Literature is the art of written works. Literally translated, the word means "acquaintance with letters", and therefore the academic study of literature is known as Letters (as in the phrase "Arts and Letters"). In Western culture the most basic written literary types include fiction and nonfiction.

PropertyValue
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • Literature is the art of written works. Literally translated, the word means "acquaintance with letters", and therefore the academic study of literature is known as Letters (as in the phrase "Arts and Letters"). In Western culture the most basic written literary types include fiction and nonfiction.
  • Literatur ist im weitesten Sinn der Bereich mündlich oder schriftlich fixierter sprachlicher Zeugnisse. In einem engeren Sinne wird unter Literatur der Bereich von Texten verstanden, die Gegenstand der Kunstdiskussion werden. Die beiden Begriffsbereiche werden kontrovers voneinander getrennt, da das engere gleichzeitig das umkämpfte Feld der Titel hoher gesellschaftlicher Achtung ist. Das Wort „literarisch“ ist bereits nicht mehr das Adjektiv zu Literatur von „Fachliteratur“ bis „Gebrauchsliteratur“, sondern nur im Blick auf Literatur im engeren Sinn zu verwenden. Literarische Qualitäten können je nach Literatur- und Kunstverständnis Schönheit der Sprache, Bedeutungstiefe, Subjektivität, Originalität oder höhere Komplexität sein – im Streit über die jeweilige Anschauung legt sich fest, welche Werke unter welchen Gesichtspunkten besondere Beachtung in den öffentlichen Diskussionen finden. Die aktuellen Wortbedeutungen des weiten wie des engen Begriffs richteten sich erst in den ersten Jahrzehnten des 19. Jahrhunderts ein. Das Wort war zuvor Synonym für Gelehrsamkeit, Wissenschaften, mit seltener Nebenbedeutung für Schriften der griechischen und lateinischen Antike. Die „res publica literaria“, die frühmoderne scientific community, hatte im 17. Jahrhundert Literaturzeitschriften und Literaturgeschichten gegründet, um in ihnen einen wissenschaftsinternen Austausch über wissenschaftliche Arbeiten zu führen. Die Neudefinition des Wortes geschah im wesentlichen unter Einfluss neuer Literaturzeitschriften und ihnen folgender Literaturgeschichten, die in Deutschland ab Mitte des 18. Jahrhunderts im öffentlichen Interesse einen neuen Themenschwerpunkt einrichteten, bevor Frankreich und England das enstehende neue Thema aufnahmen. Mit dem Themenwechsel wurde zu Beginn des 19. Jahrhunderts ein neues Besprechungsfeld geschaffen, das alte Besprechungsfelder ablöste: das der Literatur als dem Bereich wissenschaftlicher Schriften, das der Poesie als dem Feld der schönen Texte, und das jüngere der „belles lettres“, das im 17. und 18. Jahrhundet als Bereich moderner Bücher für das elegante Publikum aufgebaut worden war. Es wurde im selben Prozess selbstverständlich, dass Literatur nach Überlieferungen in einzelnen Sprachen zergliedert wird in die „Literaturen“ der einzelnen Nationen, Regionen, gruppiert wird unter den zentralen „literarischen Gattungen“, die im Blick auf die Aristotelische Poetik neu definiert wurden, zu verstehen ist in einem historischen Prozess, der Kultur- und Literaturgeschichte, nach dem Adressaten betrachtet wird in Kategorien wie Kinder- und Jugendliteratur, Frauenliteratur, grundsätzlich nach Anspruchsniveaus unterschieden wird in „hohe“ (oder „anspruchsvolle“) Literatur und „Trivialliteratur“. Besprochen wird in den nationalen Philologien, die die Ausgestaltung der nationalen Literaturen im 19. Jahrhundert im wesentlichen vorantrieben, nahezu ausschließlich „hohe“ Literatur. Welche Werke unter welchen Gesichtspunkten besprochen werden, ist seitdem Gegenstand einer Debatte um die Bedeutung, die Werke in der jeweiligen Gesellschaft gewinnen. Der jeweilige „Kanon“ einer Nationalliteratur wird in der öffentlichen (und angreifbaren) Würdigung der „künstlerischen“ Qualität festgelegt, sowie in kontroversen Textinterpretationen der Fiktionen, die Titeln tiefere Bedeutung zusprechen. In der neuen Ausgestaltung übernahm die Literatur im 19. Jahrhundert in den westlichen säkularen Nationen Funktionen, die zuvor die Religionen und ihre Textgrundlagen als Debatten- und Bildungsgegenstände innehatten.
