Norwegian (norsk) is a North Germanic language spoken primarily in Norway, where it is an official language.

PropertyValue
dbpprop:abstract
  • Norwegian (norsk) is a North Germanic language spoken primarily in Norway, where it is an official language. It is also spoken as a second language among Norwegian-Americans in the USA, especially in the central northern states. Together with Swedish and Danish, Norwegian forms a continuum of more or less mutually intelligible local and regional variants . These continental Scandinavian languages together with the insular languages Faroese and Icelandic, as well as some extinct languages, constitute the North Germanic languages . Faroese and Icelandic are hardly mutually intelligible with Norwegian in their spoken form, because continental Scandinavian has diverged from them. As established by law and governmental policy, there are two official forms of written Norwegian – Bokmål and Nynorsk . The Norwegian Language Council recommends the terms "Norwegian Bokmål" and "Norwegian Nynorsk" in English. There is no officially sanctioned standard of spoken Norwegian, and most Norwegians speak their own dialect in all circumstances. The sociolect of the urban upper and middle class in East Norway, upon which Bokmål is primarily based, can be regarded as a de facto spoken standard for Bokmål. This so-called standard østnorsk is the form generally taught to foreign students. From the 16th to the 19th centuries, Danish was the standard written language of Norway. As a result, the development of modern written Norwegian has been subject to strong controversy related to nationalism, rural versus urban discourse, and Norway's literary history. Historically, Bokmål is a Norwegianized variety of Danish, while Nynorsk is a language form based on Norwegian dialects and puristic opposition to Danish. The now abandoned official policy to merge Bokmål and Nynorsk into one common language called Samnorsk through a series of spelling reforms has created a wide spectrum of varieties of both Bokmål and Nynorsk. The unofficial form known as Riksmål is considered more conservative than Bokmål, and the unofficial Høgnorsk more conservative than Nynorsk. Norwegians are educated in both Bokmål and Nynorsk. A 2005 poll indicates that 86.3% use primarily Bokmål as their daily written language, 5.5% use both Bokmål and Nynorsk, and 7.5% use primarily Nynorsk. Thus 13% are frequently writing Nynorsk, though the majority speak dialects that resemble Nynorsk more closely than Bokmål. Cite error: Invalid <ref> tag; refs with no name must have content Broadly speaking, Nynorsk writing is widespread in Western Norway, though not in major urban areas; it is little used elsewhere. The Norwegian broadcasting corporation broadcasts in both Bokmål and Nynorsk, and all governmental agencies are required to support both written languages. Bokmål is used in 92% of all written publications, Nynorsk in 8% (2000). Norwegian is one of the working languages of the Nordic Council. Under the Nordic Language Convention, citizens of the Nordic countries speaking Norwegian have the opportunity to use their native language when interacting with official bodies in other Nordic countries without being liable to any interpretation or translation costs. (en)
