| dbpprop:abstract
|
- Louis XV (Versailles, 15 February 1710 – Versailles, 10 May 1774) ruled as King of France and of Navarre from 1 September 1715 until his death on 10 May 1774. Coming to the throne at the age of five, Louis initially reigned with the aid of the Régent, Philippe, duc d'Orléans, his great-uncle, taking formal personal control of government on 15 February 1723, the date of his thirteenth birthday. Unexpectedly surviving the death of most of the royal family between 1711-1715, which saw the deaths of Louis XIV and the three following members of the line of succession, Louis XV enjoyed a favourable reputation at the beginning of his reign and earned the epithet "le Bien-Aimé" ("the Beloved"). However, in time, his lack of morals, general inability to effectively reform France and the Monarchy, and the perceived failings of his foreign policy lost him the affection of his people, and he ended his life amongst the most unpopular kings of France. While historians have traditionally treated Louis XV harshly, more recent research has suggested that he was in fact very intelligent and dedicated to the task of ruling the largest state in Europe, bar Russia. His nagging indecision, fueled by his awareness of the complexity of problems ahead, as well as his profound timidity, hidden behind the mask of an imperious king, may account for the poor results achieved during his reign. In many ways, Louis XV prefigures the "bourgeois rulers" of the romantic 19th century. While dutifully playing the role of the mighty king carved out by his predecessor and great-grandfather, Louis XIV, Louis XV in fact cherished nothing more than his private life far away from the pomp and ceremony of Court. Having lost his mother while still little more than an infant, he longed for a reassuring and motherly presence, which he tried to find in the intimate company of women, something for which he was much criticized both during and after his life.
- Ludwig XV. (frz. Louis XV), vom Volk „der Vielgeliebte“ (frz. „le Bien-Aimé“) und später „der Ungeliebte“ (frz. „le Mal-Aimé“) genannt, 1710–1715 Herzog von Anjou, war von 1715 bis 1774 König von Frankreich und Navarra.
- Lluís XV de França el Ben Amat, rei de França. Va sobreviure miraculosament a la mort de tota la seva família i va ser estimat pels francesos al principi del seu regnat. Tot i això, amb el temps, la seva incapacitat per reformar la monarquia francesa i la seva política entreguista a l'escenari europeu li van fer perdre el suport de la gent, i va acabar els seus últims dies com un dels reis menys populars de França. Lluís XV és el rei amb la personalitat més ambivalent de la història de França. Encara que ha estat calumniat pels historiadors, estudis recents demostren que en realitat era molt intel·ligent i es dedicava a la tasca de governar el regne més gran d'Europa. Tot i això, la seva indesició, estimulada pel seu coneixement de la complexitat dels problemes anteriors, així com per la seva profunda timidesa, amagada sota la màscara del rei imperiós, expliquen els pobres resultats obtinguts durant el seu regnat. En molts sentits, Lluís XV va ser un precursor dels sobirans burgesos del Romanticisme: encara que va interpretar obedientment el paper de rei imperial, en realitat, no apreciava res més que la seva vida privada lluny de tota pompa i cerimònia. Com que va perdre la seva mare quan només era un nen, sempre va desitjar una presència maternal i tranquilitzadora que intentava trobar amb la companyia íntima de diverses dones, per les quals va ser difamat durant la seva vida i també després de morir.
- Ludvík XV. byl francouzský král z rodu Bourbonů vládnoucí v letech 1715–1774. Byl pravnukem „krále Slunce“ Ludvíka XIV. a po předčasné smrti svého otce a děda i oficiálním následníkem trůnu (ve dvou letech). Jeho vláda trvala bezmála šedesát let.
- Luis XV de Borbón, conocido en francés como Louis XV dit le Bien-Aimé ('Luis XV el Bien-Amado'), fue el rey de Francia y de entre los años 1715 y 1774.
- Ludvig XV Rakastettu oli Ranskan kuningas 1. syyskuuta 1715 lähtien aina kuolemaansa saakka. Ludvig XV oli edeltäjänsä Ludvig XIV:n pojanpojanpoika.
