In logic and linguistics, a metalanguage is a language used to make statements about statements in another language which is called the object language. Formal syntactic models for the description of grammar, e.g. generative grammar, are a type of metalanguage. More broadly, it can refer to any terminology or language used to discuss language itself—a written grammar, for example, or a discussion about language use.

PropertyValue
dbpprop:abstract
  • In logic and linguistics, a metalanguage is a language used to make statements about statements in another language which is called the object language. Formal syntactic models for the description of grammar, e.g. generative grammar, are a type of metalanguage. More broadly, it can refer to any terminology or language used to discuss language itself—a written grammar, for example, or a discussion about language use.
  • Eine Metasprache ist eine „Sprache über Sprache“ . Die Sprache, über die eine Metasprache spricht, ist die zugehörige Objektsprache . Meta kommt aus dem Griechischen (μετα) und bedeutet unter anderem soviel wie ‚hinter‘, ‚über‘. Im Englischen spricht man von „metalanguage“ und „object language“; im Französischen von „métalangage“.
  • Metajazyk je jazyk používaný pro popis jiných jazyků. Formální syntaktické modely pro popis gramatik jsou jistým typem metajazyka. Obecně vzato, metajazykem může být jakákoliv terminologie, nebo jazyk použitý k popisu sebe sama - ať už jako gramatika, nebo diskuse o jazyku samotném a jeho použití. Metajazyk nutně potřebuje širší spektrum jazykových prostředků pro označení všech dostupných výrazů ve zkoumaném (objektovém) jazyce. Například v logice může být výrok „Petr kouří“ vyjádřen jako K(p), kde K=kouří a p=petr. Metajazyk má navíc výrazy sémantické povahy - používáme jej tehdy, když mluvíme o jiných významech jazyka za užití slov jako "znamená", "představuje" apod. (např. NaCl představuje chlorid sodný, který představuje kuchyňskou sůl).
  • En lógica y filosofía del lenguaje, un metalenguaje es un lenguaje usado para hacer referencia a otros lenguajes. Los modelos formales de sintaxis para la descripción de la gramática, como por ejemplo, la gramática generativa, son tipos de metalenguaje. En un aspecto más general, puede referirse a cualquier terminología o lenguaje usado para discutir acerca del mismo lenguaje - un texto sobre gramática, por ejemplo, o una discusión acerca del uso del lenguaje. En multitud de ocasiones utilizamos este recurso con el que, si no se es consciente, se pueden cometer errores de interpretación. Ya en la gramática se distingue entre uso y mención. Bisílaba, es toda aquella palabra que tiene dos sílabas. Pero “bisílaba” no es bisílaba. Donde “bisílaba” se refiere a la palabra en sí, no a su significado objeto. En el lenguaje científico esta distinción es de mucha importancia. Todo lenguaje tiene un objeto al que se dirige o refiere. Es el “lenguaje-objeto”. Todo lenguaje que tenga por objeto un lenguaje es un “metalenguaje”, que a su vez puede ser lenguaje objeto de otro metalenguaje de orden superior, y así sucesivamente. La teoría de los niveles de lenguaje fue establecida por Bertrand Russell en su introducción al Tractatus Logico-Philosophicus de Wittgenstein, quien ya en dicho libro estableció: “Lo que puede ser mostrado, no puede ser dicho”. Russell que había elaborado la teoría de los tipos a fin de resolver las paradojas lógicas, establece que "cada lenguaje tiene una estructura propia respecto a la cual nada puede enunciarse en el propio lenguaje; pero puede haber otro lenguaje que trate de la estructura del primer lenguaje, no habiendo límites en esta jerarquía de lenguajes". Especialmente significativa a este respecto es la teoría semántica de la verdad, de Tarski, según la cual el predicado “ser verdadero” es metalingüístico con respecto al lenguaje objeto. Así se resuelve la clásica paradoja del mentiroso. La expresión gramaticalmente correcta: "Epiménides el