| dbpprop:abstract
|
- The Liberty Bell (in German, Freiheitsglocke) in Berlin, Germany, is a bell that was given as a gift from Americans to the city of Berlin in 1950 as a symbol of the fight for freedom and against communism in Europe, and was inspired by the American Liberty Bell. Since 1950, the bell has been located in the Rathaus Schöneberg, the former city hall of West Berlin. The initiative to give Berlin such a bell was taken by the Crusade for Freedom, a campaign sponsored by the National Committee for a Free Europe, the organization which operated Radio Free Europe. The campaign was launched by U.S. General Dwight D. Eisenhower on Labor Day, 1950, with General Lucius D. Clay, later known as the "father of the Berlin airlift", as its chairman. The purpose of the Campaign was to offer all Americans an opportunity to play a personal part in a demonstration of the "free world's determination to resist Communist aggression. " The 10-ton bell arrived from the British foundry of Gillett and Johnston to a ticker tape parade in New York City. It carries the inscription That this world under God shall have a new birth of freedom. The bell subsequently visited 21 American cities, and people in every state were encouraged to sign a "Declaration of Freedom". 16 million signatures from American citizens were collected and are enshrined in Berlin along with the bell. The bell then traveled to Berlin, and was permanently installed in the West Berlin city hall on United Nations Day, October 24, 1950. More than 400,000 Berliners, some 100,000 of them having risked crossing the border from East Berlin, filled the square before the city hall to witness the dedication ceremonies. General Clay gave a speech and pushed the button that started the bell ringing. Its deep tones were heard throughout East Berlin and into East Germany. The East German communist party launched a noisy demonstration several miles from the dedication site, and party propagandists denounced the Freedom Bell as a "war bell", a "hunger bell" and a "death bell". Communist central committee member Hans Jendretzky warned: "The rope of the death bell will become the gallows rope for those who ring it. " The Governing Mayor of West Berlin, Ernst Reuter, declared that Germany "will never rest or relax until freedom will shine over the countries of Eastern Europe that are at present forced to live in slavery". The bell is rung daily at noon, and at midnight on Christmas Eve and on New Year's Eve. A recording of the ringing was broadcast by RIAS, the American radio in West Berlin, every Sunday just before noon. These broadcasts have been continued by the successor of RIAS, Deutschlandradio Kultur. In the radio broadcasts, the ringing of the bell is followed by an excerpt from the text of the "Declaration of Freedom" in German, read by prominent theatre actors. The bell was also rung on several special occasions: The Uprising of June 17 of 1953, the Hungarian Uprising of 1956, the construction of the Berlin Wall in 1961 and the Reunification of Germany of 1990. In 2001, the bell was rung on occasion of the September 11, 2001 attacks, and thousands of Berlin citizens paid their respect at John-F. -Kennedy-Platz in front of the former city hall of West Berlin.
- Die Freiheitsglocke in Berlin hängt seit 1950 im Turm des Schöneberger Rathauses, das zu dieser Zeit Sitz des Regierenden Bürgermeisters von Berlin war. Sie ist die größte Glocke Berlins.
