| dbpprop:abstract
|
- The oud is a pear-shaped, stringed instrument, which is often seen as the predecessor of the western lute, distinguished primarily by being without frets, commonly used in Middle Eastern music.
- Der Oud (arabisch عود, DMG ʿūd, auch als Aoud, Ud oder ûd transkribiert, türkisch auch Ut, persisch Barbat) ist eine Kurzhalslaute aus dem Mittelmeerraum beziehungsweise dem Nahen Osten. Als Vorläufer der europäischen Laute kam der Oud durch die Mauren in Andalusien wie auch über heimkehrende Kreuzfahrer nach Europa. Der Oud (in der arabischen Sprache ist dieses Instrument männlich) gilt als Vorläufer der mittelalterlichen abendländischen Laute. Auch Lauten in Transkaukasien gehen auf den Oud zurück. Oud bedeutet „Holz“. Die Erklärung für diesen Namen ist einfach: Die Araber übernahmen die mit einer Holzdecke versehene persische Laute und setzen sie an die Stelle des alten hautbedeckten Instruments. Die orientalische Kurzhalslaute gab es bereits im 10. Jahrhundert n. Chr. Sie ist in einem Traktat des islamischen Gelehrten Al-Farabi beschrieben. Geschichtlich gesehen ist der Oud aber vermutlich noch wesentlich älter. Lauten gab es bereits bei den Sumerern, den Babyloniern und im Alten Ägypten. In der arabischen Musik wurde der Oud zunächst eingesetzt, um im Stegreif erfundene Lieder vorzutragen. Im Mittelalter fand der Oud durch zurückkehrende Kreuzfahrer sowie einerseits auf dem Wege über Spanien im Westen und andererseits über Byzanz im Osten seinen Weg nach Europa. Troubadours, Trouveres und Wandermusikanten begleiteten mit dem Instrument ihrem Gesang. Im 16. Jahrhundert erreichte die Popularität der Laute in Europa ihren Höhepunkt. Die Namen, die dem Instrument in verschiedenen europäischen Sprachen gegeben wurden – Laute, alaude, laud, luth, liuto oder auch lute –, lassen sich alle von dem arabischen Wort al-Oud ableiten. In die armenische Sprache wurde das Wort direkt als Ud (ուդ) übernommen. Der Oud besitzt keine Bünde und hatte bis ins 9. Jahrhundert nur vier Saiten. Der berühmte Musiker und Musiktheoretiker Ziryab fügte eine fünfte Saite hinzu. Heute wird der Oud doppelchörig bespannt, moderne Saiten werden gewöhnlich (nach dem Vorbild der Konzertgitarre) aus Nylonseide hergestellt, wobei die Basssaiten mit Metalldraht – etwa aus Silber, Kupfer oder verschiedenen Legierungen – umsponnen sind. Vor dem Aufkommen moderner Verfahren der fabrikmäßigen Saitenherstellung dienten, abhängig von Epoche und regionalen Gegebenheiten, verschiedenste Werkstoffe zu diesem Zweck, beispielsweise Naturdarm, Seide, Tiersehnen, Leder und diverse Naturfasern. Eine allgemein akzeptierte Stimmung des Oud gibt es nicht, insbesondere gibt es markante Unterschiede zwischen der arabischen und der türkischen Musiktradition. Hierbei kann, stark verallgemeinernd, gesagt werden, dass erstere zu einem sonoreren Klangideal tendiert, das die Saiten vergleichsweise tief einstimmt, während letztere höhere Stimmungen und einen daraus resultierenden brillanteren Instrumentalklang bevorzugt. Diesen ästhetischen Maßgaben tragen auch gewisse instrumentenbauerische Eigenheiten beider Musikkulturen Rechnung. Von der (theoretisch als Normalfall betrachteten) Stimmung in Quarten gibt es gleichfalls zahllose Ausnahmen. Gewisse