Nennius was a Welsh monk of the 9th century who is chiefly known today as the author of the Historia Brittonum, an attribution contained in the prologue affixed to that work though David Dumville and others have cast doubt upon the ascription and upon the antiquity of the prologue. He was a student of Elvodugus, commonly identified with the bishop Elfodd who convinced British ecclesiastics to accept the Continental dating for Easter, and who died in 809 according to the Annales Cambriae.

PropertyValue
dbpprop:abstract
  • Nennius was a Welsh monk of the 9th century who is chiefly known today as the author of the Historia Brittonum, an attribution contained in the prologue affixed to that work though David Dumville and others have cast doubt upon the ascription and upon the antiquity of the prologue. He was a student of Elvodugus, commonly identified with the bishop Elfodd who convinced British ecclesiastics to accept the Continental dating for Easter, and who died in 809 according to the Annales Cambriae. The Historia Brittonum was highly influential, becoming a major contributor to the Arthurian legend. It also includes the legendary origins of the Picts, Scots, St. Germanus and Vortigern, and documents events associated with the Anglo-Saxon invasion of the 7th century as contributed by a Northumbrian document. Nennius is believed to have lived in the area made up by present day Brecknockshire and Radnorshire counties in Powys, Wales. He lived outside the Anglo-Saxon kingdoms, isolated by mountains in a rural society. Because of the lack of evidence concerning the life of Nennius he has become the subject of legend himself. Welsh traditions include Nennius with Elbodug and others said to have escaped the massacre of Welsh monks by Ethelfrid in 613. by fleeing to Scotland.
  • Nennius oder Nemnivus ist ein nur unsicher bezeugter frühmittelalterlicher Gelehrter und Geschichtsschreiber, der traditionell mit der Geschichte von Wales verbunden wird. Nennius gilt gemeinhin entweder als Autor oder als Überarbeiter der Historia Brittonum, einer mit Sagen durchsetzten Kompilation zu Zeitrechnung, Geschichte und Landeskunde Britanniens, die in zahlreichen voneinander abweichenden Versionen überliefert ist. Eine Fassung dieses Geschichtswerks lag im frühen 8. Jahrhundert bereits vor, eine jüngere Überarbeitung ist in Wales wohl 829/830 entstanden. In Abkömmlingen dieser Überarbeitung nennt sich im Prolog ein Ninnius als Autor. Neuere Untersuchungen haben jedoch gezeigt (Dumville), dass die Manuskripte, die diesen Prolog enthalten, von einem Exemplar abstammen, das erst auf das späte 11. Jahrhundert zu datieren ist, viel später also als andere Versionen ohne den Prolog – und über 200 Jahre, nachdem Nennius gelebt haben soll. Der Prolog ist also wohl nicht authentisch. Offenbar stattete ein Abschreiber oder Redaktor im 11. Jahrhundert den Text mit höherer Autorität aus, indem er ihn einem 'großen' Namen aus der walisischen Tradition zuschrieb. Dieser Nennius soll im 9. Jahrhundert gelebt haben und Schüler des Elvodugus gewesen sein. Elvodugus wird üblicherweise mit dem Bischof von Bangor, Elfoddw von Gwynedd, identifiziert, der 768 den walisischen Teil der keltischen Christen dazu brachte, Ostern zum gleichen Zeitpunkt zu feiern wie die übrigen Katholiken in Britannien, und der später in den Annales Cambriae mit seinem Todesjahr 809 erwähnt wird. Ein Nemnivus wird auch in einem lateinischen Manuskript des frühen 9. Jahrhunderts erwähnt. Als Antwort auf die (unzutreffende) Behauptung eines angelsächsischen Gelehrten, die keltischen Briten hätten kein Alphabet, habe Nennius ein walisisches Alphabet erfunden. Diesem Alphabet, wie es in dem Manuskript bewahrt ist, liegt – Chadwick zufolge – die altenglische Runenschrift (Jüngeres Futhork) zugrunde. Chadwick schließt dies daraus, dass die Namen, die die Buchstaben tragen, das Wissen um die Namen, die die gleichen Buchstaben bei den Angelsachsen hatten, voraussetzten.
