Passover is a Jewish and Samaritan holy day and festival commemorating the Hebrews' escape from enslavement in Egypt. Passover begins on the 15th day of the month of Nisan (equivalent to March and April in Gregorian calendar), the first month of the Hebrew calendar's festival year according to the Hebrew Bible.

PropertyValue
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • Passover is a Jewish and Samaritan holy day and festival commemorating the Hebrews' escape from enslavement in Egypt. Passover begins on the 15th day of the month of Nisan (equivalent to March and April in Gregorian calendar), the first month of the Hebrew calendar's festival year according to the Hebrew Bible. In the story of the Exodus, the Bible tells that God inflicted ten plagues upon the Egyptians before Pharaoh would release his Hebrew slaves, with the tenth plague being the killing of all of the firstborn, from the Pharaoh's son to the firstborn of the dungeon captive, to the firstborn of cattle. The Hebrews were instructed to mark the doorposts of their homes with the blood of a spring lamb and, upon seeing this, the spirit of the Lord passed over these homes, hence the term "passover". When Pharaoh freed the Hebrews, it is said that they left in such a hurry that they could not wait for bread to rise. In commemoration, for the duration of Passover, no leavened bread is eaten, for which reason it is called "The Festival of the Unleavened Bread". Matza (unleavened bread) is the primary symbol of the holiday. This bread that is flat and unrisen is called Matzo. Together with Shavuot ("Pentecost") and Sukkot ("Tabernacles"), Passover is one of the three pilgrim festivals (Shalosh Regalim) during which the entire Jewish populace historically made a pilgrimage to the Temple in Jerusalem. Samaritans still make this pilgrimage to Mount Gerizim, but only men participate in public worship.
  • Pessach gehört zu den zentralen Festen des Judentums. Es erinnert an den Auszug aus Ägypten, also die Befreiung der Israeliten aus der dortigen Sklaverei, mit der sie nach dem Tanach als eigenes, von Gott erwähltes Volk in die Geschichte eintraten. Die Nacherzählung verbindet jede neue Generation der Juden mit ihrer Ursprungsgeschichte. Das Pessach wird in der Woche vom 15. bis 22. Nisan als Familienfest mit verschiedenen Riten gefeiert, darunter dem Seder und dem einwöchigen Verzehr von Matzen. Deshalb heißt es auch „Fest der ungesäuerten Brote“. In der Zeit des Zweiten jüdischen Tempels gehörte Pessach zusammen mit Schawuot (Wochenfest) und Sukkot (Laubhüttenfest) zu den drei israelitischen Wallfahrtsfesten, an denen die Gläubigen nach Jerusalem zum Tempel auf dem Zionsberg pilgerten, um dort die Pessachtiere zu opfern.
  • La pasqua jueva o Pésah és una festa jueva de set dies que comença el dia 15 del mes de Nissan. La festa commemora el suposat èxode dels hebreus d'Egipte, la seva fugida del captiveri va ocórrer aproximadament durant el 1250 aC. La pasqua jueva s'origina a la història explicada en la Torà, en la que Jahvè matà a tots els primogènits dels egipcis. Aquesta era l'última de les plagues enviades per Déu en contra del Faraó d'Egipte i el seu poble per la seva negativa d'alliberar els fills d'Israel. Segons la Torà, Déu ordenà a Moisès, líder dels hebreus, menjar l'anyell junt a pa sense llevat i marcar amb la seva sang les portes per salvar-se de la plaga. Els sacerdots jueus segueixen fidelment la Torà. El pa no fermentat recorda la fugida en què faltà temps per fer fermentar el pa (18 minuts). S'ha de complir durant els 7 dies anteriors a la Pasqua, 8 dies per als jueus que no són a Israel. Després se celebra la festa dels primers fruits de la collita, en aquest cas de la civada i cinquanta dies mes tard (7 setmanes) la del blat, donant origen a la festa de Xavuot (‘setmanes’).
