Julius Schreck was an early Nazi Party member and also the first commander of the Schutzstaffel (SS).

PropertyValue
dbpedia-owl:Person/individualisedPnd
  • 133365611
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • Julius Schreck was an early Nazi Party member and also the first commander of the Schutzstaffel (SS).
  • Julius Schreck war Anhänger der NS-Bewegung. Ursprünglich war Schreck Schauspieler und später der Fahrer und Leibwächter Adolf Hitlers. Er gilt im allgemeinen als „Vater der SS“ und wurde am 27. April 1934 als SS-Ehrenführer in den Rang eines SS-Oberführers erhoben. Julius Schreck war nach Ende des Ersten Weltkrieges Mitglied verschiedener Freikorpseinheiten, so auch der „Brigade Erhardt“. Schreck baute ab Januar 1923 mit seiner Freikorpseinheit die Dachauer und Münchner SA auf und war ein Nationalsozialist der ersten Stunde: Er trug die NSDAP-Mitgliedsnummer 53. Im April des gleichen Jahres zogen sich die Freikorpseinheiten aus der NSDAP zurück und Schreck verblieb nun mit wenigen Anhängern in der Partei. Dort hatte er nun auf Wunsch Hitlers den „Stoßtrupp Hitler“ - eine Vorläuferorganisation der späteren SS - der sich ursprünglich aus acht im Straßenkampf erprobten Freikorpsangehörigen zusammensetzte, rekrutiert. Diese Ur-Mitglieder waren Joseph Berchtold, Ulrich Graf, Emil Maurice, Christian Weber, Josef Dietrich, Rudolf Heß, Jakob Grimminger und Walter Buch. Der „Stoßtrupp“ diente zunächst nur dem persönlichen Schutz Hitlers. Später erhielten auch örtliche Parteiorganisationen solche „Stabswachen“, die am 1. April 1925 im Zuge der Wiederzulassung der NSDAP am 17. Februar 1925 als „Saal-Schutz“ [S.S. ] gegründet wurden. Am 9. November 1925 wurden die „Stabswachen“ in „Schutzstaffeln“ umbenannt. Die Uniform des „Stoßtrupps“ ähnelte stark jener der SA. Einziger deutlicher Unterschied waren die schwarzen Skimützen mit dem Totenkopfabzeichen, jenem Symbol, welches später auch in den verschiedenen SS-Verbänden Verwendung fand. Schreck hatte diese von der Brigade Ehrhardt übernommen. Damit hat Schreck den Grundstein für die Gründung der späteren SS gelegt. Von 1925 bis 1926 war Schreck der erste „SS-Oberleiter“ aus dem ein Jahr später die Funktion des Reichsführers hervorging. In der späteren SS bekam er 1925 die Mitgliedsnummer 5 verliehen. Obschon er einer der frühesten SS-Männer war, wurde er 1934 nur ehrenhalber in den Rang eines Oberführers erhoben; politisch spielte er seit 1934 keine Rolle mehr. Julius Schreck wurde in der ersten Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP nur noch als Angehöriger des Führer-Begleitkommandos erwähnt und aufgeführt. Im Jahre 1936 erkrankte Julius Schreck an einer Hirnhautentzündung, an der er schließlich starb. Adolf Hitler sorgte dafür, dass Schreck ein Staatsbegräbnis erhielt und postum zum SS-Brigadeführer ernannt wurde.
