| dbpprop:abstract
|
- Marcus Manilius (fl. 1st century AD) was a Roman poet, astrologer, and author of a poem in five books called Astronomica.
- Marcus Manilius war ein römischer Dichter, Astrologe und Autor eines Gedichts in fünf Büchern, genannt Astronomica oder Astronomicon libri V. Er wird als Person von den antiken Schriftstellern nie erwähnt oder zitiert, selbst sein Name hat lediglich eine gewisse Wahrscheinlichkeit; in den älteren Büchern ist der Autor anonym, die späteren geben Manilius, Manlius und Mallius an. Das Gedicht lässt zudem vermuten, dass der Autor zur Zeit der Kaiser Augustus oder Tiberius lebte und ein Bürger und Einwohner Roms war. Richard Bentley hält ihn für einen kleinasiatischen Griechen, F. Jacob für einen nordafrikanischen. Sein Werk weist ihn als von großer Belesenheit aus, er hat sein Thema bei den besten Autoren studiert und repräsentiert zur Astronomie (oder eher Astrologie) die seinerzeit aktuelle Sichtweise der Zeit. Manilius imitiert häufig seinen Vorgänger in der Lehrdichtung Lucretius, dem er in Ernsthaftigkeit, Originalität und der Kraft, seinem trockenen Thema eine lebendige Wirkung zu verleihen, ähnelt. Obwohl seine Diktion einige Eigenheiten enthält, ist sein Stil metrisch korrekt. Firmicus Maternus, der zur Zeit des Kaisers Konstantin I. schrieb, zeigt so viele Gemeinsamkeiten mit Manilius Werk, dass er es entweder benutzt oder auf eine gemeinsame Quelle zurückgegriffen haben muss. Da Firmicus erklärt, außer Caesar, Cicero und Fronto habe sich kaum ein Römer mit dem Thema befasst, ist es sogar wahrscheinlich, dass er Manilius Werk gar nicht kannte. Das letzte in dem Gedicht erwähnte Ereignis ist die Niederlage des Varus gegen Arminius in der Schlacht am Teutoburger Wald im Jahr 9. Das fünfte Buch war vor dem Regierungsantritt des Tiberius nicht geschrieben, es scheint unvollständig zu sein und wurde vermutlich nie veröffentlicht, zumal es von nachfolgenden Autoren nie zitiert wird. Das astrologische System der Häuser (von Manilius Templa genannt), das menschliche Schicksale mit dem Tierkreiszeichen (Zodiak) verbindet, wurde über Jahrhunderte hinweg entwickelt, erscheint jedoch erstmals in den Astronomica. Das erste datierbare und überkommene Horoskop, das dieses System benutzt ist nur wenig älter und stammt etwa aus dem Jahr 20 v. Chr.. Claudius Ptolemäus (um 130-170), der Vater der klassischen Astrologie, ignorierte das System fast vollständig in seinem astrologischen Text Tetrabiblos. Zwei Manuskripte der Astronomica aus dem 10. und 11. Jahrhundert haben in Klöstern die Zeit überdauert und befinden sich jetzt in Brüssel beziehungsweise in der Bibliothek in Leipzig. Der unbekannte Text wurde von dem Humanisten Gianfrancesco Poggio Bracciolini in der Nähe von Konstanz 1416 oder 1417, während einer Unterbrechung des Konzils von Konstanz, entdeckt. Die editio princeps der Astronomica wurde von dem Astronomen Regiomontanus auf der Basis sehr beschädigter Manuskripte vorbereitet und um 1473 in Nürnberg veröffentlicht. Der Text wurde von Joseph Justus Scaliger kritisch durchgesehen, dessen Ausgabe zum ersten Mal 1579 in Paris und zum zweiten Mal 1600 in Leiden publiziert wurde. Eine wesentlich verbesserte Edition stammt von Richard Bentley aus dem Jahr 1739. Die Ausgabe Alfred Edward Housmans in fünf Bänden aus den Jahren 1903 bis 1930 gilt als maßgebendes Werk, während die von G. P. Goold für die Loeb Classical Library (Harvard, 1977) manchmal als weniger einschüchternd angesehen wird. Die Astronomica werden des Öfteren in Werken des amerikanischen Horror-Autos H. P. Lovecraft erwähnt und sollen ihn bei der Titelgebung bei dem von ihm erfundenen Buch inspiriert haben.
- Marcus Manilius byl římský básník a autor díla Astronomica, které v pěti knihách podává výklad antické astrologie a stoické filosofie.