  • Pesach, často nazývaný „Svátek nekvašených chlebů“ nebo „židovské velikonoce“ je jedním z nejdůležitějích židovských svátků a zároveň jedním z nejstarších vůbec (jelikož příkaz k jeho dodržování byl dán jako jeden z mála ještě před darováním Tóry na Sinaji). Společně se svátky Šavu'ot a Sukot se řadí mezi tři poutní svátky, které se každoročně slaví a které připomínají vyjití z otroctví a cestu ke svobodě. Je svátkem osvobození židovského národa z tyranského zajetí a zároveň slavnostní probouzení půdy a země. Mimo Izrael trvá Pesach 8 dní, při čemž první dva a poslední dva jsou sváteční (ימים טובים, doslova „dobré dny“, „svátky“, při kterém platí obdobná pravidla jako při šabatu, ale s tím rozdílem, že jsou povoleny přípravy jídla. Prostřední 4 dny jsou označované jako chol ha-mo'ed, חול המועד a v jejich průběhu neplatí tak přísný zákaz práce, ale modlitba je slavnostnější s řadou oslavných žalmů. V Izraeli trvá Pesach 7 dní, přičemž první a poslední den je svátek a mezi nimi je 5 dní chol ha-mo'ed. Pesach začíná 15. nisanu a končí 21. nisanu v Izraeli, 22. nisanu v diaspoře. Pro Pesach se používají různé názvy v závislosti na biblické události, se kterými je spojován. Mezi nejznámější patří tato: Chag ha-macot - „Svátek nekvašných chlebů“. Podle Tóry Izraelci opustili Egypt tak rychle, že jim nestačilo vykvasit těsto připravené k pečení chleba. Upekli proto chléb z těsta nevykvašeného – macesy. Tóra dále přikazuje, že se po celý svátek Pesach nesmí jíst nic kvašeného. V hebrejštině se kvašené potraviny označují jako chamec. Chag ha-Pesach - připomíná to, že Bůh „překročil“ izraelské domy, než udeřil na prvorozené. Chag ha-aviv - „svátek jara“ spojuje pesach se zemědělským cyklem v Izraeli a datem odchodu „v měsíci aviv“. Zman cherutenu - „čas naší svobody“ - připomíná to, že Bůh vysvobodil židovský národ z egyptského otroctví.
  • Pésaj literalmente "saltear", es la festividad judía que conmemora la salida del pueblo judío de Egipto, relatada en el libro bíblico del Éxodo. El pueblo judío ve en el relato de la salida de Egipto como el hito que marca el nacimiento del pueblo como tal. La festividad es uno de los tres Shloshet HaRegalim (Fiestas de Peregrinaje) del Judaísmo, ya que durante la época en que el Templo de Jerusalén existía, se acostumbraba a peregrinar al mismo y realizar ofrendas. La festividad dura siete días (ocho en la Diáspora), y durante la misma está prohibida la ingestión de alimentos derivados de cereales fermentados, llamados en hebreo Jametz (חמץ) (la raíz de la palabra indica "fermentación"). En su lugar, durante la festividad se acostumbra a comer Matzá (מצה), o pan ácimo. Según la tradición, el pueblo judío salió de Egipto con mucha prisa y sin tiempo de prepararse, por lo que no hubo tiempo para dejar leudar el pan para el camino, y de esta creencia deriva la prohibición de ingerir Jametz. Durante la primera noche de la festividad (las dos primeras en la Diáspora) se acostumbra a llevar a cabo una tradicional cena, llamada "Séder" (סדר), durante la cual se relata la historia de la salida de Egipto. El origen del "Séder" podría trazarse hasta los simposios (banquetes) griegos, donde alrededor de una mesa de comida, y recostados en almohadones, se debatía toda la noche sobre algún tema determinado. Estos elementos se preservan en el ritual del Séder. La festividad también recibe el nombre de Fiesta de la Primavera, ya que en el hemisferio Norte marca el inicio de dicha estación. Dado que en Israel las estaciones calurosas son las estaciones secas, a partir de Pésaj y hasta Sucot se acostumbra a rezar por el rocío, y no por la lluvia (oraciones que se reservan para el invierno). La Pascua cristiana tiene sus orígenes en la festividad de Pésaj. De hecho es bastante probable que la Última Cena haya sido el tradicional Séder pascual. De hecho la hostia católica tiene su origen en la Matzá. Sin embargo, cabe aclarar, la hostia católica sólo toma sentido en las palabras del mismo Jesús "accipite et manducate ex hoc omnes"- "tomad y comed todos de él", "hic est enim corpum meum quod pro vobis tradetur"-"este es mi cuerpo que será entregado por vosotros". En este sentido, es un hecho fáctico que la Matzá sea el origen material, pero en la fe, lo son las palabras de Jesucristo que dice claramente "este es MI cuerpo".
  • Pesah tai pesach on juutalainen juhla, josta kristittyjen pääsiäinen on saanut alkunsa. Silloin muistellaan exodusta, israelilaisten vapautumista Egyptin orjuudesta. Pesahin vietto alkaa nisan-kuun neljännentoista päivän iltana. Nimi pesah tulee hepreankielisestä sanasta, joka merkitsee "kulkea ohi". Se viittaa viimeiseen vitsaukseen, jolla Jumala koetteli egyptiläisiä, koska he eivät suostuneet päästämään israelilaisia vapaiksi. Tooran kertomuksen Jumala surmasi egyptiläiset esikoispojat ja myös eläinten esikoiset. Israelilaisten hän oli käskenyt uhrata karitsan ja sivellä ovenpielensä sen verellä. Jos ovi oli sivelty verellä, säästyivät esikoiset hengissä.
