| dbpedia-owl:abstract
|
- Eine Erzählung ist eine Form der Darstellung. Man versteht darunter die Wiedergabe eines Geschehens (einer „Geschichte“) in mündlicher oder schriftlicher Form sowie den Akt des Erzählens selbst, die Narrativität. Mit Erzählungen beschäftigen sich verschiedene Geistes- und Sozialwissenschaften, darunter die Sprach- und Literaturwissenschaft und die Kommunikations- und Medienwissenschaft. Eine interdisziplinäre Methode stellt dabei die Erzähltheorie (Narratologie) dar.
- A narrative is a story that is created in a constructive format (as a work of speech, writing, song, film, television, video games, photography or theatre) that describes a sequence of fictional or non-fictional events. The word derives from the Latin verb narrare, "to recount", and is related to the adjective gnarus, "knowing" or "skilled". Ultimately its origin is found in the Proto-Indo-European root gnō-, "to know". Kinds of Narrative 1. Exposition 2. Rising Action 3. Climax 4. Falling Action 5. Resolution The word "story" may be used as a synonym of "narrative", but can also be used to refer to the sequence of events described in a narrative. A narrative can also be told by a character within a larger narrative. An important part of narration is the narrative mode, the set of methods used to communicate the narrative through a process narration. Along with exposition, argumentation and description, narration, broadly defined, is one of four rhetorical modes of discourse. More narrowly defined, it is the fiction-writing mode whereby the narrator communicates directly to the reader. Stories are an important aspect of culture. Many works of art and most works of literature tell stories; indeed, most of the humanities involve stories. Owen Flanagan of Duke University, a leading consciousness researcher, writes that “Evidence strongly suggests that humans in all cultures come to cast their own identity in some sort of narrative form. We are inveterate storytellers” (Consciousness Reconsidered 198). Stories are of ancient origin, existing in ancient Egyptian, ancient Greek, Chinese and Indian culture. Stories are also a ubiquitous component of human communication, used as parables and examples to illustrate points. Storytelling was probably one of the earliest forms of entertainment. Narrative may also refer to psychological processes in self-identity, memory and meaning-making.
- El relato, también llamado cuento largo, es una forma de narración cuya extensión en número de páginas es menor a la de una novela. Aunque el número de páginas no es lo único que se debe tener en cuenta a la hora de determinar un género. Grandes autores como Jorge Luis Borges, Julio Cortázar, Jack London, Franz Kafka, Howard Phillips Lovecraft, Truman Capote y Raymond Carver, han demostrado con la calidad indiscutible de sus relatos, las grandes posibilidades de este género. La esencia del relato consiste en contar una historia sin reflejarla en toda su extensión, compactándola y poniendo el énfasis en determinados momentos, que suelen ser decisivos para el desarrollo de la misma, dejando a la imaginación del lector la tarea de componer los detalles que podrían ser considerados "superfluos" y que, junto a los hechos narrados en el relato, compondrían un cuadro mayor, como en muchos de los relatos de Raymond Carver. Los hechos narrados en el relato pueden ser de ficción (cuento, epopeya, etc. ) o de no-ficción (noticias). El relato es una estructura discursiva, caracterizada por la heterogeneidad narrativa, y en el cuerpo de un mismo relato pueden aparecer diferentes tipos de discurso. En general un relato es resultado de la inspiración inmediata (en este sentido comparte su génesis con la poesía), a diferencia del cuento en donde todos los indicios deben llevar indefectiblemente al nudo y luego al desenlace y por ende requiere un trabajo previo del autor. De todas maneras, el término relato es en general poco preciso y la mayoría de los analistas y escritores no hacen ninguna diferencia entre ambos términos (cuento y relato) Algunos autores utilizan el término relato para describir aquellos textos breves en donde no hay una línea argumental precisa o no lleva necesariamente a un punto de tensión como en el cuento. Otros autores lo refieren cuando hablan de textos breves (es decir menores a una novela) pero que incluyen capítulos. También lo utilizan algunos como un género intermedio entre el cuento y la novela. En este sentido podría intercambiarse con el término de nouvelle, aunque se prefiere utilizar este último para textos de una longitud intermedia pero con diversas líneas argumentales, personajes, etc. El relato, a diferencia del cuento, admite elementos de no ficción (por ejemplo un relato periodístico, o el relato no ficticio, como el introducido por Truman Capote en A sangre fría, entre otros). En este sentido, el relato podría ser un género limítrofe entre lo estrictamente artístico/literario y por ejemplo lo periodístico o lo ensayístico.
