The Kingdom of Sussex or Kingdom of the South Saxons was one of the Anglo-Saxon kingdoms, the boundaries of which coincided in general with those of the earlier kingdom of the Regnenses and the later county of Sussex. A large part of that district, however, was covered in early times by the forest called Andred. It was ruled by the kings of Sussex.

PropertyValue
dbpedia-owl:PopulatedPlace/capital
dbpedia-owl:capital
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • The Kingdom of Sussex or Kingdom of the South Saxons was one of the Anglo-Saxon kingdoms, the boundaries of which coincided in general with those of the earlier kingdom of the Regnenses and the later county of Sussex. A large part of that district, however, was covered in early times by the forest called Andred. It was ruled by the kings of Sussex.
  • Das Königreich Sussex war ein angelsächsisches Königreich des frühen Mittelalters.
  • Království Sussex (South Saxon – jižní Sasové) bylo jedním ze sedmi anglosaských království, jehož hranice se shodují s původním královstvím Regnense a pozdějším hrabstvím Sussex. Podle Anglosaské kroniky se v roce 477 vylodilo vojsko pod vedením Elleho v místě zvaném Cymenes ora a porazilo místní obyvatele. Je zaznamenána i další bitva na místě Mearcredes burne roku 485 a roku 491 vyplenil Elle se svým synem Cissou hrad Pevensey a pobil všechny jeho obyvatele. Elle je popisován Bedem jako první vůdce, který ovládl své spolubojovníky, ale konkrétní data nemusí být úplně přesná, protože kronika byla napsána o několik století později. Až do roku 607 neexistují záznamy o Sussexu. V tomto roce se utkal Ceowulw z Wessexu s jižními Sasy. Roku 681 se Wilfrid z Yorku na své pouti z Northumbrie zastavil v Sussexu, aby si tady odpočinul a zůstal zde až do roku 686 a obrátil jeho obyvatele na křesťanství. Podle Bedeho byl král Edelweath již dříve pokřtěn v Mercii. Tento král později věnoval Wilfridovi půdu pro založení opatství v Selsey, které se stalo sídlem biskupů jižních Sasů a působilo až do roku 1075. Krátce nato byl ale Edelweath zavražděn a království bylo vypleněno východosaským princem Caedwallou. Ten byl ale vyhnán dvěma šlechtici Berthunem a Andhunem, kteří se ujali vlády v království. Roku 686 se Sussex účastnil v útoku na Kent ale po neúspěchu jejich území přešlo pod správu Wessexu. Údaje o dalším období jsou jen útržkovité. Z počátku 8. století existuje několik listin vydaných králem Nodhelmem, ale jejich přesné datum nemusí být přesné. Roku 825 se podrobil Sussex Egbertovi a byl ovládán královstvím Wessex. Zdá se, že o něco později byl spravován spolu s Kentem. Roku 1009 hrál důležitou roli v politice země Wulfnoth Cild, správce Sussexu. Plavba lodí, jejímž byl velitelem, dopadla katastrofálně. Lodě se v bouři dostaly na pobřeží a jeho muži je spálili, což znamenalo zkázu anglického loďstva a roku 1011 Sussex spolu s větší části jižní Anglie ovládli Dánové. Wulfnoth byl otcem Godwina, který byl jmenován roku 1020 hrabětem z Wessexu a po jeho smrti byl jeho následníkem jeho syn Harold.
  • Reino de Sussex fue uno de los reinos de la Heptarquía Anglosajona-juta, los dominios establecidos por los pueblos germánicos que comenzaron a invadir Gran Bretaña a finales del siglo V, cuando ya hacía casi 70 años que había sido abandonada por las legiones romanas. Fundado por Aelle en lo que hoy es el sureste inglés en el año 477, fue anexionado por el rey Egberto de Wessex en 825, después de la derrota de Beornwulf de Mercia en Ellandun. Esta victoria determinó el fin de la hegemonía de Mercia y que Kent, Surrey, Sussex y Essex se sometieran a Wessex. Luego, estos territorios se integraron al reino de Inglaterra en 827.
