| dbpprop:abstract
|
- Manuel I Komnenos, or Comnenus was a Byzantine Emperor of the 12th century who reigned over a crucial turning point in the history of Byzantium and the Mediterranean. Eager to restore his empire to its past glories as the superpower of the Mediterranean world, Manuel pursued an energetic and ambitious foreign policy. In the process he made alliances with the Pope and the resurgent west, invaded Italy, successfully handled the passage of the dangerous Second Crusade through his empire, and established a Byzantine protectorate over the Crusader kingdoms of Outremer. Facing Muslim advances in the Holy Land, he made common cause with the Kingdom of Jerusalem and participated in a combined invasion of Fatimid Egypt. Manuel reshaped the political maps of the Balkans and the east Mediterranean, placing the kingdoms of Hungary and Outremer under Byzantine hegemony and campaigning aggressively against his neighbours both in the west and in the east. However, towards the end of his reign Manuel's achievements in the east were compromised by a serious defeat at Myriokephalon, which in large part resulted from his arrogance in attacking a well-defended Seljuk position. Called ho Megas by the Greeks, Manuel is known to have inspired intense loyalty in those who served him. He also appears as the hero of a history written by his secretary, John Kinnamos, in which every virtue is attributed to him. Manuel, who was influenced by his contact with western Crusaders, enjoyed the reputation of "the most blessed emperor of Constantinople" in parts of the Latin world as well. Modern historians, however, have been less enthusiastic about him. Some of them assert that the great power he wielded was not his own personal achievement, but that of the dynasty he represented; they also argue that, since Byzantine imperial power declined so rapidly after Manuel's death, it is only natural to look for the causes of this decline in his reign.
- Manuel I. Komnenos war von 1143 bis 1180 byzantinischer Kaiser. Er gilt als einer der letzten bedeutenden Herrscher von Byzanz. Manuel war der vierte Sohn Johannes’ II. Komnenos und dessen aus dem ungarischen Herrscherhaus der Arpaden stammenden Ehefrau Irene. Er wurde nach dem Tod seines Vaters zum Kaiser ausgerufen, obwohl er einen älteren Bruder hatte (Isaak). Seine Herrschaft bedeutete eine späte Glanzstunde für das byzantinische Reich, worauf jedoch der endgültige Niedergang als Großmacht folgte, an dem er aufgrund seiner letztlich gescheiterten Politik eine gewisse Mitschuld trägt. Eine wichtige Quelle für seine Regierungszeit stellt das Geschichtswerk des Niketas Choniates dar.
- Manel I Comnè, emperador de Bizanci, va romandre al tron de l'Imperi Romà d'Orient des de 1143 fins a la seva mort.
- Manuel I. Komnenos byl byzantský císař z dynastie Komnenovců, jenž panoval v převratném období dějin Byzance a východního Středomoří. Manuel usiloval o obnovu někdejší slávy a velmocenského postavení byzantské říše a proto prováděl energickou a ambiciózní zahraniční politiku. V průběhu své vlády uzavřel spojenecké svazky s papežem a sílícími západními státy, vpadl do Itálie, zdárně se vypořádal s průchodem účastníků druhé křížové výpravy byzantským územím, vynutil si poddanství antiochijského knížectví a udržoval přátelské styky s jeruzalémským královstvím. Ve spojení s jeruzalémskými vládci čelil muslimské ofenzívě ve Svaté zemi a svým námořnictvem podpořil společnou invazi do Egypta, ovládaného Fátimovci. Kombinací diplomacie a agresivních vojenských tažení, namířených proti nepřátelům na západě i na východě, Manuel přetvořil politickou mapu Balkánu a východního Středomoří. Nicméně ke konci Manuelovy vlády byly jeho úspěchy na východní hranici znehodnoceny vážnou porážkou u Myriokefala, která byla z velké části důsledkem jeho nadměrného sebevědomí, neboť nerozvážně napadl dobře opevněné seldžucké Turky. Manuel byl znám tím, že dokázal v těch, kteří mu sloužili, vzbudit velkou míru oddanosti ke své osobě. V historickém díle sepsaném Manuelovým tajemníkem Ioannem Kinnamem je vychvalován jako hrdina, jenž oplýval všemi myslitelnými ctnostmi. Kladného hodnocení se Manuelovi dostalo rovněž od kritičtěji píšícího dějepisce Nikety Choniata a výtečné pověsti se těšil i u západních křižáků, s nimiž udržoval čilé kontakty. Moderní historikové se však o něm zmiňují méně pozitivně, přičemž někteří z nich tvrdí, že své velké moci nedosáhl vlastním přičiněním, nýbrž ji nabyl zásluhou svých předků. V souvislosti s tím upozorňují na rapidní pokles byzantské moci po Manuelově smrti a příčiny tohoto úpadku spatřují již v době jeho vlády.
