| dbpprop:abstract
|
- Despotism is a form of government by a single authority, either an individual (Despot), or tightly knit group, which rules with absolute political power.
- Die Despotie oder der Despotismus ist eine Staatsform, in der das Staatsoberhaupt (der Despot) die unumschränkte Herrschaft ausübt. Oft ist mit Despotie eine Entartungsform der Monarchie gemeint. Kennzeichen dieser Regierungsform ist Tyrannei und Willkürherrschaft, denn es entscheiden lediglich der Wille und die Willkür des Herrschers. Damit stellt die Despotie den höchsten Grad und die besondere Ausgestaltung eines autokratischen oder absolutistischen Regierungssystems dar. Die Despotie ist aber nicht auf die Monarchie beschränkt, denn auch in einer Republik können Gewalthaber zeitweise despotisch auftreten, wenn es ihnen gelingt, lediglich nach ihrem Willen die Geschicke des Volkes zu bestimmen. Daher entspricht in der moderneren Typologie politischer Systeme die totalitäre Diktatur der Despotie. Als Begriff bezeichnet Despotismus auch allgemein eine durch Willkür und Schrankenlosigkeit gekennzeichnete Herrschaftsordnung oder Regierungsweise. Der Ausdruck des Despotismus wird aus der Staatstheorie nicht selten in andere Lebensverhältnisse übertragen. Im Gemeinde-, Kirchen-, Vereins- oder Familienleben wird der Begriff ebenfalls benutzt, wenn ein Einzelwille in ungerechtfertigter Weise anderen gegenüber dominiert. Weil der Herrscher oder die herrschende Gruppe ihre Macht in despotischer Weise ausüben und die Machtbefugnisse missbrauchen, wird dem Despotismus von manchen Staatstheoretikern jede Förderung des Allgemeinwohls abgesprochen. Die Despotie begründet als illegitime Herrschaftsform nach Ansicht vieler Staatstheoretiker ein Widerstandsrecht, das in Deutschland in Artikel 20 grundgesetzlich garantiert ist.
- El despotisme és una forma de govern basada en l'autoritat singular d'una sola persona o un grup de persones estretament relacionades, que governa amb poder absolut. En la seva forma clàssica, un despotisme és un estat on una sola persona, anomenada dèspota, té tot el poder i autoritat, i tots els altres es consideren el seu servents. Aquesta forma de despotisme fou la primera forma coneguda d'estat i civilització; el faraó d'Egipte és un exemple del Dèspota clàssic.
- Despocie (z řec. despotés, pán, panovník) je neomezená vláda jednoho člověka, monarchy. Odtud také despotický, bezohledný, nepřipouštějící námitky ani diskusi.
- El despotismo es un gobierno de una autoridad singular, una sola persona o un grupo de personas estrechamente relacionadas, que gobiernan con poder absoluto. A dichos gobernantes se les denomina déspotas. La palabra insinúa reinado tiránico; supone una forma de gobierno que impone control absoluto de todo ciudadano. Un término relacionado es despotismo benevolente o despotismo ilustrado, el cual se refiere específicamente a una forma de gobernación que llegó a ser prominente en el siglo XVIII. En esta instancia, los monarcas absolutos usaban su autoridad para instituir varias reformas en la estructura política y social en sus patrias. Este movimiento probablemente fue influido grandemente por los principios de la Ilustración. Aunque la palabra actualmente lleva una connotación negativa, originalmente era una posición legítima en el Imperio Bizantino. El título despotēs se otorgaba a los miembros de la casa imperial. Esta tradición empezó con el futuro rey Béla III de Hungría, como el futuro yerno y heredero del emperador bizantino, Manuel I Comneno en 1163. Según Gyula Moravcsik, el título fue una simple traducción del título húngaro de Béla "úr", pero otros historiadores creen que viene del título romano dominus.
- Despotismi eli despotia tarkoittaa valtionhallintoa, jossa joko yksittäinen henkilö tai tiivis, suljettu ryhmä käyttää absoluuttista valtaa, hirmuvaltaa. Sanalla despootti tarkoitetaan yleensä tyrannia tai itsevaltiasta, mutta tämä merkitys on syntynyt renessanssin aikana. Aikaisemmin despootti oli Bysantin valtakunnassa titteli, jonka keisari antoi joillekin henkilöille, joskus ulkomaalaiselle. Sen haltija oli keisarista seuraava Bysantin hierarkiassa.
