| dbpprop:abstract
|
- Modern English is the form of the English language spoken since the Great Vowel Shift in England, completed in roughly 1550. Despite some differences in vocabulary, texts from the early 17th century, such as the works of William Shakespeare and the King James Bible, are considered to be in Modern English, or more specifically, are referred to as using Early Modern English or Elizabethan English. English was adopted in regions around the world, such as North America, India, Africa, and Australia, through colonization by the British Empire. Modern English has a large number of dialects spoken in diverse countries throughout the world. Most of these, however, are mutually intelligible. This includes American English, Australian English, British English, Canadian English, Caribbean English, Hiberno-English, Indo-Pakistani English, New Zealand English, Philippine English, Singaporean English, and South African English. According to the Ethnologue, there are over 508 million speakers of English as a first or second language as of 1999, a number surpassed only by the Chinese language. However, Chinese has a smaller geographical range and is spoken primarily in mainland China and Taiwan and also by a sizable immigrant community in North America. Additionally, Chinese is itself divided into a number of regional dialects that may not be mutually intelligible in spoken form. In contrast, English is spoken in a vast number of territories including the United Kingdom, Ireland, Canada, the United States of America, Australia, New Zealand, India, Pakistan, and Southern Africa. Its large number of speakers, plus its worldwide presence, have made English a common language for use in such diverse applications as controlling airplanes, developing software, conducting international diplomacy, and business relations.
- Modernes Englisch oder Neuenglisch ist die Form der englischen Sprache, wie sie etwa seit dem 18. Jahrhundert in Gebrauch ist. Noch im 16. und 17. Jahrhundert wurde Englisch fast ausschließlich in England und teilweise in Schottland, Irland und Wales gesprochen. Heute ist es eine internationale Sprache, die als Muttersprache von über 340 Millionen Menschen auf den Britischen Inseln, in Teilen Kanadas, den Vereinigten Staaten von Amerika, Australien und Neuseeland gesprochen wird. Es dient als offizielle Sprache für Unterricht und Verwaltung in vielen anderen Ländern, wie Indien und Pakistan, sowie weiteren afrikanischen und asiatischen Staaten. Die große Zeit der Grammatiker und Lexikografen war das späte 17. und das 18. Jahrhundert. Dr. Samuel Johnsons "Dictionary of the English Language" erschien 1755 nach mehr als acht Jahren der Vorbereitung und blieb lange Zeit vorbildhaft. Die strikte Wortstellung Subjekt-Verb-Objekt, die im Altenglischen nur in Hauptsätzen üblich war, wird im modernen Englisch zwingend. Das moderne Englisch wird vor allem durch folgende Erscheinungen charakterisiert: eine starke Assimilation fremden Wortguts; das Neuenglische entlehnte im Laufe seiner Entwicklung Wörter aus mehr als 50 Sprachen, darunter aus anderen europäischen Sprachen wie Italienisch (volcano, violin), Spanisch (alligator, sombrero), Portugiesisch (fetish, tank), Deutsch (kindergarten, zeitgeist), Schweizerdeutsch (putsch, muesli), Russisch (samovar, troika), aber auch aus dem Arabischen (magazine, coffee), Persischen (naphtha, chess), Hindi (guru, chutney), dem Japanischen (sake, soy), Chinesischen (sampan, ginseng), indianischen (coyote, wigwam) und australischen (kangaroo, boomerang). die Konversion, d.h. den Übergang von einer Wortart in die andere, ohne formale Änderung; dies wird auch als "grammatische Homonymie" bezeichnet. Beispiel: like Substantiv: I never saw his like Präposition: Behave like a man. Verb: Do you like music? Partikel: I have like three hours of homework! (umgangssprachlich) Wortverbindungen in festen Fügungen, die als "idioms" bzw. "phrasal verbs" von Nicht-Muttersprachlern gelernt werden müssen. Beispiele: take up aufnehmen, einnehmen usw. take in lernen, verstehen, täuschen usw. take on einstellen, übernehmen usw. take off ausziehen, abheben usw. Eine historische Orthografie, die im wesentlichen den Lautstand des Spätmittelenglischen widerspiegelt. Vor allem die frühneuenglische Vokalverschiebung (Great Vowel Shift) führte dazu, dass das Schriftbild in vielen Fällen nicht mehr der Aussprache entspricht. Man kann aus der Schreibweise in vielen Fällen nicht mehr die Aussprache erkennen und vom gesprochenen Wort nicht mehr auf die Schreibweise schließen. George Bernard Shaw hatte einmal sarkastisch ghoti als denkbare Schreibweise für das Wort fish vorgeschlagen: gh wie in cough (husten), o wie in women (Plural) und ti wie in nation). Tatsächlich wird z. B. der Laut [f] in der englischen Orthografie durch vier verschiedene Schreibweisen (f, ff, gh, ph) repräsentiert. Dennoch sind alle bisherigen Bemühungen um eine durchgreifende Orthografiereform gescheitert.
