| dbpedia-owl:abstract
|
- The European Charter for Regional or Minority Languages (ECRML) is a European treaty (CETS 148) adopted in 1992 under the auspices of the Council of Europe to protect and promote historical regional and minority languages in Europe. The preparation for the charter was undertaken by the predecessor to the current Congress of Local and Regional Authorities, the Standing Conference of Local and Regional Authorities of Europe because involvement of local and regional government was essential. The actual charter was written in the Parliamentary Assembly based on the Congress' Recommendations. It only applies to languages traditionally used by the nationals of the State Parties (thus excluding languages used by recent immigrants from other states), which significantly differ from the majority or official language (thus excluding what the state party wishes to consider as mere local dialects of the official or majority language) and that either have a territorial basis (and are therefore traditionally spoken by populations of regions or areas within the State) or are used by linguistic minorities within the State as a whole (thereby including such languages as Yiddish and Romani, which are used over a wide geographic area). Languages that are official within regions or provinces or federal units within a State are not classified as official languages of the State and may therefore benefit from the Charter. On the other hand, the Republic of Ireland has not been able to sign the Charter on behalf of the Irish language (although a minority language) as it is defined as the first official language of the state. The United Kingdom has ratified the Charter in respect of (among other languages) Welsh in Wales and Irish in Northern Ireland. France, although a signatory, has been constitutionally blocked from ratifying the Charter in respect of the languages of France. The charter provides a large number of different actions state parties can take to protect and promote historical regional and minority languages. There are two levels of protection—all signatories must apply the lower level of protection to qualifying languages. Signatories may further declare that a qualifying language or languages will benefit from the higher level of protection, which lists a range of actions from which states must agree to undertake at least 35.
- Die Europäische Charta der Regional- oder Minderheitensprachen wurde am 5. November 1992 vom Europarat gezeichnet.
- La Carta Europea de las Lenguas Minoritarias o Regionales es un acuerdo ratificado en Estrasburgo el 5 de noviembre de 1992 por los estados miembros del Consejo de Europa para la defensa y promoción de todas las lenguas de Europa que carecen de carácter de oficialidad o que aún siendo oficiales en alguno de los firmantes no lo son en otros o aún siendo oficiales en el firmante está en manifiesta debilidad. Se excluyen expresamente los dialectos de las lenguas oficiales y los idiomas de los inmigrantes. Ésta obliga a los mismos a cumplirla, según sus compromisos. El Consejo de Europa tiene como finalidad la salvaguardia de los derechos humanos y la democracia pluralista, mediante la preeminencia del derecho. Está constituido por más Estados que los pertenecientes a la Unión Europea. Se calcula que alrededor de 40 millones de ciudadanos de la Unión utilizan regularmente una lengua regional o minoritaria histórica. Según informes de la Unesco hay más de 30 lenguas europeas amenazadas, por lo que aunque se utiliza el término de lengua minoritaria suele ser un eufemismo de lengua minorizada, que no son sinónimos. Los Estados escogen las lenguas con las que se comprometen y el grado a aplicar con un mínimo de treinta y cinco párrafos o apartados elegidos. Considerando que de forma indirecta la constitución de Bélgica las establece al describir tres regiones lingüisticas, hay dieciséis estados europeos en que en sus constituciones no hacen referencia a su lengua, estos son Alemania, Bosnia-Herzegovina, Dinamarca, Grecia, Hungría, Italia, Luxemburgo, Islandia, Noruega, Vaticano, San Marino, República checa, Países Bajos y Reino Unido. Aunque alguno de ellos sí se incluyen disposiciones de relevancia respecto de las lenguas como en Luxemburgo y País de Gales del Reino Unido. En la mayoría de facto resulta oficial en todo el territorio de varios de ellos: Alemania, Dinamarca, Grecia, Hungría, Italia, Islandia, Vaticano (observador en el Consejo de Europa), San Marino, República checa, Países Bajos, Reino Unido, y Suecia.