- Le despotisme est une forme de gouvernement où l'autorité est exercée par un individu qui règne avec un pouvoir politique absolu, et de manière abusive au regard des lois. Dans sa forme classique, un despotisme est un état où un homme unique, appelé un despote, retient tout le pouvoir, et toute autre personne est considérée comme son esclave. Cette forme de despotisme est la première forme connue d'État et de civilisation; Le despotisme ne doit pas être confondue avec la dictature qui est un régime légal dans lequel les pleins pouvoirs sont confiés exceptionnellement à un général ou à un magistrat, lorsque l'État est en péril ou en guerre. On parle de despotisme éclairé, dans l'Europe du XVIII siècle, pour désigner des chefs d'État qui passent outre les droits de débat, d'opposition ou de remontrance des pouvoirs constitués pour imposer certaines réformes dans les systèmes politiques et sociétés de leur pays. Ainsi par exemple, le roi de Prusse conseillé par Voltaire, et qui se nommait Frédéric, rédigea un ouvrage contre Machiavel, inspiré par les idéaux du Siècle des Lumières. Bien que le mot ait une connotation péjorative aujourd'hui, il était autrefois un titre légitime dans l'empire byzantin. Le titre était typiquement transmis à la descendance mâle de l'empereur, et à partir du XIII siècle à des princes étrangers. Les despotes régnaient sur des parties de l'empire.
- Despotizmus: zsarnokság, önkényuralom. Az állam élén álló uralkodó teljhatalommal rendelkezik. Egyik fajtája az istenkirályság, ahol az isteni jelleggel felruházott uralkodó akaratán és hatalmán alapul a kormányzati rendszer. Az ókori keleten kialakult ilyen államok: Egyiptom, Asszíria, Babilónia, Perzsa Birodalom. Ezekben az államokban minden hatalom a despotáé volt, aki alattvalóitól feltétlen engedelmességet követel meg.
- 独裁主義(どくさいしゅぎ、despotism)とは、特に政治において政治権力が一人または少数者に集中し、国家を支配体制に置いて政治を行う思想。 独裁政治を参照。
- Despotisme (Grieks δεσποτία, van δεσπότης - heerser, tiran) is een regeringsvorm waarbij één persoon (de despoot) of een kleine groep personen absolute macht heeft, die naar willekeur kan worden toegepast. Het gaat hierbij dus om een autocratie, oligarchie, tirannie of dictatuur. Er is geen mogelijkheid voor discussie, er is geen volksvertegenwoordiging en er zijn geen politieke partijen; kritiek en verzet worden afgestraft. Hoewel het despotisme tegenwoordig een negatieve betekenis heeft, was het vroeger een geaccepteerde staatsvorm. Zo werd in veel Griekse stadstaten en het Romeinse Rijk lange tijd deze regeringsvorm toegepast. Een Despoot was in het Byzantijnse Keizerrijk een hoge titel, die voor het eerst werd gedragen door Manuel I Komnenos. De titel werd nog lange tijd gebruikt door voorname machthebbers. Tijdens de grote volksverhuizing werden veel stammen bestuurd door despoten. Een verwante term is het verlichte despotisme. De oorsprong van deze staatsvorm ligt in de Verlichting, een politiek-filosofische stroming in de 18e eeuw. Bij het verlichte despotisme voerden absolute monarchen sociaal-politieke hervormingen door in hun rijken. D.w. z, alles voor mijn volk maar niets door mijn volk (=regeren in naam van het volk). Pas vanaf deze tijd, waarin Franse filosofen als Jean-Jacques Rousseau, Montesquieu en Voltaire kritiek gaven op het absolutisme, werden in veel landen despotistische staatsvormen afgeschaft. Onder invloed van de Verlichting stelden in de 18e eeuw sommige vorsten dus het welzijn van hun volk voorop, zonder macht te delegeren. Zij beriepen zich niet meer op goddelijk recht, zoals Lodewijk XIV deed. Voorbeelden daarvan zijn koning Frederik II van Pruisen, keizer Jozef II van het Heilige Roomse Rijk en Catharina II van Rusland. Frederik gaf de mogelijkheid aan wetenschappers e.a. om samen te komen in zijn paleis Sanssouci. Terwijl zijn land overwegend protestants was, liet hij andere godsdiensten vrij. Terwijl in andere protestantse landen priesters en Jezuïeten vervolgd worden, bood hij hen de kans om in zijn land les te komen geven. Verder schafte hij ook de pijnbank en andere foltertechnieken af, en verzachtte het rechtsysteem. Frederik liet zich ook zeer sterk beïnvloeden door de meningen van erkende economen en andere wetenschappers. Tegenwoordig is er geen enkel regime ter wereld dat zichzelf despotisch noemt, hoe dictatoriaal het ook geregeerd wordt. Zelfs het genocidale regime van Pol Pot noemde het land Democratisch Kampuchea. Er is altijd wel een façade van een volksvertegenwoordiging, die in grote delen van de wereld geen macht heeft, laat staan dat die een regering zou kunnen wegstemmen.