Stimmungen gelten als charakteristisch für bestimmte Musiker, Musikerfamilien oder Regionen, außerdem kann der Charakter eines Stückes oder die Tonart (maqam), in der es steht, häufig den Gebrauch von Skordaturen nahelegen. Die Oud-Virtuosen des 20. Jahrhunderts haben teils sehr komplizierte Stimmungssysteme entwickelt, bei denen die „äußeren“, also beiderseits zum Rand des Griffbretts aufgespannten Saiten als Bässe und die inneren Saiten dem Melodiespiel dienen. Zu den auch in Mitteleuropa bekannten Virtuosen auf diesem orientalischen Instrument zählen beispielsweise Rabih Abou-Khalil und Anouar Brahem. Ein weiterer bedeutender Innovator im 20. Jahrhundert war Munir Baschir, der wie die Vorgenannten einen großen Teil seines Schallplattenwerkes in Europa einspielte. Der erste Musiker, der mit dem Oud im Jazz-Kontext experimentierte, war Mitte der 1950er Jahre der zunächst als Kontrabassist bekannt gewordene Ahmed Abdul-Malik. Der sudanesische Oud-Stil, dem auch Abdul-Malik ursprünglich entstammt, gelangte seit den 1970er Jahren durch mehrere kommerziell recht erfolgreiche Platteneinspielungen von Hamza El Din zu einiger Popularität in Europa und Nordamerika.
- Úd (někdy psáno s arabským určitým členem jako al-úd, jindy bez diakritiky ud, ʻud, oud, ojediněle též út či elaúd) je arabský hudební nástroj. Je to drnkací nástroj s krátkým krkem o hmatníku bez pražců, rezonanční skříň má vyduté dno s rovným víkem. Je to přímý předchůdce loutny.
- El laúd árabe; griego: ούτι; armenio: ուդ) es un tipo de laúd, que dio origen a los laúdes europeos. Con forma de pera, tiene una caja de resonancia más grande que éstos, un mástil más corto y carece de trastes. Se usa en la música de Oriente Medio, del Magreb y de África Oriental.
- Ud on perinteinen arabialainen kielisoitin. Sen nimellä on lukuisia eri kirjoitustapoja, kuten oud, 'oud ja 'ud. Länsimaisista soittimista udin lähimpänä vastineena pidetään lähinnä luuttua. Udissa on kaikukoppa ja 5-8 paria kieliä. Sen kaltaisia soittimia löytyy myös Turkin, Kreikan ja Armenian musiikkikulttuureista.
- L'oud ud ou outi, est un instrument de musique à cordes pincées très répandu dans les pays arabes, en Turquie, en Grèce et en Arménie. Son nom vient de l'arabe al-oud (le bois), transformé en Europe en laute, alaude, laud, liuto, luth. Le barbat (persan) en est très certainement à l'origine, mais si cet instrument existe encore à titre symbolique en Iran, il y est très peu répandu et il a été réinventé récemment à partir d'archives. Il convient donc ici de s'attacher davantage au nom oud, plus généralement connu, d'autant plus que les instruments ne diffèrent guère. Luth à manche court par excellence, il a souvent été l'objet d'ouvrages de référence des musicologues musulmans de l'époque médiévale.
- Az úd vagy arab lant pengetős hangszer, a muszlim világ zenekultúrájának egyik legfontosabb hangszere. A rövidnyakú lantok családjába sorolható, domború hátú, fogólapos hangszer. Az európai lant ebből a hangszerből alakult ki.
- L'ud o ud sharqi è uno strumento cordofono, membro della famiglia dei liuti a manico corto, con cassa piriforme con tre fori decorati a rosette (uno sotto le corde, gli altri 2 lateralmente) e privo di tastatura. Al Oud in arabo significa legno.