- La Carta europea per le lingue regionali o minoritarie è un trattato internazionale concluso a Strasburgo il 5 novembre 1992 nell'ambito del Consiglio d'Europa.
- ヨーロッパ地方言語・少数言語憲章(ヨーロッパちほうげんご・しょうすうげんごけんしょう、European Charter for Regional or Minority Languages, ECRML; Charte européenne des langues régionales ou minoritaires)とは欧州評議会の主導で1992年に採択されたヨーロッパの地方言語や少数言語の保護・促進のためのヨーロッパの条約 (CETS 148) である。
- Het Europees Handvest voor regionale talen of talen van minderheden is een verdrag dat op 25 juni 1992 door het Comité van Ministers van de Raad van Europa vastgesteld werd en op 1 maart 1998 in werking trad. Het doel van het Handvest is enerzijds de bescherming en bevordering van regionale talen en talen van minderheden als bedreigd onderdeel van het Europees cultureel erfgoed en anderzijds sprekers van regionale talen of talen van minderheden de mogelijkheid te bieden deze talen zowel in het openbare als persoonlijke leven te gebruiken.
- Den europeiske pakt for regionale språk eller minoritetsspråk (engelsk European Charter for Regional or Minority Languages) er en europeisk mellomstatlig avtale som ble inngått i 1992 i regi av Europarådet. Hensikten var å beskytte og støtte tradisjonelle regionale og minoritetsspråk. Avtalen har kun gyldighet for de språk som tradisjonelt har var snakket av statsborgere i de landene som har underskrevet avtalen (og utelukker på den måten de språk som gjelder de som nylig har flyttet til landet). Det dreier som om språk som avviker markant fra flertallets språk eller det offisielle språk i de landene som har underskrevet avtalen. Språkene skal enten ha tilknytning til et bestemt område eller de skal tales av et språklig mindretall innenfor staten som helhet. Det skal finnes mulighet for de som snakker disse språkene for blant annet nytte dem ved utøvelsen av sine medborgerlige rettigheter. Selv det å forhindre eller minske diskriminering er et viktig delmål. Det er Europarådets oppgave å se til og kontrollere at konvensjonens bestemmelser respekteres og følges. Konvensjonen om minoritetsspråk er oppbygd av 23 ulike artikler. De land som har godkjent konvensjonen sår selv undertegne og velge frivillig hvilke artikler som skal godkjennes. I 1998 trådte konvensjonen i kraft etter at fem land hadde godkjent den. Norge har per 10. november 1993 Samisk (kun delene II og III) Kvensk (kun del II) Romanes (kun del II) Romani rakripa (kun del II)
- Europejska karta języków regionalnych lub mniejszościowych to europejska konwencja (CETS 148) zatwierdzona w 1992 roku w ramach Rady Europy w celu ochrony oraz promocji języków regionalnych oraz języków mniejszości narodowych w Europie.
- A Carta Europeia das Línguas Regionais ou Minoritárias é um tratado europeu (CETS 148) adotado em 1992 pelo Conselho Europeu para promover e proteger as línguas regionais e minoritárias históricas da Europa. Aplica-se somente aos idiomas empregados tradicionalmente (excluindo, portanto, idiomas empregados pela imigração recente de outros continentes), que possuem diferenças significativas com a língua majoritária ou oficial. As línguas que são oficiais em regiões ou províncias de unidades autônomas em um estado descentralizado não estão classificadas como línguas oficiais do estado e, portanto, podem se beneficiar da Carta. Por outra lado, há o caso da República da Irlanda que não pôde assiná-la em favor de sua língua nativa (ainda que seja minoritário), porque o gaélico irlandês é definido como língua oficial do estado. Porém, o Reino Unido ratificou a Carta em favor deste idioma, uma vez que também é falado na Irlanda do Norte.
