The Reichstag fire was an arson attack on the Reichstag building in Berlin on 27 February 1933. The event is seen as pivotal in the establishment of Nazi Germany. At 21:25hrs, a Berlin fire station received an alarm call that the Reichstag building, the assembly location of the German Parliament, was ablaze. The fire started in the Session Chamber, and by the time the police and firefighters had arrived, the main Chamber of Deputies was engulfed by flames.

PropertyValue
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • The Reichstag fire was an arson attack on the Reichstag building in Berlin on 27 February 1933. The event is seen as pivotal in the establishment of Nazi Germany. At 21:25hrs, a Berlin fire station received an alarm call that the Reichstag building, the assembly location of the German Parliament, was ablaze. The fire started in the Session Chamber, and by the time the police and firefighters had arrived, the main Chamber of Deputies was engulfed by flames. Inside the building, a thorough search conducted by the police resulted in the finding of a naked Marinus van der Lubbe. Van der Lubbe was a Dutch insurrectionist, council communist and unemployed bricklayer who had recently arrived in Germany, ostensibly to carry out his political activities. The fire was used as evidence by the Nazis that the Communists were beginning a plot against the German government. Van der Lubbe and four Communist leaders were subsequently arrested. Adolf Hitler, who had been sworn in as Chancellor of Germany four weeks before, on 30 January, urged President Paul von Hindenburg to pass an emergency decree to counter the "ruthless confrontation of the Communist Party of Germany". With civil liberties suspended, the government instituted mass arrests of Communists, including all of the Communist parliamentary delegates. With them gone, and their seats empty, the Nazis went from being a plurality party to the majority; subsequent elections confirmed this position and thus allowed Hitler to consolidate his power. Meanwhile, investigation of the Reichstag fire continued, with the Nazis eager to uncover Comintern complicity. In early March 1933, three men were arrested who were to play pivotal roles during the Leipzig Trial, known also as "Reichstag Fire Trial": Bulgarians Georgi Dimitrov, Vasil Tanev and Blagoi Popov. The Bulgarians were known to the Prussian police as senior Comintern operatives, but the police had no idea how senior they were; Dimitrov was head of all Comintern operations in Western Europe. Historians disagree as to whether van der Lubbe acted alone or if the Nazis were involved. The responsibility for the Reichstag fire remains an ongoing topic of debate and research.
  • Mit Reichstagsbrand wird der Brand des Reichstagsgebäudes in Berlin in der Nacht auf den 28. Februar 1933 bezeichnet. Der Brand beruhte auf Brandstiftung. Am Tatort festgenommen wurde Marinus van der Lubbe. Allerdings konnten die Umstände und vor allem die Täterschaft nicht einwandfrei geklärt werden; sie sind auch heute noch Gegenstand einer Kontroverse. Unbestritten sind die politischen Folgen. Bereits am 28. Februar 1933 wurde die Verordnung des Reichspräsidenten zum Schutz von Volk und Staat (Reichstagsbrandverordnung) erlassen. Damit wurden die Grundrechte der Weimarer Verfassung praktisch außer Kraft gesetzt und der Weg freigeräumt für die legalisierte Verfolgung der politischen Gegner der NSDAP durch Polizei und SA. Die Reichstagsbrandverordnung war eine entscheidende Etappe in der Errichtung der nationalsozialistischen Diktatur. Die Gefängnisse waren bald überfüllt, jeden Tag kamen neue Häftlinge hinzu. Politische Häftlinge wurden nun in improvisierten Haftorten gefangengehalten. So entstanden die „wilden“ (auch „frühen“) Konzentrationslager, wie sie später genannt wurden.
  • L'incendi del Reichstag, un moment crucial en la història de l'Alemanya Nazi va començar a 9:14 de la tarda del 27 de febrer de 1933, quan els bombers de Berlin van rebre l'alarma informant que el Reichstag estava en flames.
  • Jako požár Říšského sněmu nebo požár Reichstagu se označuje požár, který zničil budovu Říšského sněmu v Berlíně 27. února roku 1933. Svými okolnostmi se stal jednou z nejvýznamnějších událostí éry nástupu nacistického režimu v Německu. Hitlerova vláda ho využila jako záminky k masivnímu omezování lidských práv.
