Justus (d. 10 November, between 627 and 631), was the fourth Archbishop of Canterbury, in England. A missionary sent to England to convert the Anglo-Saxons, he became the first Bishop of Rochester in 604. He was forced to flee to Gaul in 616 after the death of King Æthelberht of Kent, but was reinstated in his diocese the next year. In 624 he became Archbishop of Canterbury, and during his term of office oversaw the despatch of missionaries to Northumbria.

PropertyValue
dbpedia-owl:Person/activeYearsEndDate
  • --11-10
dbpedia-owl:Person/deathDate
  • --11-10
dbpedia-owl:activeYearsEndDate
  • --11-10
dbpedia-owl:activeYearsStartDate
  • unknown
dbpedia-owl:deathDate
  • --11-10
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • Justus (d. 10 November, between 627 and 631), was the fourth Archbishop of Canterbury, in England. A missionary sent to England to convert the Anglo-Saxons, he became the first Bishop of Rochester in 604. He was forced to flee to Gaul in 616 after the death of King Æthelberht of Kent, but was reinstated in his diocese the next year. In 624 he became Archbishop of Canterbury, and during his term of office oversaw the despatch of missionaries to Northumbria.
  • Justus, Römer von Geburt, war einer der Missionare, die von Papst Gregor I. auf Bitten von Augustinus von Canterbury im Jahr 601 nach England gesandt wurden. Er wurde zum ersten Bischof von Rochester ernannt. Als nach dem Tod von König Ethelbert von Kent eine Christenverfolgung ausbrach, floh er nach Gallien, kehrte aber nach einem Jahr in sein Bistum zurück, das er mit Fleiß und Sorgfalt regierte, bis er 624 zum Erzbischof von Canterbury wurde, indem er das Pallium von Papst Bonifatius V. erhielt. Er machte Romanus zu seinem Nachfolger in Rochester. Justus ist bekannt für sein Schreiben an britische und irische Christen, also die Keltische Kirche, in dem er sie aufforderte, sich an die römische Kirche anzupassen. Ein Extrakt dieses Briefes ist bei Beda überliefert. Seine Sprache war nicht sehr taktvoll, und der Brief wurde weitgehend ignoriert. Das wesentliche Ereignis seiner kurzen Regierung war die Evangelisation von Northumbria. Paulinus wurde von Justus zum ersten Bischof von York geweiht, und innerhalb von zwei Jahren ließ sich König Edwin von Northumbria zusammen mit einer großen Zahl seiner Untertanen in einer kleinen Kirche, die in York neben der Stelle, wo heute York Minster steht, gebaut worden war, taufen. Justus erfuhr die Nachricht kurz vor seinem Tod.
  • Justus (zemřel 10. listopadu mezi léty 627 až 631) byl prvním biskupem v Rochesteru a čtvrtý arcibiskup z Canterbury. Do Anglie byl vyslán z Říma v rámci gregoriánské misie, která měla za cíl pohanské Anglo-sasy získat pro křesťanství. Po smrti prokřesťansky nakloněného kentského krále Æthelberhta v roce 616 byl donucen z Anglie uprchnout do Galie, ale již přístího roku se do Anglie vrátil. V roce 624 se stal canterburským arcibiskupem. Během vého úřadování dohlížel na vysílání misionářů do severní Northumbie.
  • Juste de Cantorbéry, ou Justus of Canterbury, fut le quatrième archevêque de Cantorbéry, en Angleterre. Missionnaire envoyé pour convertir les Anglo-Saxons, il devint le premier évêque de Rochester en 604, mais fut forcé de fuir en Gaule en 616 après la mort du roi Æthelberht de Kent. Il fut réintégré dans son diocèse l'année suivante et devint archevêque de Cantorbéry en 624. À la fin de son office, il supervisa l'envoi de missionnaires en Northumbrie.
  • Szent Jusztusz (meghalt 627 és 631 között november 10-én) Canterbury negyedik érseke volt.
