Erich Ollenhauer was the leader of the Social Democratic Party of Germany (SPD) 1952-1963.

PropertyValue
dbpedia-owl:Person/birthDate
  • 1901-03-27 (xsd:date)
dbpedia-owl:Person/birthPlace
dbpedia-owl:Person/individualisedPnd
  • 118589857
dbpedia-owl:Person/party
dbpedia-owl:birthDate
  • 1901-03-27 (xsd:date)
dbpedia-owl:birthPlace
dbpedia-owl:party
dbpedia-owl:thumbnail
dbpprop:abstract
  • Erich Ollenhauer was the leader of the Social Democratic Party of Germany (SPD) 1952-1963.
  • Erich Ollenhauer war von 1952 bis 1963 SPD-Parteivorsitzender und Fraktionsvorsitzender der SPD im Deutschen Bundestag.
  • Erich Ollenhauer oli Saksan liittotasavallan Sosiaalidemokraattisen puolueen SPD:n johtaja 1952–1963.
  • Erich Ollenhauer était un homme politique allemand qui fut, de 1952 à 1963, président du SPD (Parti social-démocrate d'Allemagne).
  • エーリッヒ・オレンハウアー(Erich Ollenhauer, 1901年3月27日‐1963年12月14日)は、ドイツの政治家。1952年から1963年までドイツ社会民主党(SPD)の党首を務めた。
  • Erich Ollenhauer var formann for SPD og samtidig partiets fraksjonsleder i det nasjonale parlamentet fra 1952 til 1963. Han ble medlem av SPDs styre 29. april 1933. Da nasjonalsosialistene kort etter grep makten og begynte å forfølge politiske motstandere, bestemte partiledelsen at utsatte personer skulle emigrere. Ollenhauer reiste sammen med bl.a. Otto Wels og Hans Vogel til Praha, hvor det ble bygget opp en eksilorganisasjon. Han ble fratatt det tyske statsborgerskap i 1935. I 1937 flyttet eksilorganisasjonen til Paris. Ollenhauer meldte seg ut av den, og flyktet over Polen og Danmark til Frankrike. Under begynnelsen av annen verdenskrig ble Ollenhauer arrestert av franskmennene, men løslatt takket være Léon Blum. Han reiste senere til den ubesatte delen av Frankrike (Vichy-Frankrike), før han flyktet til Lisboa via Spania. Ett år senere klarte han å dra til London, hvor SPDs eksilorganisasjon hadde innrettet seg for de siste krigsårene. Han ble her nærmeste medarbeider av partiets formann Hans Vogel. Bare takket være støtte fra det britiske arbeiderpartiet var det mulig for Ollenhauer å hindre emigrantenes frafall, forberede gjenoppbyggelsen av SPD og opprettholde kontakt til britiske politikere. Ollenhauer reiste i februar 1946 tilbake til Tyskland, og ble sekretær for SPDs partikontor i Hannover under Kurt Schumacher. Samme år ble han valgt til viseformann. Under Schumachers regelmessige sykdom ledet han partiet. I 1949 ble han innvalgt i det tyske parlamentet, hvor han frem til 1952 var viseformann for SPD-fraksjonen. Han ble etter Schumachers død valgt til partiformann og fraksjonsleder den 7. oktober 1952. Samtidig ble han bekreftet i stillingen som generalsekretær. Selv om han selv ikke var karismatisk nok arbeidet han i kulissene for å omdanne SPD fra et arbeiderparti til et sentrumsorientert folkeparti. I 1951 ble han medlem av Den europeiske kull- og stålunions forsamling, men la ned vervet på grunn av sitt kanslerkandidatur i 1953. Ved valget i Tyskland 1953 fikk SPD bare 28,8 % av stemmene, partiets dårligste resultat til dags dato. Selv om partiet støttet den CDU-ledete Adenauer-regjeringen i viktige saker som krigsofferforsørgelse, pensjonsreform og i kull- og stålunionssamarbeidet, var Ollenhauers fortsettelse av preusseren Schumachers utenrikspolitikk det mest sentrale i offentlig diskusjon: Nei til vestintegrasjon, ja til gjenforening. Dette standpunktet ble imidlertid stadig mer upopulært under Wirtschaftswunder. Ved valget i Tyskland 1957 øket SPD sin oppslutning med 3 % til 31,8 %, men CDU og CSU oppnådde 50,2 % og dermed absolutt flertall. Som følge av dette startet partiet en reformprosess, som også Ollenhauer deltok i. Han støttet den reformvennlige Willy Brandt, som hadde forsøkt å bli innvalgt i partiledelsen året før. Resultatet av arbeidet var Godesberg-programmet fra 1959. Men mange punkter i programmet, som i hovedsak var utarbeidet av reformatorer som Brandt, Fritz Erler og Herbert Wehner, stod i motsetning til Ollenhauers politikk. Viktige punkter i programmet var støtte til Adenauers utenrikspolitikk: vestintegrasjon, gjenopprustning og avvisning av en sentralistisk forvaltningsmodell. I november nominerte Ollenhauer den unge Willy Brandt, da regjerende borgermester i Berlin, til kansler, til tross for store uenigheter i utenrikspolitikken. Tre måneder før sin død ble han 9. september 1963 valgt til formann for Den sosialistiske internasjonale. 14. desember døde Ollenhauer etter langvarig sykdom i Bonn.
