| dbpprop:abstract
|
- Lothair I, king of Italy (818 – 855) and crowned Carolingian King of (Northern) Italy, Emperor of the Romans and (nominally) was Emperor of the Franks (840 – 855). Lothair was the eldest son of the Carolingian emperor Louis the Pious and his wife Ermengarde of Hesbaye, daughter of Ingerman, duke of Hesbaye. He led his full-brothers Pippin I of Aquitaine and Louis the German in revolt against their father on several occasions, in protest against his attempts to make their half-brother Charles the Bald a co-heir to the Frankish domains. Upon the death of the father, Charles and Louis joined forces against Lothair in a three year civil war (840-843), the struggles between the brothers leading directly to the break up of the great Frankish Empire assembled by their grandfather Charlemagne, and would lay the foundation for the development of modern France and Germany. Little is known of his early life, which was probably passed at the court of his grandfather Charlemagne. Shortly after the accession of his father, he was sent to govern Bavaria. He first comes to historical attention in 817, when Louis the Pious drew up his Ordinatio Imperii. In this, Louis designated Lothair as his principal heir, to whom his younger brothers Pippin of Aquitaine and Louis the German, as well as his cousin Bernard of Italy, would be subject after the death of their father; he would also inherit their lands if they were to die childless. Lothair was then crowned joint emperor by his father at Aix-la-Chapelle. At the same time, Aquitaine and Bavaria were granted to his brothers Pippin and Louis respectively as subsidiary kingdoms. Following the murder of Bernard, King of Italy, by Louis the Pious, Lothair also received the Kingdom of Italy. In 821, he married Ermengarde (d. 851), daughter of Hugh, count of Tours. In 822, he assumed the government of Italy, and at Easter, 5 April 823, he was crowned emperor again by Pope Paschal I, this time at Rome. In November 824, he promulgated a statute concerning the relations of pope and emperor which reserved the supreme power to the secular potentate, and he afterwards issued various ordinances for the good government of Italy. On his return to his father's court his stepmother Judith won his consent to her plan for securing a kingdom for her son Charles, a scheme which was carried out in 829, when the young prince was given Alemannia as king. Lothair, however, soon changed his attitude and spent the succeeding decade in constant strife over the division of the Empire with his father. He was alternately master of the Empire, and banished and confined to Italy, at one time taking up arms in alliance with his brothers and at another fighting against them, whilst the bounds of his appointed kingdom were in turn extended and reduced. The first rebellion began in 830. All three brothers fought their father, whom they deposed. In 831, he was reinstated and he deprived Lothair of his imperial title and gave Italy to the young Charles. The second rebellion was instigated by Angilbert II, Archbishop of Milan, in 833, and again Louis was deposed and reinstated the next year (834). Lothair, through the loyalty of the Lombards and later reconciliations, retained Italy and the imperial position through all remaining divisions of the Empire by his father. When Louis the Pious was dying in 840, he sent the imperial insignia to Lothair, who, disregarding the various partitions, claimed the whole of the Empire. Negotiations with his brother Louis the German and his half-brother Charles, both of whom armed to resist this claim, were followed by an alliance of the younger brothers against Lothair. A decisive battle was fought at Fontenay-en-Puisaye on 25 June 841, when, in spite of his and his allied nephew Pepin II of Aquitaine's personal gallantry, Lothair was defeated and fled to Aachen. With fresh troops he began a war of plunder, but the forces of his brothers were too strong for him, and taking with him such treasure as he could collect, he abandoned to them his capital. He met with the leaders of the Stellinga in Speyer and promised them his support in return for theirs, but Louis and then the native Saxon nobility put down the Stellinga in the next years. Peace negotiations began, and in June 842 the brothers met on an island in the Saône, and agreed to an arrangement which developed, after much difficulty and delay, into the Treaty of Verdun signed in August 843. By this, Lothair received the imperial title as well as northern Italy and a long stretch of territory from the North Sea to the Mediterranean, essentially along the valleys of the Rhine and the Rhone. He soon left Italy to his eldest son, Louis, and remained in his new kingdom, engaging in alternate quarrels and reconciliations with his brothers and in futile efforts to defend his lands from the attacks of the Northmen (as Vikings were known in Frankish writings) and the Saracens. In 855, he became seriously ill and, despairing of recovery, renounced the throne, divided his lands between his three sons, and on September 23, entered the monastery of Prüm, where he died six days later. He was buried at Prüm, where his remains were found in 1860. His kingdom was divided among his three sons — the eldest, Louis II, received Italy and the title of Emperor; the second, Lothair II, received Lotharingia; while the youngest, Charles, received Provence.