  • El incendio del Reichstag en 1933 es un hecho fundamental en el establecimiento de la Alemania nazi. La investigación inicial y los nazis acusaron al comunista neerlandés Marinus van der Lubbe de haberlo perpetrado, pero póstumamente la justicia alemana lo declaró inocente de tal delito. A día de hoy, la cuestión de la autoría no ha podido ser totalmente esclarecida por los historiadores, pero, políticamente, los grandes beneficiados del suceso fueron los propios nazis.
  • L’incendie du Reichstag, ou Reichstagsbrand en allemand, est l'incendie criminel du Palais du Reichstag, siège du parlement allemand à Berlin, dans la nuit du 27 au 28 février 1933. Immédiatement exploité par les nazis à des fins politiques, il est suivi par la proclamation de la Reichstagsbrandverordnung qui suspend sine die les libertés individuelles et par une campagne de répression dirigée contre les communistes allemands. L'identité du ou des incendiaires a fait l'objet de nombreux débats. Les historiens sont toujours partagés entre la thèse l'attribuant au seul communiste hollandais Marinus van der Lubbe et celle l'imputant aux nazis pour qui il s'agissait du « début de la révolte communiste » selon Hermann Göring.
  • Fájl:Reichstagsbrand. jpg Tűzoltók próbálják eloltani az égő Reichstagot A Reichstagot egy Marinus van der Lubbe nevű holland férfi gyújtotta fel, aki kommunistának vallotta magát, 1933. február 27-én. A férfi láthatólag zavart volt, amikor rátaláltak, és meztelenül mozgott a Reichstagban. A tűz iszonyúan gyorsan terjedt szét az ülésteremben, magas lángcsóvát hagyva. A tüzet megfékezni lehetetlen volt, a gyönyörű épület teljesen kiégett. A felelősséget nagyon hamar a kommunistákra vetítették, kizárva őket a későbbi választásokból. A tűzvészt kihasználva Hitler lesújtott a kommunistákra, és elérte, hogy parlament nélkül kormányozhasson. A mandátumaikat megsemmisítette, a párt tagjait koncentrációs táborokba vitette. Ezt követően megszavaztatta a felhatalmazási törvényt. A hadsereget nem az alkotmányra, hanem saját személyére eskette fel. Megsemmisítette a demokráciát, diktatúrát vezetett be. Valójában sokakban már akkor felvetődött, hogy a tűzvész kizárólag az NSDAP érdekét szolgálta. A Georgi Dimitrov és más Berlinben élő kommunisták ellen indított perben Dimitrov és társai bűnösségét még a korai Hitler-korszak bírósága sem állapította meg.
  • L'incendio del Reichstag fu un incendio doloso al Palazzo del Reichstag a Berlino avvenuto il 27 febbraio 1933. L'evento è considerato cruciale per il sopravvento della Germania nazista. Alle 21:14 della sera del 27 febbraio 1933 una stazione dei pompieri di Berlino ricevette l'allarme che il Palazzo del Reichstag, sede del Parlamento tedesco, stava bruciando. L'incendio sembrò essersi originato in diversi punti, e per il momento in cui polizia e pompieri arrivarono, una grossa esplosione aveva mandato in fiamme l'aula dei deputati. Alla ricerca di indizi, la polizia trovò Marinus van der Lubbe, mezzo nudo, che si nascondeva dietro l'edificio. Adolf Hitler e Hermann Göring arrivarono poco dopo, e quando gli venne mostrato van der Lubbe, un noto agitatore comunista, Göring dichiarò immediatamente che il fuoco era stato appiccato dai comunisti e fece arrestare i capi del partito. Vengono arrestati e processati i comunisti bulgari Georgi Dimitrov, Blagoj Tanev e Vasil Popov. Hitler si avvantaggiò della situazione per