  • Julius Schreck oli varhainen natsipuolueen jäsen, SS:n ensimmäinen komentaja, Adolf Hitlerin ystävä ja autonkuljettaja. Hänen korkein SS-arvonsa oli Oberführer. Ensimmäisessä maailmansodassa ja Freikorps-joukoissa palvellut Schreck liittyi natsipuolueeseen vuonna 1920. Hän oli aktiivijäsen ja teki tiiviisti yhteistyötä Hitlerin kanssa. Epäonnistuneen Münchenin oluttupavallankaappauksen jälkeen Schreck joutui muiden pidätettyjen natsijohtajien lailla vankilaan. Hitler perusti puolueen uudelleen vuonna 1925. Schreck ja Emil Maurice loivat tuolloin Stosstrupp Adolf Hitler-nimisen henkivartiokaartin johtajansa turvaksi. Myöhemmin samana vuonna kaarti nimettiin uudelleen "Suojajoukoksi" (Schutzstaffel, lyhyemmin SS) ja Schreckistä tuli tällöin SS-mies numero 5. Hitler pyynnöstä Schreckistä tuli SS:n ensimmäinen Reichsführer, vaikka hän ei koskaan käyttänyt itsestään tätä titteliä. Seuraavana vuonna SS:n johtajaksi astui Joseph Berchtold. Schreck pysyi SS:n listoilla aluksi SS-Führerin ja vuodesta 1930 SS-Standartenführerin arvoisena, vaikka käytännössä hän oli vain Hitlerin autonkuljettaja. Vuoden 1936 keväällä Schreck sairastui aivokalvontulehdukseen. Hän kuoli lyhyen sairastamisen jälkeen 16. toukokuuta. Hänet ylennettiin postuumisti SS-Brigadeführeriksi ja 1. SS-Standarten "Münchenin" kunniakomentajaksi.
  • Julius Schreck est un des premiers membres du NSDAP et le premier commandant de la SS. Il rejoint le Parti nazi en 1920, à la même période qu’Adolf Hitler : les deux hommes développent une réelle relation amicale. Schreck est un ancien combattant de la Première Guerre mondiale et un ancien membre des Freikorps. En 1921, Schreck est l’un des fondateurs de la SA; il participe également à la création de la Stabswache, organisme précurseur de la SS, petite unité de membres de la SA chargée de la protection du Führer. En 1923, Schreck prend part au putsch de la Brasserie, après l’échec duquel il est incarcéré avec d’autres dirigeants nazis à la prison de Landsberg. Lorsque le Parti nazi est recréé en 1925, après la levée de son interdiction, Emil Maurice demande à Julius Schreck de l’aider à fonder une nouvelle unité de protection du Führer, sous la dénomination de Stosstrupp Adolf Hitler. Plus tard dans la même année, le groupe des huit membres de la Stosstrupp est baptisé SS, au sein de laquelle Schreck s’inscrit sous le numéro 5. Il est chargé par Hitler de commander cette unité et devient dans les faits, le premier Reichsführer-SS même s’il n'utilisera jamais ce titre. En 1926, Schreck renonce à sa fonction de Reichsführer-SS. Il reste cependant membre de la SS et devient le chauffeur personnel d’Hitler. En 1930, après l’expansion de la SS impulsée par Heinrich Himmler, Schreck est nommé SS-Standartenführer, mais n’a que peu de pouvoirs. Il continue à être le chauffeur d’Hitler pendant six ans, avant de démissionner pour raison de santé. Son dernier grade atteint dans la SS est celui d’ Oberführer. En 1936, Julius Schreck est atteint par une méningite et il meurt le 16 mai 1936. Il a droit à des funérailles nationales, au cours desquelles Hitler prononce son éloge funèbre. À titre posthume, il est promu SS-Brigadeführer et nommé SS-Ehrenführer de la 1 SS Standarte Munich, qui reçoit à titre honorifique le nom "Julius Schreck".
  • Schreck entrò nel Partito nazista nel 1920, nello stesso periodo in cui aderì Adolf Hitler, i due divennero ben presto amici, e due dei principali sostenitori del nuovo partito. Nel 1921 Schreck fu uno dei fondatori delle SA, e l'ideatore dello Stabswache, che costituì il primo nucleo di guardie del corpo di Hitler. Nel 1923, Schreck partecipò al fallito Putsch della birreria di Monaco, e venne incarcerato nella prigione di Landsberg insieme agli altri leader del partito. Quando, nel 1925, il Partito nazista venne ricostituito, Schreck, insieme con Emil Maurice, decise di fondare una nuova unità, nota come Stosstrupp Adolf Hitler, con il solo scopo di proteggere Hitler da futuri attentati. L'anno seguente, il gruppo di otto uomini venne rinomato Schutzstaffel e Schreck, con la tessera numero 5 della nuova formazione, ne assunse il comando, in qualità di Reichsführer-SS. Nel 1926, abbandonò la guida delle SS, che nel frattempo aveva raggiunto i 100 membri, rimanendovi comunque all'interno e lavorando come chauffeur privato di Hitler. Nel 1930, dopo che il comando venne assunto da Heinrich Himmler, venne nominato SS-Standartenführer e di lì a poco SS-Oberführer. Nel 1936, Schreck si ammalò di meningite e morì il 16 maggio. Venne onorato con funerali di stato, durante i quali Hitler lesse personalmente l'elogio funebre.
