Kalvehøgde is a 10 km long massif in the southernmost part of the Jotunheimen mountain range. The northern part of the massif lies within Jotunheimen National Park. The massif rises quite slowly from lake Bygdin, and ends in an extremely steep wall to the north. The wall is about 500 to 700 m high. On the northern side of the massif, there are several glaciers, with Leirungsbrean as the greatest. On the southern slopes there are two smaller glaciers - the Kalveholobrean glaciers.
| Property | Value |
| dbpedia-owl:Place/elevation
| |
| dbpedia-owl:elevation
| |
| dbpedia-owl:thumbnail
| |
| dbpprop:abstract
|
- Kalvehøgde is a 10 km long massif in the southernmost part of the Jotunheimen mountain range. The northern part of the massif lies within Jotunheimen National Park. The massif rises quite slowly from lake Bygdin, and ends in an extremely steep wall to the north. The wall is about 500 to 700 m high. On the northern side of the massif, there are several glaciers, with Leirungsbrean as the greatest. On the southern slopes there are two smaller glaciers - the Kalveholobrean glaciers. All the glaciers have retreated in the later years. The massif contains ten 2000 m summits, but the northwesternmost (in the foreground on the photo to the right) and the two easternmost (not visible) are normally seen as independent mountains. The prominence of most of the summits are less than 100 m, and most of the massif is a broad ridge or a plateau which makes it very popular among mountain skiers. The proximity to the National Route 51 adds to the popularity, and the massif is one of the definitely most visited in Jotunheimen. Because of the number of summits, there has been a need for more distinct names for all the seven summits, and the National Map Institute has decided upon the name Munken (the Monk) for the northeastern plateau - seen in the lowermost picture, Mugna (probably meaning huge) for the two central summits, Kalvehøgde (reindeer calf mountain) for the three western summits, and lastly Nordre Kalveholotind (northern reindeer calf hole peak) for the southwestern summit, which is the only summit which has a prominent, steep wall on the southern side of the massif. The massif is built mostly by gabbro rocks, a hard and resistant rock. The southern slopes and the plateaus consist mostly of talus, and there is very little plant life except lichen, moss and ranunculus glacialis. Snow sparrows and mountain grouses are frequent and reindeers can be seen, but they mostly prefer the grassy slopes down towards lake Bygdin. The Eastern Kalvehøgde and the Mugna summit were both climbed in 1820 by the two students Balthazar Mathias Keilhau and Peter Christian Bianco Boeck, both later prominent scientists at the university of Christiania. This is considered to be the first real mountain expedition in Norwegian history, and these summits were the first to be climbed by the two friends. The rest of the summits have unknown first ascents.
- Kalvehøgde er et 10 km lang massiv i den sørligste delen av Jotunheimen og ligger i Vang og Vågå kommune i Oppland. Fjellet er det høyeste i Vang kommune. Den nordlige delen av massivet ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Massivet stiger slakt opp fra innsjøen Bygdin, og ender i en veldig bratt vegg i nord. Veggen er mellom 500 og 700 meter høy. På nordsiden av massivet er det flere isbreer med Leirungsbreen som den største. På sørsiden er det to mindre breer, Kalveholobreen. Alle breene er i tilbakegang de siste årene. Massivet består av ti topper på over 2000 meter, men den nordvestligste (i forgrunnen på bilde til høyre) og de to østligste (ikke synlige) blir normalt reknet som selvstendige fjell. Primærfaktoren til de fleste av desse toppene er mindre enn 100 m og det meste av massivet er en vid rygg eller et platå som er populært blant skigåere. Store Kalvehøgde er det høyeste og mest markante av disse med ei høyde på 2208 moh og en primærfaktor på 530 meter. Østre Kalvehøgde er det eneste andre av toppene med en primærfaktor over 50 meter. Det har ei høyde på 2178 meter over havet. Fjellet ligger nær riksvei 51 og det er noe av årsaken til at fjellet er av de mest besøkte i Jotunheimen. De forskjellige toppene har forskjellige navn. Munken er det nordøstlige platået, Mugna er de to sentrale toppene, Kalvehøgde er de tre vestlige toppene og Nordre Kalveholotind er den sørvestlige toppen. Sistnevnde er den eneste toppen har en markant bratt vei på sørsiden. Massivet består av bergarten gabbro. Sørsiden og platået består hovedsaklig av ur og det er lite planteliv her bortsett fra lav, mose og issoleie. Den østlige Kalvehøgde og Mugna ble begge klatret i 1820 av to studenter, Balthazar Mathias Keilhau og Peter Christian Bianco Boeck, begge ble senere viktige forskere ved universitetet i Kristiania. Dette ble regnet som den første virkelige fjellekspedisjonen i norsk historie, og disse toppene var de første som ble klatret av de to vennene. Når de andre toppene ble nådd er ikke kjent.
|
| dbpprop:caption
|
- Kalvehøgde, September 2005
|
| dbpprop:coordinates
| |
| dbpprop:easiestRoute
| |
| dbpprop:elevation
| |
| dbpprop:hasPhotoCollection
| |
| dbpprop:location
| |
| dbpprop:name
| |
| dbpprop:photo
| |
| dbpprop:prominence
| |
| dbpprop:range
| |
| dbpprop:topographicMap
| |
| dbpprop:wikiPageUsesTemplate
| |
| dbpprop:wordnet_type
| |
| geonames:featureClass
| |
| geonames:featureCode
| |
| georss:point
|
- 61.393055555556 8.6194444444444
- 61.39305556 8.61944444
|
| rdf:type
| |
| rdfs:comment
|
- Kalvehøgde is a 10 km long massif in the southernmost part of the Jotunheimen mountain range. The northern part of the massif lies within Jotunheimen National Park. The massif rises quite slowly from lake Bygdin, and ends in an extremely steep wall to the north. The wall is about 500 to 700 m high. On the northern side of the massif, there are several glaciers, with Leirungsbrean as the greatest. On the southern slopes there are two smaller glaciers - the Kalveholobrean glaciers.
- Kalvehøgde er et 10 km lang massiv i den sørligste delen av Jotunheimen og ligger i Vang og Vågå kommune i Oppland. Fjellet er det høyeste i Vang kommune. Den nordlige delen av massivet ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Massivet stiger slakt opp fra innsjøen Bygdin, og ender i en veldig bratt vegg i nord. Veggen er mellom 500 og 700 meter høy. På nordsiden av massivet er det flere isbreer med Leirungsbreen som den største. På sørsiden er det to mindre breer, Kalveholobreen.
|
| rdfs:label
| |
| owl:sameAs
| |
| geo:lat
| |
| geo:long
| |
| skos:subject
| |
| foaf:depiction
| |
| foaf:name
| |
| foaf:page
| |
| is owl:sameAs
of | |