- Despoti er et styresett basert på frykt. Makthaverne skremmer landets borgere til å følge lederne, ellers vil de kunne bli henrettet eller utsatt for annen straff. Om despoti sa Montesquieu: «Det er umulig å tale om slike monstrøse regjeringer uten å bli rasende».
- Monarchia despotyczna, despotyzm - ustrój, w którym cała władza nad państwem skupiona jest w ręku jednej osoby, tytułującej się królem lub cesarzem. Władca sprawuje legalnie zdobytą władzę, nie podlegając żadnym prawom. Władca skupia w swoim ręku władzę ustawodawczą, wykonawczą i sądowniczą. W celu utrzymania władzy stosuje często narzędzia siłowe do zastraszania społeczeństwa oraz eliminuje ewentualnych konkurentów. Typowym przykładem jest Egipt i panowanie faraonów. Cechy monarchii despotycznej: dziedziczność władzy z ojca na syna przekonanie, że władza pochodzi od bogów przekonanie, że monarcha jest żywym bogiem lub synem bogów władca najwyższym kapłanem zhierarchizowane społeczeństwo: zamknięte grupy społeczne: np. kapłani, magowie, urzędnicy, chłopi, rolnicy licząca się politycznie grupa kapłanów dostęp do edukacji monopolizowany przez wyższe klasy (władca, kapłani, urzędnicy, magowie) typowe państwo teokratyczne scentralizowany model rządzenia Cechy władzy monarchy despotycznego: władza nieograniczona jest najwyższym sędzią i wodzem armii sądzi się w jego imieniu Arystoteles uważał, że rządy jednoosobowe są korzyścią tylko dla kół rządzących. Głosił, że państwo rządzone przez jedną osobę nie może istnieć i funkcjonować.
- O Despotismo é uma forma de governo em que o poder se encontra nas mãos de apenas um governante. Nesta, os súditos são tratados como escravos. Diferentemente da ditadura ou da tirania, este não depende de o governante ter condições de se sobrepor ao povo, mas sim de o povo não ter condições de se expressar e auto-governar, deixando o poder nas mãos de apenas um, por medo e/ou por não saber o que fazer. No Despotismo, segundo Montesquieu, apenas um só governa, sem leis e sem regras, arrebata tudo sob a sua vontade e seu capricho. Vigorava em realezas existentes antes dos gregos, cretenses, micênicos, impérios orientais, etc. A autoridade era pessoal e arbitrária do patriarca sobre uma comunidade. Com o crescimento demográfico através dos casamentos, expansões territoriais causadas pelas conquistas militares, e divisão social do trabalho pelas funções domésticas exercidas pelas mulheres e o trabalho escravo exercido por prisioneiros de guerras, passou a existir repartições de funções. Os delegados do patriarca e conselheiros o ajudavam a exercer controle cerrado sobre seus súditos e sobre aqueles que usufruiam de suas terras. O despotismo é, sem dúvida, a forma mais simples de governo. É baseado em um conceito simples: o poder detém a razão. Numa sociedade despótica, o poder é mantido inquestionavelmente por aqueles que detêm o poder sobre as forças armadas e conseqüentemente, podem reforçar suas ordens. Por causa da opressão experimentada neste tipo de regime, os déspotas freqüentemente percebem que sua aptidão para controlar a população é proporcional ao uso de tropas armadas nas cidades e nas cidades em que as pessoas moram. Além disso, por ser uma forma de governo tão centralizada, o despotismo tem dificuldades de combater eficazmente rebeliões e impedir o desvio de finanças do Estado se seu território crescer demasiadamente. Déspotas pagam um preço alto demais pelo desperdício e corrupção em suas sociedades. E, com o desenvolvimento de formas de governo mais sofisticadas, déspotas se dão conta de que dar um golpe de estado é necessário para aumentar o crescimento. Ditadura Tirania Autocracia Autoritarismo Totalitarismo
- Деспоти́зм, деспоти́я (др. -греч. δεσποτία — неограниченная власть, от δεσπότης — владыка). Деспот — полновластный, часто — жестокий правитель. Не следует путать с византийским придворным титулом «деспот», не подразумевающим какой-либо абсолютной власти (деспоты были вассалами императора, территория, управляемая ими, называлась «деспотат»).