  • Norsk er et vestskandinavisk sprog af den nordgermanske gren af den germanske sprogfamilie og har to officielle skrevne former: Bokmål og Nynorsk. Norsk er i lighed med svensk og dansk, stærkt påvirket af nedertysk. Bokmål (bogmål), med den nu uofficielle form Riksmål, der er mere konservativt, har sin oprindelse i dansk skriftsprog. Omkring 90 procent af nordmændene skriver bokmål. Nynorsk er baseret på norske dialekter medens Høgnorsk er en konservativ form af nynorsk. Ca. 10 procent af den norske befolkning bruger nynorsk. Indtil begyndelsen af det tyvende århundrede var riksmål næsten helt identisk med dansk. Forskellen mellem bokmål/riksmål og dansk er i dag meget lille og ret overfladisk - f. eks. hårde konsonanter i stedet for bløde, d som i blød > t som i bløt, b som i tabe > p som i tape. Der skal bemærkes, at mange ordformer, der ikke er officielle i Norge, alligevel er gangbare i norsk, da de bruges af mange konservative rigsmålsbrugere. F. eks. sprog, efter, nu, hård, sne (snø) osv. Sprogstriden gennem hele 1900-tallet mellem det riksmålstalende borgerskab og den nationalromantiske bondebevægelse, har i Norge været meget bitter. Det officielle norske sprog har i perioder ligget milevidt fra det faktisk anvendte skriftsprog. De senere år har bokmål bevæget sig langt tilbage mod det dansknære riksmål. For eksempel har bokmålet efter retstavningsreformen i 2005 godkendt flere ord skrevet som på dansk (og rigsnorsk. F.ex blev ordene syv og frem ligestillet med sju og fram. (da)
  • El noruego (norsk [nɔʂːk]) es una lengua nórdica hablada principalmente en Noruega, donde es lengua oficial. Junto con el sueco y el danés, el noruego forma un continuum de variantes regionales y locales mayor o menormente inteligibles mutuamente. Estas tres lenguas escandinavas continentales, junto con las dos lenguas insulares y otros idiomas ya extintos, constituyen lo que se conoce como lenguas nórdicas . El feroés y el islandés ya no son mutuamente inteligibles con el noruego en su forma hablada, ya que el escandinavo continental difiere considerablemente de ellas. Según la ley y la política del gobierno, hay dos formas oficiales de noruego escrito — bokmål [ˈbuːkˌmɔːl] y nynorsk [ˈnyːˌnɔʂːk] . El Consejo Lingüístico Noruego recomienda el uso de los términos “noruego bokmål” y “noruego nynorsk”. No hay un estándar aprobado oficialmente del noruego hablado, pero el sociolecto de la clase urbana media y alta de Noruega oriental, sobre el que se basa el bokmål, es la forma que se suele enseñar a los estudiantes extranjeros. Esta forma, llamada “Standard Østnorsk” puede considerarse el estándar hablado de facto del bokmål. Desde el siglo XVI hasta el siglo XIX, el danés fue la lengua escrita estándar de Noruega. Por esta razón, el desarrollo del noruego moderno escrito ha estado muy condicionado por la controversia en relación con el nacionalismo, el enfrentamiento entre discurso rural y discurso urbano y la historia literaria de Noruega. Históricamente, el bokmål es una variedad de danés norueguizada, mientras que el nynorsk es una lengua creada a partir de los dialectos noruegos y el purismo linguístico en contra del danés. Aunque ahora ya se ha abandonado, durante un tiempo se llevó a cabo una política oficial que pretendía fundir el bokmål y el nynorsk en una lengua común denominada “Samnorsk” a través de una serie de reformas ortográficas. Dicha política dio lugar a la creación de un amplio abanico de variedades tanto de bokmål como de nynorsk. La variedad no oficial conocida como “riksmål” se considera más conservadora que el bokmål, y la variedad no oficial “høgnorsk”, más conservadora que el nynorsk. Los noruegos son educados tanto en bokmål como en nynorsk. Una encuesta del año 2005 indica que el 86,3% de la población utiliza principalmente el bokmål como lengua escrita cotidiana, mientras que el 