Classical Armenian is the oldest attested form of the Armenian language. It was first written down at the beginning of the 5th century, and all Armenian literature from then through the 18th century is in the Grabar Armenian language. Many ancient Greek, Persian, Hebrew, Syriac, and Latin manuscripts survive only in their Armenian translation.
| Property | Value |
| dbpedia-owl:Language/region
| |
| dbpedia-owl:region
| |
| dbpprop:abstract
|
- Classical Armenian is the oldest attested form of the Armenian language. It was first written down at the beginning of the 5th century, and all Armenian literature from then through the 18th century is in the Grabar Armenian language. Many ancient Greek, Persian, Hebrew, Syriac, and Latin manuscripts survive only in their Armenian translation. Classical Armenian continues to be the liturgical language of the Armenian Apostolic Church and is therefore often learned by Biblical, Intertestamental, and Patristic scholars dedicated to textual studies. Classical Armenian is also important for the reconstruction of the Proto-Indo-European language, since it preserves many archaic features.
- Altarmenisch (auch Grabar) wurde spätestens seit dem 5. Jahrhundert nach der Erfindung des armenischen Alphabets zur Schriftsprache. Es gibt jedoch Hinweise, dass die Sprache schon davor in Fremdalphabeten geschrieben wurde. Im kirchlichen Bereich wird Grabar auch noch in der Neuzeit verwendet und ist die offizielle Sprache der armenischen Kirche. In dieser Sprache wurde eine reichhaltige Literatur zu theologischen Themen, geschichtlichen Ereignissen, Poesie und Epik überliefert.
- L'arménien ancien ou classique, encore appelé grabar ou krapar (գրաբար - ce qui signifie « littéraire ») est une langue morte appartenant à la famille des langues indo-européennes. Elle fut la langue écrite des Arméniens depuis la création de l'alphabet arménien par Mesrop Machtots vers l'an 405 jusqu'à une période assez mal définie, que l'on doit situer à la perte d'indépendance des royaumes arméniens, au cours de la première moitié du XI siècle. Cette langue demeura dans les milieux les plus lettrés et les plus traditionalistes la langue littéraire jusqu'au XIX siècle. Quoique n'étant plus guère utilisée de nos jours, elle est cependant encore la langue liturgique de l'Église apostolique arménienne, et est très étudiée par les linguistes, en raison des importants archaïsmes indo-européens qu'elle comprend, ainsi que par les historiens, du fait de la richesse des manuscrits arméniens (car outre la valeur des textes issus d'auteurs arméniens, beaucoup d'écrits originellement en grec ou en syriaque ne sont parvenus jusqu'à nous que par l'intermédiaire de cette langue).
- Il Grabar o Armeno classico è la più antica forma scritta di lingua armena, in cui fu redatta la letteratura armena dal V al XVIII secolo. Attualmente è utilizzato nella liturgia armena.
- 古典アルメニア語(こてんあるめにあご)は、5世紀から近代初期にかけて用いられたアルメニアの文語である。
- Oud-Armeens, ook wel Grabar, is bekend vanaf de 5e eeuw door vertalingenliteratuur. Het heeft een eigen alfabet, ontwikkeld door St. Mesrop Mashtots. Het is als literatuurtaal blijven bestaan tot in de 19e eeuw. Het Indo-Europese karakter van het Oud-Armeens is niet erg zuiver bewaard. Er was invloed van talen uit de Kaukasus en het Perzische Rijk. H. Hubschmann toonde aan dat het een zelfstandige Indo-Europese taal was.
- Gammelarmensk er den eldste belagte formen av det armenske språket. Det ble først skrevet ned ved begynnelsen av 400-tallet, og all armensk litteratur opp til og med 1700-tallet er skrevet på gammelarmensk. Mange gammelgreske, persiske, hebraiske, syriske og latinske manuskripter har overlevd utelukkende i armensk oversettelse. Gammelarmensk er fortsatt det liturgiske språket i den armenske kirken. Gammelarmensk er også viktig for rekonstruksjonen av det urindoeuropeiske språket, siden det har beholdt mange arkaiske egenskaper.
- Грабар (арм. Գրաբար, буквально «письменное слово»), или классический армянский язык, или древнеармянский язык — наиболее древняя из сохранившихся в письменных источниках форма армянского языка. Первые памятники относятся к V в. н. э. , когда и возникла армянская письменность, созданная армянским просветителем Месропом Маштоцем. Грабар использовался в качестве литературного языка вплоть до начала XIX в. , когда Хачатур Абовян впервые написал литературное произведение на современном ему разговорном языке, названном ашхарабар (буквально «мирское слово»). Ещё в начале XX века грабар преподавался в школах, что являлось хорошим объединяющим фактором при условии огромного количества сильно отличающихся друг от друга диалектов армянского языка. В качестве богослужебного языка грабар используется по сей день как в Армянской апостольской церкви, так и в Армянской католической церкви. Многие сочинения античных авторов, ранее считавшиеся утраченными, сохранились благодаря переводам на грабар. Их можно найти в Ереванском Матенадаране (буквально «хранилище рукописей») и в Венеции — в Матенадаране, собранном мхитаристами.