- Marco Manilio (Marcus Manilius), poeta latino contemporáneo de Augusto y de Tiberio.
- Marcus Manilius est un poète latin et astrologue probablement né en Afrique du Nord qui, vers l'an 10 avant J.C. (dans les dernières années du règne de l'empereur Auguste) écrivit un poème didactique en cinq livres sur l'astronomie ancienne et l'astrologie: les Astronomiques (Astronomica en latin). Le livre I du poème décrit le ciel : étoiles, constellations, planètes. La fin du poème fait allusion au désastre de la forêt de Teutoburg. Le livre II est consacré au zodiaque et à son mouvement apparent. Le livre III indique comment tirer l'horoscope de l'observation des cieux, et indique l'influence des astres sur les âges de l'homme. Le livre IV comporte une description de la Terre et passe en revue les peuples selon leur influence astrale dominante, avec les conséquences induites sur leur caractère propre. Le livre V explique comment les planètes ont plus ou moins d'influence selon leur position dans le ciel et la phase de leur mouvement apparent. Les particularités du latin de Manilius incitèrent le philologue anglais Richard Bentley à supposer que Manilius était originaire du Proche-Orient. Il n'y a toutefois à ce jour pas d'adhésion générale à cette hypothèse. Le concept astrologique de maisons (que Manilius appelle templa), utilisé des siècles durant pour tirer des horoscopes à partir de la configuration des planètes dans le zodiaque, apparaît pour la première fois dans les Astronomica. Le plus ancien horoscope connu fondé sur ce système est d'ailleurs à peine plus ancien : il date de 20 av. J.C.. Claude Ptolémée (90 ap. J.C.-168 ap. J.C. ), père de l’astrologie classique, ne mentionne nulle part les maisons astrologiques dans son Tetrabiblos (écrit vers 140 ap. J.C.). Il semble en revanche avoir abordé le problème de la division de la sphère locale en 12 secteurs dans sa Composition Mathématique (plus connue sous le nom d'Almageste et téléchargeable sur). Certains chercheurs estiment donc que Ptolémée n'avait pas désiré se répéter dans le Tetrabiblos. Dans son Histoire de l'astrologie, Wilhelm Knappich indique (page 64) que Manilius divisait la figure horoscopique en 8 Maisons (octotopos en grec). Le théoricien Patrice Guinard a soutenu qu'il existait une logique derrière cette division en 8 Maisons. Toutefois, la plupart des chercheurs affirment qu'il s'agit là d'une mauvaise interprétation du texte (un poème, et qui plus est en latin) de Manilius. C'est notamment le cas de Jean Hiéroz qui a avancé des arguments paraissant convaincants selon lesquels Manilius décrivait bien 12 Maisons (dodekatropos en grec) et non 8. Deux manuscrits des Astronomica des X siècle et XI siècle ont été conservés jusqu'à aujourd'hui grâce aux soins des couvents; ils sont conservés aujourd'hui, l'un à Bruxelles, l'autre à la Bibliothèque de Leipzig. L'ouvrage, inconnu des savants, fut redécouvert près de Constance en 1416-17 par Le Pogge, grâce aux loisirs que lui laissaient les intermèdes du concile de Constance. L’editio princeps des Astronomica a été préparée en 1473 à Nuremberg par l’astronome Regiomontanus à partir de ce manuscrit très endommagé. Ce texte fit par la suite l'objet d'émendations de Joseph Juste Scaliger, dont l'édition parut d'abord en 1579 à Paris avant d'être réimprimée en 1600 à Leyde. L'édition de Richard Bentley date de 1739. Mais l'édition de référence est certainement celle d'Alfred Edward Housmans en cinq volumes (1903-1930). L'édition de G. P. Goold, préparée pour la Loeb Classical Library (Harvard, 1977) ne produit pas une impression comparable. Les Astronomica reviennent fréquemment dans les nouvelles de l'écrivain américain de littérature fantastique H. P. Lovecraft et leur titre a sans doute inspiré à cet auteur l'ouvrage de sorcellerie imaginaire qu'il mentionne de façon récurrente (à savoir le Necronomicon).
