| dbpprop:abstract
|
- London Protocol is a name used to describe several different documents. On 22 March 1829, a conference of ambassadors of the three protecting powers established the borders of Greece, which was to encompass all lands south of the line running from the Ambracian Gulf to the Pagasetic Gulf, including Negroponte and the Cyclades but not Crete. Greece was, however, to remain an autonomous tributary state under a prince that would explicitly not belong to the ruling families of the three powers. A further conference in London on 30 November of the same year decided that Greece should instead be given full independence, but its borders were moved back to the Aspropotamos River-Maliac Gulf line. On February 3, 1830, the sovereignty of Greece was confirmed in a London Protocol. On August 30, 1832, a London Protocol was signed to ratify and reiterate the terms of the Treaty of Constantinople. On May 8, 1852, after the First War of Schleswig, another London Protocol was signed. The international treaty that became known as the "London Protocol" was the revision of an earlier protocol, which had been ratified on August 2, 1850, by the major Germanic powers of Austria and Prussia. The second, actual London Protocol was recognized by the five major European powers, as well as the two major Baltic Sea powers of Denmark and Sweden. The Protocol affirmed the integrity of the Danish federation as a "European necessity and standing principle". Accordingly, the duchies of Schleswig (a Danish fief), and Holstein and Lauenburg (German fiefs) were joined by personal union with the Kingdom of Denmark. However, Frederick VII of Denmark was childless, so a change in dynasty was imminent and the lines of succession for the duchies and Denmark conflicted. That meant that, contrary to the Protocol, the new King of Denmark would not also be the new duke of Holstein and duke of Lauenburg. So for this purpose, the line of succession to the duchies was modified. Further, it was affirmed that the duchies were to remain as independent entities, and that Schleswig would have no greater constitutional affinity to Denmark than Holstein. The major powers primarily wanted to ensure, by guaranteeing Denmark's territorial integrity, that the strategically significant port of Kiel would not fall into Prussian hands. Eleven years later, this treaty became the trigger for the German–Danish war of 1864. Prussia and Austria declared Denmark in violation of the Protocol, by the November Constitution, which Christian IX of Denmark signed on November 18 1863. The London Protocol was signed on March 21, 1877 between Russia and the United Kingdom. The Russians agreed not to establish any client states in case they attained victory in the looming Russo–Turkish War. In return, the British agreed to remain neutral in any conflict between the Ottoman Empire and Russia. The agreement was an effort to maintain a balance of power in the Balkans and to avoid intervention by the other Great Powers. Russian attempts to create a large Bulgaria in the Treaty of San Stefano led to the British withdrawal from the Protocol and threatened military intervention, quieted only by the Congress of Berlin. In the London Protocol signed on September 12, 1944, the Allies of World War II (then without France) agreed on dividing Germany into three occupation zones after the war. A more detailed account is available on the German-language article → http://de. wikipedia. org/wiki/Zonenprotokoll The London Protocol is also an alternative name for the London Agreement (2000) between certain contracting States to the European Patent Convention, aiming to reduce the number of translations required of granted European patents.