  • La Pâque juive, également appelée Zman Heroutenou (Le Temps de notre liberté), 'Hag HaMatzot (la fête des azymes), ou 'Hag HaAviv (la fête du printemps, plutôt traduite par fête du blé chez les Karaïtes), est une fête juive de 7 jours (8 jours en dehors de la terre d'Israël). Elle commence le 14 Nissan au soir (qui correspond en 2009 au 8 avril au soir) au 22 Nissan. Elle commémore l'Exode des Hébreux hors d'Égypte. Ainsi que le décrit le Livre de l'Exode, Pessa'h marque la « naissance » des enfants d'Israël, dont est issu le peuple Juif, les ancêtres des Juifs ayant été libérés du joug pharaonique et désormais libres de suivre les voies et prescriptions de Dieu. Avec Souccot (« Tentes ») et Chavouot (« Semaines »), Pessa'h est l'un des trois festivals de pèlerinage (Shloshet HaRegalim), durant lesquels tout le peuple devait effectuer un pèlerinage à Jérusalem, au temps où le Temple était debout (les Samaritains pélerinaient sur le Mont Garizim où ils avaient érigé leur Temple.
  • A zsidó naptár szerint: niszán 15–21. A Gergely-naptár szerint: 5766: 2006. április 12–19. 5767: 2007. április 2–9. 5768: 2008. április 19–26. 5769: 2009. április 9–16. 5770: 2010. március 30–április 6. 5771: 2011. április 19–26. 5772: 2012. április 7–14. 5773: 2013. március 26–április 2. Pészah az egyiptomi kivonulás ünnepe.
  • Pesach o Pesah (detta anche Pasqua ebraica), è una festività ebraica che dura otto giorni e che ricorda l'Esodo e la liberazione del popolo israelita dall'Egitto; la Pasqua cristiana - pur con nuovi significati cristologici - trae origine da questa festività.
  • 過越(すぎこし)とは、 オリエントでは春分の後の満月(古代バビロニア暦ニサンヌ15日)に新年を迎える習慣があった。今もユダヤ暦ニサンの月に行われる春の祭りに残っている。 ユダヤ人にとって、秋のティシュリーの月に行われる仮庵の祭 Sukkoth などと並ぶ祭。初日と末日の間の平日は仮庵の祭と同じくホール・ハン=モーエード Chol hamoed という。(ユダヤ教関連用語一覧#ホを参照) 聖書の出エジプト記 12章に記述されている、古代エジプトでアビブ(ニサン)の月に起こったとされる出来事と、それに起源を持つとするユダヤ教の行事のことである。本項で詳述。
  • Pesach, ook bekend als het lentefeest, vrijheidsfeest of matzefeest is een van de belangrijkere feesten in het jodendom. Met Pesach herdenkt men de joodse slavernij in Egypte en de uittocht uit Egypte en daarmee de bevrijding van de slavernij. Deze gebeurtenissen, die niet zijn geverifieerd via bronnen buiten het jodendom, staan centraal in de joodse ethos. Pesach duurt zeven of acht dagen en begint op de avond van de 15e nisan die in maart of april kan vallen. Pesach eindigt in Israël op de 21e nisan en daarbuiten op de 22e nisan. Het feest vangt aan met één sederavond in Israël en twee erbuiten. Op deze sederavond worden teksten gelezen, liederen gezongen, de vier vragen worden gesteld (waarom eten wij anders dan alle avonden matze; waarom zitten wij anders dan alle andere avonden niet rechtop; waarom is deze avond zo anders dan alle andere avonden; en waarom eten we anders dan alle andere avonden bittere kruiden), er worden vier bekers wijn (of druivensap) gedronken en een maaltijd (de sedermaaltijd) wordt genuttigd volgens een vrij vast patroon. Gedurende de hele Pesachweek, die bij sommige Joden zeven dagen duurt en bij anderen acht, mag men volgens de religieuze voorschriften geen gerezen voedsel eten. In plaats van regulier brood eet men matzes oftewel 'ongerezen' broden. Op de sederavond wordt uit de haggada gelezen, een boekje met hierin samengevat de gebeurtenissen voor en tijdens de uittocht met uitleg voor kinderen en volwassenen.