5,5% utiliza las dos y el 7,5% utiliza principalmente el nynorsk. Por lo tanto sólo el 13% escriben frecuentemente en nynorsk, aunque la mayoría habla dialectos que se parecen más al nynorsk que al bokmål. thumb|right|Pete Trewavas Pete Trewavas es el bajista del grupo de rock Marillion, banda de rock progresivo que mantuvo vigente el estandarte de dicho estilo en plena década de los ochenta, años en los cuales el prog-rock ya venía en picada. También colabora en la banda Transatlantic y Kino.en:Pete Trewavas fr:Pete Trewavas it:Pete Trewavas no:Pete Trewavas pl:Pete Trewavas sv:Pete Trewavas En general, el bokmål y el riksmål son más comunes en áreas urbanas y suburbanas, y el nynorsk, en cambio, en zonas rurales, especialmente en Noruega occidental. La Companía Noruega de Radiotelevisión emite en bokmål y en nynorsk, y todas las instituciones gubernamentales tienen la obligación de admitir las dos lenguas escritas. El bokmål se utiliza en el 92% de las publicaciones escritas, y el nynorsk en el 8% (2000). A pesar de la preocupación porque los dialectos noruegos pudieran dar paso a una lengua noruega hablada y común cercana al bokmål, los dialectos han encontrado un apoyo importante en los ambientes locales y en la opinión popular, así como en la política. El noruego es una de las lenguas de trabajo del Consejo Nórdico. Según la Convención Lingüística Nórdica, los ciudadanos de países nórdicos que hablen noruego tienen la oportunidad de hacer uso de su propia lengua en la interacción con órganos oficiales de otros países nórdicos sin tener que responsabilizarse de los gastos de traducción o interpretación. (es)
  • Die norwegische Sprache gehört zum nordgermanischen Zweig der indogermanischen Sprachen. Norwegisch wird von etwa fünf Millionen Norwegern als Muttersprache gesprochen, von denen der größte Teil in Norwegen lebt, wo es Amtssprache ist. Norwegisch wurde in vier Formen standardisiert, von denen heute zwei einen "offiziellen Status" haben:* Bokmål * Nynorsk * Riksmål * Høgnorsk Bokmål/Riksmål, oft in Vereinfachung Norsk genannt, wird von rund 88 bis 90 Prozent der norwegischen Bevölkerung geschrieben und ist linguistisch gesehen keine ursprüngliche Einzelsprache, sondern ein teilweise norwegisiertes Dänisch und somit eine Tochtersprache desselben. Riksmål ist eine nicht-offizielle Variante, die dem moderaten Bokmål ähnlich ist – es ist der dänisch-norwegischen literarischen Tradition verpflichtet und daher zum Teil weniger „norwegisiert“. Nynorsk hingegen hat mehr Gemeinsamkeiten mit den westskandinavischen Sprachen Färöisch und Isländisch als Bokmål, Dänisch und Schwedisch. Es wird von rund 10 bis 12 Prozent der norwegischen Bevölkerung geschrieben. Trotz der Vorsilbe Ny- ist Nynorsk ("Neu-Norwegisch") nicht die jüngere, sondern die ältere der offiziellen norwegischen Sprachvarianten.Høgnorsk schließlich wird nur in sehr kleinen Kreisen gepflegt. Die beiden Varianten Bokmål und Nynorsk haben darüber hinaus viele Elemente, die sie mit dem Schwedischen teilen. Norweger, Dänen und Schweden verstehen sich daher gegenseitig relativ gut, wobei Norweger die beiden anderen Völker sprachlich besser verstehen als Dänen und Schweden sich untereinander. Auch haben Norweger bessere Voraussetzungen, Färöisch oder Isländisch zu erlernen. (de)
