| dbpedia-owl:abstract
|
- Ophelia heißt ein Gemälde von John Everett Millais, das 1852 fertiggestellt wurde. Es stellt die gleichnamige Figur aus Shakespeares Tragödie Hamlet dar, wie sie in einem Fluss treibt, kurz bevor sie ertrinkt. Im Stück wird dies in der Rede (4. Aufzug, 7. Szene) von Hamlets Mutter Gertrude beschrieben. Es neigt ein Weidenbaum sich übern Bach Und zeigt im klaren Strom sein graues Laub, Mit welchem sie phantastisch Kränze wand Von Hahnfuß, Nesseln, Maßlieb, Kuckucksblumen. Dort, als sie aufklomm, um ihr Laubgewinde An den gesenkten Ästen aufzuhängen, Zerbrach ein falscher Zweig, und nieder fielen Die rankenden Trophäen und sie selbst Ins weinende Gewässer. Ihre Kleider Verbreiteten sich weit und trugen sie Sirenen gleich ein Weilchen noch empor, Indes sie Stellen alter Weisen sang, Als ob sie nicht die eigne Not begriffe, Wie ein Geschöpf, geboren und begabt Für dieses Element. Doch lange währt’ es nicht, Bis ihre Kleider, die sich schwer getrunken, Das arme Kind von ihren Melodien Hinunterzogen in den schlamm’gen Tod. Das Gemälde wurde von Millais in zwei Schritten angefertigt: zuerst malte er vor Ort die Landschaft und dann im Studio die Figur der Ophelia. Während des Malens in der Natur hatte Millais einige Schwierigkeiten. In einem Brief an einem Freund berichtete er von der Belästigung durch Mücken, einer Vorladung vor den Magistrat für unbefugtes Betreten eines Feldes und das Zerstören von Heu sowie von dem Risiko, von einem Windstoß ins Wasser geweht zu werden. Als es schließlich im November 1851 zu stürmen und schneien begann, ließ sich Millais eine Strohhütte bauen. Im Winter 1851/52 fügte Millais dann die Gestalt der Ophelia in seinem Studio (Gower Street 7, London) hinzu. Das Modell für Ophelia war die Künstlerin Elizabeth Eleanor Siddal. Sie posierte für das Bild voll bekleidet in einer Badewanne, zog sich aber infolgedessen eine schwere Erkältung zu: Millais war nämlich einmal so mit seinem Werk beschäftigt, dass er vergaß, die Kerzen auszutauschen, die unter der Wanne standen und das Wasser warm hielten. Das Bild ist bekannt für seine detaillierte Darstellung der Vegetation des Flusses und des Ufers, die das Wachsen und Vergehen in der Natur symbolisiert. Trotz des eigentlich dänischen Schauplatzes kann die Landschaft im Wesentlichen als englisch betrachtet werden. Das Bild wurde an den Ufern des Flusses Hogsmill in der Nähe von Tolwort bei London gemalt. Barbara Webb, eine Einwohnerin des nahen Old Malden, verbrachte viel Zeit damit, den genauen Platz des Bildes zu suchen. Gemäß ihren Untersuchungen ist es die Six Acre Meadow, neben der Church Road, Old Malden. Der Millais nahe stehende Maler William Holman Hunt arbeitete an seinem Werk Der gedungene Hirte zur gleichen Zeit ganz in der Nähe. Die Blumen, die mit Ophelia im Fluss schwimmen, wurden gemäß Shakespeares Angaben zu Ophelias Blumengirlande gewählt. Sie spiegeln aber auch das zur viktorianischen Zeit verbreitete Interesse an der Blumensprache, gemäß der jede Blume symbolische Bedeutung hat, wider. Der verbreitete Mohn, der nicht von Shakespeare erwähnt wurde, steht für Schlaf und Tod. Ophelias Pose, die Arme geöffnet gen Himmel starrend, erinnert an traditionelle Porträts von Heiligen oder Märtyrern, kann aber auch erotisch interpretiert werden. Millais’ Ophelia hängt heute in der Tate Gallery of British Art, London. Zur Zeit ist es allerdings im Van-Gogh-Museum in Amsterdam zu sehen.
- Ophelia is a painting by British artist Sir John Everett Millais, completed between 1851-52. Currently held in the Tate Britain in London, it depicts Ophelia, a character from Shakespeare's play Hamlet, singing before she drowns in a river in Denmark. The work was not widely regarded when first exhibited at the Royal Academy, but has since come to be admired for its beauty and its accurate depiction of a natural landscape. Ophelia has been estimated to have a market value of around £30 million.
