Happy the Man is an American progressive rock band primarily from the 1970s specializing in virtuoso instrumental tracks within complex time signatures.

PropertyValue
dbpedia-owl:Artist/genre
dbpedia-owl:Artist/label
dbpedia-owl:MusicalArtist/background
  • group_or_band
dbpedia-owl:Person/activeYearsEndDate
  • 1973-01-01 00:00:00 (xsd:date)
dbpedia-owl:Person/activeYearsStartDate
  • 1973-01-01 00:00:00 (xsd:date)
dbpedia-owl:Person/homeTown
dbpedia-owl:activeYearsEndDate
  • 1973-01-01 00:00:00 (xsd:date)
dbpedia-owl:activeYearsStartDate
  • 1973-01-01 00:00:00 (xsd:date)
dbpedia-owl:background
  • group_or_band
dbpedia-owl:genre
dbpedia-owl:homeTown
dbpedia-owl:label
dbpprop:abstract
  • Happy the Man is an American progressive rock band primarily from the 1970s specializing in virtuoso instrumental tracks within complex time signatures.
  • Happy the Man est un groupe de rock progressif américain, basé dans la région de Washington DC, né au début des années 1970 de la rencontre du guitariste Stanley Whitaker et du bassiste Rick Kennell, bientôt rejoints par le saxophoniste et pianiste Frank Wyatt et le claviériste Kit Watkins. Leur répertoire initial mêle compositions originales et reprises, avant de se concentrer exclusivement sur les premières. Après avoir changé plusieurs fois de chanteur, le groupe décide d'opter pour une musique à forte dominante instrumentale, les rares parties vocales étant interprétées par Whitaker. C'est sur cette base que le groupe est signé en 1976 par le label Arista, sur lequel il publiera deux albums studio : Happy The Man (1977) et (après un changement de batteur) Crafty Hands (1978). Produits par Ken Scott, ces albums révèlent un rock progressif ambitieux et futuriste, où les envolées de Kit Watkins au Minimoog, influencées par Jan Hammer, et les épopées musicales de Frank Wyatt, font merveille. Mais groupe et label se retrouvent confrontés à la difficulté de promouvoir une musique de plus en plus exclue des médias, et les ventes s'avèrent insuffisantes pour que l'aventure continue. Une démo enregistrée en vue d'un troisième album, début 1979, ayant été refusée par Arista, Happy The Man n'a d'autre choix que de se saborder. Kit Watkins rejoint le groupe progressif anglais Camel (où il recasera un morceau de HTM, "Eye Of The Storm", sur l'album I Can See Your House From Here), tandis que ses ex-collègues restés aux Etats-Unis végètent dans des formations obscures. Le premier album solo de Watkins, Labyrinth (1980), se situe dans la droite lignée de HTM, dont il reprend plusieurs autres compositions inédites, mais la suite de sa carrière le verra évoluer progressivement vers le new age. Pendant les années 1980-90, Happy The Man ne se fera pas totalement oublier. Les démos de 1979 seront publiées en autoproduction sous le titre 3rd - Better Late... en 1983, et une compilation, Retrospective (1989), permettra à une nouvelle génération d'auditeurs de se familiariser avec ses deux premiers albums devenus introuvables (ou réédités à prix prohibitif au Japon). La parution de deux CD d'enregistrements datant de la période 1973-75 sur le label Cuneiform témoigne de l'intérêt soutenu pour sa musique, au point que le groupe, ayant récupéré les droits de ses albums pour Arista, en proposera en 1999 des versions superbement remasterisées par Kit Watkins en personne. Entre-temps, les rumeurs, plus ou moins fondées, de reformation, se sont succédé tout au long des années 1990. Déception, c'est finalement sans Kit Watkins, mais avec tous les autres musiciens présents sur Crafty Hands, que Happy The Man ressuscite en 2000 à l'occasion du NEARfest, festival américain de rock progressif. De l'avis général, la magie est toujours au rendez-vous, et le groupe persévère, donnant quelques séries de concerts, hélas aux Etats-Unis exclusivement, avant de publier chez Inside Out un nouvel album, The Muse Awakens (2004). Hélas, celui-ci ne parviendra pas à redonner au groupe la visibilité nécessaire pour continuer ses activités. Heureusement, les deux principaux protagonistes du groupe, Stanley Whitaker et Frank Wyatt, ont décidé de poursuivre l'aventure à une échelle plus modeste, mais avec un talent intact, d'abord avec le projet Pedal Giant Animals (un album en 2006) et surtout le groupe Oblivion Sun, plus clairement encore dans la lignée musicale de Happy The Man. Un premier album, sans titre, a vu le jour en octobre 2007, dans la foulée d'une apparition en tête d'affiche au festival ProgDay. Anecdote méconnue : cherchant à s'entourer d'un nouveau groupe de scène après son départ de Genesis, le chanteur Peter Gabriel passa pendant l'été 1976 une journée à répéter avec Happy The Man dans son local de répétition. Les deux parties décidèrent finalement d'en rester là, le groupe étant plus intéressé de jouer sa propre musique et Gabriel craignant, paraît-il, que les inclinations "progressives" d'Happy The Man le ramène à une musique trop proche de celle de Genesis. Coïncidence : Genesis avait publié en 1972 un 45 tours intitulé... "Happy The Man".