- Das „Londoner Protokoll“ war ein am 8. Mai 1852 geschlossenes Abkommen der europäischen Großmächte England, Frankreich, Russland, Preußen und Österreich sowie den beiden Ostseemächten Schweden und Dänemark betreffend den Status des dänischen Gesamtstaates. Der als „Londoner Protokoll“ bekannt gewordene völkerrechtliche Vertrag ist das zweite Protokoll, da ein erstes bereits am 2. August 1850 von den deutschen Großmächten Österreich und Preußen ratifiziert worden war. Am 8. Mai 1852 folgte das zweite, eigentliche Londoner Protokoll, welches von den fünf europäischen Großmächten England, Frankreich, Russland, Preußen und Österreich sowie den beiden Ostseemächten Schweden und Dänemark anerkannt wurde. In ihm wurde die Integrität des dänischen Gesamtstaates als „europäische Notwendigkeit und ständiges Prinzip“ festgehalten. Demnach waren die drei Herzogtümer Schleswig (als dänisches Lehen) und Holstein und Lauenburg (als deutsche Lehen) in Personalunion mit dem dänischen König verbunden. Zu diesem Zweck wurde auch die Erbfolge in den Herzogtümern geändert, da Friedrich VII. von Dänemark kinderlos geblieben war und in der Folge ein Dynastienwechsel anstand (Aufgrund der unterschiedlichen Erbrechte von Dänemark und den deutschen Herzogtümern Holstein und Lauenburg hätten diese ein anderes Oberhaupt als der dänische Staat erhalten). Auch wurde festgehalten, dass die Herzogtümer als eigenständige Einheiten zu belassen seien und Schleswig verfassungsmäßig nicht enger an Dänemark zu binden sei als Holstein. Außerdem wurde in einer Thronfolgeregelung bestimmt,die die dynastische Vereinigung der drei skandinavischen Königreiche verhindern sollte. Die Großmächte wollten vor allem sicherstellen, dass der wichtige Kriegshafen Kiel nicht in preußische Hände fiel und Dänemark eine Garantie für sein Territorium erhielt. 11 Jahre später wurde dieser Vertrag zum Auslöser für den deutsch-dänischen Krieg von 1864, in dem Preußen und Österreich auf die Einhaltung des Vertrages pochten, Dänemark ihn jedoch wegen eines Verfassungskonfliktes (die Verabschiedung einer dänisch-schleswigschen Verfassung) nicht länger einhalten wollte.
- ロンドン議定書（ロンドンぎていしょ、英語：London Protocol）は、ロンドンにおいて取り交わされた議定書。議定書は1829年、1830年、1832年、1852年、1877年、1944年、2000年に取り交わされているが、特に1852年のものが歴史上有名であり、本項では以下、この議定書について説明する。
- London-protokoll er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler. Med utgangspunkt i Den greske selvstendighetskrigen, slo 22. mars 1829 en konferanse besøkende av ambassadørene fra Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike fast Hellas' grenser, som skulle være alt område sør for en linje som ble trukket fra Ártabukten til Pagastikosbuken, samt Evvia og Kykladene, men ikke Kreta. Hellas skulle imidlertid forbli en selvstyrt stat under en prins som ikke skulle tilhøre et av kongehusene til de tre signatarmaktene. En senere konferanse i London, 30. november samme år, slo fast at Hellas i stedet skulle få full uavhengighet, men grensene ble trykket tilbake til en linje som gikk langs Aspropotamos-elven til Maliacbukten. 3. februar 1830 ble Hellas' suverenitet slått fast i en London-protokoll. Denne blir imidlertid ikke satt ut i livet på grunn av Julirevolusjonen i Frankrike. Videre hersket det uenighet om hvor nord-grensen skulle trekkes. Prosessen kom ikke videre før Henry John Temple, lord Palmerston ble ny britisk utenriksminister. 30. august 1832 ble det undertegnet en protokoll i London som godkjente og sluttet seg til vilkårene i Konstantinopeltraktaten fra samme år. Denne ga Hellas full uavhengighet fra Det osmanske rike og opprettet Det greske kongedømmet. 