- Грабар (буквально «письмовий»), або класична вірменська мова — найбільш стара письмова форма вірменської мови. Перші пам'ятники відносяться до 5 ст. нашої ери, коли вірменський просвітитель Месроп Маштоц створив вірменський алфавіт. Грабар використовувався як літературна мова до поч. XIX ст. , коли Хачатур Абовян почав використовувати в літературі сучасну йому розмовну мову. Немало творів античних і середньовічних авторів збереглися тільки в перекладі на грабар, оскільки в Європі і в ісламських країнах вони знищувалися як єретичні або язичницькі.
|
| dbpprop:extinct
| |
| dbpprop:familycolor
| |
| dbpprop:hasPhotoCollection
| |
| dbpprop:iso
| |
| dbpprop:name
| |
| dbpprop:reference
| |
| dbpprop:region
| |
| dbpprop:script
| |
| dbpprop:wikiPageUsesTemplate
| |
| rdf:type
| |
| rdfs:comment
|
- Classical Armenian is the oldest attested form of the Armenian language. It was first written down at the beginning of the 5th century, and all Armenian literature from then through the 18th century is in the Grabar Armenian language. Many ancient Greek, Persian, Hebrew, Syriac, and Latin manuscripts survive only in their Armenian translation.
- Altarmenisch (auch Grabar) wurde spätestens seit dem 5. Jahrhundert nach der Erfindung des armenischen Alphabets zur Schriftsprache. Es gibt jedoch Hinweise, dass die Sprache schon davor in Fremdalphabeten geschrieben wurde. Im kirchlichen Bereich wird Grabar auch noch in der Neuzeit verwendet und ist die offizielle Sprache der armenischen Kirche. In dieser Sprache wurde eine reichhaltige Literatur zu theologischen Themen, geschichtlichen Ereignissen, Poesie und Epik überliefert.
- L'arménien ancien ou classique, encore appelé grabar ou krapar (գրաբար - ce qui signifie « littéraire ») est une langue morte appartenant à la famille des langues indo-européennes. Elle fut la langue écrite des Arméniens depuis la création de l'alphabet arménien par Mesrop Machtots vers l'an 405 jusqu'à une période assez mal définie, que l'on doit situer à la perte d'indépendance des royaumes arméniens, au cours de la première moitié du XI siècle.
- Il Grabar o Armeno classico è la più antica forma scritta di lingua armena, in cui fu redatta la letteratura armena dal V al XVIII secolo. Attualmente è utilizzato nella liturgia armena.
- 古典アルメニア語(こてんあるめにあご)は、5世紀から近代初期にかけて用いられたアルメニアの文語である。
- Oud-Armeens, ook wel Grabar, is bekend vanaf de 5e eeuw door vertalingenliteratuur. Het heeft een eigen alfabet, ontwikkeld door St. Mesrop Mashtots. Het is als literatuurtaal blijven bestaan tot in de 19e eeuw. Het Indo-Europese karakter van het Oud-Armeens is niet erg zuiver bewaard. Er was invloed van talen uit de Kaukasus en het Perzische Rijk. H. Hubschmann toonde aan dat het een zelfstandige Indo-Europese taal was.
- Gammelarmensk er den eldste belagte formen av det armenske språket. Det ble først skrevet ned ved begynnelsen av 400-tallet, og all armensk litteratur opp til og med 1700-tallet er skrevet på gammelarmensk. Mange gammelgreske, persiske, hebraiske, syriske og latinske manuskripter har overlevd utelukkende i armensk oversettelse. Gammelarmensk er fortsatt det liturgiske språket i den armenske kirken.
- Грабар (арм. Գրաբար, буквально «письменное слово»), или классический армянский язык, или древнеармянский язык — наиболее древняя из сохранившихся в письменных источниках форма армянского языка. Первые памятники относятся к V в. н. э.
- Грабар (буквально «письмовий»), або класична вірменська мова — найбільш стара письмова форма вірменської мови. Перші пам'ятники відносяться до 5 ст. нашої ери, коли вірменський просвітитель Месроп Маштоц створив вірменський алфавіт.
|
| rdfs:label
|
- Classical Armenian
- Altarmenische Sprache
- Arménien ancien (grabar)
- Grabar
- 古典アルメニア語
- Oud-Armeens
- Gammelarmensk
- Грабар (древнеармянский язык)
- Грабар (мова)
|
| owl:sameAs
| |
| skos:subject
| |
| foaf:name
| |
| foaf:page
| |
| is dbpprop:redirect
of | |
| is owl:sameAs
of | |