- Lothar I. war ein fränkischer König und von 823 bis kurz vor seinem Tode Kaiser des „römischen Reiches“.
- Lotari I va ser el fill gran de l'emperador Lluís el Pietós de la dinastia Carolíngia, i regnà com a rei d'Itàlia i emperador d'Occident.
- Lothar I. byl římským císařem, franckým a později italským králem a bavorským vévodou. Vnuk císaře Karla Velikého, který jeho říši Verdunskou smlouvou z roku 843 rozdělil na Západofranskou, Východofranskou říši a Lotharinigii.
- Lotario I, emperador carolingio (o de Occidente) fue el hijo mayor del emperador Luis el Piadoso. En el año 815 obtuvo el control de Baviera. Dos años después su padre le asoció al título imperial, convirtiéndose en sucesor. En el año 820 fue proclamado Rey de Italia. Estuvo al frente de sus hermanos en una conjura contra su padre que tuvo lugar en 833. Al fallecer su padre en 840 trató de obtener sus dominios además de sucederle como emperador, pero tuvo que enfrentarse con sus hermanos Carlos el Calvo y Luis el Germánico que se oponían. Vencido por éstos tuvo que aceptar el Tratado de Verdún en virtud del cual sólo pudo obtener la parte central de los territorios que había controlado su padre. Promulgó un texto la Constitutio Lothari que reclama la superioridad del poder del emperador respecto del papado. Abdicó en el año 855 y repartió el reino entre sus hijos. Luis II (†875), recibió la corona imperial e Italia. Lotario II (†869), recibió la parte Norte: de Frisia a Suiza. Denominada tras su muerte Lotaringia. Carlos (†863), la Provenza y Borgoña. Se retiró durante el resto de su vida a un monasterio, murió el 2 de marzo de 855.
- Lothar I oli yksi frankkien kuninkaan Ludvig Hurskaan kolmesta pojasta. Hän peri vuonna 843 Verdunin sopimuksella keskiosan isänsä valtakunnasta. Hänen osakseen tuli Lothringen, jonka nimi on kehittynyt sanoista Lotharii regnum, 'Lotharin valta-alue'; samoista sanoista muodostuivat myös nimet Lotharingia ja nykyranskan Lorraine. Lothar oli naimisissa Ermengarden kanssa ja jäi leskeksi 851. Hänelle syntyi yhdeksän lasta, joista nuorin aviottomana vuonna 853. Valtakunta jaettiin kolmen pojan kesken. Vanhin lapsista, Ludvig, peri Italian ja keisarin arvonimen. Toiseksi vanhin, Lothar II, sai Lothringenin, ja nuorin, Kaarle, sai Provencen.
- Lothaire I, fils de Louis I dit le Pieux et d'Ermengarde de Hesbaye, il est empereur d'Occident de 840 à 855.
- I. Lothár Itália királya, I. Jámbor Lajos és Hesbaye-i Ermengarde, Ingerman hesbaniai gróf és Bajor Hedvig lányának, legidősebb fia volt. Ő örökölte apjától az egész Frank Birodalmat a császári címmel együtt, de később kénytelen volt megosztani azt öccseivel, Kopasz Károllyal és Német Lajossal, mint királyokkal, a 843-as Verduni szerződés értelmében, amely három részre osztotta a birodalmat. Kopasz Károly megszerezte a Nyugati Frank Királyságot, a későbbi Franciaországot, Német Lajos pedig a Keleti Frank Királyságot, a későbbi Németországot. Lothárnak csak a belső középső frank területek maradtak. Fájl:Lothar I. jpg I. Lothár
- ロタール1世（Lothar I,795年 - 855年9月29日）は、西ローマ皇帝（父ルートヴィヒ1世の共同皇帝としての在位：817年 - 840年、単独での皇帝在位：840年 - 855年）。フランク王（在位：840年 - 843年）。中フランク王（在位：843年 - 855年）。
- Lotharius I was de oudste zoon van Lodewijk de Vrome en Ermengarde van Haspengouw, en keizer van het Heilige Roomse Rijk. Hij probeerde om als keizer het oppergezag over het gehele Frankische Rijk te behouden maar moest na de dood van zijn vader uiteindelijk instemmen in een deling met zijn broers.