  • Pesach (hebraisk פֶּסַח), også kalt for jødisk påske, er den største jødiske fest og den kristne påskens historiske opphav. Ordet «pesach» betyr «å gå forbi» og henviser til minne om da Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt. Legenden vil ha det til at kvinnene som hadde laget brød til flukten ikke fikk tid til å la dem heve. Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza, usyret og ikke hevet brød, for å minnes denne begivenheten. Det skal ikke finnes noe gjæret mat (Chametz) i huset og i forkant av denne høytiden gjøres det grundig rent i hjemmene. Dagen før Pesach skal alle førstefødte menn faste. Dette er tilminne om at Gud ikke drepte de førstefødte jødiske sønnene under den siste landeplage i Egypt. Den første og andre kvelden i pesach kalles seder-aften. Ordet seder betyr orden, for på disse kveldene skjer alt etter bestemte regler. I boken haggada shel pesach (påskefortellingen), som er beregnet på denne spesielle kvelden, fortelles historien om utvandringen fra Egypt. Boken forklarer også ritualene og hvordan sederen skal utføres. En av de viktigste forberedelsene til denne kvelden er å gjøre klar de seks gjenstandene som skal være på seder-fatet. Dette er et hardkokt egg, et stekt kjøttbein, bitre urter, persille, charoset (blanding av eple, vin og nøtter) og chazeret (andre bitre urter). Alle de ulike tingene har sin bestemte betydning, og i løpet av ritualene på seder-kvelden viser man til de enkelte elementene. Sedermåltidet blir gjennomført på denne måten: 1) Kaddesh. Det er en velsignelse. En velsignelse over vinen til ære for helligdagen. Alle fyller glassene sine med vin og drikker. Deretter fylles glass nummer to (av i alt 4 glass, som skal drikkes i løpet av kvelden, desse kan inneholde druevin, druejuice eller rosevin). Alle må drikke 4 glass vin i løpet av måltidet. 2) Urchatz: Vasking av hendene En vasker hendene uten å si en velsignelse, dette gjør man før man skal spise Karpas. 3) Karpas:Dette er grønnsaker En grønnsak (som oftest persille) dyppes i saltvann og spises. Saltvannet representerer tårene som ble felt under slaveriet. Persille passer godt til dette formålet, fordi saltvannet som ristes av persillen likner tårer. 4) Yachatz: Bryting av matzah Det skal være 3 Matzaher på bordet. (Matzah er det usyrede brødet. ) En av de tre matzaene på bordet brytes. Den ene delen returneres til bunken, mens den andre settes til side som afikoman (som en "dessert" siste man spiser under måltidet. 5) Maggid: Historien Forteller om utgangen fra Egypt. Denne delen begynner med at den yngste tilstede stiller "de fire spørsmålene"; et sett med spørsmål om hvorfor denne kvelden er annerledes enn alle andre kvelder, noe som også oppmuntrer til aktiv deltagelse i sederen og vekker nysgjerrighet hos de som er tilstede. I løpet av kvelden diskuteres historien og alt annet som har med helligdagen å gjøre. Haggadaen fremstiller fire forskjellige typer mennesker: den vise, som vil vite alle de tekniske detaljene; den onde, som utelukker seg selv fra tradisjonen (og lærer straffen for det); den mindre begavede, som trenger å vite det helt grunnleggende, og den som ikke en gang vet hvordan han skal spørre og som ikke vet nok til å vite hva en behøver å vite. Maggid - historien - er bygget opp slik at den skal tilfredsstille de intellektuelle behovene til alle de fire typer menneskene. Ved slutten av Maggid uttales en velsignelse over det andre glasset med vin, og det drikkes. 6) Rachtzah: Vasking av hender Hendene vaskes, og nå sies det også en velsignelse. Dette er forberedelse for spising av Matza. 7) Motzi: Velsignelse over kornprodukter Ha'motzi-velsignelsen, en velsignelse over brød eller kornprodukter som brukes til alle måltider, sies nå over matzaen. 8) Matza: Velsignelse over matzah Før en spiser matzaen, sies en velsignelse spesielt for den. 9) Maror: Bitre urter En velsignelse sies over en bitter grønnsak (vanligvis pepperrot) og den spises. Dette symboliserer bitterheten i slaveriet. Maror spises sammen med charoset, som er en blanding av eple, nøtter, kanel og vin og som symboliserer mursteinsblandingen jødene brukte da de som slaver måtte bygge for egypterne. 10) Korech: "Sandwich" Rabbi Hillel mente at maror skulle spises sammen med matzah og Pesachofferet i en "sandwich". Derfor spiser vi maror på et stykke matzah med litt charoset (ettersom en sluttet med ofringer for 2000 år siden, har man ingen Pesachofringer) 11) Shulchan Orech: Middagen Dette er "hovedretten" under måltidet. Det er ingen spesielle regler for hva som spises ved dette måltidet (chametz spises selvsagt ikke). 12) Tzafun: Afikoman Den delen av matzah som ble satt til side tidligere spises nå som "dessert"; måltidets siste mat. Når det gjelder afikoman, finnes det ulike tradisjoner knyttet til dette. Hos noen familier gjemmer barna den og foreldrene må da enten finne den eller "betale" en gave til barna for å finne den, mens hos andre er det slik at foreldrene gjemmer den og deretter får barna gave for å finne den. En ide med dette er å holde barna våkne under alle ritualene før selve måltidet. 13) Barech: Avsluttende bordbønn Man heller opp det tredje glasset med vin(alle sammen), og den avsluttende bordbønnen sies. Ved slutten uttales en velsignelse over det tredje glasset og det drikkes. Fjerde glass helles i, i tillegg til et ekstra glass som settes til side for profeten Eliahu. Tradisjonen sier at det er han som skal bringe Messias til jorden og at dette skal skje på Pesach. Ved dette tidspunktet åpnes ytterdøren, for å ønske Eliahu velkommen. 14) Hallel: Salmer Flere salmer synges. man velsigner det siste vinglasset, og det drikkes. 15) Nirtzah: Lukking En enkel erklæring om at sederen er fullført, med et ønske om at vi neste år skal få feire Pesach i Jerusalem (med andre ord, at Messias må komme). Dette etterfølges av diverse salmer og historier. Påsketiden varer helt til pinsen, som kalles sjavout. Opprinnelig var pesach en gammel israelittisk landbruksfest hvor man feiret foråret med kornets og kvegets fruktbarhet. Et sannsynligvis noe nyere element er tilknytningen til utvandringen fra Egypt hvor hver familie slaktet et lam. Lammet ble tilberedt og spist med usyret brød og urter. Lammets blod ble smurt på dørstolpene for at holde døden vekk. Til minne om den gang ble det en tradisjon at spise lam hvert år om aftenen ved utgangen av den 14. nisan. Lammet skulle slaktes og spises i Templet i Jerusalem, men det ble etterhånden for besværlig slik at lammet ble slaktet i templet, hvoretter hver familie spiste det seremonielle måltid i hjemmet.