- ウード は、リュート属に分類される撥弦楽器。弦をはじいて音を出す。中東から(アラビア、イラクなど)北アフリカのモロッコにかけてのアラブ音楽文化圏で使われる。リュートや琵琶に非常に近く、半卵形状の共鳴胴を持ち、竿の先が大きく反っている。ただし、リュートや琵琶と違いフレットを持たない。 アラブ音楽では「楽器の女王」と呼ばれている。 この楽器を使ってアラブ世界では中世、音楽理論(旋律、音階)の研究が行われた。現在でも、この楽器は子供への音楽教育において広く用いられている。 日本ではウード奏者の第一人者として常味裕司がいる(スーダンのウード奏者ハムザ・エル=ディンのもとで演奏法を学び、チュニジアのチュニス国立音楽院ウード科教授のウード奏者アリ・スリティに師事)。常味は本場・中東地域の音楽祭などで演奏を行ない、チュニジア国営放送ではTV出演をしている。国内においてはライブ活動をはじめ演奏指導も行ない、日本人ウード奏者の輩出にも寄与している。最近では宇崎竜童との音楽活動や、NHKの新・シルクロードのアラブ音楽の監修を行なっている。
- De oud of ud is een peervormig snaarinstrument dat veel gebruikt wordt in muziek uit het Midden-Oosten. Het instrument wordt beschouwd als een voorloper van de luit (el ud werd lute) en valt vooral op omdat het geen gebruik maakt van fretten. De moderne oud heeft 11 snaren. De oud werd vrijwel zeker geïntroduceerd in West-Europa in de achtste eeuw via het Iberisch Schiereiland. De oudste beelden van een oud zijn van zo'n 5000 jaar geleden uit de Urukperiode.
- En oud (også Ud eller ûd, persisk Barbat) er en en korthalset lutt som stammer fra middelhavsområdet og Midtøsten. Navnet oud betyr tre, det skulle opprinnelig bare skille instrumentet fra et annet som var dekket med skinn. Hvor ouden ble oppfunnet er ikke klart, både tyrkerne og araberne gjør hevd på det. Grovt sett finnes det da også to typer, en tyrkisk oud er litt mindre og lettere en arabisk oud. Den var forløperen for den europeiske lutten, maurerne tok den med til Andalusia og også korsfarerne tok den med hjem til Europa. Ouden har ingen bånd, og frem til det 9. århundre hadde den bare fire strenger. Moderne instrumenter har fem dobbeltstrenger og ofte en ekstra bass-streng. Den blir spilt med et fleksibelt plekter (risha - fjær) som er 10-15 cm langt. Akkorder blir ikke spilt, istedet blir flertonete elementer dannet ved rask veksel mellom høye og dype toner. Arabisk oud er tradisjonelt stemt i G - A - D - G - C med en ekstra bass-streng i C eller E. Tyrkisk stemming er D - A - E - H - A - E. Ut over disse grunnstemmingene blir også mange varianter brukt. I den arabiske verden er ouden omtrent så populær som gitar eller piano hos oss. Kjente oudspillere er Rabih Abou-Khalil, Anouar Brahem og Le trio Joubran.
- Oud instrument strunowy uważany za przodka lutni, nazywany również lutnią arabską bądź lutnią perską . Wywodzi się z okolic Morza Śródziemnego i Bliskiego Wschodu. W krajach arabskich oud jest równie popularny jak gitara czy pianino w krajach europejskich. Oud to instrument bez progów. Współczesne instrumenty posiadają zazwyczaj 5 strun podwójnych oraz dodatkową strunę basową. Do gry na oudzie używa się elastycznego plektronu o długości około 10 - 15 cm. Tradycyjnie był on wykonywany z orlego pióra, obecnie jednak używa się w tym celu głównie znacznie tańszych plektronów plastikowych.
- O oud ou ud sharqi é um cordofone em forma de meia pêra ou gota. O instrumento se distingue do alaúde sobretudo pela ausência de trastes. O instrumento é comumente usado em música do Médio Oriente.
- Уд или Барбет (перс. بربط — barbat) — струнный щипковый плекторный инструмент. Широко распространён в арабских странах, Закавказье, Иране, Турции, Греции и странах Ближнего Востока. На европейский континент был занесён арабами, в частности в Испанию, а позднее, уже под названием лютни, широко распространился в странах Старого Света.