- Se denomina narración al resultado de la acción de narrar, esto es, de referir lingüística o visualmente una sucesión de hechos que se producen a lo largo de un tiempo determinado y que, normalmente, da como resultado la variación o transformación, en el sentido que sea, de la situación inicial. Mientras que desde la perspectiva semiológica la narración se puede realizar con cualquier clase de signos, la lingüística considera que un "texto narrativo" responde a una clasificación basada en la estructura interna donde predominan secuencias narrativas. Estas secuencias se construyen mediante el signo lingüístico, lo que deja fuera el carácter narrativo que pudiera presentar un cuadro o imagen, como La liberté guidant le peuple, cuadro de Eugène Delacroix.
- Narratiivi tarkoittaa kertomusta. Narratiivi voi olla suullinen tai kirjallinen, mutta laajassa mielessä narratiiveina voidaan pitää myös mainoksia ja elokuvia. Narratiivilla on alku, keskikohta ja loppu. Hyvä narratiivi on juonellisesti eheä. Keskeistä narratiiville on se, että tapahtumat järjestyvät ajallisesti peräkkäin, vaikka tapahtumien järjestyksen ei tarvitse olla kronologinen. Narratiivin kertojan tulee ottaa lukija huomioon ja kertomus on kerrottava siten, että se muodostaa selkeän kokonaisuuden lukijan mielessä. Hyvä narratiivi on ymmärrettävä.
- Nella letteratura il termine narrativa raggruppa in sé i racconti e i romanzi, ovvero tutte le opere scritte in prosa. Nel linguaggio della critica letteraria la narrativa viene considerato un genere letterario comprendente: il romanzo la novella il racconto in versi la novella in versi Per metonimìa il termine narrare sta a significare l'insieme dei romanzieri e dei novellieri che scrivono in una determinata lingua, che appartengono ad un determinato ambiente geografico-culturale e che operano in un determinato periodo. Capita spesso che ci si riferisca genericamente a narrativa per un romanzo od un racconto, se non si riesce a trovargli una ben definita classificazione. Tenendo conto che all'interno delle forme narrative possono trovarsi generi spuri come quelli del fotoromanzo (letteralmente un romanzo per immagini) o degli screenplay. In genere si opera una netta distinzione tra narrativa e saggistica.
- ストーリーとは、小説、戯曲、映画、漫画等の創作物における筋のこと。 プロットと区別される。 物語世界の中で起きている出来事が起った時間に沿って並べられたものがストーリーであるが、小説などの創作物の作者は、それら出来事の順序を入れ替えるなどして再構成する。そのため物語世界で順番に起きた出来事が、小説などの中で同じ順番で読者に提示されているとは限らない。推理小説で本当は最初に行われている犯罪のトリックが、再構成されて最後に明かされるのが良い例である。または、「妻が重い病気になった。夫は毎日泣き暮らすようになった」はストーリー、「夫は毎日泣き暮らすようになった。理由がわからなかったが、妻が重い病気になったからだとわかった」はプロットである、などと説明されることが多い。 プロットとストーリーについては、イギリスの作家 E. M. フォースターが1927年に発表した『小説の諸相』での解説が有名である。 多くの物語に共通してみいだされる典型的なストーリーの類型があり、創作の指標、あるいは研究対象になる。
- Een verhaal is een weergave van al dan niet fictieve gebeurtenissen. 'Gebeurtenissen' omvatten zowel natuurlijke als niet-natuurlijke gebeurtenissen (zoals overstromingen en auto-ongelukken) die de personages meemaken. Personages raken betrokken doordat ze de gebeurtenissen veroorzaken, slachtoffers zijn, worden beïnvloed door een gebeurtenis. Een verhaal kan mondeling worden verteld, informeel of formeel in een voorstelling of voordracht, maar het kan ook in geschreven of gedrukte vorm worden verspreid. Het vertellen ervan is naar alle waarschijnlijkheid de oudste vorm van vermaak die de mensheid kent en sommige verhalen zijn eeuwenoud. Maar ook tegenwoordig worden nog steeds sterke verhalen, sprookjes en moppen verteld, kunnen mensen hun verhaal doen en kan men op verhaal komen. Een verhaal vanuit de mondelinge traditie wordt ook wel vertelling genoemd.
