| dbpedia-owl:abstract
|
- Libanius was a Greek-speaking teacher of rhetoric of the Sophist school. During the rise of Christian hegemony in the later Roman Empire, he remained unconverted and regarded himself as a Hellene in religious matters.
- Libanios war der größte griechische Redner der Spätantike.
- Libanio (en griego Λιβάνιος, Libanios), conocido también como "el pequeño Demóstenes" era un profesor de retórica de habla griega en el Imperio romano, un pagano educado en la escuela sofista en un Imperio que se estaba volviendo agresivamente cristiano, quemaba públicamente su propia herencia y cerraba las academias.
- Libanios oli antiikin kreikkalainen reetori, joka eli Rooman valtakunnan myöhäisajalla, kun valtakunta oli siirtymässä pakanuudesta kristinuskoon.
- Nacque in Antiochia nel seno di una famiglia che in altri tempi era stata ricca ed influente, poi decaduta. All'età di 14 anni, Libanio scopri la retorica e concentrò tutte le proprie energie nello studio, cui consacrerà l'intera sua esistenza. Come molti altri rappresentanti del paganesimo che potevano contare su un alto grado d'istruzione nel IV secolo, Libanio si ritirò dalla vita pubblica e si dedicò agli studi e all'insegnamento. Si formò, come un tempo avevano fatto molti aristocratici romani, ad Atene, poi iniziò una carriera di precettore a Constantinopoli ma fu presto esiliato a Nicomedia. Prima del suo esilio, Libanio frequentò intimamente l'imperatore Giuliano nel periodo della sua permanenza ad Antiochia, città del retore, dall'estate del 362 fino alla spedizione contro i Persiani, nel marzo del 363. Diverse epistole del corpus di Libanio ci testimoniano la sua vicinanza all'imperatore, e il retore fece spesso uso delle sue doti retoriche come difensore nelle cause politiche e private del sovrano. Libanio si trovava ad Antiochia dal 354, e rimase nella città fino alla sua morte. Sebbene di fede pagana, tra i suoi studenti si annoverano credenti della religione cristiana come Giovanni Crisostomo e Teodoro di Mopsuestia, e lo stesso Libanio fu pretore onorario per l'imperatore cristiano Teodosio I. Fra i suoi pupilli si annoverano inoltre: Giovanni Crisostomo, Basilio di Cesarea, e lo storico Ammiano Marcellino. Libanio fornì ricche testimonianze sul fanatismo del tardo IV secolo. L'Orazione 1 del corpus di Libanio è in realtà una estesa e colorita autobiografia in cui l'autore rivisita tutta la sua esistenza, e che rappresenta la fonte principale per le notizie sull'autore.
- Libanius, geboren in Antiochië omstreeks 314 en overleden in Antiochië in 393. Hij was een leraar in de retorica. In zijn werken gaf hij uiting aan veel van de idealen die de Griekse heidense stedelijke elite uit de late oudheid koesterde.
- Libanios var en gresktalende forfatter, lærer i retorikk i Konstantinopel, Nikomedia og Antiokia, velkjent offentlig taler, og en utdannet hedensk sofist i Athen som senere ble kristen. Libanios skrev et stort antall skrifter som innbefattet en meget fargerik selvbiografi, 63 bevarte taler, rundt 1600 brev, 51 deklamasjoner over hovedsakelig historiske og mytologiske tema, og en stor samling retoriske øvelser som antagelig ble brukt i hans egen undervisning . Libanios ble født i en familie i Antiokia ved Orontes som tidligere hadde hatt stor innflytelse og var meget kulturinteressert, men familien hadde mistet det meste av sin rikdom og betydning. Da Libanios var fjorten år gammel oppdaget han retorikken, læren om veltalenhet, og det ble hans viktigste intellektuelle fokus resten av livet. Som mange andre ikke-kristne med høy utdannelse på 300-tallet trakk Libanios seg tilbake fra offentlig liv og henga seg til studier. Libanios benyttet sine kunnskaper i retorikk til å være en heftig forsvarer av private og politiske saker. Han var en av de siste stemmene som førte ordet for religiøs toleranse, skjønt hans eget religiøse og kulturelle syn forhindret ham ikke fra å ha livslange vennskap med kristne, både privat og i offentlige sammenhenger. Han studerte i Athen og begynte sin karriere i Konstantinopel som privatlærer, men ble etter en tid forvist til Nikomedia. Før sitt forvisning hadde Libanios vært en venn av keiser Julian, og en del korrespondanse mellom dem har blitt bevart for ettertiden. For keiseren skrev han i dennes minnetale som betraktes som de litterære høydepunkt i hans karriere. De ble alle skrevet mellom årene 362 og 365. Libanios har mye å fortelle om den fanatiske verden på slutten av 300-tallet. Hans Oration I er en avslørende og fargerik selvbiografisk fortelling, først skrevet i 374 og siden revidert gjennom resten av hans liv, en lærds redegjørelser som ender som en gammel forvist manns personlige dagbok. I 354 aksepterte han en lærerstilling i retorikk i fødebyen Antiokia hvor han bodde fram til han døde. Selv om han selv var ikkekristen var hans studenter av alle avskygninger, blant annet de kristne Johannes Chrysostomos og Theodoros av Mopsuestia. Han var en venn av den hedenske keiseren Julian, som nevnt over, og ble dessuten gjort til praetorianprefekt i navnet, en stor ære, av den meget kristne keiser Theodosius den store.