- Ofelia è un dipinto in olio su tela del pittore preraffaellita John Everett Millais, dipinto nel biennio 1851-1852 ed appartenente alla collezione della Tate Gallery di Londra.
- Ophelia (1851-1852) is het bekendste schilderij uit het oeuvre van John Everett Millais (1829-1896) en één van de beroemdste iconen van de schilderkunst van de Pre-Rafaëlieten.
- Mal:ThumbOphelia (Ofelia) er et maleri av den engelske maleren og pre-rafaelitten John Everett Millais. Bildet ble fullført i 1852 og henger i dag i galleriet Tate Britain i London. Motivet er fra William Shakespeares tragedie Hamlets fjerde akt, scene fem, hvor Ofelias død beskrives av Hamlets mor Gjertrud, som forteller at Ofelia drukner i et vannløp - syngende og grepet av vanvidd: Her er den glatte jomfru-i-det-grøne åt deg, og svikefull akeleie; her er anger-urt åt deg, og her er nokre åt meg; nådegras kan vi kalle dei til sundags; å, du må bera angerurten på særskild vis. Her er ein tusenfryd; eg skulle gjerne ha gjeve deg fioler, men dei visna alle då far gjekk bort; dei seier han fekk ein fin død. Selv om Ofelia er en forholdsvis fåmælt karakter, blomstrer hun, i bokstavligste forstand, språklig i sitt vanvidd. Den sarte kvinnelige skjønnheten i det mørke vannet er også et morbid scenario, og et eksempel på Viktoriansk tids fascinasjon av vakre kvinners død. Samtidens forfatter Edgar Allan Poe slo ganske enkelt fast at det mest poetiske temaet er nettopp en vakker kvinnes død: Modellen til Millais Ophelia er kollegaen Dante Gabriel Rossettis kommende hustru Elizabeth Siddal. Hennes sarte fysikk var kroppsliggjøringen av det pre-rafaelittiske kvinneideal, en skjør og resignert sensuell skjønnhet. Maleriet er kjent for dens avbildning av den detaljerte flora i elven og ved elvebredden, den tett innkapslede løvhytte-beskjæringen, og den minutiøse botaniske korrektheten i alle detaljer. Blomstene som flyter langs elven ble valgt for å svare til Shakespeares beskrivelse av Ofelias krans, men reflekterte også viktoriatidens interesse i «blomstenes språk» hvor hver type blomst hadde hver sin respektive mening. Ofelia ligger under sørgepiler og er dessuten omgitt av fioler, som symboliserer troskap, og de fremtredende, røde valmuene (som ikke er nevnt hos Shakespeare) symboliserte søvn og død. Ofelias positur med åpne armer og med blikket rettet oppover minner om den måten som helgener og martyrer tradisjonelt ble portrettert, men har også blitt tolket som en erotisk positur. Til tross for stykkets opprinnelige danske bakgrunn er maleriets landskap utvilsomt engelsk. Det ble malt langs bredden av elven Hogsmill i nærheten av Tolworth i London. I henhold til en undersøkelse for å finne nøyaktig riktig sted mener man at det er Six Acre Meadow, langs Church Road, Old Malden. Millais' kollega William Holman Hunt arbeidet med maleriet Den innleide gjeter i nærheten på samme tid. Elisabeth Siddal ble derimot malt liggende i et badekar som ble oppvarmet av oljelamper fra undersiden. Da Millais ble så intenst opptatt i malearbeidet sluknet lysene. Den dedikerte modellen sa ingenting om kulden med det resultat at hun fikk en kraftig forkjølelse. Hennes foreldre krevde erstatning av maleren. Maleriet har en foruroligende effekt, noe som gjør at det ikke blir oppfattet som kitsch. Kvaliteten som hever det over det banale er nettopp at motivet ikke er trivielt.