- Lothar I, konge av Italia og tysk-romersk keiser. Lothar var eldste sønn av keiser Ludvig I den fromme og hans hustru Ermengarde Han var arving til hele frankerriket, men på grunn av den frankiske tradisjonen med å dele farsarven mellom sønnene ble riket delt ved Ludvig I's død. Lothar og hans yngre brødre Karl den skallede og Ludvig den tyske lå i krig med hverandre i tre år, men ble så enig om en deling av riket mellom seg ved Traktaten i Verdun i 843. Lothar ble konge av Italia, fikk den midtre delen av frankerriket og fikk også beholde tittelen keiser. Lothar ble allerede i 817 kronet som med-keiser med sin far Ludvig I i Aachen. Fra 818 regjerte han som konge i Italia. I løpet av 830-årene gjorde Lothar og hans brødre flere ganger opprør mot sin, og ved to andledninger ble han avsatt for så å komme tilbake. Lothars formelle og faktiske makt skiftet stadig, i takt med skiftende krigslykke og allianser. Det eneste området han beholdt kontroll over hele tiden var Italia. Ved farens død i 840 gjorde Lothar, i strid med frankisk tradisjon, krav på hele riket. Dette første til en krig hvor de yngre brødrene allierte seg mot Lothar, og Lothar kunne ikke stå i mot denne alliansen. Han måtte gå med på en deling av riket, og etter vanskelige forhandlinger ble delingen forseglet i Verdun i 843. Lothar overlot styringen av Italia til sin sønn Ludvig II, og oppholdt seg i sitt nye kongerike i midten av den gamle frankerrriket. Lothar døde i 855. Ved hans død ble riket han hadde styrt over delt mellom hans sønner. Ludvig II fikk Italia og keisertittelen, Lothar II fikk den nordlige delen Lotharingia og den yngste sønnen Karl fikk Provence.
- Lotar (Chlothar) I – najstarszy syn Ludwika I Pobożnego. W latach 840-855 król Franków i cesarz z dynastii Karolingów. W 817 podniesiony przez ojca do rangi współcesarza i króla Włoch. W 833 na spotkaniu w Rothfeld pod Colmarem pojmał ojca i zmusił go do publicznej pokuty w kościele św. Medarda w Soissons. W 834 uwolnił Ludwika Pobożnego. W 840, po jego śmierci, został władcą całego państwa Franków. W 841 przegrał bitwę pod Fontenoy. 19 lutego 842 w Strasburgu ślubował wraz z braćmi wzajemną wierność. W 843 w Verdun synowie Ludwika Pobożnego: Lotar I, Karol II Łysy oraz Ludwik II Niemiecki zawarli traktat na mocy którego podzielili między siebie państwo frankońskie Najstarszy z synów, Lotar I, otrzymał wraz z tytułem cesarskim środkową część państwa franków Państwo środkowofrankijskie na które składała się Italia oraz szeroki pas ziem ciągnący się wzdłuż Renu od Alp aż po Morze Północne. Był to obszar niejednolity pod względem geograficznym i etnicznym. Dzielnica położona na wschód od posiadłości Lotara, zamieszkana głównie przez ludność pochodzenia germańskiego, przekazana została Ludwikowi zwanemu później Niemieckim. Część zachodnią, zasiedloną przez ludność mówiącą przeważnie językami romańskimi, otrzymał najmłodszy z braci, Karol II Łysy. Podział ten położył podwaliny pod powstanie w przyszłości Francji, Niemiec i Włoch. Wyznaczony przez ojca na sprawującego zwierzchnictwo nad młodszymi braćmi i strzegącego jedności państwa. Wydał ustawę Constitutio Romana, która ustanowiła zwierzchność cesarza nad papieżem. Po śmierci Lotara jego ziemie zostały podzielone pomiędzy jego synów: Ludwika II - patrz: Królowie Włoch Lotara II - patrz: Władcy Lotaryngii, Władcy Burgundii#Królowie Dolnej Burgundii Karola z Prowansji - patrz: Władcy Prowansji, Władcy Burgundii#Królowie Górnej Burgundii