- Libanios z Antiochii – grecki retor, platoński filozof szkoły pergamońskiej, przedstawiciel drugiej sofistyki. Był uczniem retora Zenobiosa. Przez kilka lat mieszkał w Atenach, następnie nauczał retoryki w Konstantynopolu, by na starość powrócić do rodzinnej Antiochii, gdzie zmarł. Libanios był wielbicielem kultury greckiej i zaciekłym przeciwnikiem chrześcijaństwa, mimo to jego uczniami było wielu późniejszych Ojców Kościoła m. in. Bazyli Wielki i Jan Chryzostom, a także prawdopodobnie Grzegorz z Nazjanzu. Uczniem Libaniosa był także przyszły cesarz Julian. Po objęciu rządów przez Juliana Libanios współpracował z nim w odrodzeniu rzymskiej religii pogańskiej. Pisma Libaniosa zachowały się do czasów współczesnych niemal w całości. Spośród jego twórczości naczelne miejsce zajmują mowy, których zachowało się 64. Mowy uznawane są za dobre świadectwo współczesnych autorowi czasów; zawarte są w nich opisy m. in. katastrof naturalnych i wydarzeń politycznych (jak powstanie w Antiochii w 387 roku). W swoich mowach Libanios wielokrotnie wychwala cesarza Juliana, zaś w mowie do cesarza Teodozjusza wystąpił przeciwko burzeniu pogańskich świątyń. Libanios pisał także deklamacje retoryczne, których zachowało 51. Prowadził także bogatą korespondencję; znanych jest przeszło 1500 jego listów, będących ważnym świadectwem pogańskiego życia intelektualnego u schyłku antyku.
- Libânio (em grego Λιβάνιος, Libanios) foi um filósofo e professor de retórica adepto da escola sofista. Viveu na época em que um Império Romano decadente estava adotando o Cristianismo, no entanto manteve-se fiel ao paganismo helênico. Falava o grego como língua materna. Nasceu no berço de uma família conhecida pela cultura, que outrora gozara de considerável influência em Antióquia. Aos quatorze anos apaixonou-se pela retórica, e à esta disciplina devotaria sua vida. A exemplo de muitos pagãos do século IV, Libânio retirou-se da vida pública e voltou-se ao invés à erudição. Estudou em Atenas e começou a carreira em Constantinopla como tutor privado, no entanto seria exilado a Nicomédia ca. 346 sob a acusação (provavelmente falsa) de praticar a magia. Libânio foi amigo pessoal, e admirador mútuo, do imperador Juliano, dito "o Apóstata". Parte de sua correspondência com o soberano sobrevive, na qual Libânio utiliza-se de suas artes de retórica para advogar causas tanto privadas como públicas. Apesar de sua amizade com Juliano, mais tarde receberia o título honorário de "prefeito pretoriano" do militantemente cristão Teodósio I. Em 354 aceitou a cátedra de retórica na sua cidade natal de Antioquia, lá permanecendo até sua morte. Apesar de pagão, entre seus alunos constam vários cristãos famosos, como João Crisóstomo e Basílio de Cesaréia, mas também alguns correlegionários como o historiador Amiano Marcelino. A obra de Libânio revela muito sobre o tumulto e fanatismo religioso de seu tempo. Sua "Oração I" é uma narrativa bastante reveladora a qual revisou durante toda sua vida. Libânio tinha um grande desprezo pelo cristianismo e também por Roma e a língua latina.
- Либаний, Ливаний — ритор, представитель младшей софистики, учитель Иоанна Златоуста.