- Manuel I Comneno, llamado Megas, el Grande, fue emperador bizantino entre 1143 y 1180. Fue el cuarto hijo de Juan II Comneno y Piroska -bautizada como Irene al convertirse a la fe ortodoxa-, la hija del Rey Ladislao I de Hungría. Manuel fue un general temible e incluso destacó aún más por ser un hábil diplomático y estadista del Imperio bizantino. Famoso por su carisma y por su pasión por Occidente, trabó amistad personal con el Emperador del Sacro Imperio Romano Germánico Conrado III, e incluso curó sus heridas después del fracaso de la Segunda Cruzada. Adoctrinado con la idea de un Imperio universal, y con una pasión para el debate teológico, fue también quizás el único Caballero-emperador según las normas de la caballería de la época de Bizancio. Él es un representante de una nueva clase de gobernantes bizantinos que estuvieron bajo la influencia del contacto con los cruzados occidentales. La costumbre guardada en su corte no se inspiró por la opulencia bizantina tradicional. Amó las tradiciones occidentales y celebró torneos y justas, participando incluso en los mismos, algo extraño e inquietante a ojos de los bizantinos. Considerablemente menos piadoso que su padre, Juan II Comneno, fue un emperador enérgico y brillante que distinguió posibilidades en todas partes, y cuya perspectiva optimista conformó su visión de la política exterior bizantina. Ciertos comentaristas e historiadores han criticado algunos de sus objetivos tan poco realistas, en particular su propuesta de invasión de Egipto como prueba de sus sueños de grandeza a una escala inaccesible. Sin embargo, para Manuel, tales iniciativas eran tentativas simplemente ambiciosas de aprovechar las circunstancias que se le presentaron. Habiéndose distinguido en la guerra de su padre frente a los turcos selyúcidas, fue elevado a la categoría de emperador en detrimento de su hermano mayor. Dotado de un físico refinado y gran coraje personal, se dedicó incondicionalmente a una carrera militar. Se esforzó por restaurar por la fuerza de las armas el predominio del Imperio Bizantino en los países de Mediterráneo, y estuvo implicado en conflictos bélicos con sus vecinos en todos los frentes del Imperio.
- Manuel I Komnenos oli Bysantin keisari vuodesta 1143. Hän oli isänsä Johannes II:n neljäs poika.