  • Le Sussex (Suth Seaxe « Saxons du Sud ») était l'un des royaumes anglo-saxons de Grande-Bretagne, dont les frontières correspondaient approximativement à celles du territoire des Regnenses et du comté ultérieur de Sussex.
  • Il regno del Sussex, (Suth Seaxe, cioè sassoni del sud), fu uno dei regni della cosiddetta eptarchia anglosassone dell'Inghilterra medievale. Il suo territorio coincideva più o meno con quello dell'attuale contea del Sussex. Una gran parte di quel distretto era tuttavia coperta dalla foresta di Andred. Secondo la Cronaca anglosassone, nel 477 Ælle guidò per mare gli invasori nel luogo detto Cymenes, sconfiggendo gli abitanti. Una successiva battaglia combattuta in luogo detto Mearcredes è ricordata nell'anno 485, mentre le fonti dicono che nel 491 Ælle e suo figlio Cissa saccheggiarono Anderida e massacrarono l'intera popolazione. Ælle fu il primo re invasore di cui san Beda il Venerabile dice che abbia avuto supremazia sui suoi compatrioti, sebbene si possa dare ben poco peso alle date e agli eventi forniti dalla Cronaca anglosassone, che fu compilata solo molti secoli dopo questi eventi. Il Sussex torna a far parlare di sé nel 607, anno in cui i suoi eserciti si scontrarono con quelli di re Ceolwulf del Wessex. Nel 681 Wilfrid re di York, espulso dalla Northumbria da Ecgfrith, si ritirò nel Sussex, dove rimase fino al 686. Qui convertì al Cristianesimo i suoi abitanti pagani. Secondo san Beda il Venerabile, re Aethelwalh del Sussex era già stato battezzato in precedenza nella Mercia su suggerimento di re Wulfhere, che gli aveva dato in cambio l'isola di Wight e altre terre. Dopo aver profuso sforzi per contrastare e alleviare gli effetti della carestia che si era abbattuta sul Sussex, Wilfrid ricevé da Æðelwealh le terre di Selsey per fondare un'abbazia, che in seguito divenne sede del vescovato del Sussex, ruolo che rivestì fino al 1075. Comunque, poco dopo Æðelwealh fu ucciso e il suo regno saccheggiato da Caedwalla, principe esiliato del Wessex, che fu poi espulso dai due Ealdormen Berhthun e Andhun, che assunsero così l'effettivo governo del regno. Nel 686 le truppe del Sussex attaccarono Hlothhere, sovrano del Kent, poiché supportavano il nipote di quello, Eadric. Subito dopo Berhthun fu però ucciso e il regno tornò per un po' in mano a Ceadwalla, che intanto era salito sul trono del Wessex. Dei successivi sovrani del Sussex abbiamo solo poche e occasionali notizie (specie in lettere ufficiali che riportano donazioni). Ad esempio si conosce re Noðhelm (o Nunna), che è descritto nella Cronaca anglosassone come un parente di Ine re del Wessex e che combatté con quest'ultimo contro Gerren re della Dumnonia nel 710. Secondo san Beda il Venerabile, il Sussex fu soggetto a Ine per alcuni anni. La Cronaca anglosassone ricorda che "nel 722 Ealdberht fuggì nel Surrey e nel Sussex e Ine combatté contro il Sussex". Poco dopo, re del Sussex divenne Æðelberht, che è però noto solo dalle lettere. Le date del regno di Æðelberht sono sconosciute tranne il fatto che era contemporaneo di Sigeferth, che fu vescovo di Selsey dal 733. Poi silenzio fino al 765 circa, quando una concessione di terra è fatta da un certo re Ealdwulf, avendo come testimoni due altri sovrani, Ælfwald e Oslac. Nel 765 e nel 770 concessioni sono fatte da re Osmund, di cui l'ultima fu poi confermata da Offa di Mercia, che confermò anche le lettere di Æðelberht. E nel 772 lui stesso fece una concessione territoriale nel Sussex, dato che è probabile che attorno a quel periodo egli avesse definitivamente annesso il regno, dato che Osmund, Ælfwald e Oslac usavano ora in titolo di dux, mentre prima avevano usato quello di rex. Nell'825 il Sussex fu sottomesso da Ecgberht del Wessex e da quel momento rimase soggetto alla dinastia di questo regno. Lo Earldom del Sussex sembra poi essere stato spesso unito a quello del Kent. La morte nel 982 di un Ealdorman del Sussex, Eadwine, è