  • Norjan kieli on Norjan kuningaskunnan virallinen kieli, joka kuuluu kansankielisessä muodossaan skandinaavisten kielten läntiseen haaraan. Norjassa ei ole yhtä yhtenäistä kirjakieltä, vaan kaksi virallista kielimuotoa, kirjanorja (bokmål) ja uusnorja . Kielimuodot ovat alkuperältään varsin erilaisia ja eroavat selvästi toisistaan. Niiden kannattajien välillä on esiintynyt aika ajoin katkeriakin kieliriitoja. Norjan kieli oli alkujaan lähempänä islantia ja Färsaarilla puhuttua fäärin kieltä (jotka alkujaan ovatkin muinaisnorjan murteita) kuin tanskaa ja ruotsia, jotka karkeasti sanoen muodostavat skandinaavisten kielten itäryhmän. Silmiinpistävin ero on, että norjassa, fäärissä ja islannissa ovat säilyneet alkuperäiset germaaniset diftongit, jotka ruotsissa ja tanskassa ovat muuttuneet yksinkertaisiksi vokaaleiksi: isl. steinn, norj. stein, tansk. ja ruots. sten - 'kivi'. (fi)
  • Le norvégien (norsk en norvégien) est une langue germanique parlée en Norvège, elle a pour racine historique le vieux norrois, qui était pratiqué depuis le Moyen Âge dans les pays scandinaves par les Vikings. Le vieux norrois est aussi l'ancêtre direct du danois et du suédois modernes et a exercé une influence sensible sur l'anglo-saxon pour former l'anglais; en France, il a fourni au vieux normand certains éléments de vocabulaire. Le norvégien actuel comporte en réalité deux standards concurrents à l'écrit : le bokmål, héritier du riksmål c’est-à-dire du norvégo-danois/dano-norvégien élaboré pendant la longue période de domination danoise; le nynorsk, héritier du landsmål, dont une variante moderne non officielle décrite plus "pure" mais "radicale" est dérivée, le høgnorsk plus proche du vieux norrois (et opposée à la première réforme de 1917). Il s'agit de deux standards à l'écrit pour la même langue; c'est-à-dire que les Norvégiens parlent tous la même langue, le norvégien, quant à écrire cette langue, il y a deux façons pour le faire. Il n'y a personne qui parle bokmål ni qui parle nynorsk : C'est sûr, les dialectes sont probablement plus proches à l'un que l'autre, mais on parle un dialecte, et écrit selon un de ces deux standards. (fr)
  • Il norvegese è una lingua appartenente al sottogruppo delle lingue germaniche settentrionali, del gruppo delle lingue germaniche e della famiglia delle lingue indoeuropee. Il norvegese si caratterizza per il fatto di possedere due diverse forme scritte, entrambe usate ufficialmente in Norvegia: Il Bokmål e il Nynorsk. Il Bokmål viene usato da circa l'85% della popolazione ed è basato sul danese scritto. Il danese, infatti, fu lingua ufficiale in Norvegia per molti secoli durante l'unione con la Danimarca . Il Nynorsk (nuovo norvegese), usato dal restante 15%, è stato creato da Ivar Aasen dall'unione di molti dialetti rurali norvegesi. In molti comuni ed in alcune contee la forma scritta ufficiale viene detta neutrale, in quanto vengono usati sia il Bokmål che il Nynorsk. (it)
  • ノルウェー語(ノルウェーご ノルウェー語でNorsk)は、インド・ヨーロッパ語族ゲルマン語派北ゲルマン語群に属する。古ノルド語から分化した言語である。話者の人口は約400万ほど。ノルウェー語にはデンマークの支配を受けた歴史的背景からブークモール (になっている。ブークモールはデンマーク語との差異の少ない穏健派、ニーノシュクはデンマーク語の影響を受ける前の本来のノルウェー語を取り戻そうという急進派である。公文書や放送では双方が使われ、また政府機関は双方を等しく受け入れなければならない。しかし民間での出版では 98% がブークモール、ニーノシュクは 2%である。数百年に渡ってノルウェー語とデンマーク語の差異は少なかったが、19世紀に至り民族意識の高揚とともに差別化が進み、独立の言語としての意識が高まった。なお、アイスランド語には、デンマーク語やスウェーデン語よりもノルウェー語のほうが近い。 (ja)