- Manilius (Kr. u. I. század), római költő. Életéről semmit sem tudunk, nevét az ókorban sehol sem említik. Hexameterben írott, öt fejezetből álló „Astronomica" című művét még Augustus császár idejében kezdte el, majd annak halála után Tiberius császárnak ajánlotta. A mű első fejezete az északi és a déli égbolt, valamint az ekliptika csillagait, a tejutat, az ég köreit és az üstökösöket mutatja be, a második fejezetben asztronómiai alapfogalmakat tárgyal, a harmadik és a negyedik témája a szülés jelenségei és az állatövnek az emberi életre gyakorolt hatása, az ötödik tárgya az állatöv csillagaival egyidejűleg megjelenő más csillagok értelmezése. Feltehető, hogy a mű további részeiben a csillagok lenyugvását és a bolygókat tárgyalta volna. Asztrológiai szemlélete a sztoikusok determinizmusán nyugszik, hatással volt rá Aratosz, Poszeidóniosz és Aszklépiadész. Manilius világnézetének alapja a mindenség isteni szellemmel való áthatottsága, az ember nem tehet mást, minthogy sorsáról a csillagokat kérdezi meg, s ezáltal lesz az istenhez hasonló. Az elvont témával való költői foglalkozása Lucretius Carus művére emlékeztet. A mű hatása kimutatható Firmicus Maternus munkájában.
- マルクス・マニリウス(Marcus Manilius, 紀元1世紀)は、古代ローマの詩人、占星術師、そして『アストロノミカ』(或いは属格形から『アストロノミコン』)と呼ばれる五巻の詩の著者。 この著者は、どの古代の作家からも引用されも言及されもしていない。名前さえもはっきりしていないが、おそらくマルクス・マニリウスだと思われる。初期の文書ではその著者は不明で、後のものにはマニリウス、マンリウス、マッリウスといった名が見られる。その詩自体が作者がアウグストゥスかティベリウスの時代に生きていたこと、彼がローマの市民で居住者だったことを示している。リチャード・ベントレー(en)によれば彼はアジア系ギリシア人、F・ジェイコブによればアフリカ人だった。彼の作品は偉大な知識の一つである。彼はその主題を最良の作家たちから学んでいたし、おおむね古代人の最も進んだ見解を天文学、或いはむしろ占星術において代表している。 マニリウスはしばしば、熱意と独創性、そして主題の退屈な骨格に活気を与える力において類似しているルクレティウスを模範とした。彼の語法がいくつかの妙な癖を見せるにもかかわらず、その文体は韻文として正確である。 コンスタンティヌスの時代に執筆したユリウス・フィルミクス・マテルヌス(en)は、マニリウスの作品との多くの類似点を示している。彼はマニリウスの作品を利用したか、マニリウスも参考にしたいくつかの作品を参考にしたに違いない。フィルミクスはカエサル(ほぼ確実にユリウス・カエサルではなくゲルマニクス・カエサルを指す)とキケロ、フロント(en)を除くほとんどのローマ人はその主題を取り扱っていなかったと述べているので、彼がマニリウスの作品を知らなかったことは十分あり得る。詩の中で言及されている最新の出来事は、トイトブルク森の戦い(AD 9)におけるアルミニウスによるウァルスの大敗である。第五巻はティベリウスの治世まで執筆されなかった。作品は未完成に見えるし、後に続くどの作家からも引用されなかったことから、おそらく出版されていなかった。 人間の関心事を獣帯に結びつけるハウスの占星術の体系は数世紀に渡り発展してきたが、アストロノミコンにおいて初めて現れる。その解釈にハウスを用いている最初期の時期を特定できる現存するホロスコープは、やや早く紀元前20年のものである。古典占星術の父クラウディオス・プトレマイオス(AD 130 - 170)は、彼の占星術書『テトラビブロス』において、マニリウスがテンプラと呼ぶハウスをほぼ完全に無視した。 10世紀と11世紀に作られたアストロノミコンの二冊の手稿は修道院に隠されたままだった。一冊はブラバントのガンブルー(現在はブリュッセル)にあって、他方はライプツィヒの図書館に保管されるようになった。 人文主義者ポッジョ・ブラッチョリーニ(en)によって、1416年か1417年に彼が参加していたコンスタンツ公会議の審議の中断の間、どこかコンスタンツからあまり遠くない場所で未知のテクストが再発見された。アストロノミコンの初版は、かなり原形の損なわれた手稿を用いて天文学者レギオモンタヌスによって計画され、1473年ごろにニュルンベルクで出版された。テクストはジョゼフ・ジュスト・スカリジェ(en)よって批判的に校訂され、彼の版はまず1579年にパリで、後により多くの手稿との照合がなされた第二版が1600年にライデンで出版された。1739年にはすばらしく向上された版がリチャード・ベントレーによって出版された。1903年から1930年に5巻が出版されたA・E・ハウスマンの版が最も信頼できる版とみなされている。ただ、幾人かはローブ・クラシカルライブラリー(ハーバード、1977)のためのG・P・ゴールドの版がそれを脅かしていると思うかもしれない。 トーマス・クリークによる韻文の対句への英語訳が1697年に出版された。
- Marcus Manilius was een Romeins dichter die zijn hoogtepunt bereikte tijdens de regering van keizer Tiberius. Over zijn persoon zijn er verder géén details bekend. Hij schreef een didactisch gedicht over astrologie in vijf boeken, getiteld Astronomica. Het onderwerp sluit aan bij de traditie van de Griekse dichter Aratus. In de eerste drie boeken bespreekt Manilius de schepping, de sferen van de sterrenhemel, de tekens van de dierenriem en het trekken van de horoscoop. In zijn vierde boek beschrijft hij de invloed van de dierenriemtekens op degenen die onder een bepaald sterrenbeeld geboren zijn. Hij gelooft daarbij in een goddelijke Rede die de kosmos leidt. Wat dat betreft zou men Manilius dus een Stoïcijnse tegenhanger van de epicurist Lucretius kunnen noemen. Manilius behandelt zijn onderwerp met enthousiasme. Moeilijke vaktechnische stof weet hij goed in hexametrische verzen uit te drukken. Daarnaast bewijst hij, vooral in verschillende excursen, over dichterlijk talent te beschikken, dat hem verheft boven het gewone peil van de poëzie uit zijn tijd.