- Lotário I, o terceiro imperador do Sacro Império Romano-Germânico, era o filho mais velho de Luís I, o Piedoso e de Hermengarda, filha de Ingramm, duque de Hesbaye. Pouco se sabe dos seus primeiros anos, provavelmente passados na corte do seu avô Carlos Magno, até 815, quando se tornou rei da Baviera. Quando, em 817, o seu pai dividiu o império entre os seus filhos, Lotário foi coroado co-imperador em Aix-la-Chapelle. Em 821 casou-se com Irmengarde (falecida em 851), filha de Hugo, conde de Tours; em 822 ele assumiu o governo da Itália e, a 5 de Abril de 823, foi coroado imperador pelo Papa Pascoal I em Roma. Em Novembro de 824 ele promulgou uma lei regulando as relações entre papa e imperador, que reservavam para este o supremo poder secular e, a seguir, emitiu várias ordens para o bom governo da Itália. Quando Luís I estava no leito de morte, em 840, enviou as insígnias imperiais para Lotário que, ignorando os desejos de seu pai, se proclamou chefe de todo o império. Falhadas as negociações com os seus irmãos Luís o Germânico e Carlos o Calvo, estes pegaram em armas em conjunto. A batalha decisiva teve lugar em Fontenay, a 25 de Junho de 841 e Lotário teve que fugir para Aix. Finalmente, levando consigo todos os bens que conseguiu, Lotário abandonou a sua capital. Num esforço para restabelecer a paz, os irmãos reunem-se em Junho de 842 numa ilha do rio Saône e concordam numa divisão, que seria formalizada em Agosto de 843 pelo Tratado de Verdun, segundo o qual Lotário ficou rei da Itália, mantendo o título de imperador, dominando ainda uma estreita faixa de terra ao longo dos rios Reno e Ródano, que ficou conhecida como Lotaríngia. No entanto, Lotário deu a regência da Itália ao seu filho mais velho, Luís (que se tornaria mais tarde no imperador Luís II, o Jovem e permaneceu no seu nono reino, continuando as antigas escaramuças e reconciliações com os seus irmãos e tentando defender o seu domínio dos ataques dos nórdicos - os vikings – e dos sarracenos. Em 855 ele ficou doente e renunciou ao trono, dividiu os seus domínios pelos três filhos e, a 23 de Setembro daquele ano, entrou para o mosteiro de Prüm, onde morreu seis dias depois e onde está enterrado . Os domínios de Lotário I foram divididos da seguinte forma: o mais velho foi o imperador Luís II, o Jovem e rei da Itália, o segundo, Lotário II da Lotaríngia, ficou com a Lotaríngia e o mais novo, Carlos de Provença ficou com a Alta e Baixa Borgonha .
- Fişier:Lothar I. jpg Lothar I, Împărat Roman Lothar I a fost rege al Italiei (818–855) şi împărat al Sfântului Imperiu Roman (840–855). A fost fiul cel mare al lui Ludovic cel Pios. Din 843 după Tratatul de la Verdun este rege al Franciei de Mijloc.
- Лотарь I — император Запада, король Баварии, король Италии, король Срединного королевства из династии Каролингов, старший сын Людовика Благочестивого и Ирменгарды из Хеспенгау. С 817 г. был соправителем отца, но на грамотах имя его встречается рядом с отцовским только с 825 г. 5 апреля 823 г. папа Пасхалий I возложил на него, в церкви Святого Петра в Риме, императорскую корону.