dichiarare lo stato di emergenza e incoraggiare il vecchio Presidente Paul von Hindenburg a firmare il Decreto dell'incendio del Reichstag, che aboliva la maggior parte dei diritti civili forniti dalla costituzione del 1919 della Repubblica di Weimar. Secondo la polizia, van der Lubbe sostenne di aver appiccato il fuoco per protestare contro il sempre maggiore potere dei nazisti. Sotto tortura, egli confessò ancora, e venne portato a giudizio, assieme ai leader del Partito Comunista all'opposizione. Con i propri capi in prigione e senza accesso alla stampa, i comunisti vennero pesantemente sconfitti alle successive elezioni, e a quei deputati comunisti che furono eletti al Reichstag non venne permesso, dalle SA, di prendere il loro posto in parlamento. Hitler venne sospinto al potere con il 44% dei voti e costrinse i partiti minori a dargli la maggioranza dei due terzi per il suo Decreto dei pieni poteri, che gli diede il diritto di governare per decreto e sospendere molte libertà civili. Al Processo di Lipsia, celebrato otto mesi dopo, van der Lubbe venne trovato colpevole e condannato a morte. Venne decapitato il 10 luglio 1934, tre giorni prima del suo venticinquesimo compleanno. D'altra parte, in uno degli ultimi atti di uno stato costituzionale, in quello stesso processo la corte del Reichsgericht assolse la dirigenza del partito comunista: cosa ancora più rimarchevole alla luce del fatto che il principale imputato, l'agente del Comintern Georgi Dimitrov, aveva sostenuto, in un clima politico di forti intimidazioni, che i comunisti erano estranei all'incendio e che legittimo era il sospetto che i veri colpevoli fossero Hitler, Goering e Goebbels. Questo fece infuriare Hitler, che decretò che, da quel momento in poi, il tradimento, assieme ad altri reati, sarebbe stato giudicato solamente dal neocostituito Volksgerichtshof (la "Corte del popolo"), che divenne tristemente noto per l'enorme numero di condanne a morte inflitte sotto la guida di Roland Freisler. Gli storici generalmente concordano che van der Lubbe, talvolta descritto come un mezzo matto, fu in qualche modo coinvolto nell'incendio del Reichstag. L'estensione del danno, comunque, ha portato a un considerevole dibattito sul fatto se agì da solo o meno. Considerando la velocità con cui il fuoco invase l'edificio, è quasi certo che una sola persona non avrebbe potuto, da sola, appiccare un incendio di così vaste proporzioni, e da subito letale; la reputazione di van der Lubbe di essere uno sciocco assetato di fama, e i commenti oscuri di alcuni ufficiali nazisti, hanno spesso fatto ritenere che la gerarchia nazista fosse coinvolta, al fine di ottenere un guadagno politico (che in effetti ci fu). Nonostante ciò, alcune persone (come lo storico F. Tobias) hanno sostenuto anche dopo la caduta del nazismo che ad appiccare l'incendio non siano stati gli ambienti di destra e i nazisti, ma generalmente questa tesi è poco seguita.
  • ファイル:Bundesarchiv Bild 102-14367, Berlin, Reichstag, ausgebrannte Loge. jpg 1933年2月、焼け焦げたドイツ国会議事堂の内部 ドイツ国会議事堂放火事件（ドイツこっかいぎじどうほうかじけん）とは、1933年2月27日夜に国会議事堂が炎上した事件を指す。
  • De Rijksdagbrand was een brand op 27 februari 1933, waarbij het Duitse Rijksdaggebouw in Berlijn grotendeels uitbrandde. De Nederlandse communist Marinus van der Lubbe is als dader opgepakt, vervolgd en geëxecuteerd, maar er wordt betwist of hij de brand heeft gesticht, en of hij hierbij is geholpen.