  • Giusto, venerato come santo dalla Chiesa cattolica, fu uno dei missionari inviati nel 601 in Inghilterra dal papa Gregorio I Magno, su richiesta di sant'Agostino, primo arcivescovo di Canterbury. Nel 604 divenne primo vescovo di Rochester. Quando, dopo la morte di re Ethelbert del Kent, scoppiò una persecuzione contro i cristiani, si rifugiò in Gallia. Un anno dopo però fu rimesso nella sua carica, che tenne fino al 624, quando divenne il terzo arcivescovo di Canterbury, ricevendo il pallium da papa Bonifacio V. Come suo successore al vescovato di Rochester consacrò Romano. Giusto è conosciuto per aver scritto ai cristiani britannici e irlandesi, chiedendo loro di conformarsi al rito della Chiesa cattolica, ma le sue epistole furono ampiamente ignorate. L'evento più importante del suo arcivescovato fu l'evangelizzazione della Northumbria. Paolino fu consacrato arcivescovo di York da Giusto e, nel giro di due anni, re Edwin fu battezzato con molti suoi sudditi in una piccola chiesa costruita a York, vicino all'odierna cattedrale.
  • Justus var den fjerde erkebiskop av Canterbury, fra 624 til sin død. Han var romer av fødsel, og en av misjonærene som ble sendt til England av pave Gregor I i 601 etter at Augustin av Canterbury hadde bedt om flere prester. Justus ble den første biskopen av Rochester. Da det brøt ut kristenforfølgelse etter kong Aethelbert av Kents død flyktet han til Gallia, men kom etter et år tilbake og ble gjeninnsatt som biskop. Han skal ha styrt bispedømmet med kløkt og kyndighet. I 624 ble han elevert til erkebiskop av Canterbury etter Mellitus' død, og mottok palliet fra pave Bonifatius V. Han utnevnte Romanus som etterfølger i Rochester. Han skrev til britiske og irske kristne, og bad dem om å rette seg etter romerkirkens regler. Brevene er ikke bevart, men et utdrag er inkludert i Bedas kirkehistorie. Han var ikke spesielt taktfull, og brevene ble for det meste ignorert. Den største hendelsen i hans virketid var kristningen av Northumbria. Justus konsekrerte Paulinus som erkebiskop av York, og innen et år hadde gått var kong Edwin av Northumbria døpt sammen med mange av sine undersåtter i en kirke Paulinus fikk reist i York, nær stedet hvor York Minster nå står. Nyheten om dette ble overbrakt til Justus ikke lenge før han døde. Tidspunktet for hans død er tradisjonelt fastsatt til 10. november 627.
  • Justus - biskup Rochester od 604 do 624, arcybiskup Canterbury od 624 roku. W 601 roku został wysłany przez papieża Grzegorza I Wielkiego na Wyspy Brytyjskie w charakterze misjonarza. W 604 roku arcybiskup Augustyn z Canterbury osadził go jako biskupa Rochester. W 616 roku, za panowania Eadbalda z Kentu, opuścił Wyspy Brytyjskie i udał się do Anglii, skąd powrócił po nawróceniu się anglosaskiego władcy. W 624 roku, po śmierci Mellita został arcybiskupem Canterbury. Wspomnienie Justusa obchodzi się 10 listopada.
dbpprop:alternativeNames
  • Justus of Canterbury
dbpprop:archbishopOf
  • Archbishop of Canterbury
dbpprop:attributes
dbpprop:buried
dbpprop:caption
  • Detail of a statue of Justus inside Rochester Cathedral
dbpprop:consecration
  • 624 (xsd:integer)
dbpprop:dateOfDeath
  • 10 November, 627X631
  • on 10 November between 627 to 631
dbpprop:ended
  • on 10 November between 627 and 631
dbpprop:enthroned
  • unknown
dbpprop:feastDay
  • 10 November
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:name
  • Justus
dbpprop:patronage
  • Volterra, Italy
dbpprop:portalparProperty
  • Gloriole.svg
  • Saints
dbpprop:predecessor
dbpprop:reference
dbpprop:relatedInstance
dbpprop:shortDescription
  • Archbishop of Canterbury; Bishop of Rochester
dbpprop:successor
dbpprop:venerated
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
rdf:type
rdfs:comment
  • Justus (d. 10 November, between 627 and 631), was the fourth Archbishop of Canterbury, in England. A missionary sent to England to convert the Anglo-Saxons, he became the first Bishop of Rochester in 604. He was forced to flee to Gaul in 616 after the death of King Æthelberht of Kent, but was reinstated in his diocese the next year. In 624 he became Archbishop of Canterbury, and during his term of office oversaw the despatch of missionaries to Northumbria.