  • Het Noors (norsk) is een Noord-Germaanse of Scandinavische taal met ongeveer 4,5 miljoen sprekers. Het is een officiële taal in Noorwegen. Het Noors is nauw verwant aan de andere twee vasteland-Scandinavische talen, het Deens en het Zweeds. Deze drie talen zijn onderling redelijk verstaanbaar. Twee andere Scandinavische talen, het IJslands en het Faeröers, zijn niet meer onderling verstaanbaar met het Noors, Zweeds en Deens. Het Noors heeft twee officiële schrijftalen: Bokmål en Nynorsk, en vele dialecten. Hoewel de meeste dialecten meer op Nynorsk dan op Bokmål lijken, wordt Nynorsk maar door 10 tot 15 procent van de Noren als schrijftaal gebruikt; de rest gebruikt Bokmål. Anders dan in veel andere landen is het in Noorwegen sociaal geaccepteerd om dialect te spreken. Er is niet zoiets als een "algemeen beschaafd Noors", met uitzondering van het Standard Østnorsk, dat echter maar door een zeer beperkt aantal Noren wordt gebruikt. Op televisie en radio wordt vaak een gesproken vorm van één van de twee schrijftalen gehanteerd. Het Noors wordt geschreven met het Latijnse alfabet, waaraan na de z drie tekens zijn toegevoegd: æ, ø en å. Deze worden gezien als aparte letters. De letters c, x en z worden nauwelijks gebruikt. Kenmerkend voor het Noors is de prosodie: het is een toontaal. Er bestaan twee verschillende tonen, en deze kunnen betekenisonderscheidend zijn. De zelfstandige naamwoorden bønder en bønner betekenen respectievelijk "boeren" en "bonen" . Old norse, ca 900. PNG Verspreiding van het Oudnoords rond het jaar 900. In het rood gekleurde gebied werd het westelijk dialect gesproken, dat zich later ontwikkelde tot Noors, IJslands en Faeröers. Image:Granavollen rune stone 2. jpg|Runensteen in een kerkhof in Gran in Noorwegen. Het runenschrift werd gebruikt tot in de Middeleeuwen. Image:Ivar Aasen. jpg|Dichter en taalkundige Ivar Aasen stelde in de 19e eeuw de Noorse schrijftaal Nynorsk samen. De taal was gebaseerd op de dialecten van west-Noorwegen. (nl)
  • Norsk er et nordisk språk som snakkes av rundt 4,7 millioner mennesker, først og fremst i Norge, hvor det er offisielt språk. Det snakkes også av over 50 000 norsk-amerikanere i USA, spesielt i de nordligste delstatene. Norsk, svensk og dansk utgjør sammen de fastlandsnordiske språkene, et kontinuum av mer eller mindre innbyrdes forståelige dialekter i Skandinavia. Norsk kan føres tilbake til de vestnordiske dialektene av norrønt, som også islandsk og færøysk har utgått fra, men avstanden til disse øynordiske språkene er i dag langt større enn avstanden til de østnordiske språkene dansk og svensk. Det er vanskelig å avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent språklige kriterier, i praksis kan norsk sies å være de skandinaviske dialekter og standardspråk som har geografisk tilknytning til Norge. Norsk har to offisielle målformer, bokmål og nynorsk. Disse normene blir forvaltet av Språkrådet, statens fagorgan i språksaker. Rundt 87-89 % bruker i dag bokmål som sitt viktigste skriftspråk, mens resten bruker nynorsk. Det fins ingen offisiell standard for muntlig norsk, og de fleste norsktalende bruker sin lokale dialekt i alle situasjoner. Sosiolekten til den urbane over- og middelklassen på østlandet, som bokmål hovedsakelig er basert på, kalles standard østnorsk, og er den varianten som utenlandske studenter vanligvis lærer. I 2007 var det cirka 140 læresteder med høyere utdanning utenfor Norge som tilbød undervisning i norsk språk og norske emner. (no)
  • Język norweski (norsk språk) – język z grupy skandynawskiej języków germańskich. (pl)