- Louis XV dit le « Bien-Aimé », né à Versailles le 15 février 1710 et mort au même endroit le 10 mai 1774, duc d'Anjou jusqu'en 1715, est un roi de France et de Navarre, membre de la Maison de Bourbon, dont le règne s'étend de 1715 à 1774. Succédant à son arrière-grand-père Louis XIV à l'âge de cinq ans, son pouvoir est délégué à son grand-oncle, le duc d'Orléans proclamé "Régent du Royaume" le 2 septembre 1715 jusqu'au 15 février 1723, date de l'entrée du jeune roi dans sa quatorzième année où il prend officiellement le contrôle du gouvernement. Les premières années de son règne se déroulent dans un calme relatif sous la direction prudente de plusieurs précepteurs qui lui prodiguent une vaste culture. Ayant atteint sa majorité, il confie le gouvernement à l'un de ses anciens précepteurs, le cardinal de Fleury. À la différence de Louis XIV, Louis XV n'a jamais été en contact direct avec la vie politique du pays. Il ne voyait que rarement ses ministres et agissait souvent à l'encontre de leurs attentes, sur la base d'informations émanant d'un réseau secret de diplomates et d'espions qu'il avait constitué. Homme intelligent mais blasé, son désintérêt pour la politique et la succession de ministres aux tendances différentes aboutissent à un affaiblissement de l'influence de la France en Europe qui porte en germe la future Révolution française. Étant de manière inattendue le seul survivant de la famille royale stricto sensu, il bénéficie au début de son règne d'un grand soutien populaire ce qui lui vaut le surnom de « Bien-Aimé » en 1744. Au fil des années cependant, sa faiblesse dans la prise de décisions, le dénigrement de son action par les parlementaires et une partie de la noblesse de cour, les intrigues incessantes impliquant sa maîtresse, la marquise de Pompadour, et la dépravation prétendue de sa vie privée lui valent l'effondrement de sa popularité, à tel point que sa mort est accueillie dans les rues de Paris par des festivités joyeuses, comme l'avait été celle de Louis XIV. Ses funérailles se déroulent en secret et de nuit pour éviter que son cercueil ne soit exposé à la dérision publique comme cela avait été le cas pour son prédécesseur. Sous son règne, toutefois, la France connaît de grands succès militaires sur le continent européen et acquiert pacifiquement le duché de Lorraine et le duché de Bar, et acquiert la Corse. En revanche elle perd le contrôle d'une grande partie de son empire au profit de la domination coloniale britannique : spécialement la Nouvelle-France en Amérique comme la prépondérance aux Indes.
- Fájl:Louis15-1. jpg XV. Lajos francia király XV. Lajos Franciaország és (IV. Lajos néven) Navarra királya, XIV. Lajos francia király dédunokája és utóda, a Bourbon-dinasztia negyedik tagja a francia trónon.
- Luigi XV ereditò il trono dal bisnonno Luigi XIV, all'età di appena cinque anni. Trascorse i primi anni della sua vita in relativa tranquillità sotto l'attenta guida di diversi precettori, che gli fornirono una vasta cultura, mentre il potere effettivo venne delegato ad alcuni reggenti. Al termine della minore età, affidò il governo al cardinale Fleury, suo vecchio precettore. A differenza di Luigi XIV non ebbe mai contatti diretti con la vita politica del suo Paese: incontrava di rado i suoi ministri e spesso agiva contro le loro aspettative, arrivando a costituire una rete segreta di diplomatici e spie. Il disinteresse per la politica ed il continuo susseguirsi di ministri diversi indebolì il potere della Francia a livello europeo e contribuì a gettare le basi per lo scoppio della Rivoluzione francese. All'inizio del regno ottenne grandi consensi da parte del popolo, che arrivò a dargli l'appellativo di "Beneamato". Con il passare degli anni però la sua debolezza nel prendere decisioni e l'intrigante e costante presenza delle sue amanti fecero crollare la sua popolarità, tanto che alla sua morte per le vie di Parigi impazzarono i festeggiamenti come era accaduto anche per Luigi XIV, ed il suo funerale dovette essere fatto di nascosto e nottetempo, per evitare che il feretro fosse sottoposto al pubblico dileggio, come era capitato per il suo predecessore. Sotto il suo regno la Francia ottenne tuttavia grandi successi militari all'interno del continente europeo, come la conquista del ducato di Lorena, ma perse il controllo su gran parte del suo impero coloniale a favore della Gran Bretagna.