- En fortelling er en litterær og folkloristisk typebetegnelse på en kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv. Som overordnet begrep dekker fortellingen alle former for episke uttrykk, fra det lange heltediktet, ned til en poengtert og godt avsluttet vits. I videre forstand kan fortellingsbegrepet brukes som grunnlag for forståelse av hele menneskelivet, og verdenshistorien. Den danske filosofen Johan Fjord Jensen skiller derfor mellom ulike typer grunnfortellinger som veves inn i hverandre til et større hele. Fortellingen gis altså plass innenfor en organisk historieforståelse, og får et filosofisk perspektiv. Fjord Jensens kategorier er som følger: Individets grunnfortelling - hvert enkeltmenneskes historie om seg selv. Slektens grunnfortelling - dette innebærer at hvert menneske står i en tradisjon. Nasjonens grunnfortelling - der alle slektsfortellingene til syvende og sist lander. Verdens grunnfortelling, eller Guds grunnfortelling. Grunnfortellingen forandres svært sjelden. Begrepet er nært knyttet til Gadamers tanke om forståelseshorisonten. I poststrukturalistisk teori kan termen «fortelling» eller narrativ betegne kollektive forestillinger eller forklaringsmodeller som tas for gitt innenfor en bestemt kulturell, sosial og historisk kontekst. En konsekvens av et slikt syn, er at nyere arbeider innenfor historie, kulturhistorie og samfunnsfag vil behandle skriftlige kilder som «fortellinger» (i betydningen tilrettelagte fremstillinger som formidler et visst syn), hva enten tradisjonell kildekritikk har definert dem som objektive eller subjektive.
- Istnieją dwa ściśle powiązane rozumienia tego pojęcia, rozróżniane jednak w językach obcych:
- A narrativa literária costuma se apresentar em forma de prosa, mas pode ser também em versos (epopeia, romanceiros). Se tivermos de definir o texto narrativo de forma sucinta, citando Carlos Reis diremos que o texto narrativo é um processo de exteriorização, uma atitude objetiva e baseada na sucessividade. No século XX, a partir do estruturalismo, surge uma espécie de teoria semiótica da narrativa que propõe-se estudar a narratividade em geral. Encabeçados por Roland Barthes, estes estudos pretendem encontrar uma "gramática" da narrativa, mais ou menos como Saussure encontrara para a fala. É a partir daí que surgem as fichas de leitura e os estudos sobre o narrador, os actantes, as estratégias narrativas de determinada escola, entre outros. Roland Barthes, mestre no estudo da narrativa, afirma que "a narrativa está presente em todos os tempos, em todos os lugares, em todas as sociedades, começa com a própria história da humanidade. (... ) é fruto do génio do narrador ou possui em comum com outras narrativas uma estrutura acessível à análise".
- Наррати́в (англ. и фр. narrative — рассказ, повествование) — исторически и культурно обоснованная интерпретация некоторого аспекта мира с определенной позиции. В литературе нарратив — линейное изложение фактов и событий в литературном произведении, то есть то, как оно было написано автором.