  • Pascha (hebr. פסח - Pesach, 'przejście', jidysz Pajsoch, Pejsoch), Przaśniki - święto żydowskie obchodzone na pamiątkę wyzwolenia Żydów z niewoli egipskiej. W Izraelu trwa 7 dni, a w diasporze - 8 dni; poczynając od 14 dnia nisan. Od dnia następnego liczony jest omer - jest to okres 7 tygodni, prawie żałobny, w którym ortodoksyjni żydzi nie odprawiają wesel, nie strzygą włosów ani się nie golą. Pierwszy wieczór Paschy, zwany wieczorem sederowym, jest najbardziej uroczystym momentem życia żydowskiego. Spożywa się wtedy w gronie rodziny uroczystą kolację, podczas którego czytana jest Hagada, opowiadająca o wyjściu z Egiptu. Tekst nie jest liturgiczny: istnieją różne Hagady; niektóre współczesne komentują wyzwolenie narodu żydowskiego w świecki sposób. Podczas uczty wychyla się cztery kielichy wina dla upamiętnienia czterech sposobów nazwania wyzwolenia. Jedno z dzieci zadaje pytania dotyczące znaczenia obrzędów Paschy, na które odpowiada głowa rodziny. Następnie biesiadnicy odmawiają psalmy Hallelu. Pierwotnie - tak jak nakazał Bóg Jahwe - Żydzi spożywali tylko : pieczonego w całości, dorodnego, zdrowego baranka lub kozła(razem z trzewiami),gorzkie zioła, oraz "przaśny chleb" maca. Jedna sztuka na rodzinę, lub jeżeli rodzina była mała, wspólnie z najbliższymi sąsiadami. Co pozostało po zwierzęciu miało zostać całkowicie spalone. Dzisiaj podczas kolacji sederowej spożywa się warzywa zanurzone w słonej wodzie oraz gorzkie zioła. Tradycyjnymi potrawami są: pieczony udziec z kością (symbolizujący ofiarę z baranka paschalnego) oraz jajka. Wieczór sederowy składa się z wielu tradycyjnych rytuałów, odprawianych w ustalonym porządku. Istnieje też wiele zwyczajów ludowych związanych z sederem: np. dzieci próbują ukraść ostatni kawałek macy i wymienić go na prezenty; jeden puchar wina napełnia się dla proroka Eliasza, który jest uroczyście zapraszany do środka i prawdopodobnie bierze udział w kolacji; wino z kielichów jest ulewane dziesięciokrotnie na pamiątkę plag egipskich etc. Najważniejszym przykazaniem obowiązującym żydów w święto Paschy jest zakaz spożywania (a nawet posiadania w domu) chleba na zakwasie. Zamiast niego spożywa się pieczywo ze specjalnie przygotowanej mąki - macę. Nie można używać zwykłych naczyń kuchennych i sztućców, gdyż wchłonęły one chamec i mogą być rytualnie oczyszczone tylko przez specjalne procedury koszerowania. Chamec należy wyrzucić, albo sprzedać nie-Żydom i ewentualnie odkupić po świętach. Poza tym różne społeczności żydowskie mają własne ograniczenia pokarmowe, np. Aszkenazyjczycy nie jedzą fasoli, grochu i ryżu. W pierwszy i ostatni dzień Paschy zakazana jest praca. Chrześcijaństwo nawiązuje do żydowskiego święta Paschy, ponieważ w postaci Ostatniej Wieczerzy Jezus i apostołowie obchodzili w istocie wieczór sederowy.