- Le terme d'anglais moderne désigne l'usage contemporain de la langue anglaise. D'un point de vue linguistique, il désigne la forme de l'anglais qui succède à la période du moyen anglais, c'est-à-dire quelque peu après le grand changement vocalique, qui était bien fini après 1550. Bien qu'ayant des différences de vocabulaire, les œuvres du début du XVII siècle, comme les travaux de William Shakespeare et la Bible du roi Jacques, sont considérés comme étant rédigé en anglais moderne, ou plus précisément dans un anglais moderne naissant.
- Si dice inglese moderno (in inglese, modern English) l'insieme delle varietà linguistiche della lingua inglese a partire dal 1500. Questo periodo è diviso in due fasi principali: Early Modern English: periodo di grandi trasformazioni della lingua dal punto di vista fonetico. Nel vocabolario dell'epoca troviamo, grazie agli studi classici intrapresi dalla società, nuove parole di origine greca e latina oltre che spagnola, francese e italiana. Modern English: Con lo sviluppo dell'Impero Britannico anche il vocabolario inglese si arricchì di nuovi termini facendo divenire l'inglese un idioma cosmopolito. Un altro fattore che aggiunse terminologie nuove al lessico inglese fu il progresso che si ebbe in questi anni nelle materie scientifiche e tecnologiche.
- 近代英語(きんだいえいご、Modern English)とは、およそ西暦1500年頃から現在に至るまでの英語のことである。 近代英語は更に1650年頃までの初期近代英語(Early Modern English)とそれ以降の後期近代英語(Late Modern English)とに区分する事ができる。また、20世紀以降の英語を特に現代英語(Present-Day English, Contemporary English)という事もある。
- Moderne engelsk språk er den formen for engelsk som har blitt talt siden det store vokalskifte, ferdig omkring 1550. Til tross for noen forskjeller i vokabularet er tekster fra det 17. århundre, slik som verker av William Shakespeare og King James-bibelen, ansett for å være i moderne engelsk, eller mer spesifikt, tidlig moderne engelsk. Moderne engelsk har en rekke dialekter talt i forskjellige land rundt om i verden. De fleste av disse er likevel innbyrdes forståelig. Blant annet amerikansk engelsk, australsk engelsk, britisk engelsk, canadisk engelsk, karibisk engelsk, irsk engelsk, indisk engelsk, newzealandsk engelsk, filippinsk engelsk, singaporsk engelsk og sørafrikansk engelsk. Disse dialektene kan en møte på ved forskjellige sammenhenger; for eksempel, mange amerikanske skuespillere i Hollywood eller historiske eller mytiske episke dikt benytter seg ofte av britisk-avledede aksenter mens mange britiske, australske og fremmedspråkelige ikke-engelsktalende internasjonale popsangere synger med en industrinøytral amerikansk aksent for å appellere til den internasjonale befolkningen. Ifølge Ethnologue er det over 508 millioner som snakker engelsk som første- eller andrespråk per 1999, et nummer som kun overgås av kinesisk hvis man tenker på antall som snakker språket. Imidlertid snakkes kinesisk innefor et geografisk mindre område som hovedsakelig innbefatter fastlandet i Kina, Taiwan og Singapore og et anselig immigrantsamfunn i Nord-Amerika. Engelsk derimot er snakket over et vidstrakt område, blant annet i Storbritannia, Irland, Canada, Amerikas forente stater, Australia, New Zealand, India, Pakistan og Sør-Afrika. Engelskens store antall talere, samt dens globale tilstedeværelse, har gjort engelsk til et vanlig språk å bruke innen f. eks. forretninger.
- Modern English é uma banda inglesa de rock, bastante lembrada pelos singles I Melt with You, Hands Across the Sea, e Ink and Paper. O grupo foi desformado em 1991, mas em 1995 retornou com novos membros.
- O Inglês moderno se caracteriza pela fase compreendida da língua inglesa do ano de 1475 d.C. até os dias atuais. Nela, houve a unificação da língua com base no dialeto da região londrina. A transição do inglês médio ao moderno foi marcada por uma rigorosa evolução fonética na pronúncia das vogais, o que ocorreu entre os séculos XV e XVI. O lingüístico dinamarquês Otto Jespersen denominou tal mudança de Great Vowel Shift, que se consistiu em alterar a articulação das vogais em relação às posições dos lábios e da língua, que no geral se elevou em um grau. Esta mudança transformou as 20 vogais que possuía o inglês médio em 18 no inglês moderno. A escrita permaneceu inalterada como conseqüência da aparição da imprensa. Até então o inglês médio possuía uma escrita mais fonética; todas as consoantes se pronunciavam, enquanto que hoje algumas são mudas como o l em walking. A partir de 1500 começa o período da expansão geográfica do inglês; primeiro nas regiões vizinhas da Cornuália, Gales, Escócia e Irlanda, onde substitui quase completamente o céltico e nas ilhas Shetlands e Orcadas substitui a língua descendente do Norueguês Antigo chamada norn.