  • Riksdagsbrannen er den brannen som herjet Riksdagsbygningen i Berlin i Tyskland natten mellom 27. og 28. februar 1933 Den førte til at rikspresident Paul von Hindenburg utstedte Riksdagsbrannforordningen den 28. februar. De grunnleggende borgerrettighetene som var garantert av Weimarrepublikkens forfatning ble dermed satt ut av kraft, slik at veien ble klar for forfølgelse og arrestasjon av nazipartiets motstandere. Massearrestasjonene som fulgte var begynnelsen på flere dramatiske begivenheter, som i løpet av en knapp måned førte til at rikskansler Adolf Hitler kunne etablere seg varig som diktator. Den nederlandske venstreradikale Marinus van der Lubbe ble funnet liggende halvnaken bak den brennende bygningen. Hitler og Hermann Göring kom raskt til stedet, og ble vist van der Lubbe. Göring erklærte straks at kommunistene sto bak brannen, og satte i gang en kampanje mot kommunistpartiet KPD. Lubbe ble på grunn av egen tilståelse stilt for retten som eneste gjerningsmann. Men nazistene erklærte så at Komintern hadde beordret brannstiftelsen. Rettssaken fant sted i Leipzig fra 21. september og 23. desember 1933, og endte med von der Lubbes dødsdom og henrettelse den 10. januar 1934. De medanklagede kommunistiske politikerne E. Torgler (tysker) og G. Dimitrov, B. Popov og V. Tanev (bulgarere som var blitt arrestert i mars) ble frikjent. Frikjennelsen kan ha skyldtes at Dimitrov hadde sparket advokaten sin og forsvart seg selv med stor dyktighet. Dimitrov fremla sterke argumenter for at det kunne ha vært nazistene selv som sto bak brannen, noe som ble svært pinlig for dem da rettssaken ble overført på riksdekkende radio. Hitler ble rasende på grunn av frifinnelsene, og erklærte at heretter skulle ikke forræderitiltaler lenger prøves i det vanlige rettssystemet, men heller i de såkalte Volksgerichtshöfe, Folkedomstolene. Disse domstolene kunne nazistene kontrollere selv, og folkerettene ble senere beryktede for det høye antall idømte dødsdommer. Det har senere vært stor strid om Lubbe faktisk var den skyldige, eller den eneste skyldige. Nasjonalsosialistene ville at det stod en større kommunistisk sammensvergelse bak, og hadde allerede den 28. februar begynt arrestasjonene av en rekke politiske motstandere. Blant de arresterte denne første dagen var den senere nobelfredsprisvinner Carl von Ossietzky. Senere ble KPD forbudt i Tyskland, og ledende kommunister ble arrestert. Det har senere vært spekulert i om nasjonalsosialistene selv hadde antent Riksdagen, nettopp for å oppnå den situasjonen som faktisk fulgte på det politiske område, men det har ikke framkommet noen sikre holdepunkter for denne påstanden. Men uansett ble det fortsatt antatt at Lubbe umulig kunne ha antent bygningen helt på egen hånd. Det synes å stå fast at det var brannstiftelse på mange steder, og i løpet av bare noen få minutter. I 2008 ble dødsdommen over Lubbe formelt opphevet.
  • Pożar Reichstagu – pożar gmachu parlamentu Rzeszy (niem. Reichstagsgebäude) w Berlinie w nocy z 27 na 28 lutego 1933. Budynek parlamentu Rzeszy został najprawdopodobniej podpalony. W maju 1933 przed sądem w Lipsku o podpalenie Reichstagu oskarżono holenderskiego komunistę Marinusa van der Lubbego, ujętego na miejscu zdarzenia oraz prominentnych działaczy partii komunistycznej: Ernsta Torglera oraz członków Kominternu, Bułgarów Georgi Dimitrowa (późniejszego komunistycznego premiera Bułgarii), Błagoja Popowa i Wassila Tanewa. Oskarżenie próbowało przedstawić podpalenie jako sygnał dla komunistycznych wystąpień zbrojnych przeciwko państwu niemieckiemu. W tym pokazowym procesie politycznym van der Lubbe został skazany na karę śmierci, która została wykonana 10 stycznia 1934. Inni oskarżeni zostali uniewinnieni z braku wystarczających dowodów. Okoliczności pożaru do tej pory nie zostały wyjaśnione. Na pożarze skorzystali naziści. Jeszcze tej samej nocy uderzyli w opozycję polityczną, nakłaniając pod wpływem dramatyzmu wydarzeń prezydenta Rzeszy Paula von Hindenburga do podpisania tzw. Reichstagsbrandverordnung, rozporządzenia "O ochronie narodu i państwa" (niem. Verordnung zum Schutz von Volk und Staat), które znosiło podstawowe prawa obywatelskie zawarte w konstytucji Republiki Weimarskiej z 1919 (niem. Die Verfassung des Deutschen Reiches lub też Weimarer Reichsverfassung), sankcjonując prawnie prześladowanie opozycji politycznej NSDAP przez policję i jej oddziały pomocnicze SA.