  • ユリウス・シュレック(Julius Schreck, 1898年7月13日 - 1936年5月16日)はドイツの軍人。国家社会主義ドイツ労働者党初代親衛隊全国指導者。
  • Julius Schreck (født 13. juli 1898, død 16. mai 1936 var et tidlig medlem av det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP, og den første kommandanten for Schutzstaffel . Etter å ha vært med i frikorpset Marinebrigade Ehrhardt, sluttet han seg til partiet i 1920, omtrent samtidig som Adolf Hitler og rett etter at partiet hadde blitt omorganisert og fått nytt navn. De to utviklet et nært vennskap i bevegelsens tidligste periode. I 1921 var Schreck en av grunnleggerne av Sturmabteilung . Han deltok også i organiseringen av Stabswache, en avdeling innen SA som hadde som oppgave å beskytte Hitler under folkemøter. I 1923 deltok han i ølkjellerkuppet, og ble fengslet sammen med andre i partiets ledelse. Da NSDAP ble gjenopprettet i 1925 henvendte Emil Maurice seg til Schreck og ba ham hjelpe til med å opprette en livvaktavdeling for Hitler, som skulle hete Stosstrupp Adolf Hitler. Den ble opprettet med åtte medlemmer, og senere samme år ble den omdøpt til Schutzstaffel. Schreck var medlem nr. 5. Hitler ba ham om å ta kommandoen, og han ble dermed den første lederen. Han brukte selv aldri den senere tittelen Reichsführer-SS, men fikk den tildelt med tilbakevirkende kraft da den ble innført. I 1926 gikk han av som leder for SS, som på det tidspunktet fortsatt bare hadde omkring 100 medlemmer. Han fortsatte som Hitlers privatsjåfør, og fortsatte å ha tittelen SS-Führer. Da SS begynte å vokse etter 1930, under Heinrich Himmler, fikk han rang av SS-Standartenführer. Han hadde liten makt i bevegelsen, og fortsatte som Hitlers sjåfør inntil 1936, da han måtte slutte i posisjonen på grunn av dårlig helse. Han hadde da blitt SS-Oberführer. Han fikk i 1936 hjernehinnebetennelse, og døde 16. mai. I statsbegravelsen som ble arrangert holdt Hitler minnetalen.
  • Julius Schreck, kierowca i ochroniarz Adolfa Hitlera, pierwszy dowódca Schutzstaffeln. Członek NSDAP od 1920 - wstąpił do partii w tym samym czasie co Adolf Hitler (nr NSDAP – 53, nr SS – 5, Blutorder nr 349). W 1921 był jednym z założycieli SA. W marcu 1923 na polecenie Hitlera zorganizował niewielki oddział do ochrony wodza – tzw. Stabswache (warta sztabowa), 16 maja 1923 przemianowaną na Stosstrupp Adolf Hitler (oddział uderzeniowy Adolfa Hitlera). Była to zaledwie 12-osobowa grupa bojówkarzy, jednakże starannie wyselekcjonowana i bezwzględnie lojalna wobec fuehrera. W listopadzie 1923 Schreck uczestniczył w nieudanym puczu monachijskim, po którym został osadzony w twierdzy Landsberg razem z innymi przywódcami nazistowskimi; Stosstrupp Adolf Hitler przestał istnieć. W 1925 Schreck ponownie podjął działalność i przystąpił do organizacji oddziału, składającego się początkowo z członków dawnego Stosstrupp Adolf Hitler. Nowa organizacja, nazwana Schutzstaffeln (SS, sztafety ochronne), liczyła najpierw zaledwie 8 osób, a na wiosnę 1926 w jej skład wchodziło już 75 truppen (oddziałów), teoretycznie po 10 członków (faktycznie mniej). W kwietniu 1926 zdał dowództwo nad SS w ręce Josepha Berchtolda, a sam do 1936 był osobistym szoferem i adiutantem führera, pozostając członkiem SS. 20 lutego 1932 został awansowany do stopnia SS-Sturmführera, 30 stycznia 1933 – do stopnia SS-Standarteführera (z pominięciem pośrednich stopni), 27 lutego 1934 – do stopnia SS-Oberführera. W dniu 1 stycznia 1935 otrzymał rangę SS-Brigadeführera (według niektórych źródeł, jego najwyższym stopniem w SS był Oberführer). Zmarł na zapalenie opon mózgowych w 1936 i został pochowany na koszt państwa. Był nazywany „chodzącą karykaturą Hitlera”, ze względu na uderzające podobieństwo. Często mylnie nazywany pierwszym Reichsführerem SS. W rzeczywistości, Schreck dowodząc SS, używał tytułu Staffelführer, a pierwszym dowódcą SS, używającym tytułu Reichsführer, był Joseph Berchtold.