  • Historien et compilateur du début du IX siècle, Nennius (parfois mentionné Ninnius ou Nemnivus) est surtout connu pour ses compilations en lien avec le calcul du temps (calendrier), mais surtout pour ses apports historiographiques attestés par les manuscrits de l'Historia Brittonum. Son texte très semblable avec celui de son prédecesseur Gildas le Sage ont poussé certains chercheurs à s'interroger sur son existence réelle. Le récit historique de Nennius s'étend jusqu'au VIIIème siècle. Son oeuvre et son existence sont attestées par Bède le Vénerable (Beda Venerabilis). En réalité, il s'avère n'être qu'un des multiples compilateurs brittons du texte manuscrit de l'Historia Brittonum. Dans la Préface, il se déclare "disciple du moine Elbodug/Elbodugus". Il fut donc probablement lui-même moine. Cependant, ce "Prologue/Préface" n'est probalement pas authentique et serait une réécriture du XIème siècle. Il fait partie des compilateurs cambro-latins du Haut Moyen Age gallois. Pierre-Roland Giot donne une courte et juste biographie du personnage : "Le premier compilateur de l'Histoire bretonne, attribuée conventionnellement à un nommé Nennius, disciple de Elvodug, a dû travailler vers 829-830" . Nennius est reconnu comme l'auteur de l'Historia Brittonum dans un groupe de manuscrit de l'oeuvre. Cependant David N. Dumville montre que ces sources datent elles-mêmes du XIème siècle, soit plus de 200 ans après la mort de Nennius, d'où l'emploi par certains historiens de l'expression de "pseudo-Nennius". Un autre Nennius/Nemnivus est mentionné dans un manuscrit cambro-latin du IXème siècle (Bodleian Library, Oxford). En réponse à une affirmation d'un savant anglo-saxon selon lequel les Brittons ne disposaient pas d'alphabet, ce Nennius rétorque qu'il invente sur le champ un alphabet pour réfuter cette insulte. Selon Nora K. Chadwick, ce prétendu alphabet serait dérivé des runes anglo-saxonnes (futhark/futhorc) : "Indeed the names given to some of his letters seem to show evidence of an actual knowledge of their Saxon names" (1958). Les deux Nennius/Nemnivus mentionnés ne semblent être finalement qu'une seule et même personne. D'autres historiens voient en Nennius un personnage fictif, l'historiographie brittonique et celle du Haut Moyen Age gallois et breton demeurant très lacunaires (peu de sources écrites, malgré les nombreuses sources archéologiques). Elbodug/Elbodugus est souvent identifié avec l'évêque de Bangor Elfoddw de Gwynedd. Ce dernier est surtout connu pour avoir favorisé en 768 le ralliement des Brittons/Gallois du Pays de Galles au calcul de la date de Pâques tel que le faisaient les autres chrétiens de l'île. La mort d'Elbodug est attestée en 809 selon les Annales Cambriae (Annales Galloises). Il existe dans la bibliothèque Cottonienne du muséum britannique un manuscrit latin de cet ouvrage, dont quelques parties ont été imprimées.
  • Nennius walesi krónikás. Munkáit latin nyelven alkotta. Ismert munkája egy, körülbelül 30 kéziratpéldányban fennmaradt krónika, a Historia Britonum (A britek története), amely voltaképp korábbi és korabeli szerzők hasonló jellegű munkáinak kompilációja. A legkorábbi ismert kézirat 1000 körül keletkezett. A mű tartalmazza Britannia földrajzi leírását, egy szász nemzetségtáblázatot, Brutus történetét, a száz vezérek hadjáratainak történetét, Szent Patrick életét és Arthur király legendáját. Nennius munkája a kompilációban csak a Historia (Történelem), ez azonban sok megbízható adattal szolgál Britannia korai történelméről.
