| dbpprop:abstract
|
- Neo-Darwinism is a term used today to describe the 'modern synthesis' of Darwinian evolution by natural selection with Mendelian genetics, the latter of which Darwin himself had been unaware, but which entails that the mechanism of inheritance in evolution involves the digital, particulate entities known as genes, rather than the 'blending process' of pre-Mendelian evolutionary science. Neo-Darwinism also separates Darwin's ideas of natural selection from his hypothesis of Pangenesis as a Lamarckian source of variation involving blending inheritance. The term was first used by George Romanes in 1895 to refer to the idea that evolution occurs solely through natural selection, as proposed by Alfred Russel Wallace and August Weismann, in other words, without any mechanism involving the inheritance of acquired characteristics resulting from use or disuse. These two scientists' complete rejection of Lamarckism came from Weissmann's germ plasm theory. Weissman realised that the cells that produce the germ plasm, or gametes (such as sperm and egg in animals), separate from the somatic cells that go on to make other body tissues at an early stage in development. Since he could see no obvious means of communication between the two he asserted that the inheritance of acquired characteristics was therefore impossible; a conclusion now known as Weismann's barrier. From the 1880s to the 1930s the term continued to be applied to the panselectionist school of thought, which argued that natural selection was the main and perhaps sole cause of all evolution. From then until around 1947 the term was used for the panselectionist followers of R. A. Fisher.
- Neodarwinismus je souhrnné označení pro současné hlavní paradigma evoluční teorie vzešlé z Darwinova učení. Zahrnuje zejména Novou syntézu, tj. dřívější spojení darwinismu, Mendelovy genetické teorie a populační genetiky, genocentrický pohled na evoluci, jak byl popsán v pracích George C. Williamse a zpopularizován a rozveden v knihách Richarda Dawkinse a široký adaptacionismus, přesvědčení, že hlavním motorem vývoje organismů je neustálé přizpůsobování se podnětům prostředí a že naprostou většinu znaků současných organismů lze vysvětlit nějakou dřívější adaptací.
- Neodarwinisme is Darwinisme gecombineerd met de erfelijkheidsleer van Gregor Mendel (Mendelse genetica) en de populatiegenetica. De centrale opvatting binnen het neodarwinisme is dat de combinatie van mutatie en natuurlijke selectie de drijvende kracht is achter evolutie. De redenering is als volgt: organismen geven genen door aan hun nakomelingen, daarbij worden genen zo nauwkeurig mogelijk gekopieerd. Hierbij worden af en toe fouten gemaakt: mutaties. Door een mutatie ontstaat een allel van een nieuw gen. Deze genen kunnen ook worden doorgegeven aan de nakomelingen, waardoor een mutatie zich in een populatie kan verspreiden. Natuurlijke selectie zou dan de verspreiding van een mutatie in een populatie tegengaan of bevorderen. Wanneer binnen een populatie de relatieve frequentie van het gen toeneemt, is er per definitie sprake van evolutie. Ook wel: Moderne synthese
- Nydarwinisme er den syntetiske teorien som på 1930–40-tallets ble dannet ved å kombinere Darwins opprinnelige evolujonsteori med kunnskapen om hvordan genetisk arv foregår, som hadde blitt utviklet siden sent på 1800-tallet. Nydarwinismen er den rådende biologiske forklaringen på hvordan evolusjon foregår. Mens darwinismen beskrev naturlig og seksuell seleksjon som viktige prosesser i evolusjonen, antok Darwin fremdeles at ervervede egenskaper kunne gå i arv. Dette var imidlertid ikke forenlig med funnene som ble gjort senere, spesielt: Gregor Mendels arvelighetslover (oppdaget sent på 1860-tallet, men glemt inntil 1900), August Weismanns tese at ervervede egenskaper ikke kan i arv (1880-tallet), oppdagelsen av mutasjoner (tidlig på 1900-tallet), og populasjonsgenetikken (som blomstret opp i den første halvdelen av 1900-tallet). Populasjonsgenetikkere oppdaget bl.a. betydningen av og prosessene bak gendrift og rekombinasjon. Mens genetiske forklaringer først ble sett på som alternative forklaringer for evolusjon, begynte man å skjønne rundt 1930 at mutasjoner, gendrift og rekombinasjon var evolusjonsfaktorer i tillegg til naturlig og seksuell seleksjon. En rekke biologer fra ulike disipliner bidro til den nydarwinistiske syntesen (i parentes angis deres bøker som utgjorde deres viktigste bidrag til syntesen): genetikerne Ronald A. Fisher (The Genetical Theory of Natural Selection, 1934), J.B.S. Haldane (The Causes of Evolution, 1932), Theodosius Dobzhansky (Genetics and the Origin of Species, 1937) og Ivan I. Schmalhausen. utviklingsbiologen Gavin de Beer (Embryos and Ancestors, 1940) paleontologene Julian Huxley (Evolution – the modern synthesis, 1940) og George Gaylord Simpson (Tempo and Mode of Evolution, 1944). systematikerne Ernst Mayr (Systematics and the Origin of Species, 1942) og Bernhard Rensch (Neuere Probleme der Abstammungslehre, 1947). Også etter denne tid har det blitt gjort viktige oppdagelser. Disse har bidratt til å utvide og styrke nydarwinismen ytterligere. Nydarwinismen betegnes ofte også enkelt som darwinisme.
|
| rdfs:comment
|
- Neo-Darwinism is a term used today to describe the 'modern synthesis' of Darwinian evolution by natural selection with Mendelian genetics, the latter of which Darwin himself had been unaware, but which entails that the mechanism of inheritance in evolution involves the digital, particulate entities known as genes, rather than the 'blending process' of pre-Mendelian evolutionary science.
- Neodarwinismus je souhrnné označení pro současné hlavní paradigma evoluční teorie vzešlé z Darwinova učení. Zahrnuje zejména Novou syntézu, tj. dřívější spojení darwinismu, Mendelovy genetické teorie a populační genetiky, genocentrický pohled na evoluci, jak byl popsán v pracích George C.
- Neodarwinisme is Darwinisme gecombineerd met de erfelijkheidsleer van Gregor Mendel (Mendelse genetica) en de populatiegenetica. De centrale opvatting binnen het neodarwinisme is dat de combinatie van mutatie en natuurlijke selectie de drijvende kracht is achter evolutie. De redenering is als volgt: organismen geven genen door aan hun nakomelingen, daarbij worden genen zo nauwkeurig mogelijk gekopieerd. Hierbij worden af en toe fouten gemaakt: mutaties.
- Nydarwinisme er den syntetiske teorien som på 1930–40-tallets ble dannet ved å kombinere Darwins opprinnelige evolujonsteori med kunnskapen om hvordan genetisk arv foregår, som hadde blitt utviklet siden sent på 1800-tallet. Nydarwinismen er den rådende biologiske forklaringen på hvordan evolusjon foregår. Mens darwinismen beskrev naturlig og seksuell seleksjon som viktige prosesser i evolusjonen, antok Darwin fremdeles at ervervede egenskaper kunne gå i arv.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