- Frihetsklokken (ty. Freiheitsglocke) i Berlin har siden 1950 hengt i tårnet i Schöneberger Rathaus, som var rådhus i Vest-Berlin. Det er Berlins største profane klokke, og symboliserer kampen for frihet og mot kommunistisk diktatur i Europa. Ideen til frihetsklokken stammet fra USA, hvor Nasjonalkomitéen for et fritt Europa var blitt grunnlagt i 1949. Komitéen grunnla bl.a. den antikommunistiske kringkasteren Radio Free Europe i München, for å spre det demokratiske budskapet i den sovjetokkuperte delen av Europa. Samtidig tok general Lucius D. Clay, senere kjent som Berlin-luftbroens far, initiativ til en innsamling i USA for å gi en stor klokke til Berlins innbyggere, etter forbilde av den amerikanske Liberty Bell. Komitéen organiserte kampanjen Crusade for Freedom, som ble offisielt åpnet på Labor Day i 1950 av Dwight D. Eisenhower. Kampanjen gav vanlige amerikanere en mulighet til å ta personlig del i en demonstrasjon av «den frie verdens fasthet i motstanden mot kommunistisk aggresjon». Frihetsklokken veier 10,206 tonn og ble støpt av det engelske selskapet Gillett & Johnston i Croydon ved London. Klokken har innskriften «That this world under God shall have a new birth of freedom». Den ankom først USA for en ticker-tape parade i New York City. Klokken besøkte 21 amerikanske byer og innbyggere i hele USA ble oppfordret til å skrive under på frihetserklæringen. Etter kampanjen i USA ble klokken sendt til sitt bestemmelsessted i Berlin. 20. oktober 1950 ble den skipet inn til Bremerhaven og dagen etter hengt opp i Schöneberg-rådhuset. 24. oktober, på FN-dagen, ringte man med klokken første gang. Mer enn 400 000 berlinere, av dem 100 000 som hadde risikert å krysse grensen fra Øst-Berlin, fylte plassen foran rådhuset for å få med seg innvielsesseremonien. General Clay holdt en tale og trykket på knappen som startet ringingen. Klokkens dype toner kunne høres inn i Øst-Berlin og DDR. Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, kommunistpartiet i DDR, fordømte klokkeringingen og politbyråmedlem Hans Jendretsky advarte: «Dødsklokkens rep vil bli et galgerep for alle som ringer den». Det har siden 1950 blitt ringt med klokken hver søndag kl. 11.58. Klokkeringingen ble overført av RIAS (amerikansk radio i Berlin) frem til RIAS ble nedlagt i 1993. Siden da har Deutschlandradio Kultur overført ringingen. Ringingen er ment som en påminnelse om at frihet ikke kan tas for gitt, og må forsvares. Ringingen blir i radioen fulgt av frihetserklæringen, som blir lest av kjente teaterskuespillere: Det har også blitt ringt med klokken ved spesielle hendelser; bl.a. gjelder dette minnehøytideligheten for ofrene for folkeoppstanden 17. juni som fant sted 23. juni 1953, til minne om ofrene for oppstanden i Ungarn i 1956 samt 16. august 1961 i forbindelse med byggingen av Berlinmuren. 3. oktober 1990 ringte klokken Tysklands gjenforening inn. 11. september 2001 ble det ringt med klokken i 7 minutter til minne om ofrene for terrorangrepene mot USA og tusenvis av berlinere begav seg til John-F. -Kennedy-Platz foran rådhuset for å minnes ofrene. Mellom 1951 og 1953 utkom tre frimerkeserier fra Deutsche Post Berlin med motiver fra klokken. Det utkom også frimerker med dette motivet i forbindelse med presidentvalget i 1954 og hjelpearbeidet for de flomrammede i 1956. En utstilling i rådhustårnet dokumenterer ideen og frihetsklokkens vei. Her oppbevares også 16 millioner underskrifter fra amerikanske statsborgere på frihetserklæringen.
|
| rdfs:comment
|
- The Liberty Bell (in German, Freiheitsglocke) in Berlin, Germany, is a bell that was given as a gift from Americans to the city of Berlin in 1950 as a symbol of the fight for freedom and against communism in Europe, and was inspired by the American Liberty Bell. Since 1950, the bell has been located in the Rathaus Schöneberg, the former city hall of West Berlin.
- Die Freiheitsglocke in Berlin hängt seit 1950 im Turm des Schöneberger Rathauses, das zu dieser Zeit Sitz des Regierenden Bürgermeisters von Berlin war. Sie ist die größte Glocke Berlins.
- Frihetsklokken (ty. Freiheitsglocke) i Berlin har siden 1950 hengt i tårnet i Schöneberger Rathaus, som var rådhus i Vest-Berlin. Det er Berlins største profane klokke, og symboliserer kampen for frihet og mot kommunistisk diktatur i Europa. Ideen til frihetsklokken stammet fra USA, hvor Nasjonalkomitéen for et fritt Europa var blitt grunnlagt i 1949. Komitéen grunnla bl.a.
|
![[RDF Data]](/statics/sw-cube.png)