  • O norueguês (norsk) é uma língua germânica falada por aproximadamente 5 milhões de pessoas principalmente na Noruega. Proximamente relacionada com o sueco e o dinamarquês, a língua norueguesa pertence ao grupo nórdico das línguas germânicas. O dinamarquês e o norueguês escritos são particularmente próximos, ao passo que a pronúncia norueguesa se assemelha mais ao sueco. Embora a pronúncia de todas as três línguas possa diferir significativamente, os falantes desses três idiomas geralmente compreendem-se entre si com facilidade.Há duas formas oficiais do norueguês escrito - bokmål e o nynorsk . A gramática do nynorsk foi totalmente baseada nos dialetos falados no país, porém em nenhuma região em toda a Noruega se fala apenas nynorsk. Há também uma outra forma escrita não oficial extensamente usada da língua norueguesa, o riksmål, assim como uma minoria também uso o não-oficial høgnorsk ("alto norueguês"). O bokmål e o riksmål são os mais usados, cerca de 90%.O norueguês falado consiste em muitos dialetos diferentes, a maioria é mais próxima do nynorsk do que do bokmål. (pt)
  • Норвежский язык (норв. norsk) — язык германской группы, на котором говорят в Норвегии. Исторически норвежский наиболее близок фарерскому и исландскому языкам. Однако благодаря значительному влиянию датского языка и некоторому влиянию шведского, норвежский в общем близок также и этим языкам. Более современная классификация помещает норвежский вместе с датским и шведским в группу материковых скандинавских языков, в отличие от островных скандинавских языков.По причине некоторой географической изоляции отдельных районов Норвегии существует значительное разнообразие в словарном составе, грамматике и синтаксисе среди диалектов норвежского. На протяжении столетий письменным языком Норвегии был датский. В результате развитие современного норвежского языка было явлением противоречивым, тесно связанным с национализмом, сельско-городским дискурсом и литературной историей Норвегии.Как установлено законодательством и правительственной политикой, сейчас в стране есть две официальные формы норвежского языка — букмол и нюношк .Языковой вопрос в Норвегии весьма противоречив. Хотя это и не связывается напрямую с политической ситуацией, но письменный норвежский часто характеризуют как спектр «консервативный—радикальный». Нынешние формы букмола и нюношка считаются умеренными формами соответственно консервативной и радикальной версий письменного норвежского.Неофициальная, но широко используемая письменная форма, известная как riksmål, считается более консервативной, чем букмол, а неофициальный høgnorsk — более консервативным, чем нюношк. И хотя норвежцы могут получать образование на любом из двух официальных языков, около 86—90 % используют букмол или «державный» в качестве повседневного письменного языка, а нюношк используется 10—12 % населения. В более широкой перспективе букмол и риксмол чаще используются в городских и пригородных местностях, а нюношк — в сельской, в частности, в Западной Норвегии. «Норвежская вещательная корпорация» вещает и на букмоле, и на нюношке; от всех государственных учреждений требуется поддерживать оба языка. Букмол или риксмол используются в 92 % всех печатных публикаций, нюношк — в 8 % . В целом реалистичной оценкой использования нюношк считается около 10—12 % населения, или чуть меньше полумиллиона человек.Несмотря на опасения, что диалекты норвежского в конце концов уступят общему разговорному норвежскому языку, близкому к букмолу, диалекты и по сей день находят значительную поддержку в регионах, общественном мнении и народной политике. (ru)
  • Norska är ett västnordiskt språk som talas av ungefär 5 miljoner människor, främst i Norge, där det är officiellt språk. Det har två skriftvarianter, bokmål och nynorsk. (sv)
  • 挪威語(norsk)是日耳曼語族的一個分支,普遍通用於挪威,也是挪威的官方語言。挪威語與瑞典語和丹麥語十分相似,操這三種語言的人也可以互相溝通。由於丹麥語從十六世紀至十九世紀期間一直是挪威地區的標準書寫語言,以致近代的挪威語發展一直都受著愛國主義、城鄉隔閡以及挪威文學史的爭議所影響。根據挪威法律和政府政策,現行的挪威語有兩套書寫形式,分別是“書面挪威語”(巴克摩挪威語,挪威語:bokmål)和“新挪威語”(或稱耐諾斯克挪威語,挪威語:nynorsk)。兩種書寫挪威語的形式分別溫和地代表著保守和激進的書寫表達方式。巴克摩挪威語和耐諾斯克挪威語還有他們非官方的版本,分別稱為riksmål和høgnorsk。 (zh)
dbpprop:code
