Katherine Swynford (also spelled Synford), née (de) Roet (also spelled Rouet, Roët, or Roelt) (25 November 1350 – 10 May 1403), was the daughter of Payne (or Paen/Paon) de Roet, a Flemish herald from Hainault who was knighted just before his death in battle. Katherine became the third wife of the English prince John of Gaunt, Duke of Lancaster, and their descendants were the Beaufort family, which played a major role in the Wars of the Roses.

PropertyValue
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • Katherine Swynford (also spelled Synford), née (de) Roet (also spelled Rouet, Roët, or Roelt) (25 November 1350 – 10 May 1403), was the daughter of Payne (or Paen/Paon) de Roet, a Flemish herald from Hainault who was knighted just before his death in battle. Katherine became the third wife of the English prince John of Gaunt, Duke of Lancaster, and their descendants were the Beaufort family, which played a major role in the Wars of the Roses. Henry VII, who became King of England in 1485, derived his claim to the throne from his mother Lady Margaret Beaufort, who was a great-granddaughter of Katherine Swynford, thus making the present Queen of the United Kingdom, Elizabeth II, one of Katherine's direct descendants.
  • Catherine Swynford (auch Katheryne oder Kathrine, geb. de Rouet) war Mätresse und spätere Ehefrau von John of Gaunt, dem vierten Sohn von Eduard III. von England und ersten Duke of Lancaster. Sie begründete mit ihm das Haus Beaufort.
  • Catalina de Roet-Swynford nació alrededor del año 1350, siendo hija de Payne (o Payn) de Roet (o Rouet o Roelt), caballero flamenco oriundo de Henao y armado caballero poco antes de morir en las guerras entre Inglaterra y Francia, dejando tanto a Catalina como a su hermana Felipa -luego esposa del ilustre poeta Godofredo Chaucer- al cargo de sus hermanos Walter e Isabel -fallecida siendo canonesa del convento de St. Waudru, en Mons, por el año 1366-. En 1366, y con cerca de 16 años, Catalina se casó con Hugh Swynford (o Synford), caballero inglés oriundo del señorío de Kettlethorpe, en Lincolnshire, con el cual tuvo por lo menos 2 hijos -Blanca, Tomás (guardián de Ricardo II en el castillo de Pontefract y al habría dejado morir de hambre por órdenes del rey Enrique IV) y probablemente Margarita, nominada a ingresar en la abadía de Barking bajo el patrocinio del rey Ricardo II en 1377-, antes de que muriera también en las guerras europeas. En 1368 Catalina entró al servicio de Juan de Gante, tercer hijo del rey Eduardo III de Inglaterra, como gobernanta -algo así como una nodriza- de las hijas de éste con su primera esposa Blanca, convirtiéndose en su amante oficial poco tiempo después. Viudo Juan de Gante por segunda vez en 1394, se casa con Catalina en la localidad de Lincoln, el 13 de enero de 1396, luego de casi ¡28 años! de relaciones. Los 4 hijos que Catalina Swynford tuvo con Juan de Gante -los Beaufort- habían sido legitimados por el rey Ricardo II en 1390 y por el matrimonio de sus padres, pero fueron eliminados de la sucesión por su medio-hermano Enrique IV cuando subió el trono. Catalina sobrevivió a Juan de Gante por 4 años, muriendo en Lincoln, el 10 de mayo de 1403, a los aproximadamente 53 años de edad; fue sepultada en la catedral de Lincoln -donde años más tarde sería también enterrada su hija Juana Beaufort-, pero sus restos ya no están en ese lugar, pues en 1644 las tumbas fueron profanadas y destruidas durante la Guerra Civil Inglesa.
  • Payne ebbe quattro figli: Katherine, Philippa, Walter e Isabel, che fu badessa del convento di San Waudru, a Mons, nell'odierno Belgio.