ricordata dalla Cronaca anglosassone perché costui fu sepolto nell'abazia di Abingdon, nel Berkshire, dove fu compilata una versione della Cronaca. In quello stesso anno egli appare come testimone in una lettera di re Æðelræd Unræd ed è definito Eaduuine dux. Il suo nome è anche ricordato in una lettera falsa, datata al 956 (forse un errore per 976) . Nella successiva generazione, Wulfnoð Cild, Thegn del Sussex, giocò un ruolo molto importante nelle vicende politiche dell'Inghilterra. Nel 1009 le sue azioni portarono alla distruzione della flotta inglese, mentre dal 1011 il Sussex, insieme con la maggior parte dell'Inghilterra sud-orientale risulta essere in mano vichinga. In un primo tentativo di riforma del governo locale, gli ealdormandom anglosassoni furono aboliti dai re vichinghi e sostituiti da un più piccolo numero di più ampi earldom. Wulfnoð Cild era padre di Godwin, che divenne Earl del Wessex nel 1020 e il suo earldom comprendeva anche il Sussex. Quando morì nel 1053, a lui successe il figlio Harold, che era già stato earl dell'Anglia orientale.
  • De geschiedenis van Sussex begint wanneer de Saksen rond 477 in het westen binnenvielen en het koninkrijk van de Zuid-Saksen stichtten. Hieraan dankt het gebied zijn naam. De Saksen namen de stad Regnum in, het latere Chichester, en verdreven de oorspronkelijke bevolking naar het westen. Het Romeinse fort Anderida viel ook in hun handen. Aelle, een van de voornaamste Saksische stamhoofden, was volgens Beda de eerste Bretwalda. Na zijn tijd, nam Sussex in betekenis af en werd uiteindelijk, vanaf 823, geheel overheerst door het koninkrijk Wessex. Sussex maakte deel uit van van de veronderstelde zeven Angelsaksische koninkrijken, die historisch (zij het omstreden) wel bekend staan als de heptarchie. Vanaf 895 kreeg Sussex te maken met voortdurende aanvallen door de Vikingen (Denen).
  • Kongedømmet Sussex (fra angelsaksisk Suth Seaxe, «sør-sakserne») var i middelalderen et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England. Det var et av de syv kongedømmene i Heptarkiet. Grensene sammenfalt stort sett med grensene for det tradisjonelle grevskapet Sussex, det vil si de moderne West Sussex og East Sussex. Store deler av området var dekket av Andredskogen. Ifølge Den angelsaksiske krønike ble riket opprettet etter at sakseren Aella gikk i land med en hærstyrke i 477 og gradvis underla seg innbyggerne. I 485 sto slaget ved Mearcredes burne, og i 491 plyndret Aella og hans sønn Cissa Anderida og drepte alle innbyggerne. På et tidspunkt ble Aella utropt til konge over området. Årstallene er svært usikre, men også Beda den ærverdige mener at det var Aella som var første konge av Sussex. Etter dette er historien uklar fra til 607, da Ceolwulf av Wessex kjempet mot sør-sakserne. I 681 søkte Wilfrid av York tilflukt i Sussex etter å ha blitt forvist fra Northumbria av kong Ecgfrith. Han ble der inntil 686, og konverterte i løpet av de fem årene mange av innbyggerne til kristendommen. Kong Aethelwalh hadde allerede tidligere latt seg døpe, og etter oppfordring fra Wulfhere av Mercia ga han Wight til Wilfrid. Et bispesete ble opprettet ved Selsey. Kort tid etter dette ble Aethelwalh drept, og kongedømmet ble plyndret av den vest-saksiske prinsen Caedwalla, som hadde blitt forvist fra Wessex. To prinser fra Sussex, Berhtun og Andhun klarte å slå ham tilbake, og tok deretter over styret i riket. Sør-sakserne angrep i 686 Hlothere av Kent, da de allierte seg med hans nevø Eadric. Ikke lenge etter ble Berhtun drept, og Caedwalla, som nå var konge i Wessex, tok igjen kontroll over Sussex. Etter dette er det igjen mangel på kilder. Det var flere konger samtidig, og i en periode var Sussex ifølge Beda underlagt Ine av Wessex. I 825 ga sør-sakserne fra seg riket til Ecgberht av Wessex, og de var fra da av del av det vest-saksiske riket. Jarledømmet Sussex ble senere til tider kombinert med jarledømmet Kent.