  • Julius Schreck foi um dos primeiros integrantes do Partido Nazista e o primeiro líder da Schutzstaffel (SS). Schreck entrou no partido em 1920, na mesma época que Adolf Hitler, e os dois criaram uma grande amizade. Schreck serviu na Segunda Guerra como membro da Freikorps. Em 1921 foi um dos fundadores da Sturmabteilung (SA) e ajudou a Stabswache, uma companhia da SA para guarda-costas de Hitler. Em 1923, Schreck participou do Putsch da cervejaria e ficou na prisão de Landsberg com os maiores líderes nazis da época. Quando o partido nazista foi refundado em 1925, Schreck pediu à Emil Maurice ajuda para fundar um novo grupo de guarda-costas de Hitler que se chamaria Stosstrupp Adolf Hitler. No final do mesmo ano, o grupo passou a se chamar Schutzstaffel e Schreck se tornou o quinto membro da SS. Comandou esta companhia e foi dado a ele o cargo de Reichsführer-SS por Hitler. Em 1926, Schreck deixou do cargo de Reichführer-SS. Em 1930, com a SS tendo Heinrich Himmler, como líder, Schreck foi apontado como SS-Standartenführer. Permaneceu como motorista de Hitler pelos próximos seis anos, antes de se retirar por sua deficiente saúde. Seu último cargo na SS foi SS-Oberführer. Em 1936, Julius Schreck ficou com meningite e morreu no dia 16 de maio. Foi dado a ele um funeral com honras nazis, cujo Adolf Hitler deu um discurso elogiando Julius. Ele ainda recebeu o cargo póstumo de SS Brigadeführer e foi apontado como SS Ehrenführer.
  • Julius Schreck, född 13 juli 1898, död 16 maj 1936, var en tysk nazist, SS-Oberführer. Schreck blev medlem av Nationalsocialistiska tyska arbetarepartiet (NSDAP) redan 1920, och var en av grundarna av SA 1921. Han deltog i Hitlers ölkällarkupp 1923 och dömdes till fängelse. 1925-1926 ledde Schreck SS, och hade då titeln Reichsführer-SS. Efter 1930 hade Schreck ingen egentlig makt. Han tjänstgjorde som Hitlers chaufför fram till 1936, då han avled i hjärnhinneinflammation.
dbpprop:after
dbpprop:before
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:title
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
dbpprop:years
  • 1925–1926
rdf:type
rdfs:comment
  • Julius Schreck was an early Nazi Party member and also the first commander of the Schutzstaffel (SS).
  • Julius Schreck war Anhänger der NS-Bewegung. Ursprünglich war Schreck Schauspieler und später der Fahrer und Leibwächter Adolf Hitlers. Er gilt im allgemeinen als „Vater der SS“ und wurde am 27. April 1934 als SS-Ehrenführer in den Rang eines SS-Oberführers erhoben. Julius Schreck war nach Ende des Ersten Weltkrieges Mitglied verschiedener Freikorpseinheiten, so auch der „Brigade Erhardt“.