8. mai 1852 ble det etter Første slesvigske krig undertegnet en protokoll i London, og denne er senere omtalt som «London-protokollen». Dette var en revidering av en tidligere protokoll fra 2. august 1850, som Preussen og Østerrike hadde ratifisert. Den nye protokollen ble også anerkjent av de øvrige europeiske stormaktene Frankrike, Det russiske keiserriket og Storbritannia, samt de to østersjømaktene Sverige og Danmark. Denne protokollen slo fast den danske statens integritet «som en europeisk nødvendighet og stående prinsipp». Videre bestemte protokollen at hertugdømmene Slesvig (overveiende dansk) og Holstein og Lauenburg (overveiende tyske) skulle være i en personalunion med den danske kongen. Frederik VII av Danmark var imidlertid barnløs, slik at en endring i kongefamilien måtte skje og dermed også tilhørigheten til disse hertugdømmene og det ble konflikt mellom tronfølgen i hertugdømmene i forhold til den danske tronen. Dette førte til at den nye danske kongen, i sted med London-protokollen, ikke fikk arverett til Holstein og Sachsen-Lauenburg. Arverekken i disse ble dermed endret, men det ble slått fast at disse hertugdømmene var selvstendige enheter, og at dette også gjaldt Slesvig. Fredrik VII døde bare tre dager etter at protokollen ble undertegnet, men hans etterfølger Christian IX sluttet seg til protokollen. Stormaktene ønsket gjennom å garantere dansk territoriell integritet, å forhindre at Preussen fikk adgang til de viktige stratgiske havnene i Kiel. Elleve år senere ble denne protokollen utgangspunktet for Andre slesvigske krig, da Preussen og Østerrike beskylte Danmark gjennom Novemberkonstitusjonen å bryte London-protokollen da den nye konstitusjonen gjorde Slesvig til en del av Danmark. En London-protokoll ble undertegnet 21. mars 1877 mellom Det russiske keiserriket og Storbritannia, hvor russerne gikk med å på avstå fra å etablere noen lydrike dersom de seiret i Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Til gjengeld skulle britene forbli nøytrale i enhver konflikt mellom Russland og Det osmanske rike. Avtalen var et forsøk på å opprettholde en maktbalanse på Balkan og unngå innblanding fra stormaktene. Russiske forsøk på å skapet et Stor-Bulgaria gjennom San Stefano-traktaten gjorde at Storbritannia trakk seg fra avtalen og truet med miliære aksjoner fram til Berlin-kongressen. I den London-protokollen som ble undertegnet 12. september 1944 ble de allierte (uten Frankrike) enige om delingen av Tyskland inn i okkupasjonssoner etter andre verdenskrig. London-protokollen blir også brukt som navn på Londonavtalen av 2000 mellom en del undertegnende stater for å redusere påkrevede oversettelser innen europpeiske patenter.
|
| rdfs:comment
|
- London Protocol is a name used to describe several different documents. On 22 March 1829, a conference of ambassadors of the three protecting powers established the borders of Greece, which was to encompass all lands south of the line running from the Ambracian Gulf to the Pagasetic Gulf, including Negroponte and the Cyclades but not Crete. Greece was, however, to remain an autonomous tributary state under a prince that would explicitly not belong to the ruling families of the three powers.
- Das „Londoner Protokoll“ war ein am 8. Mai 1852 geschlossenes Abkommen der europäischen Großmächte England, Frankreich, Russland, Preußen und Österreich sowie den beiden Ostseemächten Schweden und Dänemark betreffend den Status des dänischen Gesamtstaates. Der als „Londoner Protokoll“ bekannt gewordene völkerrechtliche Vertrag ist das zweite Protokoll, da ein erstes bereits am 2. August 1850 von den deutschen Großmächten Österreich und Preußen ratifiziert worden war. Am 8.
- ロンドン議定書（ロンドンぎていしょ、英語：London Protocol）は、ロンドンにおいて取り交わされた議定書。議定書は1829年、1830年、1832年、1852年、1877年、1944年、2000年に取り交わされているが、特に1852年のものが歴史上有名であり、本項では以下、この議定書について説明する。
- London-protokoll er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler. Med utgangspunkt i Den greske selvstendighetskrigen, slo 22. mars 1829 en konferanse besøkende av ambassadørene fra Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike fast Hellas' grenser, som skulle være alt område sør for en linje som ble trukket fra Ártabukten til Pagastikosbuken, samt Evvia og Kykladene, men ikke Kreta.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