  • Em 27 de fevereiro de 1933, o Reichstag foi ateado em fogo e, como resultado, foi visto como o acontecimento crucial para o estabelecimento da Alemanha nazista. Às 21:25 horas, um posto de bombeiros de Berlim recebeu uma chamada pois o alarme do Palácio do Reichstag, o local de encontro do Parlamento alemão, estava em chamas. O incêndio começou na Câmara de Sessão, e quando a polícia e os bombeiros haviam chegado, a Câmara dos Deputados já tinha sido engolida pelas chamas. No interior do edifício, uma minuciosa pesquisa conduzida pela polícia resultou na culpa de Marinus van der Lubbe. Van der Lubbe foi um insurrente neerlandês do comunista de conselho e pedreiro desempregado que tinha chegado recentemente na Alemanha, ostensivamente para realizar suas atividades políticas. O incêndio foi utilizado pelos nazistas como prova de que os comunistas estavam começando uma "conspiração" contra o governo alemão. Van der Lubbe e quatro líderes comunista foram presos posteriormente. Adolf Hitler, que foi empossado como Chanceler da Alemanha quatro semanas antes em 30 de janeiro, incitou o Presidente Hindenburg para passar um decreto de emergência a fim de contrariar o 'impiedoso confronto do Partido Comunista da Alemanha'. Entretanto, o inquérito do incêndio do Reichstag continuou, com o nazismo ansioso para descobrir a cumplicidade do Comintern no fato. No início de março de 1933, foram presos três homens que estavam desempenhando funções cruciais durante a triagem de Leipzig, também conhecido como o "Inquérito do Incêndio do Reichstag", três búlgaros: Georgi Dimitrov, Vasil Tanev e Blagoi Popov. Os búlgaros eram conhecidos da polícia da Prússia como ativistas sênior do Comintern, mas ela não tinha idéia do nível de liderança de cada um: Dimitrov era chefe de operações em todos os Comintern da Europa Ocidental. Historiadores divergem quanto a saber se Van der Lubbe agiu sozinho ou se os nazistas estavam envolvidos. A responsabilidade pelo Incêndio do Reichstag permanece um tema de debate em curso e de investigação.
  • Incendierea Reichstag-ului a fost un moment cheie în consolidarea Germaniei Naziste. În seara zilei de 27 februarie 1933, după ora 21, pompierii berlinezi au fost alertaţi că edificiul parlamentului german Reichstag era în flăcări. Incendiul a izbucnit în sala dezbaterilor şi, până la sosirea pompierilor, flăcările au cuprins şi Camera Deputaţilor. În clădire a fost găsit Marinus van der Lubbe, un revoluţionar comunist olandez, un cărămidar şomer, sosit recent în Germania pentru a-şi continua ostentativ activităţile politice. Naziştii s-au folosit de incendiu ca să-i învinuiască de complot antiguvernamental pe comunişti. Ca urmare, 4.000 de comunişti au fost arestaţi. Cu mai puţin de o lună mai devreme numitul cancelar Adolf Hitler a insistat pe lângă preşedintele Germaniei Hindenburg să promulge un decret împotriva partidului comunist. Între timp, ancheta împrejurărilor incendiului de la Reichstag continua, naţional-socialiştii fiind nerăbdători să-i „desconspire” pe comunişti. La începutul lui martie 1933, trei bărbaţi au fost arestaţi, urmând a face parte din lotul de inculpaţi în intens mediatizatul „proces Leipzig”. Cei trei erau bulgari, Gheorghi Dimitrov, Vasil Tanev şi Blagoi Popov. Poliţia prusacă avea anumite informaţii că aceştia ar fi fost membri marcanţi în Partidul Comunist. Ulterior, s-a aflat că Dimitrov era coordonatorul operaţiunilor Cominternului pe plan european.
  • Файл:Reichstagsbrand. gif Пожар Рейхстага Поджог Рейхстага произошел 27 февраля 1933 года и сыграл большую роль в укреплении власти нацистов в Германии.