- ルイ15世（Louis XV de France, 1710年2月15日 - 1774年5月10日、在位：1715年 - 1774年）はブルボン朝第4代のフランス王。 1715年に曽祖父ルイ14世の死により、僅か5歳で即位。ルイ14世の甥に当たるオルレアン公フィリップ2世が摂政の座について政務を取り仕切った。成人後はブルボン公ルイ・アンリ、次いでフルーリー枢機卿が執政した。フルーリー枢機卿は優れた政治家であり、彼の執政によりフランスは繁栄した。フルーリー枢機卿の死後は親政を行う。ポーランド継承戦争に参戦して領土を得たが、続くオーストリア継承戦争では得るものはなく、戦争により財政を逼迫させた。七年戦争ではアメリカ大陸の権益を失い、フランスの衰退を招いた。 政治には無関心で、閣僚に政治を任せ、国民の不満が高まった。多くの愛人を持ち私生活は奔放で、特にポンパドゥール夫人とデュ・バリー夫人はルイ15世の治世に大きな影響を与えている。晩年になってショワズール公次いで大法官モプーを起用して改革を行い王権の強化を図るが、1774年に天然痘により64歳で崩御した。 この時代、啓蒙思想がヨーロッパ世界を席巻し、ヴォルテール、モンテスキュー、ルソーなどがフランスのサロンで活躍している。
- Lodewijk XV, bijgenaamd Le bien aimé (de Welbeminde) regeerde als koning van Frankrijk en als koning van Navarra vanaf 1 september 1715 tot aan zijn dood. Hij werd koning op vijfjarige leeftijd, en regeerde tot zijn dertiende verjaardag op 15 februari 1723, met de hulp van de Regent, Filips II, hertog van Orléans, zijn oudoom, daarna nam hij formeel de regering op zich. Hij was bij de dood van zijn overgrootvader Lodewijk XIV de enige nog levende wettige erfgenaam. In het begin van zijn regering werd hij nog de Welbeminde genoemd, maar werd later steeds impopulairder. Vanwege zijn besluiteloosheid en de complexiteit van de problemen van het grootste koninkrijk van Europa dat hij erfde, kon hij de Franse monarchie niet moderniseren en door zijn gebrek aan moraal zou hij sterven als een van meest impopulaire koningen van Frankrijk ooit.
- Ludvig XV var konge av Frankrike fra 1715 til hans død. Han var oldebarn av sin forgjenger Ludvig XIV. Han var sønn av Ludvig, hertug av Burgund (Le petit Douphin), som igjen var sønn av Ludvig, dauphin av Frankrike. Hans far og hans farfar hadde dødd av helsemessige årsaker i løpet av regjeringstiden til Ludvig XIV. Også flere andre medlemmer av kongefamilien var døde. Derfor gikk arven i henhold til kongens ønske fra oldefar til sønnesønnssønn. Ludvig XV var fem år da han ble gjort til konge. I alt regjerte han i 59 år. Hans regjering ble preget av ulike forhold som svekket hans egen makt og som undergravde kongedømmet. Hans sønn Ludvig Ferdinand døde ung. Han ble derfor etterfulgt av sin sønnesønn.
- Ludwik XV, zw. Ukochanym – król Francji i Nawarry od 1715, gdy zmarł jego pradziadek Ludwik XIV, z dynastii Burbonów. Jego ojcem był Ludwik – Mały Delfin, a matką Maria Adelajda Sabaudzka. Pierwsze osiem lat rządy regencyjne sprawował książę Filip II Burbon-Orleański. Za pełnoletniego Ludwik XV uznany został już w wieku 13 lat i wtedy też objął bezpośrednie rządy. Mając lat 15 poślubił starszą o 6 lat córkę króla polskiego Stanisława Leszczyńskiego – Marię. Stanisław Leszczyński przebywał wówczas we Francji, po ucieczce z Polski przed powracającym na tron Augustem II Wettinem. Ludwik XV zaangażował się bezpośrednio w przywrócenie swojego teścia – Leszczyńskiego na tron Polski, zwolniony przez śmierć Augusta II w 1733, wywołując wojnę o sukcesję polską, jednak ostatecznie wycofał się z konfliktu, przekupiony przez Austrię, która ofiarowała Francji Lotaryngię.
- Luís XV de Bourbon, o Bem-Amado, rei da França, filho de Luís, duque da Bretanha, e bisneto de Luís XIV, a quem sucedeu. Após seu falecimento por varíola foi sucedido pelo neto Luís XVI. Tinha apenas cinco anos quando o trono ficou vago com a morte de Luís XIV. O reino teve dois regentes enquanto o príncipe não atingia a maioridade: Filipe, sobrinho de Luís XIV e, depois, o duque de Bourbon, que o fez casar-se com Maria Leszczynska, princesa da Polônia. Luís XV destituiu o duque, que se tornara impopular, e escolheu, em 1726, seu antigo preceptor, o cardeal de Fleury, para governar. Este engajou a França na guerra da Sucessão da Polônia, que terminou com o Tratado de Viena e a aquisição do ducado de Lorraine, e na guerra da Sucessão da Áustria, em aliança com Frederico II da Prússia, até o final das hostilidades com a paz de Aix-la-Chapelle. Após a morte de Fleury, em 1743, Luís, exibindo amantes oficiais — Mmes de Châteauroux, de Pompadour e du Barry, com quem ele esbanjou enormes quantias de dinheiro - decidiu governar sem primeiro-ministro, assumindo verdadeiramente o poder, mas provou ser um rei fraco, que reduziu o prestígio da monarquia francesa tanto interna quanto externamente. Dirigiu, sobretudo, as relações exteriores. Apesar de tradicionalmente ser conhecido como homem votado ao prazer e aos caprichos, Luís XV fez destacar o Reino no plano intelectual e das artes. Entre as amantes do rei, destacou-se a marquesa de Pompadour, que o influenciou fortemente, sobretudo na área