  • Pessach (do hebraico פסח, ou seja, passagem), também conhecida como Páscoa judaica, é o nome do sacríficio executado em 14 de Nissan segundo o calendário judaico e que precede a Festa dos Pães Ázimos (Chag haMatzot). Geralmente o nome Pessach é associado a esta festa também, que celebra e recorda a libertação do povo de Israel do Egito, conforme narrado no livro de Shemot. De acordo com a tradição, a primeira celebração de Pessach ocorreu há 3500 anos, quando de acordo com a Torá, Deus enviou as Dez pragas do Egito sobre o povo do Egito. Antes da décima praga, o profeta Moisés foi instruído a pedir para que cada família hebréia sacrificasse um cordeiro e molhasse os umbrais (mezuzót) das portas com o sangue do cordeiro, para que não fossem acometidos pela morte de seus primogênitos. Chegada a noite, os hebreus comeram a carne do cordeiro, acompanhada de pão ázimo e ervas amargas (como o rábano, por exemplo). À meia-noite, um anjo enviado por Deus feriu de morte todos os primogênitos egípcios, desde os primogênitos dos animais até mesmo os primogênitos da casa do Faraó. Então o Faraó, temendo ainda mais a Ira Divina, aceitou liberar o povo de Israel para adoração no deserto, o que levou ao Êxodo. Como recordação desta liberação, e do castigo de Deus sobre Faraó foi instituído para todas as gerações o sacríficio de Pessach. É importante notar que Pessach significa a passagem, porém a passagem do anjo da morte, e não a passagem dos hebreus pelo Mar Vermelho ou outra passagem qualquer, apesar do nome evocar vários simbolismos. Um segundo Pessach era celebrado em 14 de Iyar,para que pessoas que na ocasião do primeiro Pessach estivessem impossibilitadas de ir ao Tabernáculo, fosse por motivos de impureza, ou por viagem .
  • Pesah sau Pesach, în ebraică פסח, este sărbătoarea religioasă din iudaism care simbolizează eliberarea din robia egipteană şi ieşirea din Egipt a evreilor conduşi de Moise, şi cei 40 de ani de peregrinare prin deşert. Este o sărbătoare fixă din calendarul religios ebraic, care se desfăşoară anual în perioada 15-23 a lunii Nisan, lună ce marchează începutul anului ecleziastic ebraic. În timpul acestei sărbători nu se consumă pâine şi nici produse dospite.
  • Пе́сах (ивр. פֶּסַח‎, букв. «миновал, обошёл», в ашкеназском произношении — Пе́йсах / Пе́йсох; арам. פִּסְחָא, Пи́сха; по-гречески и по-русски — Пасха) — центральный еврейский праздник в память об Исходе из Египта. Начинается на 15-й день весеннего месяца нисан и празднуется в течение 7 дней в Израиле и 8 — вне Израиля. Тора запрещает евреям в течение праздника употреблять в пищу хлеб и любые другие продукты, содержащие зерновые, которые подверглись закваске (ивр. חָמֵץ‎, «хаме́ц» — квасное). Также Тора повелевает есть в эти дни мацу (опресноки). Песах, наряду с Суккот и Шавуот, — один из трёх «праздников паломничества» («Шалош регалим»). В эти праздники в эпоху существования Иерусалимского храма массы еврейского народа поднимались в Иерусалим. В Израиле Песах — семидневный праздник, первый и последний дни которого — полноценные праздники и нерабочие дни. Промежуточные дни называются словами холь а-моэ́д («праздничные будни»). За пределами Израиля праздник длится 8 дней, из которых первые два и заключительные два — полноценные праздники.
  • Pesach, den judiska högtiden, det osyrade brödets högtid, firas till minne av uttåget ur Egypten och är en av de viktigaste judiska högtiderna. Det firas samma dag varje år i den judiska kalendern, nämligen den 15:e Nisan . Det hebreiska ordet pesach betyder "passera förbi" och på engelska brukar termen "passover" användas. Detta syftar på Andra Mosebok 12:23, där Gud meddelar Moses att han kommer döda den förstfödde sonen i varje egyptiskt hem, men passera förbi de dörrar som insmorts med blod från ett lammoffer. Genom blodmarkeringen kunde därmed de judiska gossebarnen överleva. Detta viktiga bibelcitat är enligt följande: Herren ska nämligen gå fram genom landet och döda egyptierna, men när han ser blodet på dörrposterna och övre dörrkarmen, ska han gå förbi det huset och inte tillåta Fördärvaren att gå in och döda den förstfödde. Pesach inleds vid första fullmånen efter vårdagjämningen, oftast i april, och firas under sju dagar i Israel och i åtta dagar av judarna i diasporan. Anledningen till detta var att man var tvungen att bryta upp hastigt och ge sig iväg från slaveriet i Egypten så man hann inte jäsa brödet, och till minne av detta äter man ojäst bröd. Under de två första pesach-kvällarna (i Israel endast den första) håller man "seder", en rituell Pesach-måltid, i hemmet. Inledningen till måltiden är utformad som en pedagogisk lektion för barn, under vilken de närvarande intar olika smårätter såsom charoset, en blandning av malda nötter, äpplen och kryddor som symboliserar murbruket som användes för bygget av städer i Egypten, och bittra örter som symboliserar de bittra tårar som var judarnas lott under slaveriet under farao i Egypten (1300-talet f. Kr.). Under sederkvällarna läser man Pesach-berättelsen ur en bok som kallas Haggada ("Berättelse").