- Marcus Manilius, levde 100-tallet e. Kr. , var en romersk poet og astrolog som skrev diktet Astronomica bestående av fem bøker om astrologi og astronomi. Forfatteren er hverken sitert eller nevnt av noen skribent i antikken. Selv navnet hans er det knyttet usikkerhet til, men det var sannsynligvis Marcus Manilius. I de tidligste bøkene er forfatteren anonym, senere nevnt som «Manilius», «Manlius», eller «Mallius». Diktene i seg selv antyder at dikteren levde under Augustus eller dennes stesønn Tiberius, og at han var en borger av og bodde i Roma. I henhold til Richard Bentley var han en asiatisk greker, og i henhold til F. Jacob en afrikaner. Hans verk er preget av stor kunnskap, han studert sitt emne hos de beste forfatterne, og det representerer de mest avanserte synspunkter til oldtidens astronomi (eller heller astrologi). Manilius imiterer ofte Lucretius som han minner om i oppriktighet og originalitet og i den kraftfullhet og liv som han gir sitt emnes ellers så tørr bein. Selv om hans språkbehandling og stil har noen eiendommeligheter er den metrisk korrekt. Julius Firmicus Maternus, som skrev på tiden til Konstantin den store, begynnelsen av 300-tallet, framviste mange likheter med Manilius’ verk at han må enten ha benyttet seg av ham eller fulgt noen verker som også Manilius fulgte. Som Firmicus sier er det knapt en romer unntatt «Cæsar (og da mener han sannsynligvis Germanicus Caesar heller enn Julius Cæsar), Cicero og Fronto» som har behandlet emnet, og det er da sannynlig at han ikke kjente til verket til Manilius. Hendelser referert i diktet er blant annet det store nederlaget til Publius Quinctilius Varus ved germaneren Arminius i slaget ved Teutoburgerskogen hvor tre romerske legioner ble utslettet. Den femte boken ble ikke skrevet før under regimet til Tiberius, verket synes å være ufullstendig, og ble sannsynligvis aldri publisert ettersom det ikke nevnes av noen skribent i antikken. De astrologiske systemer av hus, forbindelsen av menneskelige anliggender med zodiakens kretsløp, har blitt utviklet i løpet av århundrer, men de får deres første skriftlige opptreden i Astronomicon. Den tidligste daterte overlevende horoskop som bruker hus i dens fortolkning er noe tidligere, ca 20 f. Kr. Grekeren Klaudios Ptolemaios (ca 130 – 170 e. Kr. ), far til den klassiske astrologi, ignorerer bortimot fullstendig bruken av hus («Templa» som Manlius kaller dem) i sin astrologiske tekst, Tetrabiblos. Det ble gjort to manuskripter av Astronomicon på 900-tallet og 1000-tallet som lå skjult i klostrene, ett ved Gembloux i Brabant (i dag i Brussel) og et annet som til slutt blir oppbevart i biblioteket i Leipzig. Den ukjente teksten ble gjenoppdaget av humanisten Poggio Bracciolini et sted ikke langt unna Konstanz helt sør i Tyskland under en pause i kirkerådet i Konstanz som han deltok i 1416 eller året etter. Editio princeps av Astronomicon ble forberedt av astronomen Regiomontanus fra svært fragmenterte manuskripter og utgitt i Nürnberg rundt 1473. Teksten ble kritisk redigert av Joseph Justus Scaliger som utga sin utgave i Paris i 1579 og en ny utgave, satt sammen fra bedre manuskripter i Leiden i vestlige Nederland i 1600. En meget forbedret utgave ble utgitt av Richard Bentley i 1739. A. E. Housmans utgave, utgitt i fem bind fra 1903 til 1930, er betraktet som den autoritative utgaven, skjønt noen mener at G. P. Goulds utgave for Loeb Classical Library er mindre avskrekkende. En engelsk oversettelse med rimende verspar ved Thomas Creech ble utgitt i 1697.