  • Etimològicament, la literatura és l'art d'escriure. El mot deriva de la parula llatina litteratura, el sentit original de la qual n'és: Art d'escriure i de llegir, coneixement de tot el que ha estat escrit, essent aquesta traducció de l'expressió Grega γραμματικ`η τeχνη. Tanmateix, el concepte de literatura inclou: El conjunt d'obres escrites o orals fundades en la llengua i que comporten una dimensió estètica (a diferència, per exemple, de les obres científiques o didàctiques. Les activitats de producció i de l'estudi de dites obres El conjunt dels texts publicats relacionats a una disciplina o tema en particular, ja sigui dins d'una dimensió estètica o no. És, en aquest sentit que hom pot parlar per exemple de la literatura científica. Així doncs, s'entén com a literatura una col·lecció de textos, generalment pertanyents a un grup lingüístic o nacional determinat, o bé associats a un tema, una època o un context social determinat . Òbviament, les classificacions literàries són subjectives, i poden ser controvertides en molts casos. També se sol classificar la literatura en gèneres literaris. En general, es pot entendre com a literatura qualsevol tipus de text. Fins i tot hi ha qui defensa que es pot incloure qualsevol tipus de treball basat en símbols . Habitualment, però, es consideren com a literatura només els textos escrits d'una certa qualitat, excloent algunes formes populars com el còmic o certes novel·les de gènere . Els temes són força variats però giren al voltant de l'existència humana i les preguntes que provoca.
  • Literatura (z lat. littera = písmeno) v širším slova smyslu je souhrn všech psaných textů, (z lat. textum = tkanina) tj. všech existujících písemně zaznamenaných jazykových projevů lidstva. Tedy literatura umělecká, naučná, technická, časopisecká, memoárová i soukromá korespondence. V užším slova smyslu se literaturou obvykle myslí literatura umělecká, čili krásná literatura, beletrie. Literatura také působí jako inspirace pro ostatní umělce – na motivy literárních děl vznikají obrazy, sochy, písně a v moderní době také filmy.
  • La literatura es el arte que utiliza como instrumento la palabra. Por extensión, se refiere también al conjunto de producciones creadas de una nación, de una época o de un género y al conjunto de obras que versan sobre un arte o una ciencia. Es estudiada por la Teoría de la Literatura.
  • Kirjallisuus tarkoittaa ihmishengen kirjoitettujen ilmausten kokonaisuutta, johon luetaan myös kuuluvaksi eräät sukupolvelta toiselle suullisesti perimätietona siirtyneet tuotteet. Kirjallisuus voidaan jakaa moniin alalajeihin, kuten tieteelliseen, kauno-, uskonnolliseen, muistelma-, viihde-, poliittiseen ja ammattikirjallisuuteen. Sanan kirjallisuus suomen kieleen on kehittänyt Elias Lönnrot Suomalaisen Kirjallisuuden Seuralle (SKS).
  • Le mot littérature désigne principalement : L'ensemble des œuvres écrites ou orales fondées sur la langue et comportant une dimension esthétique (à la différence par exemple des œuvres scientifiques ou didactiques) : sens attesté en 1764. Les activités de production et d'étude de telles œuvres : sens apparu dans la première partie du XIX siècle. L'ensemble de textes publiés relatifs à un sujet, qu'ils aient ou non une dimension esthétique. C'est en ce sens que l'on peut parler par exemple de littérature scientifique. L'expression littérature grise désigne les textes administratifs ou de recherche non publiés servant aux échanges entre professionnels d'une même discipline. Ces sens larges ne sont pas pertinents dans le cadre de la présente rubrique.