- Manuel I Comnène (en grec byzantin Μανουήλ Α’ Κομνηνός / Manouếlê A Komnênós) est empereur byzantin à une période charnière pour l’empire. Manifestant sa volonté de le restaurer dans sa gloire passée et de réaffirmer Byzance dans sa suprématie du monde méditerranéen au XII siècle, Manuel poursuit une politique étrangère ambitieuse et énergique. Pour ce faire, il s’allie au pape et aux puissances occidentales montantes, envahit l’Italie, maîtrise le passage de la Deuxième croisade à travers son empire et établit un protectorat byzantin sur les royaumes croisés d’Outremer. Faisant face au jihad islamique en Terre sainte, il fait cause commune avec le Royaume de Jérusalem et participe à l’invasion de l’Égypte fatimide. Manuel recompose la carte politique des Balkans et de la Méditerranée orientale en plaçant les royaumes de Hongrie et d’Outremer sous l’hégémonie byzantine et en menant des campagnes agressives aussi bien à l’ouest qu’à l’est. Toutefois, vers la fin de son règne, les réalisations de Manuel en Orient sont compromises par la défaite à la bataille de Myriokephalon qui, pour une large part, est due à son arrogance à attaquer une place forte turque bien défendue. L’historien latin Guillaume de Tyr décrit Manuel comme sage, bon et brave. Manuel est aussi loué par Robert de Clari comme étant « un homme généreux et plein de sagesse ». Une telle estime pour un souverain byzantin est rare parmi les chroniqueurs occidentaux, et cette réputation positive a mené quelques historiens modernes à le voir comme un innovateur inspiré qui compte plus sur la coopération que sur la confrontation avec l’Occident et les Croisés. Nommé Mégas (Μέγας, « le Grand ») à Byzance, Manuel est connu pour avoir inspiré une loyauté intense à ceux qui l’ont servi. Il apparaît comme un héros dans une histoire écrite par son secrétaire Jean Kinnamos et chez qui on retrouverait toutes les vertus : depuis le courage au combat, en passant par l’intelligence, l’humanité jusqu’à des compétences en philosophie et même en médecine. Jean Phokas, un soldat qui combat dans l’armée de Manuel, le décrit comme « sauvegardant le monde » et un glorieux empereur. Manuel est renommé pour son charisme et son affinité pour l’Occident, ce qui le mène à organiser des joutes et même à y participer, chose inhabituelle pour les Byzantins. Il est représentatif d’un nouveau genre de souverains byzantins dont la pensée est influencée par les croisés occidentaux. Homme de guerre accompli et doté d’un grand courage, Manuel s’est consacré aux armes tout au long de son règne avec diverses fortunes.
- Fájl:Manuelcomnenus. jpg Freskó részlete I. (Nagy) Mánuel, teljes nevén Manuél Komnénosz hódításairól ismert bizánci császár, II. (Szép) János császár és Piroska–Eiréné, a magyar Szent László király lányának fia, a Komnénosz-dinasztia negyedik tagja volt.
- In greco: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, fu basileus dei romei dal 28 novembre 1143 fino alla sua morte.
- マヌエル1世コムネノス“メガス”(:Μανουήλ Α' Κομνηνός o Μέγας (Manūēl I Komnēnos o Megas)、1118年11月28日 - 1180年9月24日)は、東ローマ帝国コムネノス王朝の第3代皇帝(在位:1143年 - 1180年)。同王朝第2代皇帝ヨハネス2世コムネノスとハンガリー王女エイレーネー(イレーネー)の子。 “メガス”は「偉大なる」という意味のあだな。彼に仕えたものが非常な忠誠心を抱き、秘書や配下の将兵に賞賛されたことに由来する。中世ギリシア語では「マヌイル1世コムニノス」。
- Manuel I Komnenos was Byzantijns keizer van 1143 tot 1180. Hij was de kleinzoon van Alexios I en zoon van Johannes II, uit het geslacht der Comnenen, en ging de geschiedenis in als een veelzijdig begaafd maar overmoedig heerser. In de eerste jaren van zijn regering consolideerde hij zijn gezag tegenover het "Latijnse" vorstendom Antiochië en het Turkse sultanaat van Rum, terwijl hij de beteugeling van de maritieme successen van de Normandiër Rogier II in Griekenland overliet aan Venetië. Tussen 1149 en 1159 voerde hij een realistische politiek, waardoor hij de Byzantijnse suzereiniteit over Servië, Cilicië en