- Lothar I karolingisk kung av Bayern 815-817, romersk kejsare 817-855. Äldste son till Ludvig den fromme och Irmingard. Bror till Ludvig den tyske och halvbror till Karl den skallige. Lite är känt om Lothars barndom, som förmodligen utspelade sig vid Karl den stores, hans farfar, hov. 815 erhöll han den bayerska tronen. När Ludvig delade imperiet mellan sina söner 817 kröntes Lothar till medkejsare i Aachen, vilket innebar en högre position än brödernas. 821 gifte han sig med Irmingard, dotter till Hugo, hertig av Tours. 823 övertog han styret av Italien och 5 april 823 kröntes han till kejsare av påven Paschalis I i Rom. I november 824 utfärdade han en lag som gav kejsaren överhöghet över påven och utfärdade därefter förordningar för att förbättra det italienska styret. När han återvände till sin fars hov lyckades Lothars styvmor Judit få med sig honom på hennes plan att säkra ett kungadöme åt sin son Karl den skallige, en plan som genomfördes 829. Lothar ändrade sig dock snart och ägnade det följande decenniet i ständig konflikt med sin far kring delning av imperiet. Han var omväxlande imperiets härskare och förvisad till Italien, i en stunden stred han i allians med sina bröder för att i nästa föra krig mot dem. Hans rike kom sålunda att variera i omfattning. På sin dödsbädd 840 skickade Ludvig de kejserliga insignierna till Lothar som utan att ta hänsyn till delrikena gjorde anspråk på hela imperiet. Förhandlingarna mellan honom och hans bror Ludvig den tyske och hans halvbror Karl den skallige, vilka båda hade kraften att kunna motsätta sig Lothars anspråk, ledde till en allians mellan de yngre bröderna mot Lothar. Vid det avgörande slaget vid Fontenay 25 juni 841 blev Lothar trots sin tapperhet besegrad och tvingades fly till Aix. Efter att ha ställt upp nya trupper inledde han ett plundringståg men kunde inte stå emot sina bröders arméer. Han förde med sig de skatter han kunde komma över men tvingades överlämna sin huvudstad till sina bröder. Ansträngningar att nå en fredsuppgörelse ledde till ett möte mellan bröderna på en ö i Saône i juni 842 och efter många fördröjningar underteckandes fördraget i Verdun i augusti 843. Genom det erhöll Lothar Italien, den kejserliga titeln och en landområde kring floderna Rhen och Rhône. Lothar överlämnade därpå Italien till sin äldste son Ludvig och höll sig till sitt nya kungadöme, ständigt involverad i gräl och försoning med sina bröder och i halvhjärtade ansträningar att försvara sitt rike mot nordmännens och saracenernas attacker. 855 blev Lothar allvarligt sjuk utan förhoppning om tillfrisknande och han överlämnade då tronen till sina söner för 23 september dra sig tillbaka till klostret i Prüm där han dog sex dagar senare. Hans grav återupptäcktes i Prüm 1860. Hans rike delades mellan han söner: den äldste Ludvig II erhöll Italien och den kejserliga titeln; Lothar II erhöll Lotharingia; och den yngste Rickard erhöll Burgund.