  • Hamursuz Bayramı: Yahudiler'de Mısır'daki kölelikten kurtuluşun anısına her yıl 8 gün kutlanan bayram.
  • Песах - свято Виходу євреїв з Єгипту.
  • 逾越節,又稱無酵節、巴斯卦節,是猶太教的主要節期之一。此節期紀念上帝在殺死埃及一切頭胎生物的同時,並沒有殺死猶太人的長子。
dbpprop:begins
  • 14th day of Nisan
dbpprop:caption
  • Matzo, the symbol of the Passover holiday
dbpprop:celebrations
  • In Jewish practice, one or two festive Seder meals - first two nights; in the times of the Temple in Jerusalem, the Korban Pesach. In Samaritan practice, men gather for a religious ceremony on Mount Gerizim that includes the ancient Passover Sacrifice.
dbpprop:date
  • April 2009
dbpprop:date2006
  • sunset of 17 == Dates ==
dbpprop:date2009
  • sunset of April 8 to nightfall of 15 April / 16 April
dbpprop:date2010
  • sunset of March 29 to nightfall of 5 April / 6 April
dbpprop:date2011
  • sunset of April 18 to nightfall of 25 April / 26 April
dbpprop:ends
  • 21st day of Nisan in Israel, and among some liberal Diaspora Jews; 22nd day of Nisan outside of Israel among more traditional Diaspora Jews.
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:holidayName
  • Passover
dbpprop:ipaHeProperty
  • He-Pesach.ogg
  • pɛsaħ
dbpprop:observedby
dbpprop:officialName
  • Hebrew: '''פסח''' (''Pesach'')
dbpprop:reference
dbpprop:relatedInstance
dbpprop:relatedto
  • Shavuot which follows 49 days from the second night of Passover.
dbpprop:significance
dbpprop:type
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • Passover is a Jewish and Samaritan holy day and festival commemorating the Hebrews' escape from enslavement in Egypt. Passover begins on the 15th day of the month of Nisan (equivalent to March and April in Gregorian calendar), the first month of the Hebrew calendar's festival year according to the Hebrew Bible.
  • Pessach gehört zu den zentralen Festen des Judentums. Es erinnert an den Auszug aus Ägypten, also die Befreiung der Israeliten aus der dortigen Sklaverei, mit der sie nach dem Tanach als eigenes, von Gott erwähltes Volk in die Geschichte eintraten. Die Nacherzählung verbindet jede neue Generation der Juden mit ihrer Ursprungsgeschichte. Das Pessach wird in der Woche vom 15. bis 22.
  • La pasqua jueva o Pésah és una festa jueva de set dies que comença el dia 15 del mes de Nissan. La festa commemora el suposat èxode dels hebreus d'Egipte, la seva fugida del captiveri va ocórrer aproximadament durant el 1250 aC. La pasqua jueva s'origina a la història explicada en la Torà, en la que Jahvè matà a tots els primogènits dels egipcis.
  • Pesach, často nazývaný „Svátek nekvašených chlebů“ nebo „židovské velikonoce“ je jedním z nejdůležitějích židovských svátků a zároveň jedním z nejstarších vůbec (jelikož příkaz k jeho dodržování byl dán jako jeden z mála ještě před darováním Tóry na Sinaji). Společně se svátky Šavu'ot a Sukot se řadí mezi tři poutní svátky, které se každoročně slaví a které připomínají vyjití z otroctví a cestu ke svobodě.
  • Pésaj literalmente "saltear", es la festividad judía que conmemora la salida del pueblo judío de Egipto, relatada en el libro bíblico del Éxodo. El pueblo judío ve en el relato de la salida de Egipto como el hito que marca el nacimiento del pueblo como tal. La festividad es uno de los tres Shloshet HaRegalim (Fiestas de Peregrinaje) del Judaísmo, ya que durante la época en que el Templo de Jerusalén existía, se acostumbraba a peregrinar al mismo y realizar ofrendas.
  • Pesah tai pesach on juutalainen juhla, josta kristittyjen pääsiäinen on saanut alkunsa. Silloin muistellaan exodusta, israelilaisten vapautumista Egyptin orjuudesta. Pesahin vietto alkaa nisan-kuun neljännentoista päivän iltana. Nimi pesah tulee hepreankielisestä sanasta, joka merkitsee "kulkea ohi". Se viittaa viimeiseen vitsaukseen, jolla Jumala koetteli egyptiläisiä, koska he eivät suostuneet päästämään israelilaisia vapaiksi.
  • La Pâque juive, également appelée Zman Heroutenou (Le Temps de notre liberté), 'Hag HaMatzot (la fête des azymes), ou 'Hag HaAviv (la fête du printemps, plutôt traduite par fête du blé chez les Karaïtes), est une fête juive de 7 jours (8 jours en dehors de la terre d'Israël). Elle commence le 14 Nissan au soir (qui correspond en 2009 au 8 avril au soir) au 22 Nissan. Elle commémore l'Exode des Hébreux hors d'Égypte.