  • Julius Schreck oli varhainen natsipuolueen jäsen, SS:n ensimmäinen komentaja, Adolf Hitlerin ystävä ja autonkuljettaja. Hänen korkein SS-arvonsa oli Oberführer. Ensimmäisessä maailmansodassa ja Freikorps-joukoissa palvellut Schreck liittyi natsipuolueeseen vuonna 1920. Hän oli aktiivijäsen ja teki tiiviisti yhteistyötä Hitlerin kanssa. Epäonnistuneen Münchenin oluttupavallankaappauksen jälkeen Schreck joutui muiden pidätettyjen natsijohtajien lailla vankilaan.
  • Julius Schreck est un des premiers membres du NSDAP et le premier commandant de la SS. Il rejoint le Parti nazi en 1920, à la même période qu’Adolf Hitler : les deux hommes développent une réelle relation amicale. Schreck est un ancien combattant de la Première Guerre mondiale et un ancien membre des Freikorps.
  • Schreck entrò nel Partito nazista nel 1920, nello stesso periodo in cui aderì Adolf Hitler, i due divennero ben presto amici, e due dei principali sostenitori del nuovo partito. Nel 1921 Schreck fu uno dei fondatori delle SA, e l'ideatore dello Stabswache, che costituì il primo nucleo di guardie del corpo di Hitler. Nel 1923, Schreck partecipò al fallito Putsch della birreria di Monaco, e venne incarcerato nella prigione di Landsberg insieme agli altri leader del partito.
  • ユリウス・シュレック(Julius Schreck, 1898年7月13日 - 1936年5月16日)はドイツの軍人。国家社会主義ドイツ労働者党初代親衛隊全国指導者。
  • Julius Schreck (født 13. juli 1898, død 16. mai 1936 var et tidlig medlem av det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP, og den første kommandanten for Schutzstaffel . Etter å ha vært med i frikorpset Marinebrigade Ehrhardt, sluttet han seg til partiet i 1920, omtrent samtidig som Adolf Hitler og rett etter at partiet hadde blitt omorganisert og fått nytt navn. De to utviklet et nært vennskap i bevegelsens tidligste periode. I 1921 var Schreck en av grunnleggerne av Sturmabteilung .
  • Julius Schreck, kierowca i ochroniarz Adolfa Hitlera, pierwszy dowódca Schutzstaffeln. Członek NSDAP od 1920 - wstąpił do partii w tym samym czasie co Adolf Hitler (nr NSDAP – 53, nr SS – 5, Blutorder nr 349). W 1921 był jednym z założycieli SA. W marcu 1923 na polecenie Hitlera zorganizował niewielki oddział do ochrony wodza – tzw. Stabswache (warta sztabowa), 16 maja 1923 przemianowaną na Stosstrupp Adolf Hitler (oddział uderzeniowy Adolfa Hitlera).
  • Julius Schreck foi um dos primeiros integrantes do Partido Nazista e o primeiro líder da Schutzstaffel (SS). Schreck entrou no partido em 1920, na mesma época que Adolf Hitler, e os dois criaram uma grande amizade. Schreck serviu na Segunda Guerra como membro da Freikorps. Em 1921 foi um dos fundadores da Sturmabteilung (SA) e ajudou a Stabswache, uma companhia da SA para guarda-costas de Hitler.
  • Julius Schreck, född 13 juli 1898, död 16 maj 1936, var en tysk nazist, SS-Oberführer. Schreck blev medlem av Nationalsocialistiska tyska arbetarepartiet (NSDAP) redan 1920, och var en av grundarna av SA 1921. Han deltog i Hitlers ölkällarkupp 1923 och dömdes till fängelse. 1925-1926 ledde Schreck SS, och hade då titeln Reichsführer-SS. Efter 1930 hade Schreck ingen egentlig makt. Han tjänstgjorde som Hitlers chaufför fram till 1936, då han avled i hjärnhinneinflammation.
rdfs:label
  • Julius Schreck
  • Julius Schreck
  • Julius Schreck
  • Julius Schreck
  • Julius Schreck
  • ユリウス・シュレック
  • Julius Schreck
  • Julius Schreck
  • Julius Schreck
  • Julius Schreck
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:page
is dbpprop:before of
is dbpprop:chief1Name of
is dbpprop:disambiguates of
is dbpprop:pastCommanders of
is owl:sameAs of