Noord-Syrië kon handhaven. Hij faalde evenwel in zijn expeditie tegen het Normandische Rijk (1155–1158) en moest de inmenging van de Hongaren op de westelijke Balkan gedogen. Sedertdien streefde hij vruchteloos het herstel van een Romeins wereldimperium na, al boekte hij betrekkelijke successen tegen de "Latijnse" vorsten in het Oosten en tegen de Hongaren. Zijn poging om door een coalitie met het Duitse keizerrijk de Normandische vorsten van Zuid-Italië uit te schakelen, mislukte. Evenmin slaagde hij erin Klein-Azië te heroveren op de Turken. Zijn nederlaag tegen de Turken te Myriokephalon (1176) luidde het einde in van de Byzantijnse territoriale grootheid. In Klein-Azië behield Constantinopel alleen nog kustgebieden, waarvan de oostelijke uiteinden, Trebizonde en Klein-Armenië, neigingen vertoonden zich uit het rijk los te maken. Door Manuels machtsdromen raakten alle financiële en militaire reserves van het Byzantijnse Rijk opgebruikt. Manuel I was eerst getrouwd met Bertha van Sulzbach en vervolgens met Maria van Antiochië, dochter van Raymond van Poitiers, met wie hij één zoon had, Alexios, die hem als keizer zou opvolgen.
- Manuel I Komnenos, eller Comnenus var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet. Ivrig etter å få tilbake rikets tidligere storhet som supermakt i middelhavsområdet drev Manuel en energisk og ambisiøs utenlandspolitikk. Han inngikk allianser med paven og fornyet kontakten med Vest-Europa, invaderte Italia, med suksess håndterte han den farlige atkomsten og gjennomreisen av det andre korstoget gjennom sitt rike, og etablerte et bysantinsk protektorat over korsfarerkongedømmene outremer, «bortenfor havet». I møte med den muslimske fare i Det hellige land gjorde han felles sak med kongedømmet Jerusalem og deltok i en kombinert invasjon av Fatimid-kalifatets Egypt. Manuel omformet det politiske kartet på Balkan og i østlige Middelhavet, la kongedømmet Ungarn og andre riker inn under bysantinsk overherredømme og drev aggressiv krigføring mot sine naboer i vest og i øst. Mot slutten av hans regime ble hans landevinninger i øst imidlertid komprimert av et alvorlig nederlag ved Myriokephalon i 1176, noe som i stor grad skyldtes hans egen arroganse ved å angripe en godt befestet posisjon hos seldsjukkene. Han ble kalt for ho Megas av grekerne. Manuel er kjent for å ha inspirert ekstrem lojalitet blant de som tjente ham. Han opptrer også som den store helten i et historieverk skrevet av hans sekretær, Johannes Kinnamos, som var påvirket av hans kontakt med de vestlige korsfarere. Han ble omtalt også som «den mest velsignete keiser av Konstantinopel» i deler av den latinske verden . En del moderne historikere har imidlertid vært mindre entusiastiske i sin omtale og analyse av hans styre. En del har hevdet at den store makt som han utøvet var ikke hans egen bragd, men som var resultatet av det dynastiet som han representerte. De har også argumentert at ettersom den keiserlige bysantinske makten forfalt så raskt etter hans død, er det naturlig å se etter årsakene for denne tilbakegang i Manuels regime .
- Manuel I Komnen - syn cesarza Jana II Komnena i Piroski Węgierskiej. Był czwartym cesarzem bizantyjskim z dynastii Komnenów. Był ostatnim z Komnenów, który uczynił Cesarstwo Bizantyjskie najpotężniejszym państwem w basenie morza Śródziemnego. Manuel I prowadził odważną i ambitną politykę prozachodnią. Sprzymierzył się z papieżem Hadrianem IV przeciwko Rogerowi II, królowi Sycylii. Przeprawił armie Drugiej Krucjaty przez terytorium cesarstwa. Uczynił z Bizancjum prawdziwego hegemona Bałkanów zadając klęskę Węgrom. Uzależnił od siebie państwa krzyżowe. Jednak jego sukcesy przeplatają się z klęskami - nieudana inwazja na Egipt Fatymidów i wreszcie klęska w bitwie pod Myriokefalon, która przez wielu jest uznawana za największą porażkę Bizancjum od czasu bitwy pod Manzikertem.