- Despotism eller despoti kallas vanligen det slags monarkiska statsskick, vari monarken härskar obunden av alla lagar, blott enligt sitt eget godtycke. Denna styrelseform var rådande i antikens stora monarkier och har varit det ännu i modern tid i Tsarryssland och i österlandet. Ordet har sitt ursprung i den bysantinska hovtiteln despot. Den starka kunga- och furstemakt, som vid medeltidens slut och nya tidens början uppstod i Europa, utvecklade sig även till nästan despotiskt envälde. Med den upplysta despotismen menar man dessa enväldiga härskares makt, då de under 1700-talet bemödade sig att genom sprängande av sociala skiljemurar, lättande av bördor och befordrande av materiell förkovran förbättra sina undersåtars ställning, men inte ville släppa något av sin politiska makt ifrån sig, enligt principen "allt för folket, intet genom folket". Despotism används inom statsvetenskapen även i en vidsträcktare betydelse, nämligen för att beteckna en av lagen obunden och den personliga friheten och säkerheten kränkande styrelsemakt i varje statsform. Man talar sålunda till exempel om välfärdsutskottets despotism under den franska revolutionen, då styrelsesättet var republikanskt. I vår tid har tendenser framträtt, som går ut på att genom statens lagstiftning helt och hållet undertrycka den individuella friheten, och härigenom hotar en ny despotism att uppstå, som kan kallas statsdespotism. Här tangerar alltså betydelsen totalitarism. Av Aristoteles och traditionen efter honom användes ordet despotism om monarkier där hänsyn endast togs till härskarens fördel. Sedan Montesqieu har despoti använts om oinskränkt envälde, till skillnad från konstitutionell monarki. Såsom despotism betecknas även ett härsklystet uppträdande inom det enskilda livet.
- Деспотизм, Деспотія — необмежена монархія, відзначається повним свавіллям влади, безправ’ям підданих. Починаючи з кінця 18 століття термін деспоти́зм у західноєвропейських мовах асоціювався з тиранією. Як назва форми правління з необмеженою владою термін деспотизм злився за змістом або ж був витіснений такими словами, як абсолютизм, диктаторство (у його сучасному бонапартистському значенні) та тоталітаризм. Однак упродовж двох тисячоліть деспотія і тиранія були двома різними формами правління з тотальним політичним пануванням однієї особи над підлеглими їй людьми. Сьогодні обидва терміни стали синонімами з розмитим значенням, що позначають спосіб управління на основі примусу і свавілля, несумісний із політичною свободою, конституційним правлінням та принципом верховенства права.
|
| rdfs:comment
|
- Despotism is a form of government by a single authority, either an individual (Despot), or tightly knit group, which rules with absolute political power.
- Die Despotie oder der Despotismus ist eine Staatsform, in der das Staatsoberhaupt (der Despot) die unumschränkte Herrschaft ausübt. Oft ist mit Despotie eine Entartungsform der Monarchie gemeint. Kennzeichen dieser Regierungsform ist Tyrannei und Willkürherrschaft, denn es entscheiden lediglich der Wille und die Willkür des Herrschers. Damit stellt die Despotie den höchsten Grad und die besondere Ausgestaltung eines autokratischen oder absolutistischen Regierungssystems dar.
- El despotisme és una forma de govern basada en l'autoritat singular d'una sola persona o un grup de persones estretament relacionades, que governa amb poder absolut. En la seva forma clàssica, un despotisme és un estat on una sola persona, anomenada dèspota, té tot el poder i autoritat, i tots els altres es consideren el seu servents. Aquesta forma de despotisme fou la primera forma coneguda d'estat i civilització; el faraó d'Egipte és un exemple del Dèspota clàssic.
- Despocie (z řec. despotés, pán, panovník) je neomezená vláda jednoho člověka, monarchy. Odtud také despotický, bezohledný, nepřipouštějící námitky ani diskusi.