  • Riksdagshusbranden kallas den eldsvåda som härjade Berlins riksdagshus den 27 februari 1933 Ett ögonvittne, Hans Flöter, såg vid niotiden hur fönster krossades och en person som rörde sig inne i riksdagshuset. Flöter larmade brandkåren och polisen. Brandkåren kom dock på grund av isbelagda gator och felkörningar för sent. Riksdagshuset förstördes till stora delar. Adolf Hitler, Hermann Göring och Joseph Goebbels anlände omedelbart till brandplatsen. Det visade sig vara helt klart att branden var anlagd. En holländsk tidigare medlem i kommunistpartiet, Marinus van der Lubbe, som ansågs vara sinnesjuk, greps för anstiftan till branden. Naziledarna förklarade genast att kommunisterna låg bakom branden. Göring gav order om att alla kommunistiska riksdagsmän skulle arresteras. Alla socialistiska tidningar förbjöds att komma ut. Yttrandefriheten och tryckfriheten upphävdes. Polisen fick rätt att gripa alla motståndare till nazistregimen. Även om Hitler utnämnts till rikskansler hade nazisterna ännu inte fått hela makten, och därför skulle de använda riksdagshusbranden för att införa den nazistiska diktaturen. Hitler hade tillträtt som Rikskansler den 30 januari som ledare för en koalitionsregering. Hans första åtgärd blev att begära att Tysklands president Hindenburg skulle upplösa riksdagen. Hindenburg biföll denna begäran och valdagen fastställdes till den 5 mars 1933. I valet den 5 mars 1933 fick nationalsocialisterna 43,9 procent av rösterna. Hitler syfte med nyvalet var att stärka det nationalsocialistiska partiets ställning i riksdagen för att kunna införa fullmaktslagarna enligt Artikel 48 i Weimarförfattningen. För detta fordrades 2/3 majoritet i riksdagen och nationalsocialisterna hade bara 32% av platserna i riksdagen innan nyvalet. Fullmaktslagarna hade tidigare bara använts en gång tidigare, det var 1923-1924 och syftet var då att bekämpa hyperinflationen. Fullmaktslagarna antogs av riksdagen den 23 mars med röstsiffrorna 441 för och 94 mot, och dessa gav Hitler extraordinära maktbefogenheter. Därmed hade Hitler fått en formellt legal bas för sin diktatur. Marinus van der Lubbe dömdes till döden för mordbrand och avrättades i januari 1934. Det florerade dock mycket tidigt rykten om att nazisterna själva hade stuckit riksdagshuset i brand för att kunna skylla det hela på sina politiska motståndare. Hitler åberopade några lagar om "undantagstillstånd i extrema situationer", vilket innebär att ett lands ledare har rätt att fatta beslut själv utan att beslut först måste tas i regering och riksdag, d.v.s. att landets statsminister för ett kort ögonblick blir det högsta beslutsfattande organet. För att dessa lagar skall kunna träda i kraft måste däremot en enig riksdag fatta beslut om att införa undantagstillstånd. Följaktligen blev Hitler det högsta beslutsfattande organet i Tyskland.
  • Reichstag yangını, Hitler başa geçene kadar Alman parlementosunun toplandığı Reichstag'da 27 Şubat 1933 akşamı çıkmış olan yangındır. 1933 yılının Ocak ayında, Komünistlerin bir genel grevle tüm ekonomiyi işlemez hale getirerek bir “devrimci durum” yaratacakları ya da ülkede iç savaş çıkacağı konusundaki endişeler o derece derinleşmişti ki, Cumhurbaşkanı Paul von Hindenburg Hitler'i, Katolik Merkez Parti'yle bir koalisyon kurarak istikrarlı bir hükümet kuracağı umuduyla şansölye olarak atamıştır. Reichstag yangını, Hitler'in şansölye (başbakan) atanmasından sonraki ilk politik manevralarından biri olan genel seçim kararından sonra, tüm partilerin seçim çalışmalarını sürdürmekte olduğu bir dönemde gerçekleşmişti. Yangının, kundaklama olduğu ortadadır. Soruşturma kısa sürede polisi, Marinus van der Lubbe adında yarı-deli bir anarşiste götürdü. Lubbe, yangını çıkaranın kendisi olduğunu itiraf etti. Ertesi gün Hitler, Hindenburg'a, anayasanın kişi hak ve özgürlükleriyle ilgili maddelerini ortadan kaldıran bir kararname imzalattı. İzleyen günlerde Nazi partisi ve Milliyetçiler dışındaki tüm partilerin yayınları ve seçim çalışmaları durdurulduğu gibi komünist partisinin parlamentodaki 181 milletvekili ve parti ileri gelenleri tutuklanmıştır.