- I. Lothar,: Lothair I, İtalya Kralı (818 – 855) ve Karolenj İmparatorluğu Kuzey İtalya Kralı olarak taç giydi, Roma İmparatoru ve (sözde) Frank İmparatoru idi (840 – 855). Lothar, Karolenj imparatoru Dindar Ludwig'in en büyük oğlu olup, annesi ise Hesbaye Dükü Ingerman'ın kızı Ermengarde (Hesbaye) idi. Babalarına karşı pekçok fırsatta isyan ettiklerinde kardeşleri I. Pepin (Akitanya) ve Ludwig (Alman)'ı yölendirdi. Babalarının, yarı kardeşleri olan Dazlak Karl'ı Frank ülkesine ortak kral yapma denemesinde isyan ettiler. Babalarının ölümü üzerine, Karl ve Ludwig kuvvetlerini Lothar'a karşı üç yıl sivil savaşında (840-843) birleştirdiler. Kardeşler arasında süren bu mücadele dedeleri Şarlman tarafından kurulmuş olan Frank İmparatorluğunu modern Fransa ve Almanya'nın gelişme kuruluşuna yölendiriyordu. İlk yılları hakkında az bilgi vardır, muhtemelen ilk yıllarını dedesi Şarlman'ın sarayında geçirdi. Babasının iktidara geçmesinden kısa süre sonra Baverya'yı yönetmeye gönderildi. Tarihte ilk dikkat çekmesi 817 yılında Dindar Ludwig'in onu Ordinatio Imperii olarak tasarlamasıyla başladı. Bu şekilde Ludwig, Lothar'ı birinci varis olarak belirtiyordu. Lothar, daha sonra babası ile birlikte Aix-la-Chapelle'de taç giydi. Ayni zamanda Akitanya ve Baveya sırasıyla kardeşleri Pippin ve Ludwig'e bağlı krallıklar olarak verildi. İtalya Kralı Bernard'ın öldürülmesini takiben, Ludwig ve Lothar ayrıca İtalya krallığı'nı aldılar. Lothar 821 yılında Tours Kontu Hugh'un kızı Ermengarde (Tours) (ö. 851) ile evlendi. 822 yılında İtalay hükümeti görevini üstlendi ve 5 Nisan 823 tarihinde paskalyada bu defa Roma'da Papa I. Paschal tarafından kendisine taç giydirildi. 824 yılında papa ve imparator arasındaki ilişkileri ilgilendiren bir yasayı resmen ilan etti ve bundan sonra da iyi İtalya hükümeti için çeşitli kanunlar yayımladı. 855 yılında, ümitsiz çaresiz iyileşmeyecek bir hastalığa düştü ve topraklarını üç oğlu arasında böldü ve 23 Eylül tarihinde Prüm'de manastıra girdi. Altı gün sonra burada öldü. Kalıntıları 1860 yılında bulunan Prüm'e gömüldü. İmparatorluğu üç oğlu arasında bölündü — en büyüğü, II. Ludwig, İtalya'yı ve İmparator ünvanını aldı; ikincisi, II. Lothar, Lotharingia'yı aldı; en gençleri, Charles, Provence'i aldı. Babasının sarayına geri döndüğünde üvey annesi Judith kendisinden oğlu Dazlak Karl'ın krallığını sağlayan planın onayını elde etti. Şema 829 yılına dayanıyordu. Genç prense Alemannia'ya kral olarak veriliyordu. Lothar, kısa süre sonra davranışını değiştirdi ve başarılı on yılını babası ile birlikte imparatorluğun bölünmesi üzerine olan çekişmelere harcadı. İlk isyan 830 yılında başladı. Üç kardeşlerin tamamı azlettikleri babalarıyla savaştı. 831 yılında o tekrar eski görevine iade edildi ve Lothar'ı imparatorluk ünvanından yoksun bırakarak İtalya'yı genç Karl'a verdi. İkinci isyan, Milano başpiskoposu II. Angilbert tarafından 833 yılında teşvik edildi ve Ludwig tekrar azletildi ve sonraki yıl (834) yeniden eski görevine iade edildi. Lothar, Lombartlar'ın bağlılığı sayesinde ve sonraki uzlaşmasıyla İtalya ve imparatorluk pozisyonunu babası ile hizmetine aldı. 840 yılında Dindar Ludwig ölürken imparatorluk nişan, rütbe ve işaretlerini çeşitli bölünmeler ayrılmayı önemsemeyen ve tüm imparatorluğu isteyen Lothar'a gönderdi. Lothar'ın bu isteklerine karşı olan kardeşleri ile kesin bir savaş Fontenay-en-Puisaye başladı 25 Haziran, 841. Bu şavaşta Lothar yenildi ve Aachen'e kaçtı. Taze kuvvetlerle yağmacılık hareketlerine başladı. Fakat kardeşlerinin kuvvetleri onun için çok güçlüydü. Bu nedenle toplayabildiği hazinesini alarak başşehrini onlara terk etti. Barış görüşmeleri başladı, Haziran 842 yılında kardeşler Saône de bir adada buluştular. Çok zorlu ve gecikme sonrası bir antlaşma üzerinde anlaştılar. Verdun Antlaşması 843 yılı Ağustos ayında imzalandı. Buna göre Lothar, imparatorluk ünvanını, kuzey İtalya'yı ve Kuzey Denizi'nden Akdeniz'e uzanan karayı alıyordu. Aslında Ren Nehri ve Rhone Nehri boyunca uzuanan vadileri. O daha sonra İtalya'yı büyük oğlu İmparator II. Ludwig'e bıraktı ve kendisi değişen şavaşlarla ilgilenerek ve kardeşleri ile uzlaşarak ve topraklarına saldıran Vikingler ve Fatimilerle topraklarını korumak amaçıyla sonuçsuz savaşlarla yeni krallığında kaldı.