- Европейская хартия региональных языков или языков меньшинств — принята в Страсбурге 5 ноября 1992 года на английском и французском языках, оба текста являются одинаково аутентичными, в одном экземпляре, который хранится в архиве Совета Европы. Генеральный секретарь СЕ отправляет копии Хартии каждому государству — члену Совета Европы и любому государству, которому было предложено присоединиться к этой Хартии.
- Europarådets stadga om landsdels- eller minoritetsspråk (European Charter for Regional or Minority Languages) är ett mellanstatligt avtal ingånget 1992. Syftet är att skydda och gynna traditionella landsdels- och minoritetsspråk. Det ska finnas möjlighet för de som talar dessa språk att bland annat nyttja dem vid utövande av sina medborgerliga rättigheter och fullgörande av sina skyldigheter. Även minskning av diskriminering är ett viktigt mål. Det är Europarådets uppgift att se till och kontrollera att konventionens bestämmelser beaktas och följs. Minoritetsspråkskonventionen är uppbyggd av 23 olika artiklar. De länder som godkänner konventionen får själva underteckna och välja frivilligt vilka artiklar som ska godkännas. 1998 trädde konventionen i kraft efter att fem länder hade godkänt den.
- 歐洲區域或少數民族語言憲章(Template:Lang-en,簡稱ECRML)是一條由歐洲委員會支持下於1992年通過的歐洲條約(CETS 148),目的是保護和促進在歐洲的歷史性方言和少數民族語言。憲章僅適用於簽署國的國民傳統上所使用的語言(從而排除近年外來移民所使用的語言),這大大不同於大多數語言或官方語言(從而排除簽署國僅僅關注當地的法定方言或主要語言的情況)。憲章可能以領土為基礎(國家地區或區域內的國民傳統上所講的方言)或不局限於一個國家內的少數民族語言(例如在歐洲被廣泛使用的意第緒語和羅姆語)。 該語言是一個國家內的地區、省或聯邦單位的官方語言而不是國家的法定語言的的話,便有可能受惠於憲章。另一方面,由於愛爾蘭共和國將愛爾蘭語國家第一官方語言而未能代表該語言簽署憲章。英國基於憲章承認了北愛爾蘭的Template:Link-en。法國雖然沒有簽署憲章,但依然承認其所有Template:Link-en。 憲章規定了簽署國採取大規模和不同的行動來保護和促進歷史性方言和少數民族語言。保護情度分兩級:較低層次的保護是所有簽署國必須呈交合資格的語言;較高層次的保護則是簽署國須要宣稱合資格的語言會從高度保護中得益,並至少設立35項行動作保護。
- La Charte européenne des langues régionales ou minoritaires fut adoptée avec la convention européenne (ETS 148) de 1992 sous les auspices du Conseil de l'Europe pour protéger et pour favoriser les langues historiques régionales et les langues des minorités en Europe.
|
| rdfs:comment
|
- Die Europäische Charta der Regional- oder Minderheitensprachen wurde am 5. November 1992 vom Europarat gezeichnet.
- La Carta europea per le lingue regionali o minoritarie è un trattato internazionale concluso a Strasburgo il 5 novembre 1992 nell'ambito del Consiglio d'Europa.
- ヨーロッパ地方言語・少数言語憲章(ヨーロッパちほうげんご・しょうすうげんごけんしょう、European Charter for Regional or Minority Languages, ECRML; Charte européenne des langues régionales ou minoritaires)とは欧州評議会の主導で1992年に採択されたヨーロッパの地方言語や少数言語の保護・促進のためのヨーロッパの条約 (CETS 148) である。
- Europejska karta języków regionalnych lub mniejszościowych to europejska konwencja (CETS 148) zatwierdzona w 1992 roku w ramach Rady Europy w celu ochrony oraz promocji języków regionalnych oraz języków mniejszości narodowych w Europie.
- Европейская хартия региональных языков или языков меньшинств — принята в Страсбурге 5 ноября 1992 года на английском и французском языках, оба текста являются одинаково аутентичными, в одном экземпляре, который хранится в архиве Совета Европы. Генеральный секретарь СЕ отправляет копии Хартии каждому государству — члену Совета Европы и любому государству, которому было предложено присоединиться к этой Хартии.