  • Justus, Römer von Geburt, war einer der Missionare, die von Papst Gregor I. auf Bitten von Augustinus von Canterbury im Jahr 601 nach England gesandt wurden. Er wurde zum ersten Bischof von Rochester ernannt. Als nach dem Tod von König Ethelbert von Kent eine Christenverfolgung ausbrach, floh er nach Gallien, kehrte aber nach einem Jahr in sein Bistum zurück, das er mit Fleiß und Sorgfalt regierte, bis er 624 zum Erzbischof von Canterbury wurde, indem er das Pallium von Papst Bonifatius V.
  • Justus (zemřel 10. listopadu mezi léty 627 až 631) byl prvním biskupem v Rochesteru a čtvrtý arcibiskup z Canterbury. Do Anglie byl vyslán z Říma v rámci gregoriánské misie, která měla za cíl pohanské Anglo-sasy získat pro křesťanství. Po smrti prokřesťansky nakloněného kentského krále Æthelberhta v roce 616 byl donucen z Anglie uprchnout do Galie, ale již přístího roku se do Anglie vrátil. V roce 624 se stal canterburským arcibiskupem.
  • Juste de Cantorbéry, ou Justus of Canterbury, fut le quatrième archevêque de Cantorbéry, en Angleterre. Missionnaire envoyé pour convertir les Anglo-Saxons, il devint le premier évêque de Rochester en 604, mais fut forcé de fuir en Gaule en 616 après la mort du roi Æthelberht de Kent. Il fut réintégré dans son diocèse l'année suivante et devint archevêque de Cantorbéry en 624. À la fin de son office, il supervisa l'envoi de missionnaires en Northumbrie.
  • Szent Jusztusz (meghalt 627 és 631 között november 10-én) Canterbury negyedik érseke volt.
  • Giusto, venerato come santo dalla Chiesa cattolica, fu uno dei missionari inviati nel 601 in Inghilterra dal papa Gregorio I Magno, su richiesta di sant'Agostino, primo arcivescovo di Canterbury. Nel 604 divenne primo vescovo di Rochester. Quando, dopo la morte di re Ethelbert del Kent, scoppiò una persecuzione contro i cristiani, si rifugiò in Gallia.
  • Justus var den fjerde erkebiskop av Canterbury, fra 624 til sin død. Han var romer av fødsel, og en av misjonærene som ble sendt til England av pave Gregor I i 601 etter at Augustin av Canterbury hadde bedt om flere prester. Justus ble den første biskopen av Rochester. Da det brøt ut kristenforfølgelse etter kong Aethelbert av Kents død flyktet han til Gallia, men kom etter et år tilbake og ble gjeninnsatt som biskop. Han skal ha styrt bispedømmet med kløkt og kyndighet.
  • Justus - biskup Rochester od 604 do 624, arcybiskup Canterbury od 624 roku. W 601 roku został wysłany przez papieża Grzegorza I Wielkiego na Wyspy Brytyjskie w charakterze misjonarza. W 604 roku arcybiskup Augustyn z Canterbury osadził go jako biskupa Rochester. W 616 roku, za panowania Eadbalda z Kentu, opuścił Wyspy Brytyjskie i udał się do Anglii, skąd powrócił po nawróceniu się anglosaskiego władcy. W 624 roku, po śmierci Mellita został arcybiskupem Canterbury.
rdfs:label
  • Justus
  • Justus von Canterbury
  • Justus
  • Juste de Cantorbéry
  • Jusztusz
  • Giusto di Canterbury
  • Justus av Canterbury
  • Justus z Canterbury
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:name
  • Justus
foaf:page
is dbpedia-owl:City/saint of
is dbpedia-owl:Person/predecessor of
is dbpedia-owl:predecessor of
is dbpedia-owl:saint of
is dbpprop:before of
is dbpprop:disambiguates of
is dbpprop:predecessor of
is dbpprop:redirect of
is dbpprop:saint of
is dbpprop:successor of
is owl:sameAs of