  • キャサリン・スウィンフォード(Katherine もしくは Katharine, Catherine, 旧姓はキャサリン・ドゥ・ルート, 1350年11月25日 - 1403年5月10日)は中世イングランドのランカスター公ジョン・オブ・ゴーントの愛人で後に3番目の妻になる。彼女の子は臣籍降下して名門ボーフォート家を興す。ジョン・オブ・ゴーントの最初の妻ブランシュの息子は即位してヘンリー4世となっている。
  • Katherine Swynford was de derde vrouw van Jan van Gent. Katherine (ook geschreven als Katharine, Catherine, etc. ) was de dochter van Payne (of Paen) de Roet (ook genoemd als Rouet of Roelt), een Vlaamse heraut afkomstig uit Henegouwen. Rond het jaar 1366 trouwde Katherine op 16-jarige leeftijd met Hugh Swynford (of Synford), een Engelse ridder, met wie ze vervolgens twee of drie kinderen kreeg (Blanche en Thomas, en mogelijk ook Margaret, die later non werd in de Barking Abdij). Katherine ging werken in de huishouding bij Jan van Gent, de Hertog van Lancaster, waarschijnlijk als de gouvernante van twee van diens kinderen. Later werd ze zijn minnares, terwijl haar zus Filippa, die werkte in de hofhouding van koningin Filippa van Henegouwen, trouwde met Geoffrey Chaucer. Jan van Gent trouwde in 1359 met Blanche van Lancaster. Na de dood van zijn tweede vrouw, Constance van Castilië, trouwde Jan van Gent uiteindelijk op 13 januari 1396 met Katherine in de kathedraal van Lincoln. De vier kinderen die Katherine kreeg van Jan van Gent kregen de familienaam Beaufort toegekend en werden later met instemming van de paus erkend als wettige kinderen uit het huwelijk tussen Katherine en Jan. De Beauforts werden door Hendrik IV door een clausule in de legitimation act buitenspel gezet waar het de troonopvolging betrof. Het leven van Katherine Swynford is herhaaldelijk onderwerp geweest van historische romans, onder meer van de hand van Anya Seton (1954), Jean Plaidy, en Jeannette Lucraft (2006). Hierdoor is Katherine Swynford een populaire historische persoonlijkheid geworden.
  • Katherine (eller Katharine eller Catherine), född 1350, död 1403. Katherine Swynford (eller Katharine eller Catherine), var datter av Payne (eller Paen) de Roet (eller Rouet eller Roelt) en flandernsk herold fra Hainault som ble slått til ridder rett før han døde på slagmarken. Hans barn var Katherine, dennes eldre søster Philippa (de) Roet, sønnen Walter og den eldste, Isabel (Elizabeth) de Roet som døde som kanonesse av nonneklosteret St. Waudru i Mons i Belgia, ca 1366. En gang rundt 1366, da Katherine var 16 år, giftet hun seg med Hugh Swynford eller Synford, en engelsk ridder fra godset Kettlethorpe i Lincolnshire og fødte ham følgende barn som kjennes, Thomas, Blanche, og sannsynlig også Margaret Swynford som ble nominert etter befaling av Rikard II som nonne ved det vel ansette klosteret Barking Abbey i 1377. Katherine ble senere tilknyttet husholdet til John av Gaunt, hertug av Lancaster, tilsynelatende som guvernante for hans to døtre (søstrene til den framtidige Henrik IV av England) med hans første hustru Blanche. Hun ble senere hans elskerinne, sannsynligvis en gang i 1373. Katherines søster Philippa (de) Roet var et medlem av husholdningen til dronning Philippa av Hainault, hustru av Edvard III, og giftet seg med poeten Geoffrey Chaucer, hvis dikt Hertuginnens bok (The Book of the Duchess) minnet Blanches død i 1369. Lenge etter dødsfallet til hans andre hustru Costanza av Castilla giftet John av Gaunt seg med Katherine den 13. januar 1396 i katedralen i Lincoln, tre år før han døde. De fire barna som Katherine hadde født ham fikk alle etternavnet «Beaufort» og var allerede voksne da de ble legitimert ved dette ekteskapet ved pavens godkjenning. Beaufortene ble senere forhindret fra arve den engelske tronen ved en klausul i en gyldighetserklæring fra deres halvbror Henrik IV. Katherines barn med John av Gaunt var: John Beaufort, 1. jarl av Somerset, gift med Margaret Holland Kardinal Henry Beaufort. Thomas Beaufort, 1. hertug av Exeter, gift med Margaret Neville. Joan Beaufort, hetuginne av Westmorland, gift med (1) Robert Ferrers, 3. baron Ferrers av Wemme; (2) Ralph Neville, 1. jarl av Westmoreland Katherines sønn John ble oldefar til kong Henrik VII av England og bestefar til Jakob II av Skottland. Hennes datter Joan Beaufort ble bestemor til Edvard IV av England og Rikard III av England, sistnevnte ble beseiret av Henrik VII og som tok over tronen fra ham. Henrik giftet seg deretter med Elizabeth av York, datter av Edvard IV av England og deres sønn ble Henrik VIII av England. Hennes stesønn ble Henrik IV av England ved