da política externa. A extravagância da corte e o alto custo da guerra absorveram todos os recursos da França e os esforços de racionalizar o sistema tributário fracassaram. Empreendida, como decorrência da "revogação das alianças", para pôr em xeque os desígnios ambiciosos da Prússia e da Inglaterra, a guerra dos Sete Anos resultou (apesar do Pacto de Família concluído por Choiseul em 1761 entre os quatro ramos da casa de Bourbon) na perda das possessões na Índia e no Canadá. Luís XV levou a cabo uma dura campanha de perseguição aos protestantes quando iniciou o seu governo. A política religiosa do rei provocou a oposição do Parlement de Paris, que obteve a dissolução da Companhia de Jesus mas, por outro lado, fracassou em realizar reformas. Em termos sociais, no campo os agricultores tinham baixíssimos rendimentos e os privilégios ainda eram pertença de uma minoria de nobres e do alto clero. O monarca propôs reformas fiscais relativamente a estes privilégios, mas de uma forma autoritária, o que veio a reflectir-se negativamente, porque se voltaram contra si quer os privilegiados quer as facções contrárias ao absolutismo. O agravamento da situação teve origem na política externa da França: a rivalidade com os Habsburgos e as necessidades impostas pela expansão marítima. O monarca não soube gerir simultaneamente com sucesso estes dois assuntos, dado que perdeu quase todos os territórios ultramarinos no Tratado de Paris, conseguindo no entanto fazer uma aliança com os Habsburgos contra a Prússia. O duque de Choiseul tentou restaurar a ordem, procurando soluções para os danos causados pela Guerra dos Sete Anos. Ele reorganizou a marinha e o exército, anexou a Lorena e a Córsega, mas, excessivamente favorável ao Parlement, teve de ceder seu lugar ao triunvirato constituído por Maupeou, Terray e d'Aiguillon. Sua profecia, "depois de mim, o dilúvio", cumpriu-se, duas décadas mais tarde, com a queda da monarquia francesa. Maupeou suprimiu os parlamentos e substituiu-os por conselhos; Terray reorganizou as finanças; d'Aiguillon não conseguiu impedir a partilha da Polônia. Essa tentativa de reforma provocou a a oposição dos parlamentares, que foram banidos e em seu lugar foi convocado, em 1771, um Parlement submisso. Os últimos anos do reinado foram marcados por uma recuperação interna e pelo revigoramento da aliança com a Áustria. O reinado viu a prosperidade da aristocracia e da opulenta burguesia, apesar de o país estar à beira da bancarrota. O fracasso do rei em solucionar os assuntos financeiros fez com que ele deixasse para seu sucessor, Luís XVI, um governo insolvente.
- Ludovic al XV-lea, denumit "Cel Mult Iubit", a fost rege al Franţei şi Navarei din 1715 până în 1774 Ludovic a fost ultimul strănepot al lui Ludovic al XIV-lea. Fiind minor, statul este condus de regentul Filip de Orlèans (nepot de frate al regelui Ludovic al XIV-lea) până în 1723 - când acesta moare, apoi de ducele de Bourbon. Major la 13 ani, regele se căsătoreşte după 2 ani cu Maria Seszezinska, fiica regelui detronat al Poloniei. Îl îndepărtează pe ducele de Bourbon, pe care îl înlocuieşte cu cardinalul Fleury la conducerea statului, la războiul de succesiune la tronul Austriei şi la războiul de 7 ani. Expresia „După mine - potopul!“, greşit atribuită lui, pentru a-l învinui de indiferenţa politică, rezumă în realitate fraza: „Nu te întrista, o să te îmbolnăveşti; după noi - potopul!“ cu care d-na de Pompadour l-a consolat, văzându-l mâhnit după înfrângerea de la Rosbach (1757). După moartea lui Ludovic al XIV-lea, Franţa se afla într-o situaţie de criză financiară. Pentru a îmbunătăţi situaţia, regenţa, condusă de Filip de Orleans, aduce un bancher scoţian, John Law, care propune un program de reformă. Introduce pentru prima dată în Franţa bancnotele de hârtie, un avantaj deoarece nu putea fi tezaurizată, spre deosebire de monezile din aur. A creat şi o bancă cu misiunea de a emite bancnote de hârtie şi este introdusă obligativitatea acceptării bancnotelor la plata datoriilor către stat. Se adoptă o serie de reforme structurale: construcţia de drumuri, expansiune colonială, industrie manufacturieră, înfiinţarea Companiei Indiilor etc. În 1720 acest sistem s-a prăbuşit, Banca Generală a falimentat, bancnotele şi-au pierdut valoarea, Compania Indiilor a fost desfiinţată, iar Law a fugit din ţară. Urmările au fost benefice pentru Franţa, deoarece statul francez a reuşit să-şi plătească datoriile publice, deşi creditorii săi au fost ruinaţi.