  • Fájl:Bibliothek kalocsa. jpg A kalocsai Érseki könyvtár egy polca Az irodalom tágabb értelemben véve írott művek, szövegek összessége. Irodalma lehet nemzeteknek, mint ahogy cégeknek, filozófiai iskoláknak és történelmi koroknak is. Általánosan elfogadott például az, hogy egy nemzet irodalma azon szövegek halmaza, melyek azt nemzetté teszik. A héber Biblia, a görög Iliász és Odüsszeia, a magyar himnusz vagy a Magyar Köztársaság Alkotmánya mind az irodalom fenti meghatározásába illik. Szűkebb értelemben az irodalom olyan történetek, költemények és színdarabok összessége, amelyek művészeti alkotásként határozhatók meg. Az ilyen irodalmat a tudományos és egyéb szövegektől a szépirodalom kifejezéssel különböztethetjük meg. Az irodalom másik nagy területét az ismeretközlő irodalom vagy tényközlő irodalom jelenti. Mint alkotótevékenység, a szépirodalom a művészetek egyik ága. A szépirodalmat csoportosíthatjuk forma, műnem, műfaj, ábrázolásmód, stílus, előadásmód, téma és korszak, illetve országok, nyelvek és nemzetek szerint. A irodalmi művek létrehozásával foglalkozó személyek az írók és a költők. A szépirodalom vizsgálatát az irodalomtudomány végzi. Ezen belül az irodalmi művek, stílusok és mozgalmak történetével, az egykori szerzők személyével és értékelésével az irodalomtörténet, az alkotások egyetemes törvényszerűségeivel az irodalomelmélet és az összehasonlító irodalomtudomány, a kortárs szépirodalom értékelésével pedig az irodalomkritika foglalkozik. Egy adott nyelv irodalmát és nyelvészeti kérdéseit együttesen a filológia vizsgálja. Az irodalomtudomány fő társtudományai az esztétika, a művészettörténet és a nyelvészet. A szépirodalom körébe tartozik - főleg a 19. század előtt - a vallási, politikai és tudományos irodalom jelentős része, a történetírás és önéletírás, valamint a régi és mai esszéirodalom. Szépirodalmi művek gyakran születnek az ismeretközlő irodalomra jellemző műfajokban, illetve a szóbeli kommunikáció egyes narratív műfajaiban is, miután lejegyzik őket. A szépirodalom mellett az újságkészítés esetében publicisztikáról (a szépirodalommal gyakran átfedésben), a különböző tudományok és szakmák esetében pedig szakirodalomról, tankönyvirodalomról és ismeretterjesztő irodalomról beszélünk. A lejegyzett zenei művek összességét zeneirodalomnak nevezzük. A szépirodalommal rokon művészeti ágak a színházművészet, a filmművészet és a zeneművészet. Szócikkünkben a továbbiakban az irodalom kifejezés alatt a szűkebb értelemben vett szépirodalmat értjük.
  • La letteratura è la forma d'espressione umana che ha come mezzo d'espressione la parola e risultato il componimento verbale. Diretta espressione dell'intelletto, e dell'inconscio umano e della sua capacità di concepire e intendere, ha come finalità le più disparate: la comunicazione, l'informazione, l'arte, l'istruzione, la memoria, l'intrattenimento. Per estensione la letteratura è anche l'insieme dei componimenti verbali.