- Oud är ett ett päronformat stränginstrument som härstammar från Mesopotamien men som sedan spreds till Mellanöstern, Ryssland och Kina. Oud är väldigt vanligt i arabisk musik och har vanligtvis 11 sen- eller nylonsträngar placerade i par, s.k. körer inom fackterminologin. Den lägsta bassträngen är enkel, även om det förekommer varianter med parsträngar även i basregistret. Instrumentet är bandlöst med kort mensur, vilket ger ett mjukt och svajande ljud.
- Ut ya da ud, telli bir müzik aleti. Sözcüğün aslı Arapça sarısabır veya ödağacı anlamındaki el-oud dan gelir. Baştaki el- sözcüğünün, bazı dillerde olup bazılarında olmayan harf-i tarif (belirgin tanım edatı) olduğunu bilen Türkler bu edatı atmış, geriye kalan oud ('eyn, waw, dal) kelimesini de - gırtlak yapıları eyne uygun olmadığı için - "ud" şekline sokmuşlardır. Dillerinde tanım edatı olan batılılar, 11-13. yüzyıllar arasındaki Haçlı seferleri sırasında tanıyıp Avrupa'ya götürdükleri bu saza, fr:luth, en:lute, de:Laute, it:liuto, Alaud (İsp. ), Luit (Dat. ) gibi hep L ile başlayan isimler vermişlerdir. Hatta saz yapıcılığı anlamında kullanılan lütye kelimesi de yine luthden yapılmadır (aslı Fransızca luthier).
- 烏德琴,又称厄烏德琴,,是中东及非洲东部及北部使用的一种传统弦乐器,有“中东乐器之王”之称。 烏德琴被认为是中国琵琶、欧洲魯特琴的前身。由于现代吉它延自鲁特琴之一种类,是以烏德琴也被视为吉它之祖。 中亚国家如阿拉伯、土耳其、伊朗、亚美尼亚、伊拉克、敘利亞、阿塞拜疆的传统音乐里乌德琴占有重要地位。在北非国家如埃及、苏丹、摩洛哥、突尼斯、阿尔及利亚等也是人们所喜爱的乐器之一。
|
| rdfs:comment
|
- The oud is a pear-shaped, stringed instrument, which is often seen as the predecessor of the western lute, distinguished primarily by being without frets, commonly used in Middle Eastern music.
- Der Oud (arabisch عود, DMG ʿūd, auch als Aoud, Ud oder ûd transkribiert, türkisch auch Ut, persisch Barbat) ist eine Kurzhalslaute aus dem Mittelmeerraum beziehungsweise dem Nahen Osten. Als Vorläufer der europäischen Laute kam der Oud durch die Mauren in Andalusien wie auch über heimkehrende Kreuzfahrer nach Europa. Der Oud (in der arabischen Sprache ist dieses Instrument männlich) gilt als Vorläufer der mittelalterlichen abendländischen Laute.
- Úd (někdy psáno s arabským určitým členem jako al-úd, jindy bez diakritiky ud, ʻud, oud, ojediněle též út či elaúd) je arabský hudební nástroj. Je to drnkací nástroj s krátkým krkem o hmatníku bez pražců, rezonanční skříň má vyduté dno s rovným víkem. Je to přímý předchůdce loutny.
- El laúd árabe; griego: ούτι; armenio: ուդ) es un tipo de laúd, que dio origen a los laúdes europeos. Con forma de pera, tiene una caja de resonancia más grande que éstos, un mástil más corto y carece de trastes. Se usa en la música de Oriente Medio, del Magreb y de África Oriental.
- Ud on perinteinen arabialainen kielisoitin. Sen nimellä on lukuisia eri kirjoitustapoja, kuten oud, 'oud ja 'ud. Länsimaisista soittimista udin lähimpänä vastineena pidetään lähinnä luuttua. Udissa on kaikukoppa ja 5-8 paria kieliä. Sen kaltaisia soittimia löytyy myös Turkin, Kreikan ja Armenian musiikkikulttuureista.