- Людовик XV фр. Louis XV, официальное прозвище Возлюбленный — король Франции c 1 сентября 1715 года из династии Бурбонов.
- Ludvig XV, fr. Louis XV, född 15 februari 1710, död 10 maj 1774, kung av Frankrike från 1715. Ludvig var son till Ludvig (le Petit Dauphin) och Marie-Adélaïde av Savojen samt sonsonson till Ludvig XIV. Han efterträdde sin farfarsfar Ludvig XIV 1715, efter att hans farfar, hans far och hans två äldre bröder avlidit. Till dess att han förklarades myndig 1723 var hertig Filip av Orléans regent. Han anses ha varit en passiv och ointresserad regent, och lät sina mätresser få ett dominerande inflytande. Landets finanser ödelades och de långvariga krigen och de franska kolonierna i Amerika och Indien gick förlorade. Hovets slöseri väckte opposition och det växte fram en opinionsstorm, ledda av män såsom Rousseau och Voltaire, med krav på ekonomisk och politisk frihet. Ludvig XV avled i smittkoppor 1774. Han efterträddes av sin sonson, Ludvig XVI av Frankrike. Farfar även till Ludvig XVIII och Karl X. Gift 1725 med Marie Leszczyńska, dotter till kung Stanislaw I Leszczynski av Polen.
- XV. Louis, lakabı Sevilen Louis (Louis le Bien-Aimé), 1715-1774 arasında Fransa kralı. Güçsüz yönetimiyle krallık otoritesinin zayıflamasına yol açmış, 1789 Fransız Devrimi'nin patlak vermesinde etkili olmuştur. Fransa kralı XIV. Louis'nin (hd 1643-1715) torununun oğlu, Burgonya dükü Louis'yle Savoya'lı Marie-Adelaide'nin oğluydu. Anne ve babasıyla hayatta kalan tek ağabeyi 1712'de öldüğü için, XIV. Louis'nin ölmesi üzerine tahta çıktı. Şubat 1723'te reşit ilan edilmesine değin ülkeyi naip sıfatıyla Orleans dükü II. Philippe yönetti. Philippe, Louis'yi 1721'de İspanya kralı V. Felipe'nin kızı Mariana'yla evlendirdi. Philippe'in Aralık 1723'te ölmesinin ardından Louis, Conde 7. prensi Louis-Henri'yi başnazırlığa atadı. Louis'nin Maraiana'yla evliliğini iptal eden Louis-Henri onu devrik Polonya kralı I. Stanislaw'ın kızı Marie Leszczynska'yla evlendirdi. Louis'nin hocası Piskopos (sonradan Kardinal) Andre-Hercule de Fleury 1726'da Louis-Henri'nin yerine başnazır oldu. Öte yandan Polonya ve Fransa tahtları arasındaki akrabalık ilişkisi, Fransa'nın Polonya Veraset Savaşı'na (1733-1738) katılarak Avusturya ve Rusya'yla karşı karşıya gelmesine yol açtı. XV. Louis'nin siyasi konulardaki kişisel etkisi ancak Fleury'nin 1744'te ölmesinden sonra belirgin duruma geldi. Louis, Fleury'nin yerine yeni bir başnazır atamayacağını ve bundan böyle yönetim işlerini tek başına yürüteceğini açıklamasına karşın, bakanlarının çalışmalarına ve ülke politikasına kesin bir yön veremeyecek kadar tembel ve kendine güvensiz bir insandı. Devlet yönetimi entrikacı bakanlardan ve saray çevrelerinden oluşan rakip gruplar arasında bölünüp yozlaşırken, o kendini saraya kapatarak bütün zamanını metresleriyle geçirme yolunu seçmişti. Bazıları siyasi yaşamda önemli rol oynayan bu kadınlardan, 1739-1741 arasında gözdesi olan Vintimille markizi Pauline de Mailly-Nesle, Fransa'yı sonuçsuz kalan Avusturya Veraset Savaşı'nda (1740-1748) Avusturya ve İngiltere'ye karşı savaşa sokan gruba mali destek sağladı. Louis'nin Eylül 1745'te sarayın resmi evsahibesi (maitresse en titre) seçtiği Pompadour markizi Jeanne-Antoinette Poisson ise, yönetimdeki nüfuzunu 1764'te ölene değin korudu. Ama Louis her konuda pasif bir hükümdar da değildi. Entrika yoluyla uluslararası olayların akışına yön verme arzusu 1748'de secret du roi (kralın sırrı) olarak bilinen, karmaşık bir gizli diplomasi sistemi kurmasıyla sonuçlandı. Önemli Avrupa başkentlerine yerleştirilen Fransız gizli ajanları, Louis'nin emriyle, çoğu