- Астрономикон (от греч. ἄστρον — astron, звезда; греч. νόμος — nomos, закон; греч. εικόν — eikon, образ, воплощение) — работа по астрологии 10 — 15 гг. н. э. римского автора Маркуса Манилиуса, выполненная в стихотворной форме. Является наиболее ранней из дошедших до наших дней работой по астрологии Эллинистического периода.
- Marcus Manilius, levde under första århundradet e. Kr. , var en romersk poet och astrolog som skrev dikten "Astronomicon" uppdelat i fem böcker om astrologi och astronomi.
|
| rdfs:comment
|
- Marcus Manilius (fl. 1st century AD) was a Roman poet, astrologer, and author of a poem in five books called Astronomica.
- Marcus Manilius war ein römischer Dichter, Astrologe und Autor eines Gedichts in fünf Büchern, genannt Astronomica oder Astronomicon libri V. Er wird als Person von den antiken Schriftstellern nie erwähnt oder zitiert, selbst sein Name hat lediglich eine gewisse Wahrscheinlichkeit; in den älteren Büchern ist der Autor anonym, die späteren geben Manilius, Manlius und Mallius an.
- Marcus Manilius byl římský básník a autor díla Astronomica, které v pěti knihách podává výklad antické astrologie a stoické filosofie.
- Marco Manilio (Marcus Manilius), poeta latino contemporáneo de Augusto y de Tiberio.
- Marcus Manilius est un poète latin et astrologue probablement né en Afrique du Nord qui, vers l'an 10 avant J.C. (dans les dernières années du règne de l'empereur Auguste) écrivit un poème didactique en cinq livres sur l'astronomie ancienne et l'astrologie: les Astronomiques (Astronomica en latin). Le livre I du poème décrit le ciel : étoiles, constellations, planètes. La fin du poème fait allusion au désastre de la forêt de Teutoburg.
- Manilius (Kr. u. I. század), római költő. Életéről semmit sem tudunk, nevét az ókorban sehol sem említik. Hexameterben írott, öt fejezetből álló „Astronomica" című művét még Augustus császár idejében kezdte el, majd annak halála után Tiberius császárnak ajánlotta.
- Marcus Manilius was een Romeins dichter die zijn hoogtepunt bereikte tijdens de regering van keizer Tiberius. Over zijn persoon zijn er verder géén details bekend. Hij schreef een didactisch gedicht over astrologie in vijf boeken, getiteld Astronomica. Het onderwerp sluit aan bij de traditie van de Griekse dichter Aratus. In de eerste drie boeken bespreekt Manilius de schepping, de sferen van de sterrenhemel, de tekens van de dierenriem en het trekken van de horoscoop.
- Marcus Manilius, levde 100-tallet e. Kr. , var en romersk poet og astrolog som skrev diktet Astronomica bestående av fem bøker om astrologi og astronomi. Forfatteren er hverken sitert eller nevnt av noen skribent i antikken. Selv navnet hans er det knyttet usikkerhet til, men det var sannsynligvis Marcus Manilius. I de tidligste bøkene er forfatteren anonym, senere nevnt som «Manilius», «Manlius», eller «Mallius».
- Астрономикон (от греч. ἄστρον — astron, звезда; греч. νόμος — nomos, закон; греч. εικόν — eikon, образ, воплощение) — работа по астрологии 10 — 15 гг. н. э. римского автора Маркуса Манилиуса, выполненная в стихотворной форме.
- Marcus Manilius, levde under första århundradet e. Kr. , var en romersk poet och astrolog som skrev dikten "Astronomicon" uppdelat i fem böcker om astrologi och astronomi.
|