- Ofelia – obraz olejny autorstwa Johna Everetta Millaisa powstały w latach 1851–52 i przechowywany w Tate Britain. Jest jednym z najsłynniejszych dzieł stworzonych w kręgu grupy prerafaelitów. Autor zainspirował się dramatem pod tytułem Hamlet Williama Szekspira. Obraz przedstawia tragiczną śmierć Ofelii dotkniętej obłędem i tonącej w strumieniu. Sceny tej nie ma w rzeczywistości w dramacie, odnoszą się do niej w rozmowie Królowa Gertruda i brat Ofelii, Laertes, w czwartym akcie. Królowa opowiada o tym jak Ofelia wpadła do strumienia zrywając kwiaty i tonęła powoli śpiewając przez cały czas. Szablon:CytatD Artysta malował elementy pejzażu w plenerze, postać Ofelii dopracowywał natomiast w swoim atelier. Modelką była Elizabeth Siddall, przyszła żona przyjaciela Millaisa – Dante Gabriela Rossettiego. Pozowała ubrana w haftowaną srebrną nicią suknię i zanurzona w wannie pełnej wody. Odbiło się to niekorzystnie na jej zdrowiu i wywołało furię ojca młodej dziewczyny, który zażądał od malarza zapłacenia rachunków za leki. Część roślin przedstawionych na obrazie wspomniana jest w tekście literackim i uważa się, że mają one znaczenie symboliczne, np. wierzba płacząca pochylona nad Ofelią symbolizuje niespełnioną miłość, pokrzywa – cierpienie, stokrotka oznacza niewinność, fiołek natomiast wierność, czystość lub śmierć w młodym wieku. Millais namalował także kwiaty nie pojawiające się w dramacie, takie jak niezapominajka, bratek, miłek, mak i narcyz. Niektórzy dostrzegają w gąszczu roślinności ukryte przedstawienie czaszki. Można odczytywać ten fragment obrazu jako plamy światła i cienia na liściach, choć czaszka może oznaczać śmierć i niejako zapowiadać to, co zdarzy się za chwilę. Szablon:Przypisy
- «Офелия» или «Смерть Офелии» — картина английского художника Джона Эверетта Милле, завершённая им в 1852 году. В основе картины лежит сюжет из пьесы Шекспира «Гамлет». Это полотно, выставленное в Королевской Академии художеств в 1852 году, было далеко не сразу оценено современниками.
- Ophélie, en anglais Ophelia, est un tableau du peintre britannique John Everett Millais réalisé en 1851-1852. Cette huile sur toile représente Ophélie, un personnage de William Shakespeare, chantant juste avant sa noyade. Elle est conservée à la Tate Britain, à Londres.
|
| rdfs:comment
|
- Ophelia is a painting by British artist Sir John Everett Millais, completed between 1851-52. Currently held in the Tate Britain in London, it depicts Ophelia, a character from Shakespeare's play Hamlet, singing before she drowns in a river in Denmark. The work was not widely regarded when first exhibited at the Royal Academy, but has since come to be admired for its beauty and its accurate depiction of a natural landscape. Ophelia has been estimated to have a market value of around £30 million.
- Ofelia è un dipinto in olio su tela del pittore preraffaellita John Everett Millais, dipinto nel biennio 1851-1852 ed appartenente alla collezione della Tate Gallery di Londra.
- Ophelia (1851-1852) is het bekendste schilderij uit het oeuvre van John Everett Millais (1829-1896) en één van de beroemdste iconen van de schilderkunst van de Pre-Rafaëlieten.
- «Офелия» или «Смерть Офелии» — картина английского художника Джона Эверетта Милле, завершённая им в 1852 году. В основе картины лежит сюжет из пьесы Шекспира «Гамлет». Это полотно, выставленное в Королевской Академии художеств в 1852 году, было далеко не сразу оценено современниками.
- Ophelia heißt ein Gemälde von John Everett Millais, das 1852 fertiggestellt wurde. Es stellt die gleichnamige Figur aus Shakespeares Tragödie Hamlet dar, wie sie in einem Fluss treibt, kurz bevor sie ertrinkt. Im Stück wird dies in der Rede (4. Aufzug, 7. Szene) von Hamlets Mutter Gertrude beschrieben. Es neigt ein Weidenbaum sich übern Bach Und zeigt im klaren Strom sein graues Laub, Mit welchem sie phantastisch Kränze wand Von Hahnfuß, Nesseln, Maßlieb, Kuckucksblumen.
- Mal:ThumbOphelia (Ofelia) er et maleri av den engelske maleren og pre-rafaelitten John Everett Millais. Bildet ble fullført i 1852 og henger i dag i galleriet Tate Britain i London.
- Ofelia – obraz olejny autorstwa Johna Everetta Millaisa powstały w latach 1851–52 i przechowywany w Tate Britain. Jest jednym z najsłynniejszych dzieł stworzonych w kręgu grupy prerafaelitów. Autor zainspirował się dramatem pod tytułem Hamlet Williama Szekspira. Obraz przedstawia tragiczną śmierć Ofelii dotkniętej obłędem i tonącej w strumieniu. Sceny tej nie ma w rzeczywistości w dramacie, odnoszą się do niej w rozmowie Królowa Gertruda i brat Ofelii, Laertes, w czwartym akcie.
- Ophélie, en anglais Ophelia, est un tableau du peintre britannique John Everett Millais réalisé en 1851-1852. Cette huile sur toile représente Ophélie, un personnage de William Shakespeare, chantant juste avant sa noyade. Elle est conservée à la Tate Britain, à Londres.
|