  • A zsidó naptár szerint: niszán 15–21. A Gergely-naptár szerint: 5766: 2006. április 12–19. 5767: 2007. április 2–9. 5768: 2008. április 19–26. 5769: 2009. április 9–16. 5770: 2010. március 30–április 6. 5771: 2011. április 19–26. 5772: 2012. április 7–14. 5773: 2013. március 26–április 2. Pészah az egyiptomi kivonulás ünnepe.
  • Pesach o Pesah (detta anche Pasqua ebraica), è una festività ebraica che dura otto giorni e che ricorda l'Esodo e la liberazione del popolo israelita dall'Egitto; la Pasqua cristiana - pur con nuovi significati cristologici - trae origine da questa festività.
  • Pesach, ook bekend als het lentefeest, vrijheidsfeest of matzefeest is een van de belangrijkere feesten in het jodendom. Met Pesach herdenkt men de joodse slavernij in Egypte en de uittocht uit Egypte en daarmee de bevrijding van de slavernij. Deze gebeurtenissen, die niet zijn geverifieerd via bronnen buiten het jodendom, staan centraal in de joodse ethos. Pesach duurt zeven of acht dagen en begint op de avond van de 15e nisan die in maart of april kan vallen.
  • Pesach (hebraisk פֶּסַח), også kalt for jødisk påske, er den største jødiske fest og den kristne påskens historiske opphav. Ordet «pesach» betyr «å gå forbi» og henviser til minne om da Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt. Legenden vil ha det til at kvinnene som hadde laget brød til flukten ikke fikk tid til å la dem heve. Under de syv eller åtte dagene som pesach varer spiser jødene matza, usyret og ikke hevet brød, for å minnes denne begivenheten.
  • Pascha (hebr. פסח - Pesach, 'przejście', jidysz Pajsoch, Pejsoch), Przaśniki - święto żydowskie obchodzone na pamiątkę wyzwolenia Żydów z niewoli egipskiej. W Izraelu trwa 7 dni, a w diasporze - 8 dni; poczynając od 14 dnia nisan. Od dnia następnego liczony jest omer - jest to okres 7 tygodni, prawie żałobny, w którym ortodoksyjni żydzi nie odprawiają wesel, nie strzygą włosów ani się nie golą.
  • Pessach (do hebraico פסח, ou seja, passagem), também conhecida como Páscoa judaica, é o nome do sacríficio executado em 14 de Nissan segundo o calendário judaico e que precede a Festa dos Pães Ázimos (Chag haMatzot). Geralmente o nome Pessach é associado a esta festa também, que celebra e recorda a libertação do povo de Israel do Egito, conforme narrado no livro de Shemot.
  • Pesah sau Pesach, în ebraică פסח, este sărbătoarea religioasă din iudaism care simbolizează eliberarea din robia egipteană şi ieşirea din Egipt a evreilor conduşi de Moise, şi cei 40 de ani de peregrinare prin deşert. Este o sărbătoare fixă din calendarul religios ebraic, care se desfăşoară anual în perioada 15-23 a lunii Nisan, lună ce marchează începutul anului ecleziastic ebraic. În timpul acestei sărbători nu se consumă pâine şi nici produse dospite.
  • Пе́сах (ивр. פֶּסַח‎, букв. «миновал, обошёл», в ашкеназском произношении — Пе́йсах / Пе́йсох; арам. פִּסְחָא, Пи́сха; по-гречески и по-русски — Пасха) — центральный еврейский праздник в память об Исходе из Египта.
  • Pesach, den judiska högtiden, det osyrade brödets högtid, firas till minne av uttåget ur Egypten och är en av de viktigaste judiska högtiderna. Det firas samma dag varje år i den judiska kalendern, nämligen den 15:e Nisan . Det hebreiska ordet pesach betyder "passera förbi" och på engelska brukar termen "passover" användas.
  • Hamursuz Bayramı: Yahudiler'de Mısır'daki kölelikten kurtuluşun anısına her yıl 8 gün kutlanan bayram.
  • Песах - свято Виходу євреїв з Єгипту.
  • 逾越節,又稱無酵節、巴斯卦節,是猶太教的主要節期之一。此節期紀念上帝在殺死埃及一切頭胎生物的同時,並沒有殺死猶太人的長子。
rdfs:label
  • Passover
  • Pessach
  • Pasqua jueva
  • Pesach
  • Pésaj
  • Pesah
  • Pessa'h
  • Pészah
  • Pesach
  • 過越
  • Pesach
  • Pesach
  • Pesach
  • Pessach
  • Pesah
  • Песах
  • Pesach
  • Hamursuz Bayramı
  • Песах
  • 逾越節
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:page
is dbpprop:appearances of
is dbpprop:disambiguates of
is dbpprop:redirect of
is dbpprop:relatedto of
is owl:sameAs of