- 洛泰尔一世 （德语: Lothar， 法语: Lothaire， 意大利语: Lotario）, 意大利国王 和神圣罗马帝国皇帝，是皇帝虔诚者路易和他的妻子——埃斯拜公爵Ingerman的女儿——埃斯拜的埃芒加德的长子。他领导了他的同母兄弟丕平一世和日尔曼路易反对他们的父亲的叛乱，以抗议他试图让他们的异母兄弟秃头查理也继承法兰克王国的一部分；此后兄弟们之间的斗争导致了整个帝国的分裂，并奠定了今天的法国和德国的基础。 他的王国分给了他的三个儿子 — 长子路易二世接受了意大利和皇帝称号，次子洛泰尔二世接受了洛泰尔尼亚；小儿子查理接受了普罗旺斯。
|
| rdfs:comment
|
- Lothair I, king of Italy (818 – 855) and crowned Carolingian King of (Northern) Italy, Emperor of the Romans and (nominally) was Emperor of the Franks (840 – 855). Lothair was the eldest son of the Carolingian emperor Louis the Pious and his wife Ermengarde of Hesbaye, daughter of Ingerman, duke of Hesbaye.
- Lothar I. war ein fränkischer König und von 823 bis kurz vor seinem Tode Kaiser des „römischen Reiches“.
- Lotari I va ser el fill gran de l'emperador Lluís el Pietós de la dinastia Carolíngia, i regnà com a rei d'Itàlia i emperador d'Occident.
- Lothar I. byl římským císařem, franckým a později italským králem a bavorským vévodou. Vnuk císaře Karla Velikého, který jeho říši Verdunskou smlouvou z roku 843 rozdělil na Západofranskou, Východofranskou říši a Lotharinigii.
- Lotario I, emperador carolingio (o de Occidente) fue el hijo mayor del emperador Luis el Piadoso. En el año 815 obtuvo el control de Baviera. Dos años después su padre le asoció al título imperial, convirtiéndose en sucesor. En el año 820 fue proclamado Rey de Italia. Estuvo al frente de sus hermanos en una conjura contra su padre que tuvo lugar en 833.
- Lothar I oli yksi frankkien kuninkaan Ludvig Hurskaan kolmesta pojasta. Hän peri vuonna 843 Verdunin sopimuksella keskiosan isänsä valtakunnasta. Hänen osakseen tuli Lothringen, jonka nimi on kehittynyt sanoista Lotharii regnum, 'Lotharin valta-alue'; samoista sanoista muodostuivat myös nimet Lotharingia ja nykyranskan Lorraine. Lothar oli naimisissa Ermengarden kanssa ja jäi leskeksi 851. Hänelle syntyi yhdeksän lasta, joista nuorin aviottomana vuonna 853.
- Lothaire I, fils de Louis I dit le Pieux et d'Ermengarde de Hesbaye, il est empereur d'Occident de 840 à 855.
- I. Lothár Itália királya, I. Jámbor Lajos és Hesbaye-i Ermengarde, Ingerman hesbaniai gróf és Bajor Hedvig lányának, legidősebb fia volt. Ő örökölte apjától az egész Frank Birodalmat a császári címmel együtt, de később kénytelen volt megosztani azt öccseivel, Kopasz Károllyal és Német Lajossal, mint királyokkal, a 843-as Verduni szerződés értelmében, amely három részre osztotta a birodalmat.