- L'oud ud ou outi, est un instrument de musique à cordes pincées très répandu dans les pays arabes, en Turquie, en Grèce et en Arménie. Son nom vient de l'arabe al-oud (le bois), transformé en Europe en laute, alaude, laud, liuto, luth. Le barbat (persan) en est très certainement à l'origine, mais si cet instrument existe encore à titre symbolique en Iran, il y est très peu répandu et il a été réinventé récemment à partir d'archives.
- Az úd vagy arab lant pengetős hangszer, a muszlim világ zenekultúrájának egyik legfontosabb hangszere. A rövidnyakú lantok családjába sorolható, domború hátú, fogólapos hangszer. Az európai lant ebből a hangszerből alakult ki.
- L'ud o ud sharqi è uno strumento cordofono, membro della famiglia dei liuti a manico corto, con cassa piriforme con tre fori decorati a rosette (uno sotto le corde, gli altri 2 lateralmente) e privo di tastatura. Al Oud in arabo significa legno.
- De oud of ud is een peervormig snaarinstrument dat veel gebruikt wordt in muziek uit het Midden-Oosten. Het instrument wordt beschouwd als een voorloper van de luit (el ud werd lute) en valt vooral op omdat het geen gebruik maakt van fretten. De moderne oud heeft 11 snaren. De oud werd vrijwel zeker geïntroduceerd in West-Europa in de achtste eeuw via het Iberisch Schiereiland. De oudste beelden van een oud zijn van zo'n 5000 jaar geleden uit de Urukperiode.
- En oud (også Ud eller ûd, persisk Barbat) er en en korthalset lutt som stammer fra middelhavsområdet og Midtøsten. Navnet oud betyr tre, det skulle opprinnelig bare skille instrumentet fra et annet som var dekket med skinn. Hvor ouden ble oppfunnet er ikke klart, både tyrkerne og araberne gjør hevd på det. Grovt sett finnes det da også to typer, en tyrkisk oud er litt mindre og lettere en arabisk oud.
- Oud instrument strunowy uważany za przodka lutni, nazywany również lutnią arabską bądź lutnią perską . Wywodzi się z okolic Morza Śródziemnego i Bliskiego Wschodu. W krajach arabskich oud jest równie popularny jak gitara czy pianino w krajach europejskich. Oud to instrument bez progów. Współczesne instrumenty posiadają zazwyczaj 5 strun podwójnych oraz dodatkową strunę basową. Do gry na oudzie używa się elastycznego plektronu o długości około 10 - 15 cm.
- O oud ou ud sharqi é um cordofone em forma de meia pêra ou gota. O instrumento se distingue do alaúde sobretudo pela ausência de trastes. O instrumento é comumente usado em música do Médio Oriente.
- Уд или Барбет (перс. بربط — barbat) — струнный щипковый плекторный инструмент. Широко распространён в арабских странах, Закавказье, Иране, Турции, Греции и странах Ближнего Востока.
- Oud är ett ett päronformat stränginstrument som härstammar från Mesopotamien men som sedan spreds till Mellanöstern, Ryssland och Kina. Oud är väldigt vanligt i arabisk musik och har vanligtvis 11 sen- eller nylonsträngar placerade i par, s.k. körer inom fackterminologin. Den lägsta bassträngen är enkel, även om det förekommer varianter med parsträngar även i basregistret. Instrumentet är bandlöst med kort mensur, vilket ger ett mjukt och svajande ljud.
- Ut ya da ud, telli bir müzik aleti. Sözcüğün aslı Arapça sarısabır veya ödağacı anlamındaki el-oud dan gelir. Baştaki el- sözcüğünün, bazı dillerde olup bazılarında olmayan harf-i tarif (belirgin tanım edatı) olduğunu bilen Türkler bu edatı atmış, geriye kalan oud ('eyn, waw, dal) kelimesini de - gırtlak yapıları eyne uygun olmadığı için - "ud" şekline sokmuşlardır. Dillerinde tanım edatı olan batılılar, 11-13.
|