  • O Reino de Sussex (Suth Seaxe ou South Saxons em inglês, "saxões meridionais") foi um Estado anglo-saxão da Grã-Bretanha que compunha a chamada Heptarquia. Seus limites coincidiam em linhas gerais com o anterior Reino dos Regini e o posterior condado de Sussex. Como é o caso dos demais integrantes da Heptarquia, poucos registros sobrevivem a respeito do Reino de Sussex. Conforme um relato tradicional da Crônica Anglo-Saxã, em 477 um certo Ælle liderou o desembarque de invasores saxões num local chamado Cymenes ora e derrotou os habitantes. Outra batalha num lugar chamado Mearcredes burne está registrada no ano de 485. Ælle é o primeiro rei do povo invasor descrito pelo Venerável Beda, embora os historiadores atribuam pouco crédito a esta parte da Crônica devido ao lapso de tempo entre os eventos e o seu registro, alguns séculos mais tarde. É provável que, na segunda metade do século VIII, Offa já houvesse anexado o reino à Mércia, pois diversas pessoas que haviam usado o título de rei do Sussex agora assinavam na qualidade de dux. Em 825, os saxões meridionais sujeitaram-se a Egberto de Wessex, permanecendo Sussex nas mãos dos reis de Wessex desde então.
  • Regatul Sussex, al saxonilor sudici a fost unul dintre regatele anglo-saxone, cuprinzând teritoriul de astăzi al comitatului ceremonial Sussex.
  • 薩塞克斯(英文:Sussex),意為「南撒克遜」(South Saxons),撒克逊人建立的盎格魯-撒克遜王国,它的领土范围在今天英国东南部威尔德地区的南部。薩塞克斯王国在5世纪末期建立(按照传统的说法是在477年),其建立者是撒克逊人的首领埃勒,他在几次战役中打败了凯尔特人,建立起一个短暂时期内的军事霸权。 但是人们对这个国家早期200年的历史几乎一无所知,7世纪末时,这个王国还是信奉异教,直到约克主教圣威尔弗里德在王国传教(681-686年),才使这个王国的民众信奉了基督教。 685-688年时,韋塞克斯国王卡德瓦拉征服了薩塞克斯,而在卡德瓦拉以后为王的因尼统治期间,薩塞克斯继续臣服于韋塞克斯。771年时,麥西亞的奥发已经将包括薩塞克斯王国在内的邻国征服,从那时起直到825年,薩塞克斯一直处于麥西亞的统治下。825年时,薩塞克斯和其它东部盎格魯-撒克遜王国一道,臣服于韋塞克斯王愛格伯特。
dbpprop:capital
dbpprop:commonLanguages
  • Old English (''Englisc'')
dbpprop:commonName
  • Sussex
dbpprop:continent
  • Europe
dbpprop:conventionalLongName
  • Kingdom of Sussex
dbpprop:country
  • England
dbpprop:date
  • June 2009
dbpprop:discuss
  • Talk:Kingdom of Sussex Merger proposal - South Saxons
dbpprop:governmentType
  • Monarchy
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:imageMap
  • British kingdoms c 800.svg
dbpprop:imageMapCaption
  • Britain around AD 800
dbpprop:leader
dbpprop:nativeName
  • Sūþseaxna rice
dbpprop:religion
dbpprop:s
  • Kingdom of Wessex
dbpprop:titleLeader
  • Monarchs
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
dbpprop:yearEnd
  • 825 (xsd:integer)
dbpprop:yearLeader
  • 477-491 or later
  • c.660-665
dbpprop:yearStart
  • 477 (xsd:integer)
rdf:type
rdfs:comment
  • The Kingdom of Sussex or Kingdom of the South Saxons was one of the Anglo-Saxon kingdoms, the boundaries of which coincided in general with those of the earlier kingdom of the Regnenses and the later county of Sussex. A large part of that district, however, was covered in early times by the forest called Andred. It was ruled by the kings of Sussex.