  • 文学(ぶんがく)とは、言語表現による芸術作品の事をいう。それらを研究する学問も文学と称されるが、これについては文芸学で扱う。NDC(日本十進分類法)では9類にあたる。 狭義には、小説や詩、文芸評論などを典型的な文学の例とする。
  • Het woord literatuur (ook wel litteratuur of letteren) heeft verschillende, dicht bij elkaar liggende betekenissen. In de ruimste zin is literatuur de verzameling van alle teksten, zowel geschreven als in mondelinge vorm. De term "literatuur" wordt in pregnantere zin het vaakst tegenover lectuur gesteld. In die betekenis zou literatuur de "hoge, elitaire" vorm en lectuur de "lage, plebejische" vorm van teksten aanduiden. Daar waar literaire auteurs vaak een boodschap op artistieke wijze willen overbrengen, zijn schrijvers van lectuur gericht op het schrijven van teksten die vooral ter ontspanning gelezen worden. Toch is wat tot de literaire canon gerekend wordt slechts een consensus en kunnen auteurs van wie het werk in een eerdere periode nog tot literatuur werd gerekend uit deze canon verdwijnen, en andersom. Behalve aan erkende "basale" literaire tekstsoorten zoals gedichten, poëzie en toneel kunnen ook aan andere tekstsoorten literaire eigenschappen worden toegeschreven. Enkele voorbeelden: filmteksten, of prozateksten die geheel of gedeeltelijk zijn verzonnen. Vooral binnen deze laatste groep zijn veel verschillende literaire genres te onderscheiden: de gewone roman), de non-fictieve roman - d.w.z. proza dat verwijst naar waargebeurde verschijnselen en personen -, alsmede de brief, het essay en de autobiografie. Stripverhalen worden bij voorkeur tot de lectuur gerekend. Literaire eigenschappen worden beschreven in het artikel over een aan literatuur verwante term: bellettrie. Literatuur zou je daardoor als volgt kunnen definiëren: een verzameling teksten die door de smaakmakende gemeenschap als waardevol wordt beschouwd en volgens die gemeenschap bijzondere kenmerken heeft. Het blijft natuurlijk de vraag wie die "smaakmakende gemeenschap" precies is - veelal is dit een diffuus geheel van personen die samen het literaire veld uitmaken. Het betreft dus literatuurwetenschappers, recensenten, critici, schrijvers, opiniemakers, uitgevers, journalisten, mediafiguren, studenten, samenstellers van schoolboeken, leden van literaire jury's, enzovoort. Dit literaire veld is uiteraard steeds in beweging (het verandert voortdurend) en onderling verdeeld. Zo verandert de literaire canon die door de werkzaamheden van het veld tot stand komt gaandeweg. Ook teksten die volgens deze opvatting als "niet-literair" moeten worden beschouwd kunnen toch literaire kenmerken vertonen, het onderscheid literatuur-lectuur is immers tamelijk arbitrair. Het betreft hier eerder een continuüm, geen zwart-wittegenstelling. Zo blijft van veel schrijvers onduidelijk of ze nu wel of niet tot de literatuurproducenten kunnen worden gerekend. Een voorbeeld hiervan is Godfried Bomans, door sommigen als literair schrijver beschouwd, maar door anderen weer niet. De term wordt ook gebruikt om een coherente verzameling van werken die een bepaalde eigenschap gemeen hebben aan te duiden, bijvoorbeeld: vakliteratuur, de Duitse literatuur of een zogenaamde literatuurlijst. De studie van de literatuur wordt letterkunde of literatuurwetenschap genoemd.
  • Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer. I en vid forståelse av litteratur er det alle menneskelige ytringer som har manifest seg som tekst og ikke nødvendigvis utgitt på et forlag; dikt, roman, sakprosa, manuskripter for film og TV, vandrehistorier, eventyr, og lignende. En mer begrenset forståelse av begrepet litteratur betrakter det som en samlebetegnelse for tekster, både nedskrevne og muntlige, som oppfyller visse estetiske kriterier. Ordet litteratur har sin opprinnelse i det latinske litteratura som ble benyttet i tre betydninger: noe skrevet; filologi; eller lærdom. En detaljert definisjon er vilkårlig og kontroversiell. I en ytterligere snever forståelse av begrepet er det en kanon bestående av litterære verker i et språk som et samfunn har definert selv gjennom tiden og historien til å bestå av særlige kvaliteter som betraktes som viktige. Litteratur kan i henhold til ulike språk og tradisjoner bli gruppert som sentrale sjangrer slik Aristoteles definerte det i Poetikken skal bli forstått som en historisk prosess innenfor kultur- og litteraturhistorie i henhold til den som adresseres, grupperes i kategorier for barn og ungdom, for voksne, for kvinner, for seksuell legning, for etniske grupper og lignende grupperes i verdier som «høy» og «lav», verdifull og triviell, skjønnlitteratur og kiosklitteratur, og lignende Opplevelsen av litteratur har generelt blitt oppfattet som et menneskelig gode; litteraturen har en påvirkningskraft – enten på et lavt plan som underholdning eller på et høyere plan som tilegnelse av kunnskap. Av samme grunn har litteratur i ulike tider og av ulike grunner også blitt betraktet som skadelig og farlig. Resultatet har vært forsøk eller gjennomføring av forbud, sensur og bokbål.