  • Il meglio conosciuto dei due è Nennio, lo studente di Elvodugus. Elvodugus è comunemente identificato con il vescovo Elfoddw di Gwynedd che convinse la parte gallese della cristianità celtica a celebrare la Pasqua nello stessa data degli altri cattolici in Britannia nel 768 e che è ricordato, per l'ultima volta, negli Annales Cambriae per essere morto nel 809. Questo Nennio è tradizionalmente posto nell'inizio del IX secolo ed è identificato come l'autore di almeno una parte dei manoscritti che formano l'Historia Brittonum. Recentemente è stato fatto notare come il manoscritto che attribuisce a Nennio la paternità dell'opera sia di almeno due secoli posteriore ma la maggior parte degli storici continua a riferirsi a lui come autore, o almeno redattore basandosi su testi precedenti, della versione della Historia giunta fino a noi. L'altro Nemnivus, o Nennius, è menzionato in un manoscritto del IX secolo. In risposta allo scherno di un chierico sassone che afferma che i Britanni non possedessero un loro alfabeto questo Nennio si dice abbia ne abbia inventato uno sul momento per rispondere all'insulto. L'alfabeto inventato da Nennio è conservato nel manoscritto e, secondo gli esperti, è una derivazione della scrittura runica dell'Old English
  • ネンニウス(Nennius、またはNemnvius)とはウェールズの歴史を書いた人物として登場する人名。「ネンウィウス(Nemnvius)」とも書かれる。
  • Nennius was een Welshe monnik uit de eerste helft van de negende eeuw. Zijn feestdag is op 17 januari. Een aantal versies van de Historia Britonum hebben een proloog waarin de schrijver van het werk zich bekend maakt als Nennius, een leerling van Elfoddw, 'aartsbisschop' van Gwynedd (overleden 809). Nennius is een persoon die daadwerkelijk heeft bestaan (van hem is bekend dat hij een alfabet heeft ontworpen), maar de proloog is afkomstig uit de 11e eeuw, en het is daarom de vraag of en in hoeverre Nennius werkelijk de auteur is.
  • Nennius, eller Nemnivus, er en av to uklare personligheter som tradisjonelt er blitt knyttet til Wales' historie. Den best kjente av disse to er Nennius, elev av en Elvodugus som vanligvis er blitt identifisert som biskop Elfoddw av Gwynedd, og som overbeviste resten av den walisiske andelen av den keltiske kirke til å feire påsken på samme dato som den romersk-katolske kirke i 768. I henhold til Annales Cambriae døde Elfoddw i 809. Denne Nennius er tradisjonelt blitt hevdet å ha levd tidlig på 800-tallet, og er identifisert i en gruppe av manuskripter av Historia Britonum som forfatteren av dette verket. Omsorgsfullt forskning ved professor David N. Dumville av denne teksten har isteden vist at manuskriptet som hevder dette er datert til slutten av 1000-tallet, langt senere enn andre eksemplaret av dette manuskriptet – foruten å være mer enn to hundre år etter at denne Nennius etter sigende skal ha levd. Imidlertid, en rekke historikere fortsetter, i mangelen av bedre informasjon, til forfatteren av enten originalteksten av Historia Britonum, eller denne spesielle redaksjon, som Nennius, eller stundom som «pseudo-Nennius». Den andre, Nemnivus, eller Nennius, er nevnt i et walisisk manuskript fra 800-tallet. I svar til de nedsettende anklagende til en saksisk lærd at britonene ikke hadde et eget alfabet skal denne Nemnivus etter sigende ha oppfunnet et alfabet på stedet for å motsi denne fornærmelsen. Det alfabetet som Nemnivus etter sigende skal ha oppfunnet er bevart i dette manuskriptet, og i henhold til middelalderforskeren Nora Chadwick er det avledet fra gammelengelsk futhark, se Angelsaksiske runer. «Faktisk er noen av de navnene som er gitt til noen av hans bokstaver synes å bevise en faktisk kunnskap til deres saksiske navn,» konkluderer Chadwick. Det har også blitt hevdet at begge disse av likelydende navn faktisk er en og samme person. Andre har dog argumentert at å trekke en sådan konklusjon ikke er berettiget da Nennius, en elev av Elvodugus, er sannsynligvis fiktiv og siden historiene av både Wales og Britannia for den aktuelle perioden er ganske ukomplette.