kez kamuoyuna açıklananlara ters düşen siyasi hedefler doğrultusunda etkinlikte bulunmakla görevlendiriliyorlardı. Louis gizli diplomasi yöntemine ilk kez Polonya krallığına bir Fransızın seçilmesini sağlamak için başvurdu. Resmi açıklamalarda reddettiği bu girişimin başarısızlıkla sonuçlanmasından kısa bir süre sonra ülkesiyle İsveç, Prusya, Osmanlı Devleti ve Polonya arasında Avusturya'ya karşı bir ittifak kurmak amacıyla ajan ağını genişletti. Ama bakanları gizli diplomasiden habersiz oldukları için, dış politika alanında karar alıp uygulamayı olanaksızlaştıran bir kargaşa yaşanmaya başladı. Louis 1756'da Madame de Pompadour'un etkisyle, gizli diplomasi yoluyla ulaşmaya çalıştığı hedefleri geçici olarak bir yana bırakarak Avusturya'yla ittifak kurdu. Bundan kısa süre sonra Avusturya ve Fransa ile İngiltere ve Prusya arasında başlayan Yedi Yıl Savaşı 1756'dan 1763'e değin sürdü. Louis'nin savaş nedeniyle kara Avrupa'sında Avusturyalılara karşı üstlendiği sorumluluklar, Fransa'dan çok daha büyük deniz gücü olan ve zengin denizaşırı kaynaklara sahip İngiltere'ye karşı sömürgelerde yürüttüğü mücadeleyi olumsuz yönde etkiledi. Sonuçta Kuzey Amerika ve Hindistan'daki Fransız sömürgelerinin hemen tümü İngiltere'ye geçti. 1758-1770 arasında dışişleri bakanlığı yapan, Madame de Pompadour'un gözdesi Choisel dükü Etienne-François Fransa'yı eski askeri gücüne kavuşturmayı başardı. Ama Louis'nin gizli diplomasisinin Polonya'da başarısızlığa uğraması Rusya, Avusturya ve Prusya'nın Polonya'yı paylaşarak (1772) Fransa'nın Orta Avrupa'daki nüfuzuna son vermeleriyle sonuçlandı. Gençliğinde Sevilen lakabıyla anılmasına karşın zamanla uyruklarının güvenini yitiren Louis'nin hükümdarlığının son yıllarında, Parlement'ların (Yüksek Mahkeme) kral tarafından çıkarılan yasaların yürürlüğe girmesini engelleme ayrıcalığına son verilerek, zayıflayan zayıflayan krallık otoritesi güçlendirilmeye çalışıldı. XIV. Louis'nin askıya aldığı bu ayrıcalık naiplik döneminde Parlement'lara yeniden tanınmıştı. Yargıçlar sonradan, États-Généraux'nun toplantıya çağrılmamasından da yararlanarak kendilerini krallığın temel yasalarının savunucusu ilan etmiş ve taşra Parlement'larıyla Paris Parlement'ı arasında güçlü bir birlik kurarak taht karşısındaki konumlarını güçlendirmişlerdi. Böylece John Law'ın mali sistemine son vermişler, 1764'te Cizvitlerin Fransa'dan sürülmesinde önemli rol oynamışlar ve Bretanya'nın merkezi yönetimle bağlarını bir süre için koparmışlardı. Parlement'lar mali reformların önünde de büyük engel oluşturuyorladrı. Parlement'ların yetkilerini kötüye kullanmalarına son vermeye kararlı olan Adalet Bakanı Rene du Maupeou, 1711'de Paris Parlement'ının yetkilerini yargı işleriyle sınırladı ve yargı makamlarının satılması uygulamasına son verdi. Halkın muhalefetine karşın, yeni adalet sistemi XV. Louis'nin ölümüne değin etkin biçimde işledi. Ama XV. Louis'nin ardılı XVI. Louis'nin bu sisteme nedensiz yere son vermesi, 1789 Fransız Devrimi'nin koşullarını hazırlayarak Bourbon monarşisinin yıkılmasıyla sonuçlandı. XV. Louis'nin uzun hükümdarlık döneminin öteki önemli gelişmeleri, tahtın siyasi ve manevi otoritesinde görülen zayıflama ve dışişleriyle askeri konularda yaşanan başarısızlıklar oldu.
- Людовик XV фр. Louis XV, офіційне прізвисько Улюблений — король Франції. В історію він увійшов як король-бабій. Справжню «славу» Людовику XV принесла жінка на ім'я мадам де Помпадур. Віддаючи перевагу жінкам перед управлінням державою та військовою справою, він програв Семирічну війну (1756-1763), внаслідок чого Франція втратила ряд колоній, наприклад, Канаду і острови у Вест-Індії.