  • nn (en)
  • no (en)
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:mainPage
  • Hovedside (en)
  • Hovudside (en)
dbpprop:reference
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
dbpprop:wordnet_type
rdf:type
rdfs:comment
  • Norwegian (norsk) is a North Germanic language spoken primarily in Norway, where it is an official language. (en)
  • Norsk er et vestskandinavisk sprog af den nordgermanske gren af den germanske sprogfamilie og har to officielle skrevne former: Bokmål og Nynorsk. (da)
  • El noruego (norsk [nɔʂːk]) es una lengua nórdica hablada principalmente en Noruega, donde es lengua oficial. (es)
  • Die norwegische Sprache gehört zum nordgermanischen Zweig der indogermanischen Sprachen. (de)
  • Norjan kieli on Norjan kuningaskunnan virallinen kieli, joka kuuluu kansankielisessä muodossaan skandinaavisten kielten läntiseen haaraan. Norjassa ei ole yhtä yhtenäistä kirjakieltä, vaan kaksi virallista kielimuotoa, kirjanorja (bokmål) ja uusnorja (nynorsk). (fi)
  • Le norvégien (norsk en norvégien) est une langue germanique parlée en Norvège, elle a pour racine historique le vieux norrois, qui était pratiqué depuis le Moyen Âge dans les pays scandinaves par les Vikings. (fr)
  • Il norvegese è una lingua appartenente al sottogruppo delle lingue germaniche settentrionali, del gruppo delle lingue germaniche e della famiglia delle lingue indoeuropee. (it)
  • ノルウェー語(ノルウェーご ノルウェー語でNorsk)は、インド・ヨーロッパ語族ゲルマン語派北ゲルマン語群に属する。古ノルド語から分化した言語である。話者の人口は約400万ほど。ノルウェー語にはデンマークの支配を受けた歴史的背景からブークモール (になっている。ブークモールはデンマーク語との差異の少ない穏健派、ニーノシュクはデンマーク語の影響を受ける前の本来のノルウェー語を取り戻そうという急進派である。公文書や放送では双方が使われ、また政府機関は双方を等しく受け入れなければならない。しかし民間での出版では 98% がブークモール、ニーノシュクは 2%である。数百年に渡ってノルウェー語とデンマーク語の差異は少なかったが、19世紀に至り民族意識の高揚とともに差別化が進み、独立の言語としての意識が高まった。なお、アイスランド語には、デンマーク語やスウェーデン語よりもノルウェー語のほうが近い。 (ja)
  • Het Noors (norsk) is een Noord-Germaanse of Scandinavische taal met ongeveer 4,5 miljoen sprekers. (nl)
  • Norsk er et nordisk språk som snakkes av rundt 4,7 millioner mennesker, først og fremst i Norge, hvor det er offisielt språk. (no)
  • Język norweski (norsk språk) – język z grupy skandynawskiej języków germańskich. (pl)
  • O norueguês (norsk) é uma língua germânica falada por aproximadamente 5 milhões de pessoas principalmente na Noruega. (pt)
  • Норвежский язык (норв. norsk) — язык германской группы, на котором говорят в Норвегии. (ru)
  • Norska är ett västnordiskt språk som talas av ungefär 5 miljoner människor, främst i Norge, där det är officiellt språk. (sv)
  • 挪威語(norsk)是日耳曼語族的一個分支,普遍通用於挪威,也是挪威的官方語言。挪威語與瑞典語和丹麥語十分相似,操這三種語言的人也可以互相溝通。由於丹麥語從十六世紀至十九世紀期間一直是挪威地區的標準書寫語言,以致近代的挪威語發展一直都受著愛國主義、城鄉隔閡以及挪威文學史的爭議所影響。� �據挪威法律和政府政策,現行的挪威語有兩套書寫形式,分別是“書面挪威語”(巴克摩挪威語,挪威語:bokmål)和“新挪威語”(或稱耐諾斯克挪威語,挪威語:nynorsk)。兩種書寫挪威語的形式分別溫和地代表著保守和激進的書寫表達方式。巴克摩挪威語和耐諾斯克挪威語還有他們非官方的版本,分別稱為riksmål和høgnorsk。 (zh)
rdfs:label
  • Norwegian language (en)
  • Norsk (sprog) (da)
  • Idioma noruego (es)
  • Norwegische Sprache (de)
  • Norjan kieli (fi)
  • Norvégien (fr)
  • Lingua norvegese (it)
  • ノルウェー語 (ja)
  • Noors (nl)
  • Norsk (no)
  • Język norweski (pl)
  • Língua norueguesa (pt)
  • Норвежский язык (ru)
  • Norska (sv)
  • 挪威语 (zh)
owl:sameAs
skos:subject
foaf:page
is dbpedia-owl:foundationperson of
is dbpedia-owl:keyPerson of
is dbpedia-owl:language of
is dbpedia-owl:narrator of
is dbpprop:child of
is dbpprop:commonLanguages of
is dbpprop:disambiguates of
is dbpprop:langs of
is dbpprop:language of
is dbpprop:languages of
is dbpprop:official of
is dbpprop:officialLanguages of
is dbpprop:origLang of
is dbpprop:primaryLanguages of
is dbpprop:redirect of
is owl:sameAs of