  • Literatura to wszystkie "sensowne twory słowne" (jak to ujęła Stefania Skwarczyńska), czyli dzieła artystyczne, tj. literatura piękna, oraz teksty użytkowe, tj. literatura stosowana, zachowane w formie pisanej lub w przekazie ustnym. Literaturę piękną dzieli się zwykle na trzy rodzaje literackie według tradycji, uzupełnianej później, Poetyki Arystotelesa: epikę, lirykę i dramat. Do gatunków epickich zaliczamy: opowiadanie, nowelę, bajkę, balladę, powieść, legendę, baśń. Do gatunków lirycznych zaliczamy: satyrę, hymn, odę, pieśń, sonet, fraszkę, elegię, tren. Do gatunków dramatycznych zaliczamy: tragedię, komedię, dramat właściwy. Stosuje się też podział na epoki i style literackie, co nie zawsze się sprawdza w przypadku literatury niezachodniej.
  • Literatura pode ser definida como a arte de criar e recriar textos, de compor ou estudar escritos artísticos; o exercício da eloquência e da poesia; o conjunto de produções literárias de um país ou de uma época; a carreira das letras. A palavra Literatura vem do latim "litterae" que significa "letras", e possivelmente uma tradução do grego "grammatikee". Em latim, literatura significa uma instrução ou um conjunto de saberes ou habilidades de escrever e ler bem, e se relaciona com as artes da gramática, da retórica e da poética. Por extensão, se refere especificamente à arte ou ofício de escrever de forma artística. O termo Literatura também é usado como referência a um corpo ou um conjunto escolhido de textos como, por exemplo, a literatura médica, a literatura inglesa, literatura portuguesa, etc.
  • Literatura este arta compoziţiilor scrise. O traducere literală a termenului indică sensul de "cunoaştere cu ajutorul literelor" (de la latinescul littera, literă), iar studiul academic al literaturii este cunoscut ca Litere. În cultura vestică, operele de bază care sunt scrise conţin şi elemente ficţionale şi reale.
  • Файл:Merton College library hall. jpg Библиотека колледжа Мертон Литерату́ра (лат. literatura, буквально — написанное, от litera — буква) — в широком смысле совокупность любых письменных текстов.
  • Litteratur är en samlingsbeteckning för texter, både nedskrivna och muntliga, som uppfyller vissa estetiska kriterier. Ordet litteratur kommer från latinets litteratura som i latinet används i tre betydelser: någonting skrivet, filologi eller lärdom eller vetenskap. Litteratura kommer av littera, som betyder bokstav. Under romantiken började litteratur betyda texter med vissa estetiska kvaliteter vilket ledde till att ordet blev synonymt med skönlitteratur. Under de senaste decennierna har begreppet litteratur vidgats. Genregränserna har brutits ner av blandgenrer och författare har försökt komma ifrån det "finkulturella", subjektiva och fiktionalistiska. Inom ämnet litteraturvetenskap studerar man nu även journalistik, talekonst och biografier. Enligt litteraturkritikern Ezra Pound var litteratur "nyheter som förblir nyheter". Litteratur återfinns numera tillgängligt att låna på bibliotek, till försäljning i bokhandlar och att läsa på internet. Det finns många priser och utmärkelser inom området litteratur, varav ett av de mest kända är Nobelpriset i litteratur.
  • Edebiyat ya da yazın, yazarın düşünce ve duygularını, okuyanın estetik bir tat almasını sağlamak amacıyla yazılmış ya da böyle bir amaç gütmese de biçimsel olarak bu düzeye ulaşmış yazılı yapıtların tümüne verilen isimdir.
  • Літерату́ра (від лат. litterae — буква, літера) — сукупність писаних і друкованих творів певного народу, епохи, людства; різновид мистецтва, власне, мистецтво слова, що відображає дійсність у художніх образах, створює нову художню реальність за законами краси; результат творчого процесу автора, зафіксований у відповідному тексті за допомогою літер. література Відродження Література бароко Література 17 століття Література 18 століття Література 19 століття
  • 文学是指以语言文字为工具形象化地反映客观现实的艺术,包括戏剧、诗歌、小说、散文等,是文化的重要表现形式,以不同的形式(称作体裁)表现内心情感和再现一定时期和一定地域的社会生活。
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:otheruses4Property
  • Literature (card game)
  • the card game
  • usually written) works
dbpprop:reference
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • Literature is the art of written works. Literally translated, the word means "acquaintance with letters", and therefore the academic study of literature is known as Letters (as in the phrase "Arts and Letters"). In Western culture the most basic written literary types include fiction and nonfiction.