- 路易十五（1710年2月15日－1774年5月10日）, 被称作被喜爱者 （法语：le Bien-Aimé）, 作为法国国王在1715年至1774年期间执政。 他神奇地延续着整个濒死的家庭，他执政的早期受到法国人民的拥戴。但是，他无力改革法国君主制和他在欧洲的绥靖政策，使他大失民心。导致他死后成为了法国最不得人心的其中一位国王。 路易十五是太阳王路易十四的曾孙，他的父亲是路易十四的长孙勃艮地公爵路易。1712年，麻疹夺去了他父母和哥哥的性命，小路易也遭感染，幸好女家庭教师文塔杜瓦公爵夫人（Madame de Ventadour）挽救了他的生命。路易十五很敬仰他的曾祖父路易十四，称他为"我亲爱的国王爸爸"。 太阳王去世前召见了他且给予其最后的忠告，即少战事，要做一个关心人民疾苦的温和国王，这令他非常感动。 路易十五5岁便登基，当时的摄政王是堂叔公奥尔良公爵菲利浦二世。1725年9月5日，15岁的他与21岁的前波兰公主玛丽·蕾捷斯卡结婚，他们共育有2男8女。从1726年到1743年，是他执政期间最繁荣太平的时期。1734年，他有了第一个情妇德·玛奕郡主，之后还有庞巴度夫人、杜巴莉夫人等。 路易十五执政后期，宫廷生活糜烂，路易十四时期的经济问题也没有得到很好的解决。虽然小时候大难不死逃过一劫，但他最终还是没能逃过疾病的折磨，于1774年死于天花。 路易十五是法国历史上最具矛盾性格的国王。尽管受到史学家很多的诬蔑，现代研究表示，他实际上对统治欧洲最大王国的任务是非常聪明和具有热忱的。可惜他的优柔寡断，加上他了解他所面对问题的复杂性和他的内心的胆怯，都掩藏在一张专横国王的面具之后，导致在他统治期间造成了不良的结果。用许多方面来看，路易十五预见到 19世纪中产阶级和浪漫主义的统治: 虽然他以曾祖父路易十四为榜样，尽职地充当国王的角色，实际上对于路易十五没有什么能比得上远离盛典和仪式的私人生活。当他还是婴儿的时候就失去了母亲，所以他总渴望母性的存在。他设法获取妇女的亲密陪伴。这让他备受诋毁，即使在过世后也没有停歇。
|
| rdfs:comment
|
- Louis XV (Versailles, 15 February 1710 – Versailles, 10 May 1774) ruled as King of France and of Navarre from 1 September 1715 until his death on 10 May 1774. Coming to the throne at the age of five, Louis initially reigned with the aid of the Régent, Philippe, duc d'Orléans, his great-uncle, taking formal personal control of government on 15 February 1723, the date of his thirteenth birthday.
- Ludwig XV. (frz. Louis XV), vom Volk „der Vielgeliebte“ (frz. „le Bien-Aimé“) und später „der Ungeliebte“ (frz. „le Mal-Aimé“) genannt, 1710–1715 Herzog von Anjou, war von 1715 bis 1774 König von Frankreich und Navarra.
- Lluís XV de França el Ben Amat, rei de França. Va sobreviure miraculosament a la mort de tota la seva família i va ser estimat pels francesos al principi del seu regnat. Tot i això, amb el temps, la seva incapacitat per reformar la monarquia francesa i la seva política entreguista a l'escenari europeu li van fer perdre el suport de la gent, i va acabar els seus últims dies com un dels reis menys populars de França.
- Ludvík XV. byl francouzský král z rodu Bourbonů vládnoucí v letech 1715–1774. Byl pravnukem „krále Slunce“ Ludvíka XIV. a po předčasné smrti svého otce a děda i oficiálním následníkem trůnu (ve dvou letech). Jeho vláda trvala bezmála šedesát let.
- Luis XV de Borbón, conocido en francés como Louis XV dit le Bien-Aimé ('Luis XV el Bien-Amado'), fue el rey de Francia y de entre los años 1715 y 1774.
- Ludvig XV Rakastettu oli Ranskan kuningas 1. syyskuuta 1715 lähtien aina kuolemaansa saakka. Ludvig XV oli edeltäjänsä Ludvig XIV:n pojanpojanpoika.
- Louis XV dit le « Bien-Aimé », né à Versailles le 15 février 1710 et mort au même endroit le 10 mai 1774, duc d'Anjou jusqu'en 1715, est un roi de France et de Navarre, membre de la Maison de Bourbon, dont le règne s'étend de 1715 à 1774.
- Fájl:Louis15-1. jpg XV. Lajos francia király XV. Lajos Franciaország és (IV. Lajos néven) Navarra királya, XIV. Lajos francia király dédunokája és utóda, a Bourbon-dinasztia negyedik tagja a francia trónon.