å avsette Rikard II av England som ble holdt fengslet og døde kort tid etter i festningen Pontefract Castle hvor Katherines sønn Thomas Swynford var konstabel. Det ble sagt at han sultet Rikard II til døde for sin stebror. Katherines stedatter Johns og Costanzas datter Catherine (eller Catalina) var oldemor til Katarina av Aragon, den første hustruen til Henrik VIII av England og mor til dronning Maria I av England. Katherine overlevde sin ektemann John med kun fire år og døde den 10. mai 1403. Ettersom hun var enkefrue og hertuginne av Lancaster ble dødsdagen opptegnet nøyaktig, noe som ikke er tilfelle for hennes fødeår ettersom hun var av betydelig lavere stand. Hennes og hennes datter Joan Beaufort er ved en skulpturert gravstein i katedralen i Lincoln, men deres etterlatenskaper er ikke ved samme sted ettersom gravstedet ble plyndret i løpet av den engelske borgerkrigen av de såkalte «rundhodene». Katherine Swynford er et emne for Anya Setons roman Katherine. Hun er også tema for Jeanette Lucrafts historiske biografi Katherine Swynford: The History of a Medieval Mistress (2006). Boken forsøker å etablere henne som en mektig politisk figur i 1300-tallets England, og et eksempel på hvordan en kvinne kunne manipulere de sosiale skikkene på hennes tid for sin egen vinnings skyld heller enn å være den seksuelle elskerinnen slik tidligere forfattere har portrettert henne som.
  • Katherine (eller Katharine eller Catherine), född 1350, död 1403. Hon var dotter till Payne (eller Paen) de Roet (eller Rouet eller Roelt) en flandrisk härold från Hainault som dubbades till riddare precis innan han dog i krig och lämnade efter sig Katherine, hennes äldre syster Filippa, brodern Walter och den äldsta systern Isabel (Elizabeth) de Roet, (som dog i klostret St. Waudru's, Mons, ca 1366). Omkring 1366, vid sexton år ålder, gifte sig Katherine med Hugh Swynford (eller Synford), en engelsk riddare från Kettlethorpe i Lincolnshire, och födde honom minst två barn innan han också dog i de europeiska krigen (Blanche, Thomas, och troligtvis den Margaret Swynford som utsågs som nunna i det prestigefyllde Barkingklostret av Rikard II 1377). Katherine hamnade då i Johan av Gent, hertig av Lancasters, hushåll, till synes som guvernant till hans båda döttrar (systrar till den framtide Henrik IV av England), men senare blev hon hans officiella älskarinna, Katherines syster Filippa gifte sig med poeten Geoffrey Chaucer, vars dikt The Book of the Duchess beskriver drottning Blanches död omkring 1369. I januari 1396, långt efter hans andra hustru Constanza av Kastiliens död, gifte sig Johan och Katherine, vilket var tre år innan han dog. Deras fyra barn hade fått efternamnet "Beaufort" och var redan vuxna då de legitimerades (men spärrade från att kunna ärva tronen genom en klausul tillagd av halvbrodern Henrik IV) 1390: John Beaufort, earl av Somerset, g. m Margaret Holland Henrik Beaufort kardinal Thomas Beaufort, hertig av Exeter, g. m Margaret Neville Johanna Beaufort, g. m (1) Robert Ferrers, 3:e baron Ferrers av Wemme; (2) Ralph Neville, 1:e earl av Westmorland Hennes son John blev morsfarfar till Henrik VII av England och morfar till Jakob II av Skottland; hennes dotter Johanna Beaufort blev mormor till Edvard IV av England och Rikard III av England, vilka Henrik VII besegrade för att ta tronen. (Henrik gifte sig sedan med Elizabeth av York, dotter till Edvard IV, och deras som blev Henrik VIII av England). Hennes styvson blev Henrik IV av England genom att avsätta Rikard II av England (som fängslades och dog kort därefter i Pontefract Castle, där Katherines son Thomas Swynford var befälhavare, och han sägs ha svultit Rikard till döds för sin styvbrors skull), hennes styvdotter, Johan och Constanzas dotter Catherine (eller Catalina), var morfarsmor till Katarina av Aragonien, Henrik VIII av Englands första hustru och mor till Maria I av England. Katherine överlevde Johan med bara fyra år, och avled 10 maj 1403. (Eftersom hon då var änkehertiginna av Lancaster, finns hennes exakta dödsdatum nedtecknat till skillnad från hennes födelsedatum, då hon var okänd) Hennes och dotterns gravar finnas under ett takvalv i sten i Lincoln Cathedral, men deras kvarlevor ligger inte där längre, eftersom gravarna plundrades 1644, under det engelska inbördeskriget, av rundhuvudena. Katherine Swynford är huvudperson i Anya Setons roman Katherine.