  • Happy The Man (HTM) is een Amerikaanse progressieve rockband. De band wordt opgericht in 1973 in Harrisonburg (Virginia) door onder andere Kit Watkins, de toetsenist. De naam van de band is ontleend aan Faust van Goethe; in de Engelstalige versie komt de zinsnede happy the man vaak voor. Achteraf komt men er ook achter dat een collegaband Genesis een gelijknamige compositie heeft afgeleverd. Jarenlang heerst er misverstand over de juiste bron. In 1975 verhuist de band naar Washington D.C. en komt in aanraking met het nu niet meer bestaande radiostation WGTB, dat de band op sleeptouw neemt. In 1976 solliciteert de band bij Peter Gabriel om hem bij zijn tournee te begeleiden; de band klinkt dan grotendeels als Genesis, en daar wilde Gabriel nou net van af. De carrière van HTM zit echter in de lift en men gaat onverdroten verder. Men mag van Arista de studio in om een album op te nemen; het gelijknamige Happy the Man, dat vooral instrumentale, jazz-georiënteerde progressieve rock bevat. Het album wordt goed ontvangen, maar verkoopt slecht. Hetzelfde geldt voor de opvolger. Het wil niet echt lukken, mede omdat Arista de albums niet promoot. Na twee albums is het dan al gedaan met HTM. Een derde album wordt opgenomen, maar niet uitgegeven. Kit Watkins vertrekt eind jaren 70 naar Camel en begint in de jaren 80 een solocarrière. De populariteit van Happy the Man krijgt een kleine opleving als het cdtijdperk aanbreekt. De persingen van Arista waren van slechte kwaliteit en de fans willen de albums op cd. Na verloop van tijd komen de albums ook, maar op een Japanse persing; hetgeen een berpekte oplage en hoge prijs betekent (omgerekend nu 30 Euro). De beperkte oplage verhoogt de cultstatus van de albums alleen maar. Pas midden jaren 90 komt een persing voor de gehele wereld. De culstatus zorgt ervoor dat niet eerder vrijgegeven opnamen toch op de schijfjes worden uitgebracht. 2004 komt er een soort reüniealbum uit; Watkins doet eerst mee en dan weer niet. Daarna is het weer stil rond de band. Twee leden hebben dan Oblivion Sun opgericht.