- Manuel I Comneno ou Comnenus foi um Imperador Bizantino do século XII que reinou em uma época difícil e importante da história de Bizâncio e do Mediterrâneo. Ávido por reconstruir seu império e torná-lo, como no passado, uma superpotência do mediterrâneo, Manuel estabeleceu uma política estrangeira ativa e rigorosa. Durante seu reinado, fez alianças com o papa e o ocidente, invadiu a Itália, administrou brilhantemente a passagem da Segunda Cruzada através de seu império e estabeleceu um protetorado bizantinos sobre os estados cruzados do ultramar. Deparando-se com os avanços dos muçulmanos na Terra Santa, aliou-se ao reino de Jerusalém e invadiu o Egito dos fatímidas. Manuel reestruturou o mapa geopolítico dos Bálcãs e do leste do mediterrâneo, colocando os reinos da Hungria e de além-mar sob a hegemonia de Bizâncio, e lutou violentamente contra seus vizinhos europeus e do leste. Entretanto, no final de seu reinado, suas conquistas no leste ficaram comprometidas com a derrota em Myriokephalon, quando resolveu atacar o império seljúcida, uma área considerada bem protegida. Conhecido como Megas pelos gregos, Manuel é conhecido por ter inspirado um forte sentimento de lealdade naqueles que o serviram. Ele figura, ainda, como o herói de uma história escrita por seu auxiliar, João Kinnamos, na qual toda virtude é atribuída a ele. Manuel, que foi influenciado pelas Cruzadas, era conhecido como "o abençoado emperador de Constantinopla" não só dentro de seus domínios, como também em algumas partes do mundo latino. Contudo, historiadores não concordam com o que se atribui a Manuel. Alguns deles afirmam que o poder que possuía não advinha de seus próprios méritos, mas provinha da dinastia que representava. Argumenta-se, ainda, que o poder bizantino caiu muito rapidamente com a morte de Manuel e que, para se conhecer as causas desse declínio, é necessário observar atentamente o seu reinado.
- Basileul Manuel I era un om ieşit din comun chiar şi la înfăţişare. Cu părul blond, ca toţi Comnenii, şi foarte chipeş, el, fiul unei prinţese maghiare, se distingea printr-o culoare atât de întunecată a pileii, încât odată, după o ceartă cu veneţienii în timpul asediului insulei Corfu, aceştia, bătându-şi joc de Manuel, l-au aşezat într-o galeră pe un negru deghizat în împărat, şi l-au plimbat, cântându-i osanale bufone.
- Мануи́л I Комни́н (или Эммануил) — византийский император в 1143—1180 гг.
- Manuel I Komnenos, född 28 november 1118, död 24 september 1180, var bysantinsk kejsare mellan 1143 och 1180. Under Manuel I:s tid blossade kriget med normanderna om makten över Syditalien och Sicilien upp. Efter att först ha haft stora framgångar i kriget förlorade Manuel dock efter ett avgörande slag i Syditalien. Manuel förlorade även ett mycket viktigt slag mot turkarna i slaget vid Myriokefalon 1176, som gjorde att Bysans förlorade initiativet och som sedan gjorde att riket åter förlorade stora delar av Anatolien.
- Manuel I Komnenos, 1143-80 arasında Bizans imparatoru. Cesur ve dirayetli bir asker, iyi bir diplomat, cüretkar bir devlet adamı olmasına rağmen, Anadolu Selçuklularının Bizans'ı tehdit ettiği bir dönemde devletin kaynaklarını zorlayarak Roma İmparatorluğu'nu yeniden kurmak amacıyla yürüttüğü politikalar başarısızlıkla sonuçlandı. Fakat İkinci Haçlı Seferi, onun ustalığı sayesinde Konstantinopolis'e (İstanbul) zarar vermeden savuşturuldu.