- 歐洲區域或少數民族語言憲章(Template:Lang-en,簡稱ECRML)是一條由歐洲委員會支持下於1992年通過的歐洲條約(CETS 148),目的是保護和促進在歐洲的歷史性方言和少數民族語言。憲章僅適用於簽署國的國民傳統上所使用的語言(從而排除近年外來移民所使用的語言),這大大不同於大多數語言或官方語言(從而排除簽署國僅僅關注當地的法定方言或主要語言的情況)。憲章可能以領土為基礎(國家地區或區域內的國民傳統上所講的方言)或不局限於一個國家內的少數民族語言(例如在歐洲被廣泛使用的意第緒語和羅姆語)。 該語言是一個國家內的地區、省或聯邦單位的官方語言而不是國家的法定語言的的話,便有可能受惠於憲章。另一方面,由於愛爾蘭共和國將愛爾蘭語國家第一官方語言而未能代表該語言簽署憲章。英國基於憲章承認了北愛爾蘭的Template:Link-en。法國雖然沒有簽署憲章,但依然承認其所有Template:Link-en。 憲章規定了簽署國採取大規模和不同的行動來保護和促進歷史性方言和少數民族語言。保護情度分兩級:較低層次的保護是所有簽署國必須呈交合資格的語言;較高層次的保護則是簽署國須要宣稱合資格的語言會從高度保護中得益,並至少設立35項行動作保護。
- The European Charter for Regional or Minority Languages (ECRML) is a European treaty (CETS 148) adopted in 1992 under the auspices of the Council of Europe to protect and promote historical regional and minority languages in Europe. The preparation for the charter was undertaken by the predecessor to the current Congress of Local and Regional Authorities, the Standing Conference of Local and Regional Authorities of Europe because involvement of local and regional government was essential.
- La Carta Europea de las Lenguas Minoritarias o Regionales es un acuerdo ratificado en Estrasburgo el 5 de noviembre de 1992 por los estados miembros del Consejo de Europa para la defensa y promoción de todas las lenguas de Europa que carecen de carácter de oficialidad o que aún siendo oficiales en alguno de los firmantes no lo son en otros o aún siendo oficiales en el firmante está en manifiesta debilidad.
- Het Europees Handvest voor regionale talen of talen van minderheden is een verdrag dat op 25 juni 1992 door het Comité van Ministers van de Raad van Europa vastgesteld werd en op 1 maart 1998 in werking trad.
- Den europeiske pakt for regionale språk eller minoritetsspråk (engelsk European Charter for Regional or Minority Languages) er en europeisk mellomstatlig avtale som ble inngått i 1992 i regi av Europarådet. Hensikten var å beskytte og støtte tradisjonelle regionale og minoritetsspråk.
- A Carta Europeia das Línguas Regionais ou Minoritárias é um tratado europeu (CETS 148) adotado em 1992 pelo Conselho Europeu para promover e proteger as línguas regionais e minoritárias históricas da Europa. Aplica-se somente aos idiomas empregados tradicionalmente (excluindo, portanto, idiomas empregados pela imigração recente de outros continentes), que possuem diferenças significativas com a língua majoritária ou oficial.
- Europarådets stadga om landsdels- eller minoritetsspråk (European Charter for Regional or Minority Languages) är ett mellanstatligt avtal ingånget 1992. Syftet är att skydda och gynna traditionella landsdels- och minoritetsspråk. Det ska finnas möjlighet för de som talar dessa språk att bland annat nyttja dem vid utövande av sina medborgerliga rättigheter och fullgörande av sina skyldigheter. Även minskning av diskriminering är ett viktigt mål.
- La Charte européenne des langues régionales ou minoritaires fut adoptée avec la convention européenne (ETS 148) de 1992 sous les auspices du Conseil de l'Europe pour protéger et pour favoriser les langues historiques régionales et les langues des minorités en Europe.
|