dbpprop:caption
  • Katherine's tomb
dbpprop:dateOfBirth
dbpprop:dateOfDeath
dbpprop:father
  • Payne de Roet
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:house
dbpprop:issue
dbpprop:spouse
dbpprop:title
  • Duchess of Lancaster
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • Katherine Swynford (also spelled Synford), née (de) Roet (also spelled Rouet, Roët, or Roelt) (25 November 1350 – 10 May 1403), was the daughter of Payne (or Paen/Paon) de Roet, a Flemish herald from Hainault who was knighted just before his death in battle. Katherine became the third wife of the English prince John of Gaunt, Duke of Lancaster, and their descendants were the Beaufort family, which played a major role in the Wars of the Roses.
  • Catherine Swynford (auch Katheryne oder Kathrine, geb. de Rouet) war Mätresse und spätere Ehefrau von John of Gaunt, dem vierten Sohn von Eduard III. von England und ersten Duke of Lancaster. Sie begründete mit ihm das Haus Beaufort.
  • Catalina de Roet-Swynford nació alrededor del año 1350, siendo hija de Payne (o Payn) de Roet (o Rouet o Roelt), caballero flamenco oriundo de Henao y armado caballero poco antes de morir en las guerras entre Inglaterra y Francia, dejando tanto a Catalina como a su hermana Felipa -luego esposa del ilustre poeta Godofredo Chaucer- al cargo de sus hermanos Walter e Isabel -fallecida siendo canonesa del convento de St. Waudru, en Mons, por el año 1366-.
  • Payne ebbe quattro figli: Katherine, Philippa, Walter e Isabel, che fu badessa del convento di San Waudru, a Mons, nell'odierno Belgio.
  • キャサリン・スウィンフォード(Katherine もしくは Katharine, Catherine, 旧姓はキャサリン・ドゥ・ルート, 1350年11月25日 - 1403年5月10日)は中世イングランドのランカスター公ジョン・オブ・ゴーントの愛人で後に3番目の妻になる。彼女の子は臣籍降下して名門ボーフォート家を興す。ジョン・オブ・ゴーントの最初の妻ブランシュの息子は即位してヘンリー4世となっている。
  • Katherine Swynford was de derde vrouw van Jan van Gent. Katherine (ook geschreven als Katharine, Catherine, etc. ) was de dochter van Payne (of Paen) de Roet (ook genoemd als Rouet of Roelt), een Vlaamse heraut afkomstig uit Henegouwen. Rond het jaar 1366 trouwde Katherine op 16-jarige leeftijd met Hugh Swynford (of Synford), een Engelse ridder, met wie ze vervolgens twee of drie kinderen kreeg (Blanche en Thomas, en mogelijk ook Margaret, die later non werd in de Barking Abdij).
  • Katherine (eller Katharine eller Catherine), född 1350, död 1403. Katherine Swynford (eller Katharine eller Catherine), var datter av Payne (eller Paen) de Roet (eller Rouet eller Roelt) en flandernsk herold fra Hainault som ble slått til ridder rett før han døde på slagmarken. Hans barn var Katherine, dennes eldre søster Philippa (de) Roet, sønnen Walter og den eldste, Isabel (Elizabeth) de Roet som døde som kanonesse av nonneklosteret St. Waudru i Mons i Belgia, ca 1366.
  • Katherine (eller Katharine eller Catherine), född 1350, död 1403. Hon var dotter till Payne (eller Paen) de Roet (eller Rouet eller Roelt) en flandrisk härold från Hainault som dubbades till riddare precis innan han dog i krig och lämnade efter sig Katherine, hennes äldre syster Filippa, brodern Walter och den äldsta systern Isabel (Elizabeth) de Roet, (som dog i klostret St. Waudru's, Mons, ca 1366).
rdfs:label
  • Katherine Swynford
  • Catherine Swynford
  • Catalina de Roet-Swynford
  • Katherine Swynford
  • キャサリン・スウィンフォード
  • Katherine Swynford
  • Katherine Swynford
  • Katherine Swynford
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:page
is dbpprop:_11 of
is dbpprop:_13 of
is dbpprop:_15 of
is dbpprop:_23 of
is dbpprop:_25 of
is dbpprop:_27 of
is dbpprop:_7 of
is dbpprop:_9 of
is dbpprop:mother of
is dbpprop:parents of
is dbpprop:redirect of
is dbpprop:spouse of
is owl:sameAs of