  • Das Königreich Sussex war ein angelsächsisches Königreich des frühen Mittelalters.
  • Království Sussex (South Saxon – jižní Sasové) bylo jedním ze sedmi anglosaských království, jehož hranice se shodují s původním královstvím Regnense a pozdějším hrabstvím Sussex. Podle Anglosaské kroniky se v roce 477 vylodilo vojsko pod vedením Elleho v místě zvaném Cymenes ora a porazilo místní obyvatele.
  • Reino de Sussex fue uno de los reinos de la Heptarquía Anglosajona-juta, los dominios establecidos por los pueblos germánicos que comenzaron a invadir Gran Bretaña a finales del siglo V, cuando ya hacía casi 70 años que había sido abandonada por las legiones romanas. Fundado por Aelle en lo que hoy es el sureste inglés en el año 477, fue anexionado por el rey Egberto de Wessex en 825, después de la derrota de Beornwulf de Mercia en Ellandun.
  • Le Sussex (Suth Seaxe « Saxons du Sud ») était l'un des royaumes anglo-saxons de Grande-Bretagne, dont les frontières correspondaient approximativement à celles du territoire des Regnenses et du comté ultérieur de Sussex.
  • Il regno del Sussex, (Suth Seaxe, cioè sassoni del sud), fu uno dei regni della cosiddetta eptarchia anglosassone dell'Inghilterra medievale. Il suo territorio coincideva più o meno con quello dell'attuale contea del Sussex. Una gran parte di quel distretto era tuttavia coperta dalla foresta di Andred. Secondo la Cronaca anglosassone, nel 477 Ælle guidò per mare gli invasori nel luogo detto Cymenes, sconfiggendo gli abitanti.
  • De geschiedenis van Sussex begint wanneer de Saksen rond 477 in het westen binnenvielen en het koninkrijk van de Zuid-Saksen stichtten. Hieraan dankt het gebied zijn naam. De Saksen namen de stad Regnum in, het latere Chichester, en verdreven de oorspronkelijke bevolking naar het westen. Het Romeinse fort Anderida viel ook in hun handen. Aelle, een van de voornaamste Saksische stamhoofden, was volgens Beda de eerste Bretwalda.
  • Kongedømmet Sussex (fra angelsaksisk Suth Seaxe, «sør-sakserne») var i middelalderen et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England. Det var et av de syv kongedømmene i Heptarkiet. Grensene sammenfalt stort sett med grensene for det tradisjonelle grevskapet Sussex, det vil si de moderne West Sussex og East Sussex. Store deler av området var dekket av Andredskogen.
  • O Reino de Sussex (Suth Seaxe ou South Saxons em inglês, "saxões meridionais") foi um Estado anglo-saxão da Grã-Bretanha que compunha a chamada Heptarquia. Seus limites coincidiam em linhas gerais com o anterior Reino dos Regini e o posterior condado de Sussex. Como é o caso dos demais integrantes da Heptarquia, poucos registros sobrevivem a respeito do Reino de Sussex.
  • Regatul Sussex, al saxonilor sudici a fost unul dintre regatele anglo-saxone, cuprinzând teritoriul de astăzi al comitatului ceremonial Sussex.
rdfs:label
  • Kingdom of Sussex
  • Königreich Sussex
  • Sussex (království)
  • Reino de Sussex
  • Royaume de Sussex
  • Regno del Sussex
  • Koninkrijk Sussex
  • Kongedømmet Sussex
  • Reino de Sussex
  • Regatul Sussex
  • 薩塞克斯王國
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:name
  • Kingdom of Sussex
  • Sussex
  • Sūþseaxna rice
foaf:page
is dbpprop:caption of
is dbpprop:origin of
is dbpprop:redirect of
is owl:sameAs of