- Мануї́л I (Мануїл Комнін Великий) — візантійський імператор. Мануїл правив у критичний момент для історії Візантії та усього Середземноморя, коли християнські держави спробували відвоювати території, що були захоплені мусульманами. Мануїл намагався відновити минулу велич Візантії і вів активну зовнішню політику, вступаючи в союзи з римським Папою та хрестоносцями.
- 曼努埃爾一世·科穆宁(希腊语:Μανουήλ Α' ο Κομνηνός ,1118年11月28日-1180年9月24日)拜占庭帝國科穆宁王朝的皇帝(1143年至1180年),也是約翰二世之子。曼努埃爾一世統治時期是拜占庭帝國的一個轉捩點,他將勢力擴張到巴爾幹半島與地中海東岸,在他死後,拜占庭帝國國勢轉衰。
|
| rdfs:comment
|
- Manuel I Komnenos, or Comnenus was a Byzantine Emperor of the 12th century who reigned over a crucial turning point in the history of Byzantium and the Mediterranean. Eager to restore his empire to its past glories as the superpower of the Mediterranean world, Manuel pursued an energetic and ambitious foreign policy.
- Manuel I. Komnenos war von 1143 bis 1180 byzantinischer Kaiser. Er gilt als einer der letzten bedeutenden Herrscher von Byzanz. Manuel war der vierte Sohn Johannes’ II. Komnenos und dessen aus dem ungarischen Herrscherhaus der Arpaden stammenden Ehefrau Irene. Er wurde nach dem Tod seines Vaters zum Kaiser ausgerufen, obwohl er einen älteren Bruder hatte (Isaak).
- Manel I Comnè, emperador de Bizanci, va romandre al tron de l'Imperi Romà d'Orient des de 1143 fins a la seva mort.
- Manuel I. Komnenos byl byzantský císař z dynastie Komnenovců, jenž panoval v převratném období dějin Byzance a východního Středomoří. Manuel usiloval o obnovu někdejší slávy a velmocenského postavení byzantské říše a proto prováděl energickou a ambiciózní zahraniční politiku.
- Manuel I Comneno, llamado Megas, el Grande, fue emperador bizantino entre 1143 y 1180. Fue el cuarto hijo de Juan II Comneno y Piroska -bautizada como Irene al convertirse a la fe ortodoxa-, la hija del Rey Ladislao I de Hungría. Manuel fue un general temible e incluso destacó aún más por ser un hábil diplomático y estadista del Imperio bizantino.
- Manuel I Komnenos oli Bysantin keisari vuodesta 1143. Hän oli isänsä Johannes II:n neljäs poika.
- Manuel I Comnène (en grec byzantin Μανουήλ Α’ Κομνηνός / Manouếlê A Komnênós) est empereur byzantin à une période charnière pour l’empire. Manifestant sa volonté de le restaurer dans sa gloire passée et de réaffirmer Byzance dans sa suprématie du monde méditerranéen au XII siècle, Manuel poursuit une politique étrangère ambitieuse et énergique.
- Fájl:Manuelcomnenus. jpg Freskó részlete I. (Nagy) Mánuel, teljes nevén Manuél Komnénosz hódításairól ismert bizánci császár, II. (Szép) János császár és Piroska–Eiréné, a magyar Szent László király lányának fia, a Komnénosz-dinasztia negyedik tagja volt.
- In greco: Μανουήλ Α' Κομνηνός, Manouēl I Komnēnos, fu basileus dei romei dal 28 novembre 1143 fino alla sua morte.