  • Nenniusz (IX w. ) – domniemany autor Historii Brytów napisanej krótko po 833 r. Dzieło to jest źródłem do badań historii Anglii i Walii.
  • Nennius, ou Nemnivus, é o nome pelo qual são conhecidos dois obscuros personagens tradicionalmente ligados à história de Gales. O mais conhecido dos dois é Nennius, estudante de Elvodugus. Elvodugus é comumente idendificado com o bispo Elfoddw of Gwynedd, que convencera o restante da Inglaterra a celebrar a Páscoa na mesma data da Igreja, em 768, e que os Annales Cambriae informam haver morrido em 809. Este Nennius é declarado como tendo vivido em princípios do século IX, e é identificado como autor de um grupo de manuscritos denominado Historia Brittonum. A cuidadosa análise do professor David N. Dumbille sobre esse texto mostra, entretanto, que os manuscritos que reputam sendo o original, data do século XI, bastante posterior portanto que os exemplares de outras versões - e cerca de duzentos anos após a data que supõe-se tenha vivido Nennius. Entretanto, numerosos historiadores referem-se ao autor do texto original do Historia Brittonum como Nennius, ou pseudo-Nennius. O outro Nennius ou Nemnivus é mencionado num manuscrito galês do nono século. Diz respeito a uma acusação maliciosa feita por um estudante saxão de que os bretões não possuíam alfabeto próprio, diz-se que ele rapidamente teria criado um, para rebater tal insulto. O alfabeto que chamar-se-ia Nemnivus é preservado neste manuscrito e, segundo Nora Chadwick, é derivado das runas anglo-saxãs. "Realmente os nomes a algumas de suas letras parecem evidenciar um conhecimento atual de seus nomes saxões", conclui Chadwick. Alguns autores concluem que as duas figuras eram um mesmo indivíduo. Outros questionam que tal conclusão não é segura, desde que Nennius, o estudante de Elvodugus, reputa-se como fictício, e a datação das histórias de Gales e da Bretanha no período em questão são bastante incompletas.
  • Ненний — валлийский историк VIII—IX века, автор «Истории бриттов», где описывается история Британии от заселения острова до эпохи короля Артура. Имя и биография уэльского ученого Ненния спорны. "История бриттов" дошла в нескольких редакциях: пространной, краткой с предисловием и краткой без предисловия. Письменный источник по истории раннесредневековой Англии, появлении древнегерманских племен в Британии, англосаксонского завоевания Британии. Является компиляцией из Иеронима, ирландских и англосаксонских анналов, эпических поэм бриттов. Повествует о римском владычестве, набегах пиктов, скоттов, англов и саксов и их борьбе с бриттами. Повествование бессистемно, мало достоверно. Впервые появляется легенда о "короле Артуре", которого Нений называет римским именем Арториус, считая его вождем бриттов, одержавшим 12 побед над германцами. Последняя среди них - при горе Бадон. Легендарная традиция связывает Арториуса с Амброзием Аврелианом. Артур - национальный герой бриттов, живший на рубеже V -VI вв. , прототип "короля Артура" средневековых романов. Ненний детализирует историю о Хенгисте и Хорзе. В "Истории бриттов" изложена генеалогия англосаксонских королей до 796г.
dbpprop:forProperty
  • Nennius of Britain
  • Nennius, British prince in the works of Geoffrey of Monmouth
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:id
  • Nennius+fl.
dbpprop:name
  • Nennius
dbpprop:reference
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • Nennius was a Welsh monk of the 9th century who is chiefly known today as the author of the Historia Brittonum, an attribution contained in the prologue affixed to that work though David Dumville and others have cast doubt upon the ascription and upon the antiquity of the prologue. He was a student of Elvodugus, commonly identified with the bishop Elfodd who convinced British ecclesiastics to accept the Continental dating for Easter, and who died in 809 according to the Annales Cambriae.