  • 国会纵火案是德国建立纳粹党独裁政权的关键事件，发生在1933年2月27日，柏林消防队于晚上9时14分开始接到德國國會大樓火警报告。火情同时发生在几个不同地点，但当消防队到达时，主要的议会大厅发生爆炸，燃起大火。警察搜索现场时，发现一个赤裸的冻得哆嗦的男人，这个人叫马里努斯·凡·德尔·卢贝，是荷兰共产党人，一个失业的建筑工人，在此前不久才到德国。 希特勒和戈林很快到达现场，发现凡·德尔·卢贝后，戈林立即宣称这起纵火案是共产党人幹的，他们抓到了共产党的领导。希特勒立即抓住这个机会宣布全国进入紧急状态，要求年事已高的总统兴登堡签署《国会纵火法令》，取消大部分魏玛宪法赋予的私人权利。 纳粹党首脑宣称这起事件是第三共产国际策划的，逮捕了三名驻共产国际的保加利亚人：季米特洛夫、塔涅夫和波波夫，当时警察并不知道季米特洛夫是共产国际的负责人，在莱比锡审判时，季米特洛夫自己辩护，被宣布无罪释放。
dbpprop:date
dbpprop:eventName
  • Reichstag fire Der Reichstagsbrand
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:imageCaption
  • Firefighters struggle to put out the fire
dbpprop:imageName
  • Reichstagsbrand.jpg
dbpprop:location
dbpprop:participants
dbpprop:reference
dbpprop:status
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdfs:comment
  • The Reichstag fire was an arson attack on the Reichstag building in Berlin on 27 February 1933. The event is seen as pivotal in the establishment of Nazi Germany. At 21:25hrs, a Berlin fire station received an alarm call that the Reichstag building, the assembly location of the German Parliament, was ablaze. The fire started in the Session Chamber, and by the time the police and firefighters had arrived, the main Chamber of Deputies was engulfed by flames.
  • Mit Reichstagsbrand wird der Brand des Reichstagsgebäudes in Berlin in der Nacht auf den 28. Februar 1933 bezeichnet. Der Brand beruhte auf Brandstiftung. Am Tatort festgenommen wurde Marinus van der Lubbe. Allerdings konnten die Umstände und vor allem die Täterschaft nicht einwandfrei geklärt werden; sie sind auch heute noch Gegenstand einer Kontroverse. Unbestritten sind die politischen Folgen. Bereits am 28.
  • L'incendi del Reichstag, un moment crucial en la història de l'Alemanya Nazi va començar a 9:14 de la tarda del 27 de febrer de 1933, quan els bombers de Berlin van rebre l'alarma informant que el Reichstag estava en flames.
  • Jako požár Říšského sněmu nebo požár Reichstagu se označuje požár, který zničil budovu Říšského sněmu v Berlíně 27. února roku 1933. Svými okolnostmi se stal jednou z nejvýznamnějších událostí éry nástupu nacistického režimu v Německu. Hitlerova vláda ho využila jako záminky k masivnímu omezování lidských práv.
  • El incendio del Reichstag en 1933 es un hecho fundamental en el establecimiento de la Alemania nazi. La investigación inicial y los nazis acusaron al comunista neerlandés Marinus van der Lubbe de haberlo perpetrado, pero póstumamente la justicia alemana lo declaró inocente de tal delito. A día de hoy, la cuestión de la autoría no ha podido ser totalmente esclarecida por los historiadores, pero, políticamente, los grandes beneficiados del suceso fueron los propios nazis.
  • L’incendie du Reichstag, ou Reichstagsbrand en allemand, est l'incendie criminel du Palais du Reichstag, siège du parlement allemand à Berlin, dans la nuit du 27 au 28 février 1933. Immédiatement exploité par les nazis à des fins politiques, il est suivi par la proclamation de la Reichstagsbrandverordnung qui suspend sine die les libertés individuelles et par une campagne de répression dirigée contre les communistes allemands.
  • Fájl:Reichstagsbrand. jpg Tűzoltók próbálják eloltani az égő Reichstagot A Reichstagot egy Marinus van der Lubbe nevű holland férfi gyújtotta fel, aki kommunistának vallotta magát, 1933. február 27-én. A férfi láthatólag zavart volt, amikor rátaláltak, és meztelenül mozgott a Reichstagban. A tűz iszonyúan gyorsan terjedt szét az ülésteremben, magas lángcsóvát hagyva. A tüzet megfékezni lehetetlen volt, a gyönyörű épület teljesen kiégett.