- El despotismo es un gobierno de una autoridad singular, una sola persona o un grupo de personas estrechamente relacionadas, que gobiernan con poder absoluto. A dichos gobernantes se les denomina déspotas. La palabra insinúa reinado tiránico; supone una forma de gobierno que impone control absoluto de todo ciudadano.
- Despotismi eli despotia tarkoittaa valtionhallintoa, jossa joko yksittäinen henkilö tai tiivis, suljettu ryhmä käyttää absoluuttista valtaa, hirmuvaltaa. Sanalla despootti tarkoitetaan yleensä tyrannia tai itsevaltiasta, mutta tämä merkitys on syntynyt renessanssin aikana. Aikaisemmin despootti oli Bysantin valtakunnassa titteli, jonka keisari antoi joillekin henkilöille, joskus ulkomaalaiselle. Sen haltija oli keisarista seuraava Bysantin hierarkiassa.
- Le despotisme est une forme de gouvernement où l'autorité est exercée par un individu qui règne avec un pouvoir politique absolu, et de manière abusive au regard des lois. Dans sa forme classique, un despotisme est un état où un homme unique, appelé un despote, retient tout le pouvoir, et toute autre personne est considérée comme son esclave.
- Despotizmus: zsarnokság, önkényuralom. Az állam élén álló uralkodó teljhatalommal rendelkezik. Egyik fajtája az istenkirályság, ahol az isteni jelleggel felruházott uralkodó akaratán és hatalmán alapul a kormányzati rendszer. Az ókori keleten kialakult ilyen államok: Egyiptom, Asszíria, Babilónia, Perzsa Birodalom. Ezekben az államokban minden hatalom a despotáé volt, aki alattvalóitól feltétlen engedelmességet követel meg.
- 独裁主義(どくさいしゅぎ、despotism)とは、特に政治において政治権力が一人または少数者に集中し、国家を支配体制に置いて政治を行う思想。 独裁政治を参照。
- Despotisme (Grieks δεσποτία, van δεσπότης - heerser, tiran) is een regeringsvorm waarbij één persoon (de despoot) of een kleine groep personen absolute macht heeft, die naar willekeur kan worden toegepast. Het gaat hierbij dus om een autocratie, oligarchie, tirannie of dictatuur. Er is geen mogelijkheid voor discussie, er is geen volksvertegenwoordiging en er zijn geen politieke partijen; kritiek en verzet worden afgestraft.
- Despoti er et styresett basert på frykt. Makthaverne skremmer landets borgere til å følge lederne, ellers vil de kunne bli henrettet eller utsatt for annen straff. Om despoti sa Montesquieu: «Det er umulig å tale om slike monstrøse regjeringer uten å bli rasende».
- Monarchia despotyczna, despotyzm - ustrój, w którym cała władza nad państwem skupiona jest w ręku jednej osoby, tytułującej się królem lub cesarzem. Władca sprawuje legalnie zdobytą władzę, nie podlegając żadnym prawom. Władca skupia w swoim ręku władzę ustawodawczą, wykonawczą i sądowniczą. W celu utrzymania władzy stosuje często narzędzia siłowe do zastraszania społeczeństwa oraz eliminuje ewentualnych konkurentów.
- O Despotismo é uma forma de governo em que o poder se encontra nas mãos de apenas um governante. Nesta, os súditos são tratados como escravos. Diferentemente da ditadura ou da tirania, este não depende de o governante ter condições de se sobrepor ao povo, mas sim de o povo não ter condições de se expressar e auto-governar, deixando o poder nas mãos de apenas um, por medo e/ou por não saber o que fazer.
- Деспоти́зм, деспоти́я (др. -греч. δεσποτία — неограниченная власть, от δεσπότης — владыка). Деспот — полновластный, часто — жестокий правитель.
- Despotism eller despoti kallas vanligen det slags monarkiska statsskick, vari monarken härskar obunden av alla lagar, blott enligt sitt eget godtycke. Denna styrelseform var rådande i antikens stora monarkier och har varit det ännu i modern tid i Tsarryssland och i österlandet. Ordet har sitt ursprung i den bysantinska hovtiteln despot. Den starka kunga- och furstemakt, som vid medeltidens slut och nya tidens början uppstod i Europa, utvecklade sig även till nästan despotiskt envälde.
- Деспотизм, Деспотія — необмежена монархія, відзначається повним свавіллям влади, безправ’ям підданих. Починаючи з кінця 18 століття термін деспоти́зм у західноєвропейських мовах асоціювався з тиранією.
|