  • Erich Ollenhauer,, niemiecki polityk Niemieckiej Partii Socjaldemokratycznej (SDP), jej przewodniczący w latach 1952-1963. Wstąpił do SPD w roku 1920. Po zdobyciu władzy w Niemczech przez nazistów Adolfa Hitlera, uciekł on do Pragi. Potem przenosił się do innych państw europejskich, by wylądować ostatecznie w Londynie. W lutym 1946 roku powrócił do Niemiec. W wyniku wyborów do Bundestagu w 1949 roku, uzyskał on mandat deputowanego. Po niespodziewanej śmierci Kurta Schumachera w 1952 roku, Ollenhauer został wybrany nowym przywódcą partii. Był jej kandydatem na stanowisko kanclerza w wyborach parlamentarnych w 1953 i 1957 roku, jednak przegrał w Konradem Adenauerem. W 1961 roku nie uzyskał poparcia partii jako kandydat na kanclerza. Przegrał z burmistrzem Berlina Willym Brandtem.
  • Erich Ollenhauer, född 27 mars 1901 i Magdeburg, död 14 december 1963 i Bonn, var 1952-1963 ordförande för Tysklands socialdemokratiska parti
dbpprop:hasPhotoCollection
dbpprop:name
  • Erich Ollenhauer
dbpprop:office
dbpprop:party
dbpprop:predecessor
dbpprop:reference
dbpprop:relatedInstance
dbpprop:successor
dbpprop:termEnd
  • 1963 (xsd:integer)
dbpprop:termStart
  • 1952 (xsd:integer)
  • 1963 (xsd:integer)
dbpprop:wikiPageUsesTemplate
dbpprop:wordnet_type
rdf:type
rdfs:comment
  • Erich Ollenhauer was the leader of the Social Democratic Party of Germany (SPD) 1952-1963.
  • Erich Ollenhauer war von 1952 bis 1963 SPD-Parteivorsitzender und Fraktionsvorsitzender der SPD im Deutschen Bundestag.
  • Erich Ollenhauer oli Saksan liittotasavallan Sosiaalidemokraattisen puolueen SPD:n johtaja 1952–1963.
  • Erich Ollenhauer était un homme politique allemand qui fut, de 1952 à 1963, président du SPD (Parti social-démocrate d'Allemagne).
  • エーリッヒ・オレンハウアー(Erich Ollenhauer, 1901年3月27日‐1963年12月14日)は、ドイツの政治家。1952年から1963年までドイツ社会民主党(SPD)の党首を務めた。
  • Erich Ollenhauer var formann for SPD og samtidig partiets fraksjonsleder i det nasjonale parlamentet fra 1952 til 1963. Han ble medlem av SPDs styre 29. april 1933. Da nasjonalsosialistene kort etter grep makten og begynte å forfølge politiske motstandere, bestemte partiledelsen at utsatte personer skulle emigrere. Ollenhauer reiste sammen med bl.a. Otto Wels og Hans Vogel til Praha, hvor det ble bygget opp en eksilorganisasjon. Han ble fratatt det tyske statsborgerskap i 1935.
  • Erich Ollenhauer,, niemiecki polityk Niemieckiej Partii Socjaldemokratycznej (SDP), jej przewodniczący w latach 1952-1963. Wstąpił do SPD w roku 1920. Po zdobyciu władzy w Niemczech przez nazistów Adolfa Hitlera, uciekł on do Pragi. Potem przenosił się do innych państw europejskich, by wylądować ostatecznie w Londynie. W lutym 1946 roku powrócił do Niemiec. W wyniku wyborów do Bundestagu w 1949 roku, uzyskał on mandat deputowanego.
  • Erich Ollenhauer, född 27 mars 1901 i Magdeburg, död 14 december 1963 i Bonn, var 1952-1963 ordförande för Tysklands socialdemokratiska parti
rdfs:label
  • Erich Ollenhauer
  • Erich Ollenhauer
  • Erich Ollenhauer
  • Erich Ollenhauer
  • エーリッヒ・オレンハウアー
  • Erich Ollenhauer
  • Erich Ollenhauer
  • Erich Ollenhauer
owl:sameAs
skos:subject
foaf:depiction
foaf:name
  • Erich Ollenhauer
foaf:page
is dbpprop:after of
is dbpprop:before of
is owl:sameAs of