cretense dice que todos los cretenses son mentirosos", no puede tener, ni tiene valor de verdad. Pero su sentido de verdad aparece claramente cuando distinguimos dos niveles de lenguaje. "Epiménides el cretense dice: "Todos los cretenses son mentirosos"". El lenguaje objeto puede tener muchos metalenguajes según diversos puntos de vista. Desde la relación que guarda con el usuario, (Antonio dice, que Juan dijo, que Fulanita dijo que ….. ), hasta el significado de diccionario como uso semántico. Pero es de especial relevancia el estudio del metalenguaje bajo el punto de vista de su “estructura formal” o “sintáctica”, lo que da lugar a los lenguajes formales lógico-matemáticos. Cuando construimos un lenguaje formal, con unos símbolos y unas estructuras sintácticas perfectamente determinadas por las reglas de construcción de fórmulas, podemos asimismo utilizar variables de orden superior para referirnos al lenguaje formal establecido. Tal procedimiento ocurre en la regla de sustitución del cálculo, cuando sustituimos una expresión por una metavariable. Así se expresan, por ejemplo, las reglas del cálculo con metavariables sustituibles por cualquier expresión bien formada del lenguaje. Por ejemplo la expresión [(A → B) /\ A] → B puede considerarse metalenguaje respecto a la expresión [[(p/\q) → (r\/s)] /\ (p/\q] →, donde A= y B=. A su vez p, q, r, y s, puede simbolizar cualquier proposición del lenguaje ordinario. Igualmente en aritmética usamos símbolos, 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9 que pueden representar cada uno, "una cantidad de objetos, o de medida". A su vez, en álgebra simbolizamos esos números mediante letras, variables o constantes, que pueden sustituir a "cantidades de objetos, o de medidas", siempre y cuando las reglas de formación de expresiones mediante relaciones sintácticas, +, -, x, /, etc. estén perfectamente definidas.
  • Un métalangage est un formalisme conçu pour décrire rigoureusement un langage. Si le langage en question est décrit par une grammaire, la description de la grammaire est le métalangage. Ainsi le langage des expressions rationnelles ou la forme de Backus-Naur en informatique sont des métalangages. Un métalangage ne décrit pas seulement la syntaxe, il sert aussi à décrire la sémantique. Un langage qui est son propre métalangage pour la syntaxe et la sémantique est dit réflexif. On peut voir le théorème de Gödel comme énonçant le fait que l'arithmétique ne peut pas être son propre métalangage, autrement dit que l'arithmétique ou tout langage qui contient l'arithmétique ne peut pas être réflexif.
  • メタ言語(メタげんご)とは言語を定義するための言語。 それだけでは具体的な利用に関する目的をもっておらず、特定のルールを加えることで具体的な応用として利用可能となる。 コンピュータ分野では、SGMLやXMLなどのメタ言語が存在している。 メタ言語で作られた文書に対する構造を定義する言語をスキーマ言語という。マークアップ言語はメタ言語とスキーマ言語を組み合わせることで機能する。 例えばHTML4.01 はSGMLに Strict、Transitional、Framesetという3種類のDTDによる定義により実装されている。
  • Metataal is de benaming voor elke taal of daarmee vergelijkbaar systeem met behulp waarvan dezelfde of een andere taal of een ander systeem wordt beschreven. Dit gebeurt met name in de gewone taalkunde, de computertaalkunde en de logica. Metataal is daarmee tot op zekere hoogte autologisch van aard.
  • Metaspråk er et generelt språk som brukes for å beskrive spesifikke språk. Et metaspråk er nødvendig da man ikke kan beskrive spesifikke språk uten å ty til et annet språk (som da er metaspråket). Beskrivelser i et generelt metaspråk forenkler sammenligning mellom forskjellige spesifikke språk, eller samme spesifikke språk på ulike tidspunkt. For å sjekke om et gitt språk er korrekt brukt, må en kontrollere anvendelsen mot metaspråket. Med et metaspråk kan en også lage nye spesifikke språk. Metaspråk er brukt i alle fagfelt og vitenskaper der man uttrykker kunnskap språklig. Mest nærliggende er lingvistikk, der en grammatikk for et gitt språk, være det språkets metaspråk. Innen informatikk finner en metaspråk som danner grunnlag for å sammenligne ulike markeringsspråk og programmeringsspråk.