  • L'incendio del Reichstag fu un incendio doloso al Palazzo del Reichstag a Berlino avvenuto il 27 febbraio 1933. L'evento è considerato cruciale per il sopravvento della Germania nazista. Alle 21:14 della sera del 27 febbraio 1933 una stazione dei pompieri di Berlino ricevette l'allarme che il Palazzo del Reichstag, sede del Parlamento tedesco, stava bruciando.
  • ファイル:Bundesarchiv Bild 102-14367, Berlin, Reichstag, ausgebrannte Loge. jpg 1933年2月、焼け焦げたドイツ国会議事堂の内部 ドイツ国会議事堂放火事件（ドイツこっかいぎじどうほうかじけん）とは、1933年2月27日夜に国会議事堂が炎上した事件を指す。
  • De Rijksdagbrand was een brand op 27 februari 1933, waarbij het Duitse Rijksdaggebouw in Berlijn grotendeels uitbrandde. De Nederlandse communist Marinus van der Lubbe is als dader opgepakt, vervolgd en geëxecuteerd, maar er wordt betwist of hij de brand heeft gesticht, en of hij hierbij is geholpen.
  • Riksdagsbrannen er den brannen som herjet Riksdagsbygningen i Berlin i Tyskland natten mellom 27. og 28. februar 1933 Den førte til at rikspresident Paul von Hindenburg utstedte Riksdagsbrannforordningen den 28. februar. De grunnleggende borgerrettighetene som var garantert av Weimarrepublikkens forfatning ble dermed satt ut av kraft, slik at veien ble klar for forfølgelse og arrestasjon av nazipartiets motstandere.
  • Pożar Reichstagu – pożar gmachu parlamentu Rzeszy (niem. Reichstagsgebäude) w Berlinie w nocy z 27 na 28 lutego 1933. Budynek parlamentu Rzeszy został najprawdopodobniej podpalony.
  • Em 27 de fevereiro de 1933, o Reichstag foi ateado em fogo e, como resultado, foi visto como o acontecimento crucial para o estabelecimento da Alemanha nazista. Às 21:25 horas, um posto de bombeiros de Berlim recebeu uma chamada pois o alarme do Palácio do Reichstag, o local de encontro do Parlamento alemão, estava em chamas. O incêndio começou na Câmara de Sessão, e quando a polícia e os bombeiros haviam chegado, a Câmara dos Deputados já tinha sido engolida pelas chamas.
  • Incendierea Reichstag-ului a fost un moment cheie în consolidarea Germaniei Naziste. În seara zilei de 27 februarie 1933, după ora 21, pompierii berlinezi au fost alertaţi că edificiul parlamentului german Reichstag era în flăcări. Incendiul a izbucnit în sala dezbaterilor şi, până la sosirea pompierilor, flăcările au cuprins şi Camera Deputaţilor.
  • Файл:Reichstagsbrand. gif Пожар Рейхстага Поджог Рейхстага произошел 27 февраля 1933 года и сыграл большую роль в укреплении власти нацистов в Германии.
  • Riksdagshusbranden kallas den eldsvåda som härjade Berlins riksdagshus den 27 februari 1933 Ett ögonvittne, Hans Flöter, såg vid niotiden hur fönster krossades och en person som rörde sig inne i riksdagshuset. Flöter larmade brandkåren och polisen. Brandkåren kom dock på grund av isbelagda gator och felkörningar för sent. Riksdagshuset förstördes till stora delar. Adolf Hitler, Hermann Göring och Joseph Goebbels anlände omedelbart till brandplatsen.
  • Reichstag yangını, Hitler başa geçene kadar Alman parlementosunun toplandığı Reichstag'da 27 Şubat 1933 akşamı çıkmış olan yangındır.
rdfs:label
  • Reichstag fire
  • Reichstagsbrand
  • Incendi del Reichstag
  • Požár Říšského sněmu
  • Incendio del Reichstag
  • Incendie du Reichstag
  • A Reichstag felgyújtása
  • Incendio del Reichstag
  • ドイツ国会議事堂放火事件
  • Rijksdagbrand
  • Riksdagsbrannen
  • Pożar Reichstagu
  • Incêndio do Reichstag
  • Incendierea Reichstag-ului
  • Поджог Рейхстага
  • Riksdagshusbranden
  • Reichstag yangını
  • 国会纵火案
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:page
is dbpprop:disambiguates of
is dbpprop:event of
is dbpprop:redirect of