- Berättelse, en skriftlig eller muntlig skildring av ett händelseförlopp, som kan skildra både verkliga händelser eller fiktiva händelser, eller en blandning av båda. Berättelsen är en av hörnstenarna i all skönlitteratur och dramatik, men även i vanliga samtal, och till viss del även i mer vetenskapliga sammanhang, såsom referat av experiment. Den byggs upp av en rad sekvenser som ofta hänger ihop på ett logiskt sätt till en klimaktisk avslutning, enligt olika narratologiska regler. De första beskrivningarna för hur man ska skriva en berättelse nertecknades av Aristoteles i hans poetik Om diktkonsten (Ars Dramatica). Skickliga berättare varierar berättelsen med hänsyn till vilken publik som är den tänkta mottagaren.
- 敘事(narrative)最簡單的意思,即是對於故事的描述,但在文學、符號學等領域成為重要的概念,有其特定的意義,並發展出專門探討敘事相關問題敘事學這門學科。
- La narration désigne un récit détaillé, mais aussi la structure générale de ce récit. Dans la rhétorique antique, il s’agit de la seconde partie du discours après l’exorde, celle où l’orateur fait le récit des faits. Le schéma narratif le plus simple d'une œuvre est généralement le suivant : Introduction Événement déclencheur de l'intrigue Péripéties Dénouement de l'histoire Conclusion La narration peut se faire selon plusieurs points de vue : la focalisation interne où le lecteur découvre la scène comme s'il la vivait à la place du personnage; la focalisation externe où le lecteur voit la scène de l'extérieur et n'a pas accès à la subjectivité des personnages. Il ne connaît pas le passé du personnage; le point de vue omniscient (aussi appelé focalisation zéro) où le lecteur est au courant de tout ce qui se passe et de l'ensemble des personnages présents et de leurs pensées et gestes.
|
| rdfs:comment
|
- Eine Erzählung ist eine Form der Darstellung. Man versteht darunter die Wiedergabe eines Geschehens (einer „Geschichte“) in mündlicher oder schriftlicher Form sowie den Akt des Erzählens selbst, die Narrativität. Mit Erzählungen beschäftigen sich verschiedene Geistes- und Sozialwissenschaften, darunter die Sprach- und Literaturwissenschaft und die Kommunikations- und Medienwissenschaft. Eine interdisziplinäre Methode stellt dabei die Erzähltheorie (Narratologie) dar.
- ストーリーとは、小説、戯曲、映画、漫画等の創作物における筋のこと。 プロットと区別される。 物語世界の中で起きている出来事が起った時間に沿って並べられたものがストーリーであるが、小説などの創作物の作者は、それら出来事の順序を入れ替えるなどして再構成する。そのため物語世界で順番に起きた出来事が、小説などの中で同じ順番で読者に提示されているとは限らない。推理小説で本当は最初に行われている犯罪のトリックが、再構成されて最後に明かされるのが良い例である。または、「妻が重い病気になった。夫は毎日泣き暮らすようになった」はストーリー、「夫は毎日泣き暮らすようになった。理由がわからなかったが、妻が重い病気になったからだとわかった」はプロットである、などと説明されることが多い。 プロットとストーリーについては、イギリスの作家 E. M. フォースターが1927年に発表した『小説の諸相』での解説が有名である。 多くの物語に共通してみいだされる典型的なストーリーの類型があり、創作の指標、あるいは研究対象になる。
- Istnieją dwa ściśle powiązane rozumienia tego pojęcia, rozróżniane jednak w językach obcych:
- Наррати́в (англ. и фр. narrative — рассказ, повествование) — исторически и культурно обоснованная интерпретация некоторого аспекта мира с определенной позиции. В литературе нарратив — линейное изложение фактов и событий в литературном произведении, то есть то, как оно было написано автором.
