможно захватить быстро. Осаждающие обычно полностью блокируют объект, нарушая снабжение боеприпасами, пищей, водой и другими ресурсами.
  • Un siège, dans le domaine militaire, est l’ensemble des actions menées en vue de s’emparer d’une place forte ou d’une position ennemie. La technique du siège, aussi bien celle de la défense que celle de l'attaque, se nomme la poliorcétique. Ces opérations comprennent souvent un blocus, qui permet d’affaiblir la place en la coupant de tout soutien. L’objectif est d’obtenir sa reddition ou de réaliser sa prise plus facilement.
rdfs:label
  • Siege
  • Belagerung
  • Asedio
  • Piiritys
  • Siège (militaire)
  • Assedio
  • 攻城戦
  • Belegering
  • Beleiring
  • Cerco
  • Oblężenie
  • Belägring
  • Осада
  • 攻城戰
owl:sameAs
foaf:depiction
foaf:page
is dbpedia-owl:wikiPageDisambiguates of
is dbpedia-owl:wikiPageRedirects of
is dbpprop:type of
is owl:sameAs of
is foaf:primaryTopic of