- Luigi XV ereditò il trono dal bisnonno Luigi XIV, all'età di appena cinque anni. Trascorse i primi anni della sua vita in relativa tranquillità sotto l'attenta guida di diversi precettori, che gli fornirono una vasta cultura, mentre il potere effettivo venne delegato ad alcuni reggenti. Al termine della minore età, affidò il governo al cardinale Fleury, suo vecchio precettore.
- Lodewijk XV, bijgenaamd Le bien aimé (de Welbeminde) regeerde als koning van Frankrijk en als koning van Navarra vanaf 1 september 1715 tot aan zijn dood. Hij werd koning op vijfjarige leeftijd, en regeerde tot zijn dertiende verjaardag op 15 februari 1723, met de hulp van de Regent, Filips II, hertog van Orléans, zijn oudoom, daarna nam hij formeel de regering op zich. Hij was bij de dood van zijn overgrootvader Lodewijk XIV de enige nog levende wettige erfgenaam.
- Ludvig XV var konge av Frankrike fra 1715 til hans død. Han var oldebarn av sin forgjenger Ludvig XIV. Han var sønn av Ludvig, hertug av Burgund (Le petit Douphin), som igjen var sønn av Ludvig, dauphin av Frankrike. Hans far og hans farfar hadde dødd av helsemessige årsaker i løpet av regjeringstiden til Ludvig XIV. Også flere andre medlemmer av kongefamilien var døde. Derfor gikk arven i henhold til kongens ønske fra oldefar til sønnesønnssønn.
- Ludwik XV, zw. Ukochanym – król Francji i Nawarry od 1715, gdy zmarł jego pradziadek Ludwik XIV, z dynastii Burbonów. Jego ojcem był Ludwik – Mały Delfin, a matką Maria Adelajda Sabaudzka. Pierwsze osiem lat rządy regencyjne sprawował książę Filip II Burbon-Orleański. Za pełnoletniego Ludwik XV uznany został już w wieku 13 lat i wtedy też objął bezpośrednie rządy. Mając lat 15 poślubił starszą o 6 lat córkę króla polskiego Stanisława Leszczyńskiego – Marię.
- Luís XV de Bourbon, o Bem-Amado, rei da França, filho de Luís, duque da Bretanha, e bisneto de Luís XIV, a quem sucedeu. Após seu falecimento por varíola foi sucedido pelo neto Luís XVI. Tinha apenas cinco anos quando o trono ficou vago com a morte de Luís XIV. O reino teve dois regentes enquanto o príncipe não atingia a maioridade: Filipe, sobrinho de Luís XIV e, depois, o duque de Bourbon, que o fez casar-se com Maria Leszczynska, princesa da Polônia.
- Ludovic al XV-lea, denumit "Cel Mult Iubit", a fost rege al Franţei şi Navarei din 1715 până în 1774 Ludovic a fost ultimul strănepot al lui Ludovic al XIV-lea. Fiind minor, statul este condus de regentul Filip de Orlèans (nepot de frate al regelui Ludovic al XIV-lea) până în 1723 - când acesta moare, apoi de ducele de Bourbon. Major la 13 ani, regele se căsătoreşte după 2 ani cu Maria Seszezinska, fiica regelui detronat al Poloniei.
- Людовик XV фр. Louis XV, официальное прозвище Возлюбленный — король Франции c 1 сентября 1715 года из династии Бурбонов.
- Ludvig XV, fr. Louis XV, född 15 februari 1710, död 10 maj 1774, kung av Frankrike från 1715. Ludvig var son till Ludvig (le Petit Dauphin) och Marie-Adélaïde av Savojen samt sonsonson till Ludvig XIV. Han efterträdde sin farfarsfar Ludvig XIV 1715, efter att hans farfar, hans far och hans två äldre bröder avlidit. Till dess att han förklarades myndig 1723 var hertig Filip av Orléans regent.
- XV. Louis, lakabı Sevilen Louis (Louis le Bien-Aimé), 1715-1774 arasında Fransa kralı. Güçsüz yönetimiyle krallık otoritesinin zayıflamasına yol açmış, 1789 Fransız Devrimi'nin patlak vermesinde etkili olmuştur. Fransa kralı XIV. Louis'nin (hd 1643-1715) torununun oğlu, Burgonya dükü Louis'yle Savoya'lı Marie-Adelaide'nin oğluydu. Anne ve babasıyla hayatta kalan tek ağabeyi 1712'de öldüğü için, XIV. Louis'nin ölmesi üzerine tahta çıktı.
- Людовик XV фр. Louis XV, офіційне прізвисько Улюблений — король Франції. В історію він увійшов як король-бабій. Справжню «славу» Людовику XV принесла жінка на ім'я мадам де Помпадур.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