- 敘事(narrative)最簡單的意思,即是對於故事的描述,但在文學、符號學等領域成為重要的概念,有其特定的意義,並發展出專門探討敘事相關問題敘事學這門學科。
- A narrative is a story that is created in a constructive format (as a work of speech, writing, song, film, television, video games, photography or theatre) that describes a sequence of fictional or non-fictional events. The word derives from the Latin verb narrare, "to recount", and is related to the adjective gnarus, "knowing" or "skilled". Ultimately its origin is found in the Proto-Indo-European root gnō-, "to know". Kinds of Narrative 1. Exposition 2. Rising Action 3. Climax 4.
- El relato, también llamado cuento largo, es una forma de narración cuya extensión en número de páginas es menor a la de una novela. Aunque el número de páginas no es lo único que se debe tener en cuenta a la hora de determinar un género. Grandes autores como Jorge Luis Borges, Julio Cortázar, Jack London, Franz Kafka, Howard Phillips Lovecraft, Truman Capote y Raymond Carver, han demostrado con la calidad indiscutible de sus relatos, las grandes posibilidades de este género.
- Se denomina narración al resultado de la acción de narrar, esto es, de referir lingüística o visualmente una sucesión de hechos que se producen a lo largo de un tiempo determinado y que, normalmente, da como resultado la variación o transformación, en el sentido que sea, de la situación inicial.
- Narratiivi tarkoittaa kertomusta. Narratiivi voi olla suullinen tai kirjallinen, mutta laajassa mielessä narratiiveina voidaan pitää myös mainoksia ja elokuvia. Narratiivilla on alku, keskikohta ja loppu. Hyvä narratiivi on juonellisesti eheä. Keskeistä narratiiville on se, että tapahtumat järjestyvät ajallisesti peräkkäin, vaikka tapahtumien järjestyksen ei tarvitse olla kronologinen.
- Nella letteratura il termine narrativa raggruppa in sé i racconti e i romanzi, ovvero tutte le opere scritte in prosa.
- Een verhaal is een weergave van al dan niet fictieve gebeurtenissen. 'Gebeurtenissen' omvatten zowel natuurlijke als niet-natuurlijke gebeurtenissen (zoals overstromingen en auto-ongelukken) die de personages meemaken. Personages raken betrokken doordat ze de gebeurtenissen veroorzaken, slachtoffers zijn, worden beïnvloed door een gebeurtenis.
- En fortelling er en litterær og folkloristisk typebetegnelse på en kommunikasjonsform som har eksistert like lenge som mennesket og språket selv. Som overordnet begrep dekker fortellingen alle former for episke uttrykk, fra det lange heltediktet, ned til en poengtert og godt avsluttet vits. I videre forstand kan fortellingsbegrepet brukes som grunnlag for forståelse av hele menneskelivet, og verdenshistorien.
- A narrativa literária costuma se apresentar em forma de prosa, mas pode ser também em versos (epopeia, romanceiros). Se tivermos de definir o texto narrativo de forma sucinta, citando Carlos Reis diremos que o texto narrativo é um processo de exteriorização, uma atitude objetiva e baseada na sucessividade. No século XX, a partir do estruturalismo, surge uma espécie de teoria semiótica da narrativa que propõe-se estudar a narratividade em geral.
- Berättelse, en skriftlig eller muntlig skildring av ett händelseförlopp, som kan skildra både verkliga händelser eller fiktiva händelser, eller en blandning av båda. Berättelsen är en av hörnstenarna i all skönlitteratur och dramatik, men även i vanliga samtal, och till viss del även i mer vetenskapliga sammanhang, såsom referat av experiment. Den byggs upp av en rad sekvenser som ofta hänger ihop på ett logiskt sätt till en klimaktisk avslutning, enligt olika narratologiska regler.
- La narration désigne un récit détaillé, mais aussi la structure générale de ce récit. Dans la rhétorique antique, il s’agit de la seconde partie du discours après l’exorde, celle où l’orateur fait le récit des faits.
|