- 現代英語是指現代使用的英語,其產生開始于元音大推移,大致完成于1550年。在語言學歷史角度來看,現代英語包含了中古英語後期的英語。撇除個別的詞彙差異,諸如威廉·莎士比亞作品及《欽定版聖經》等17世紀初的讀物,可視為現代英語,若作更確切劃分,則屬于近代英語。大多數通曉21世紀初英語的人大致讀懂這些書籍。 現代英語有多種方言,分佈於全球多個國家及地區。它們分別是英國英語、愛爾蘭英語、美國英語、加拿大英語、澳洲英語、紐西蘭英語、加勒比英語、印巴英語及南非英語,當中大多數可互通。這些英語方言可應用於不同環境,譬如,美國一些演出荷里活歷史或神話史詩的演員,往往會使用來自英國口音;同時,很多美國、澳洲及非以英語為母語的國際流行歌手會訴諸於國際人口統計學,以「工業中立」的美國口音演唱。 根據民族語網站,1999年有超過五億八百萬人以英語作為第一或第二語言,其使用者數目在全世界僅少於漢語的使用者。然而漢語的使用範圍較小,主要侷限於中國大陸、台灣、香港、澳門(亦即兩岸三地、大中華地區主體),以及一些北美的大型移民社區。相對於其使用範圍來說,使用英語的地區遍及美國、加拿大、英國、愛爾蘭、澳洲、紐西蘭、印度、巴基斯坦及南非等地。長久以來,龐大的使用人口,加上全球的普及應用,讓英語成為一種國際語言。現今不論文化交流、資訊傳播、商業活動,還是國際外交等領域,英語都必不可少。
|
| rdfs:comment
|
- Modern English is the form of the English language spoken since the Great Vowel Shift in England, completed in roughly 1550. Despite some differences in vocabulary, texts from the early 17th century, such as the works of William Shakespeare and the King James Bible, are considered to be in Modern English, or more specifically, are referred to as using Early Modern English or Elizabethan English.
- Modernes Englisch oder Neuenglisch ist die Form der englischen Sprache, wie sie etwa seit dem 18. Jahrhundert in Gebrauch ist. Noch im 16. und 17. Jahrhundert wurde Englisch fast ausschließlich in England und teilweise in Schottland, Irland und Wales gesprochen. Heute ist es eine internationale Sprache, die als Muttersprache von über 340 Millionen Menschen auf den Britischen Inseln, in Teilen Kanadas, den Vereinigten Staaten von Amerika, Australien und Neuseeland gesprochen wird.
- Le terme d'anglais moderne désigne l'usage contemporain de la langue anglaise. D'un point de vue linguistique, il désigne la forme de l'anglais qui succède à la période du moyen anglais, c'est-à-dire quelque peu après le grand changement vocalique, qui était bien fini après 1550.
- Si dice inglese moderno (in inglese, modern English) l'insieme delle varietà linguistiche della lingua inglese a partire dal 1500. Questo periodo è diviso in due fasi principali: Early Modern English: periodo di grandi trasformazioni della lingua dal punto di vista fonetico. Nel vocabolario dell'epoca troviamo, grazie agli studi classici intrapresi dalla società, nuove parole di origine greca e latina oltre che spagnola, francese e italiana.
- 近代英語(きんだいえいご、Modern English)とは、およそ西暦1500年頃から現在に至るまでの英語のことである。 近代英語は更に1650年頃までの初期近代英語(Early Modern English)とそれ以降の後期近代英語(Late Modern English)とに区分する事ができる。また、20世紀以降の英語を特に現代英語(Present-Day English, Contemporary English)という事もある。
- Moderne engelsk språk er den formen for engelsk som har blitt talt siden det store vokalskifte, ferdig omkring 1550. Til tross for noen forskjeller i vokabularet er tekster fra det 17. århundre, slik som verker av William Shakespeare og King James-bibelen, ansett for å være i moderne engelsk, eller mer spesifikt, tidlig moderne engelsk. Moderne engelsk har en rekke dialekter talt i forskjellige land rundt om i verden. De fleste av disse er likevel innbyrdes forståelig.
- Modern English é uma banda inglesa de rock, bastante lembrada pelos singles I Melt with You, Hands Across the Sea, e Ink and Paper. O grupo foi desformado em 1991, mas em 1995 retornou com novos membros.
- O Inglês moderno se caracteriza pela fase compreendida da língua inglesa do ano de 1475 d.C. até os dias atuais. Nela, houve a unificação da língua com base no dialeto da região londrina. A transição do inglês médio ao moderno foi marcada por uma rigorosa evolução fonética na pronúncia das vogais, o que ocorreu entre os séculos XV e XVI.
|