  • Happy the Man er et amerikansk band som ble stiftet 1972 i Virginia. Bandet hører sjangermessig til innen progressiv rock. Bandet er regnet som et av de mest markante amerikanske progrockbandene og blir ofte sammenlignet med Yes og Genesis for deres harmoni, samt med Gentle Giant for deres komplekse komposisjoner. Likevel er lydbildet til Happy The Man langt unna disse bandene. Happy the Man har en egen sans for symfonisk drama, komplekse mellomspill, merkelige tidssignaturer og et jazzpreget, futuristisk og lunt lydbilde. Selv om deres store instrumentale verker er mer eller mindre usammenhengende så bærer bandet en innviende oppfølger til progrockens musikksamlere. Deres debutalbum fra 1977 med samme navn ble spilt inn med trommeslager Mike Beck og introduserte alle medlemmenes komposisjoner. Kit Watkins med symfonisk keyboard, Frank Wyatt med vokal på sine tekster og Stanley Whitaker med gitar og sin sans for humor på låtene «Stumpy Meets the Firecracker in Stencil Forest» og «Knee Bitten Numphs in Limbo». Det nesten helt instrumentale oppfølgeralbumet Crafty Hands ble gitt ut i 1978 mens albumet Better Late ble spilt inn i 1979. Begge albumene var med forskjellige trommeslagere. Etter at Better Late ble spilt inn ble bandet oppløst. Kit Watkins gikk til det britiske progrockbandet Camel og spilte inn to album med dem før han startet med egne prosjekter. Noen album fra bandet ble trykket fra uavhengige plateselskap og ble utgitt etter oppløsningen. Happy The Man gikk sammen igjen til progrockfestivalen NEARfest med David Rosenthal på keyboards.
  • Happy the Man é uma banda de rock progressivo dos Estados Unidos formada em 1972. O grupo lançou dois álbuns antes da saísa do tecladista Kit Watkins, que reuniu-se com o Camel. Após longo período de hiato, a banda voltou em 2000 com David Rosenthal no teclado, e um novo álbum foi lançado em 2004.
dbpprop:background
  • group_or_band
dbpprop:currentMembers
dbpprop:genre
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:label
  • Arista Records, Azimuth Records, Cuneiform Records, InsideOut Music
dbpprop:name
  • Happy the Man
dbpprop:origin
dbpprop:pastMembers
dbpprop:reference
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
dbpprop:wordnet_type
dbpprop:yearsActive
  • 1973–1979, 2000–present
rdf:type
rdfs:comment
  • Happy the Man is an American progressive rock band primarily from the 1970s specializing in virtuoso instrumental tracks within complex time signatures.
  • Happy the Man est un groupe de rock progressif américain, basé dans la région de Washington DC, né au début des années 1970 de la rencontre du guitariste Stanley Whitaker et du bassiste Rick Kennell, bientôt rejoints par le saxophoniste et pianiste Frank Wyatt et le claviériste Kit Watkins. Leur répertoire initial mêle compositions originales et reprises, avant de se concentrer exclusivement sur les premières.
  • Happy The Man (HTM) is een Amerikaanse progressieve rockband. De band wordt opgericht in 1973 in Harrisonburg (Virginia) door onder andere Kit Watkins, de toetsenist. De naam van de band is ontleend aan Faust van Goethe; in de Engelstalige versie komt de zinsnede happy the man vaak voor. Achteraf komt men er ook achter dat een collegaband Genesis een gelijknamige compositie heeft afgeleverd. Jarenlang heerst er misverstand over de juiste bron. In 1975 verhuist de band naar Washington D.C.
  • Happy the Man er et amerikansk band som ble stiftet 1972 i Virginia. Bandet hører sjangermessig til innen progressiv rock. Bandet er regnet som et av de mest markante amerikanske progrockbandene og blir ofte sammenlignet med Yes og Genesis for deres harmoni, samt med Gentle Giant for deres komplekse komposisjoner. Likevel er lydbildet til Happy The Man langt unna disse bandene.
  • Happy the Man é uma banda de rock progressivo dos Estados Unidos formada em 1972. O grupo lançou dois álbuns antes da saísa do tecladista Kit Watkins, que reuniu-se com o Camel. Após longo período de hiato, a banda voltou em 2000 com David Rosenthal no teclado, e um novo álbum foi lançado em 2004.
rdfs:label
  • Happy the Man
  • Happy the Man
  • Happy The Man
  • Happy the Man
  • Happy the Man
owl:sameAs
skos:subject
foaf:name
  • Happy the Man
foaf:page
is dbpedia-owl:MusicalWork/artist of
is dbpedia-owl:artist of
is dbpprop:artist of
is dbpprop:redirect of
is owl:sameAs of