  • Literatur ist im weitesten Sinn der Bereich mündlich oder schriftlich fixierter sprachlicher Zeugnisse. In einem engeren Sinne wird unter Literatur der Bereich von Texten verstanden, die Gegenstand der Kunstdiskussion werden. Die beiden Begriffsbereiche werden kontrovers voneinander getrennt, da das engere gleichzeitig das umkämpfte Feld der Titel hoher gesellschaftlicher Achtung ist.
  • Etimològicament, la literatura és l'art d'escriure. El mot deriva de la parula llatina litteratura, el sentit original de la qual n'és: Art d'escriure i de llegir, coneixement de tot el que ha estat escrit, essent aquesta traducció de l'expressió Grega γραμματικ`η τeχνη.
  • Literatura (z lat. littera = písmeno) v širším slova smyslu je souhrn všech psaných textů, (z lat. textum = tkanina) tj. všech existujících písemně zaznamenaných jazykových projevů lidstva. Tedy literatura umělecká, naučná, technická, časopisecká, memoárová i soukromá korespondence. V užším slova smyslu se literaturou obvykle myslí literatura umělecká, čili krásná literatura, beletrie.
  • La literatura es el arte que utiliza como instrumento la palabra. Por extensión, se refiere también al conjunto de producciones creadas de una nación, de una época o de un género y al conjunto de obras que versan sobre un arte o una ciencia. Es estudiada por la Teoría de la Literatura.
  • Kirjallisuus tarkoittaa ihmishengen kirjoitettujen ilmausten kokonaisuutta, johon luetaan myös kuuluvaksi eräät sukupolvelta toiselle suullisesti perimätietona siirtyneet tuotteet. Kirjallisuus voidaan jakaa moniin alalajeihin, kuten tieteelliseen, kauno-, uskonnolliseen, muistelma-, viihde-, poliittiseen ja ammattikirjallisuuteen. Sanan kirjallisuus suomen kieleen on kehittänyt Elias Lönnrot Suomalaisen Kirjallisuuden Seuralle (SKS).
  • Le mot littérature désigne principalement : L'ensemble des œuvres écrites ou orales fondées sur la langue et comportant une dimension esthétique (à la différence par exemple des œuvres scientifiques ou didactiques) : sens attesté en 1764. Les activités de production et d'étude de telles œuvres : sens apparu dans la première partie du XIX siècle. L'ensemble de textes publiés relatifs à un sujet, qu'ils aient ou non une dimension esthétique.
  • Fájl:Bibliothek kalocsa. jpg A kalocsai Érseki könyvtár egy polca Az irodalom tágabb értelemben véve írott művek, szövegek összessége. Irodalma lehet nemzeteknek, mint ahogy cégeknek, filozófiai iskoláknak és történelmi koroknak is. Általánosan elfogadott például az, hogy egy nemzet irodalma azon szövegek halmaza, melyek azt nemzetté teszik.
  • La letteratura è la forma d'espressione umana che ha come mezzo d'espressione la parola e risultato il componimento verbale. Diretta espressione dell'intelletto, e dell'inconscio umano e della sua capacità di concepire e intendere, ha come finalità le più disparate: la comunicazione, l'informazione, l'arte, l'istruzione, la memoria, l'intrattenimento. Per estensione la letteratura è anche l'insieme dei componimenti verbali.
  • 文学(ぶんがく)とは、言語表現による芸術作品の事をいう。それらを研究する学問も文学と称されるが、これについては文芸学で扱う。NDC(日本十進分類法)では9類にあたる。 狭義には、小説や詩、文芸評論などを典型的な文学の例とする。
  • Het woord literatuur (ook wel litteratuur of letteren) heeft verschillende, dicht bij elkaar liggende betekenissen. In de ruimste zin is literatuur de verzameling van alle teksten, zowel geschreven als in mondelinge vorm. De term "literatuur" wordt in pregnantere zin het vaakst tegenover lectuur gesteld. In die betekenis zou literatuur de "hoge, elitaire" vorm en lectuur de "lage, plebejische" vorm van teksten aanduiden.
  • Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer. I en vid forståelse av litteratur er det alle menneskelige ytringer som har manifest seg som tekst og ikke nødvendigvis utgitt på et forlag; dikt, roman, sakprosa, manuskripter for film og TV, vandrehistorier, eventyr, og lignende.
  • Literatura to wszystkie "sensowne twory słowne" (jak to ujęła Stefania Skwarczyńska), czyli dzieła artystyczne, tj. literatura piękna, oraz teksty użytkowe, tj. literatura stosowana, zachowane w formie pisanej lub w przekazie ustnym. Literaturę piękną dzieli się zwykle na trzy rodzaje literackie według tradycji, uzupełnianej później, Poetyki Arystotelesa: epikę, lirykę i dramat.
  • Literatura pode ser definida como a arte de criar e recriar textos, de compor ou estudar escritos artísticos; o exercício da eloquência e da poesia; o conjunto de produções literárias de um país ou de uma época; a carreira das letras. A palavra Literatura vem do latim "litterae" que significa "letras", e possivelmente uma tradução do grego "grammatikee".
  • Literatura este arta compoziţiilor scrise. O traducere literală a termenului indică sensul de "cunoaştere cu ajutorul literelor" (de la latinescul littera, literă), iar studiul academic al literaturii este cunoscut ca Litere. În cultura vestică, operele de bază care sunt scrise conţin şi elemente ficţionale şi reale.
  • Файл:Merton College library hall. jpg Библиотека колледжа Мертон Литерату́ра (лат. literatura, буквально — написанное, от litera — буква) — в широком смысле совокупность любых письменных текстов.
  • Litteratur är en samlingsbeteckning för texter, både nedskrivna och muntliga, som uppfyller vissa estetiska kriterier. Ordet litteratur kommer från latinets litteratura som i latinet används i tre betydelser: någonting skrivet, filologi eller lärdom eller vetenskap. Litteratura kommer av littera, som betyder bokstav. Under romantiken började litteratur betyda texter med vissa estetiska kvaliteter vilket ledde till att ordet blev synonymt med skönlitteratur.
  • Edebiyat ya da yazın, yazarın düşünce ve duygularını, okuyanın estetik bir tat almasını sağlamak amacıyla yazılmış ya da böyle bir amaç gütmese de biçimsel olarak bu düzeye ulaşmış yazılı yapıtların tümüne verilen isimdir.
  • Літерату́ра (від лат.
  • 文学是指以语言文字为工具形象化地反映客观现实的艺术,包括戏剧、诗歌、小说、散文等,是文化的重要表现形式,以不同的形式(称作体裁)表现内心情感和再现一定时期和一定地域的社会生活。
rdfs:label
  • Literature
  • Literatur
  • Literatura
  • Literatura
  • Literatura
  • Kirjallisuus
  • Littérature
  • Irodalom
  • Letteratura
  • 文学
  • Literatuur
  • Litteratur
  • Literatura
  • Literatura
  • Literatură
  • Литература
  • Litteratur
  • Edebiyat
  • Література
  • 文学
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:page
is dbpedia-owl:Artist/field of
is dbpedia-owl:Artist/genre of
is dbpedia-owl:Book/subject of
is dbpedia-owl:Organisation/genre of
is dbpedia-owl:Person/knownFor of
is dbpedia-owl:Person/occupation of
is dbpedia-owl:Work/genre of
is dbpedia-owl:Work/type of
is dbpedia-owl:field of
is dbpedia-owl:genre of
is dbpedia-owl:knownFor of
is dbpedia-owl:occupation of
is dbpedia-owl:subject of
is dbpedia-owl:type of
is dbpprop:category of
is dbpprop:description of
is dbpprop:discipline of
is dbpprop:education of
is dbpprop:faculty of
is dbpprop:field of
is dbpprop:fields of
is dbpprop:for2Property of
is dbpprop:genre of
is dbpprop:knownFor of
is dbpprop:mainInterests of
is dbpprop:occupation of
is dbpprop:portaldisp of
is dbpprop:profession of
is dbpprop:redirect of
is dbpprop:region of
is dbpprop:shortDescription of
is dbpprop:subject of
is dbpprop:threeOtherUsesProperty of
is dbpprop:type of