  • Metajęzyk - dowolny język służący do opisu innego języka. W skład metajęzyka wchodzą nazwy wyrażeń języka opisywanego, zazwyczaj tworzone jako nazwy cudzysłowowe, predykaty opisujące relacje sematyczne między wyrażeniami języka opisywanego a tym, do czego wyrażenia te się odnoszą (np. "oznacza", "denotuje"), pewne reguły znaczeniowe, reguły składniowe itp. W szczególności językiem badanym może być ten sam język, w którym przeprowadza się badania. Język opisywany za pomocą danego metajęzyka nazywa się językiem przedmiotowym. Podobnie język, w którym bada się dany język przedmiotowy nazywa się językiem podmiotowym, jako język którym posługuje się badający podmiot. Metajęzyki mogą tworzyć hierarchię: dany metajęzyk może opisywany przez metajęzyk wyższego stopnia itd. Najistotniejsze analizy pojęcia metajęzyka przedstawił Alfred Tarski, np. w pracy Pojęcie prawdy w językach nauk dedukcjnych. Pojęcie metajęzyka ma kluczowe znaczenie dla badań metamatematycznych, zwłaszcza przy definiowaniu pojęć spełniania, prawdy czy modelu.
  • Em Lógica e Lingüística, uma “metalinguagem” é uma linguagem usada para descrever algo sobre outra(s) linguagens. Modelos formais sintáticos para descrição gramatical, e.g. gramática gerativa, são um tipo de metalinguagem. De modo mais amplo, uma metalinguagem pode referir-se a qualquer terminologia ou linguagem usada para descrever uma linguagem em si mesma — uma descrição gramatical, por exemplo, ou um discussão sobre o uso de uma linguagem. Um exemplo seria interpretar uma declaração em lógica, p. ex. “João fuma” escrita como “F(j)”, onde “”F”” = Fuma e “”j”” = João.
  • Метаязы́к Понятие метаязыка используется: в лингвистике, при описании естественных языков . Метаязык как язык для описания языка. Естественный язык может являться своим же метаязыком (например, для описания русского языка можно использовать тот же русский язык), или отличаться лишь частично, например специальной терминологией (русская лингвистическая терминология — элемент метаязыка для описания русского языка); при исследовании языков различных логико-математических исчислений; в классической философии: как понятие, фиксирующее логический инструментарий рефлексии над феноменами семиотического ряда; в философии постмодернизма, при выражении процессуальности вербального продукта рефлексии над процессуальностью языка. Постмодернистская трактовка М. восходит к работе Р. Барта «Литература и метаязык» (1957).
  • Metaspråk i filosofi och språkvetenskap det språk man använder för att tala om ett annat språk. Det språk man använder metaspråk för att tala om kallas objektspråk.
  • У логіці і лінгвістиці, метамо́ва — мова, що використовується для описання інших мов (вихідні мови). Формальні синтаксичні моделі для описання граматики, наприклад породжуюча граматика — є різновидами метамови. Ширше, це може бути будь-яка термінологія або мова, що використовується для обговорення самої мови — наприклад, граматика, або судження про використання мови. Як приклад, можна навести вислів «Петро курить» із допомогою висловів логіки: K(p), де K=курить і p=Петро.
dbpprop:for2Property
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:reference
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdfs:comment
  • In logic and linguistics, a metalanguage is a language used to make statements about statements in another language which is called the object language. Formal syntactic models for the description of grammar, e.g. generative grammar, are a type of metalanguage. More broadly, it can refer to any terminology or language used to discuss language itself—a written grammar, for example, or a discussion about language use.
  • Eine Metasprache ist eine „Sprache über Sprache“ . Die Sprache, über die eine Metasprache spricht, ist die zugehörige Objektsprache . Meta kommt aus dem Griechischen (μετα) und bedeutet unter anderem soviel wie ‚hinter‘, ‚über‘. Im Englischen spricht man von „metalanguage“ und „object language“; im Französischen von „métalangage“.