  • Nennius oder Nemnivus ist ein nur unsicher bezeugter frühmittelalterlicher Gelehrter und Geschichtsschreiber, der traditionell mit der Geschichte von Wales verbunden wird. Nennius gilt gemeinhin entweder als Autor oder als Überarbeiter der Historia Brittonum, einer mit Sagen durchsetzten Kompilation zu Zeitrechnung, Geschichte und Landeskunde Britanniens, die in zahlreichen voneinander abweichenden Versionen überliefert ist. Eine Fassung dieses Geschichtswerks lag im frühen 8.
  • Historien et compilateur du début du IX siècle, Nennius (parfois mentionné Ninnius ou Nemnivus) est surtout connu pour ses compilations en lien avec le calcul du temps (calendrier), mais surtout pour ses apports historiographiques attestés par les manuscrits de l'Historia Brittonum. Son texte très semblable avec celui de son prédecesseur Gildas le Sage ont poussé certains chercheurs à s'interroger sur son existence réelle.
  • Nennius walesi krónikás. Munkáit latin nyelven alkotta. Ismert munkája egy, körülbelül 30 kéziratpéldányban fennmaradt krónika, a Historia Britonum (A britek története), amely voltaképp korábbi és korabeli szerzők hasonló jellegű munkáinak kompilációja. A legkorábbi ismert kézirat 1000 körül keletkezett.
  • Il meglio conosciuto dei due è Nennio, lo studente di Elvodugus. Elvodugus è comunemente identificato con il vescovo Elfoddw di Gwynedd che convinse la parte gallese della cristianità celtica a celebrare la Pasqua nello stessa data degli altri cattolici in Britannia nel 768 e che è ricordato, per l'ultima volta, negli Annales Cambriae per essere morto nel 809.
  • ネンニウス(Nennius、またはNemnvius)とはウェールズの歴史を書いた人物として登場する人名。「ネンウィウス(Nemnvius)」とも書かれる。
  • Nennius was een Welshe monnik uit de eerste helft van de negende eeuw. Zijn feestdag is op 17 januari. Een aantal versies van de Historia Britonum hebben een proloog waarin de schrijver van het werk zich bekend maakt als Nennius, een leerling van Elfoddw, 'aartsbisschop' van Gwynedd (overleden 809).
  • Nennius, eller Nemnivus, er en av to uklare personligheter som tradisjonelt er blitt knyttet til Wales' historie. Den best kjente av disse to er Nennius, elev av en Elvodugus som vanligvis er blitt identifisert som biskop Elfoddw av Gwynedd, og som overbeviste resten av den walisiske andelen av den keltiske kirke til å feire påsken på samme dato som den romersk-katolske kirke i 768. I henhold til Annales Cambriae døde Elfoddw i 809.
  • Nenniusz (IX w. ) – domniemany autor Historii Brytów napisanej krótko po 833 r. Dzieło to jest źródłem do badań historii Anglii i Walii.
  • Nennius, ou Nemnivus, é o nome pelo qual são conhecidos dois obscuros personagens tradicionalmente ligados à história de Gales. O mais conhecido dos dois é Nennius, estudante de Elvodugus. Elvodugus é comumente idendificado com o bispo Elfoddw of Gwynedd, que convencera o restante da Inglaterra a celebrar a Páscoa na mesma data da Igreja, em 768, e que os Annales Cambriae informam haver morrido em 809.
  • Ненний — валлийский историк VIII—IX века, автор «Истории бриттов», где описывается история Британии от заселения острова до эпохи короля Артура. Имя и биография уэльского ученого Ненния спорны.
rdfs:label
  • Nennius
  • Nennius
  • Nennius
  • Nennius
  • Nennio
  • ネンニウス
  • Nennius
  • Nennius
  • Nenniusz
  • Nennius
  • Ненний (историк)
owl:sameAs
skos:subject
foaf:page
is owl:sameAs of