- Manuel I Komnenos was Byzantijns keizer van 1143 tot 1180. Hij was de kleinzoon van Alexios I en zoon van Johannes II, uit het geslacht der Comnenen, en ging de geschiedenis in als een veelzijdig begaafd maar overmoedig heerser. In de eerste jaren van zijn regering consolideerde hij zijn gezag tegenover het "Latijnse" vorstendom Antiochië en het Turkse sultanaat van Rum, terwijl hij de beteugeling van de maritieme successen van de Normandiër Rogier II in Griekenland overliet aan Venetië.
- Manuel I Komnenos, eller Comnenus var en bysantinsk keiser på 1100-tallet som var hersker av Østromerriket i et avgjørende vendepunkt for imperiet og for landene i de østlige Middelhavet. Ivrig etter å få tilbake rikets tidligere storhet som supermakt i middelhavsområdet drev Manuel en energisk og ambisiøs utenlandspolitikk.
- Manuel I Komnen - syn cesarza Jana II Komnena i Piroski Węgierskiej. Był czwartym cesarzem bizantyjskim z dynastii Komnenów. Był ostatnim z Komnenów, który uczynił Cesarstwo Bizantyjskie najpotężniejszym państwem w basenie morza Śródziemnego. Manuel I prowadził odważną i ambitną politykę prozachodnią. Sprzymierzył się z papieżem Hadrianem IV przeciwko Rogerowi II, królowi Sycylii. Przeprawił armie Drugiej Krucjaty przez terytorium cesarstwa.
- Manuel I Comneno ou Comnenus foi um Imperador Bizantino do século XII que reinou em uma época difícil e importante da história de Bizâncio e do Mediterrâneo. Ávido por reconstruir seu império e torná-lo, como no passado, uma superpotência do mediterrâneo, Manuel estabeleceu uma política estrangeira ativa e rigorosa.
- Basileul Manuel I era un om ieşit din comun chiar şi la înfăţişare. Cu părul blond, ca toţi Comnenii, şi foarte chipeş, el, fiul unei prinţese maghiare, se distingea printr-o culoare atât de întunecată a pileii, încât odată, după o ceartă cu veneţienii în timpul asediului insulei Corfu, aceştia, bătându-şi joc de Manuel, l-au aşezat într-o galeră pe un negru deghizat în împărat, şi l-au plimbat, cântându-i osanale bufone.
- Мануи́л I Комни́н (или Эммануил) — византийский император в 1143—1180 гг.
- Manuel I Komnenos, född 28 november 1118, död 24 september 1180, var bysantinsk kejsare mellan 1143 och 1180. Under Manuel I:s tid blossade kriget med normanderna om makten över Syditalien och Sicilien upp. Efter att först ha haft stora framgångar i kriget förlorade Manuel dock efter ett avgörande slag i Syditalien.
- Manuel I Komnenos, 1143-80 arasında Bizans imparatoru. Cesur ve dirayetli bir asker, iyi bir diplomat, cüretkar bir devlet adamı olmasına rağmen, Anadolu Selçuklularının Bizans'ı tehdit ettiği bir dönemde devletin kaynaklarını zorlayarak Roma İmparatorluğu'nu yeniden kurmak amacıyla yürüttüğü politikalar başarısızlıkla sonuçlandı. Fakat İkinci Haçlı Seferi, onun ustalığı sayesinde Konstantinopolis'e (İstanbul) zarar vermeden savuşturuldu.
- Мануї́л I (Мануїл Комнін Великий) — візантійський імператор. Мануїл правив у критичний момент для історії Візантії та усього Середземноморя, коли християнські держави спробували відвоювати території, що були захоплені мусульманами.
- 曼努埃爾一世·科穆宁(希腊语:Μανουήλ Α' ο Κομνηνός ,1118年11月28日-1180年9月24日)拜占庭帝國科穆宁王朝的皇帝(1143年至1180年),也是約翰二世之子。曼努埃爾一世統治時期是拜占庭帝國的一個轉捩點,他將勢力擴張到巴爾幹半島與地中海東岸,在他死後,拜占庭帝國國勢轉衰。
|