- Libanios, född omkring 315 i Antiochia, död där omkring 393, var en grekisk sofist och retor. Libanios ägnade sig åt litterära studier, vilka enligt tidens sed huvudsakligen bestod dels i förklaring av de fornklassiska författarnas skrifter, dels i stilistiska övningar efter deras mönster. För fullbordandet av sin vetenskapliga utbildning uppehöll han sig en längre tid i Aten, där han även vann anseende som framstående lärare. På grund av hans rykte kallades han till en offentlig lärarbefattning i Konstantinopel, vilken han dock tvingades lämna efter endaast en kort tid till följd av avundsjuka konkurrenter (omkr. 345). Under några år verkade han som lärare i Nikomedeia i Bitynien, men återvände på ny kallelse till Konstantinopel och slog sig slutligen (353 eller 354) ned i sin födelsestad, där han ända till sin död (omkr. 393) fortfarande verkade som författare och lärare med stort antal åhörare. Bland hans mera framstående elever fanns Johannes Chrysostomos, Basileios den store, Ammianus Marcellinus och Theodoros av Mopsuestia; trots att han själv var hedning i den sofistiska skolan fick han alltså inflytande på några av kristendomens centrala personligheter. Han hade med anledning av sin trohet mot den fornhellenska religionen en varm beundrare i kejsar Julianus, som på alla sätt sökte gynna honom och även tilldelade honom en kvestors värdighet. Trots detta utnämnde kejsar Theodosius I honom till praetoriansk honorärprefekt. Han var sin tids alstringsrikaste författare och efterlämnade ett stort antal skrifter, till större delen övnings- och mönstertal (declamationes) samt en mycket vidlyftig samling brev (omkring 1600). Många av dessa skrifter äger ett betydande historiskt, biografiskt och litteraturhistoriskt värde. Stilen är bildad efter de klassiska författarnas mönster och utmärker sig i allmänhet genom språklig renhet, fastän inte fri från en viss grad av förkonstling.
- Libanios est un célèbre rhéteur de culture grecque de l'antiquité tardive. Modèle:Infobox Philosophe
|
| rdfs:comment
|
- Libanius was a Greek-speaking teacher of rhetoric of the Sophist school. During the rise of Christian hegemony in the later Roman Empire, he remained unconverted and regarded himself as a Hellene in religious matters.
- Libanios war der größte griechische Redner der Spätantike.
- Libanio (en griego Λιβάνιος, Libanios), conocido también como "el pequeño Demóstenes" era un profesor de retórica de habla griega en el Imperio romano, un pagano educado en la escuela sofista en un Imperio que se estaba volviendo agresivamente cristiano, quemaba públicamente su propia herencia y cerraba las academias.
- Libanios oli antiikin kreikkalainen reetori, joka eli Rooman valtakunnan myöhäisajalla, kun valtakunta oli siirtymässä pakanuudesta kristinuskoon.
- Libanius, geboren in Antiochië omstreeks 314 en overleden in Antiochië in 393. Hij was een leraar in de retorica. In zijn werken gaf hij uiting aan veel van de idealen die de Griekse heidense stedelijke elite uit de late oudheid koesterde.
- Либаний, Ливаний — ритор, представитель младшей софистики, учитель Иоанна Златоуста.
- Nacque in Antiochia nel seno di una famiglia che in altri tempi era stata ricca ed influente, poi decaduta. All'età di 14 anni, Libanio scopri la retorica e concentrò tutte le proprie energie nello studio, cui consacrerà l'intera sua esistenza. Come molti altri rappresentanti del paganesimo che potevano contare su un alto grado d'istruzione nel IV secolo, Libanio si ritirò dalla vita pubblica e si dedicò agli studi e all'insegnamento.
- Libanios var en gresktalende forfatter, lærer i retorikk i Konstantinopel, Nikomedia og Antiokia, velkjent offentlig taler, og en utdannet hedensk sofist i Athen som senere ble kristen. Libanios skrev et stort antall skrifter som innbefattet en meget fargerik selvbiografi, 63 bevarte taler, rundt 1600 brev, 51 deklamasjoner over hovedsakelig historiske og mytologiske tema, og en stor samling retoriske øvelser som antagelig ble brukt i hans egen undervisning .
- Libânio (em grego Λιβάνιος, Libanios) foi um filósofo e professor de retórica adepto da escola sofista. Viveu na época em que um Império Romano decadente estava adotando o Cristianismo, no entanto manteve-se fiel ao paganismo helênico. Falava o grego como língua materna. Nasceu no berço de uma família conhecida pela cultura, que outrora gozara de considerável influência em Antióquia. Aos quatorze anos apaixonou-se pela retórica, e à esta disciplina devotaria sua vida.
- Libanios z Antiochii – grecki retor, platoński filozof szkoły pergamońskiej, przedstawiciel drugiej sofistyki. Był uczniem retora Zenobiosa. Przez kilka lat mieszkał w Atenach, następnie nauczał retoryki w Konstantynopolu, by na starość powrócić do rodzinnej Antiochii, gdzie zmarł. Libanios był wielbicielem kultury greckiej i zaciekłym przeciwnikiem chrześcijaństwa, mimo to jego uczniami było wielu późniejszych Ojców Kościoła m. in.
- Libanios, född omkring 315 i Antiochia, död där omkring 393, var en grekisk sofist och retor. Libanios ägnade sig åt litterära studier, vilka enligt tidens sed huvudsakligen bestod dels i förklaring av de fornklassiska författarnas skrifter, dels i stilistiska övningar efter deras mönster. För fullbordandet av sin vetenskapliga utbildning uppehöll han sig en längre tid i Aten, där han även vann anseende som framstående lärare.
- Libanios est un célèbre rhéteur de culture grecque de l'antiquité tardive. Modèle:Infobox Philosophe
|