- ロタール1世（Lothar I,795年 - 855年9月29日）は、西ローマ皇帝（父ルートヴィヒ1世の共同皇帝としての在位：817年 - 840年、単独での皇帝在位：840年 - 855年）。フランク王（在位：840年 - 843年）。中フランク王（在位：843年 - 855年）。
- Lotharius I was de oudste zoon van Lodewijk de Vrome en Ermengarde van Haspengouw, en keizer van het Heilige Roomse Rijk. Hij probeerde om als keizer het oppergezag over het gehele Frankische Rijk te behouden maar moest na de dood van zijn vader uiteindelijk instemmen in een deling met zijn broers.
- Lothar I, konge av Italia og tysk-romersk keiser. Lothar var eldste sønn av keiser Ludvig I den fromme og hans hustru Ermengarde Han var arving til hele frankerriket, men på grunn av den frankiske tradisjonen med å dele farsarven mellom sønnene ble riket delt ved Ludvig I's død. Lothar og hans yngre brødre Karl den skallede og Ludvig den tyske lå i krig med hverandre i tre år, men ble så enig om en deling av riket mellom seg ved Traktaten i Verdun i 843.
- Lotar (Chlothar) I – najstarszy syn Ludwika I Pobożnego. W latach 840-855 król Franków i cesarz z dynastii Karolingów. W 817 podniesiony przez ojca do rangi współcesarza i króla Włoch. W 833 na spotkaniu w Rothfeld pod Colmarem pojmał ojca i zmusił go do publicznej pokuty w kościele św. Medarda w Soissons. W 834 uwolnił Ludwika Pobożnego. W 840, po jego śmierci, został władcą całego państwa Franków. W 841 przegrał bitwę pod Fontenoy.
- Lotário I, o terceiro imperador do Sacro Império Romano-Germânico, era o filho mais velho de Luís I, o Piedoso e de Hermengarda, filha de Ingramm, duque de Hesbaye. Pouco se sabe dos seus primeiros anos, provavelmente passados na corte do seu avô Carlos Magno, até 815, quando se tornou rei da Baviera. Quando, em 817, o seu pai dividiu o império entre os seus filhos, Lotário foi coroado co-imperador em Aix-la-Chapelle.
- Fişier:Lothar I. jpg Lothar I, Împărat Roman Lothar I a fost rege al Italiei (818–855) şi împărat al Sfântului Imperiu Roman (840–855). A fost fiul cel mare al lui Ludovic cel Pios. Din 843 după Tratatul de la Verdun este rege al Franciei de Mijloc.
- Лотарь I — император Запада, король Баварии, король Италии, король Срединного королевства из династии Каролингов, старший сын Людовика Благочестивого и Ирменгарды из Хеспенгау. С 817 г.
- Lothar I karolingisk kung av Bayern 815-817, romersk kejsare 817-855. Äldste son till Ludvig den fromme och Irmingard. Bror till Ludvig den tyske och halvbror till Karl den skallige. Lite är känt om Lothars barndom, som förmodligen utspelade sig vid Karl den stores, hans farfar, hov. 815 erhöll han den bayerska tronen. När Ludvig delade imperiet mellan sina söner 817 kröntes Lothar till medkejsare i Aachen, vilket innebar en högre position än brödernas.
- I. Lothar,: Lothair I, İtalya Kralı (818 – 855) ve Karolenj İmparatorluğu Kuzey İtalya Kralı olarak taç giydi, Roma İmparatoru ve (sözde) Frank İmparatoru idi (840 – 855). Lothar, Karolenj imparatoru Dindar Ludwig'in en büyük oğlu olup, annesi ise Hesbaye Dükü Ingerman'ın kızı Ermengarde (Hesbaye) idi. Babalarına karşı pekçok fırsatta isyan ettiklerinde kardeşleri I. Pepin (Akitanya) ve Ludwig (Alman)'ı yölendirdi.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