  • Metajazyk je jazyk používaný pro popis jiných jazyků. Formální syntaktické modely pro popis gramatik jsou jistým typem metajazyka. Obecně vzato, metajazykem může být jakákoliv terminologie, nebo jazyk použitý k popisu sebe sama - ať už jako gramatika, nebo diskuse o jazyku samotném a jeho použití. Metajazyk nutně potřebuje širší spektrum jazykových prostředků pro označení všech dostupných výrazů ve zkoumaném (objektovém) jazyce.
  • En lógica y filosofía del lenguaje, un metalenguaje es un lenguaje usado para hacer referencia a otros lenguajes. Los modelos formales de sintaxis para la descripción de la gramática, como por ejemplo, la gramática generativa, son tipos de metalenguaje. En un aspecto más general, puede referirse a cualquier terminología o lenguaje usado para discutir acerca del mismo lenguaje - un texto sobre gramática, por ejemplo, o una discusión acerca del uso del lenguaje.
  • Un métalangage est un formalisme conçu pour décrire rigoureusement un langage. Si le langage en question est décrit par une grammaire, la description de la grammaire est le métalangage. Ainsi le langage des expressions rationnelles ou la forme de Backus-Naur en informatique sont des métalangages. Un métalangage ne décrit pas seulement la syntaxe, il sert aussi à décrire la sémantique. Un langage qui est son propre métalangage pour la syntaxe et la sémantique est dit réflexif.
  • Metataal is de benaming voor elke taal of daarmee vergelijkbaar systeem met behulp waarvan dezelfde of een andere taal of een ander systeem wordt beschreven. Dit gebeurt met name in de gewone taalkunde, de computertaalkunde en de logica. Metataal is daarmee tot op zekere hoogte autologisch van aard.
  • Metaspråk er et generelt språk som brukes for å beskrive spesifikke språk. Et metaspråk er nødvendig da man ikke kan beskrive spesifikke språk uten å ty til et annet språk (som da er metaspråket). Beskrivelser i et generelt metaspråk forenkler sammenligning mellom forskjellige spesifikke språk, eller samme spesifikke språk på ulike tidspunkt. For å sjekke om et gitt språk er korrekt brukt, må en kontrollere anvendelsen mot metaspråket.
  • Metajęzyk - dowolny język służący do opisu innego języka. W skład metajęzyka wchodzą nazwy wyrażeń języka opisywanego, zazwyczaj tworzone jako nazwy cudzysłowowe, predykaty opisujące relacje sematyczne między wyrażeniami języka opisywanego a tym, do czego wyrażenia te się odnoszą (np. "oznacza", "denotuje"), pewne reguły znaczeniowe, reguły składniowe itp. W szczególności językiem badanym może być ten sam język, w którym przeprowadza się badania.
  • Em Lógica e Lingüística, uma “metalinguagem” é uma linguagem usada para descrever algo sobre outra(s) linguagens. Modelos formais sintáticos para descrição gramatical, e.g. gramática gerativa, são um tipo de metalinguagem. De modo mais amplo, uma metalinguagem pode referir-se a qualquer terminologia ou linguagem usada para descrever uma linguagem em si mesma — uma descrição gramatical, por exemplo, ou um discussão sobre o uso de uma linguagem.
  • Метаязы́к Понятие метаязыка используется: в лингвистике, при описании естественных языков . Метаязык как язык для описания языка.
  • Metaspråk i filosofi och språkvetenskap det språk man använder för att tala om ett annat språk. Det språk man använder metaspråk för att tala om kallas objektspråk.
  • У логіці і лінгвістиці, метамо́ва — мова, що використовується для описання інших мов (вихідні мови). Формальні синтаксичні моделі для описання граматики, наприклад породжуюча граматика — є різновидами метамови.
rdfs:label
  • Metalanguage
  • Metasprache
  • Metajazyk
  • Metalenguaje
  • Métalangage
  • メタ言語
  • Metataal
  • Metaspråk
  • Metajęzyk
  • Metalinguagem
  • Метаязык
  • Metaspråk
  • Метамова
owl:sameAs
skos:subject
foaf:page
is dbpprop:genre of
is dbpprop:redirect of