| dbpprop:abstract
|
- Celtiberian (also known as northeastern Hispano-Celtic) is an extinct Indo-European language of the Celtic branch spoken by the Celtiberians in an area of the Iberian Peninsula lying between the headwaters of the Duero, Tajo, Júcar and Turia rivers and the Ebro river. This language is directly attested in nearly two hundred inscriptions dated in the 2nd century BC and the 1st century BC, mainly in Celtiberian script, a direct adaptation of the northeastern Iberian script, but also in Latin alphabet. The longest extant Celtiberian inscriptions are those on three Botorrita plaques, bronze plaques from Botorrita near Saragossa, dating to the early 1st century BC, labelled Botorrita I, III and IV (Botorrita II is in the Latin language).
- Die keltiberische Sprache (seltener als Iberokeltisch bezeichnet) ist die einzige südlich der Pyrenäen belegte keltische Sprache. Sie ist für die letzten Jahrhunderte vor der Zeitenwende belegt und wohl etwa zur Zeitenwende ausgestorben. Das Keltiberische ist wenig umfangreich, im Vergleich zum Gallischen schlecht, zu den anderen festlandkeltischen Sprachen Lepontisch und Galatisch jedoch recht gut belegt. Neben zahlreichen Münzfunden waren es vor allem die Tafeln von Botorrita mit ihren z. T. relativ langen Texten, die es den Sprachwissenschaftlern ermöglichten, einen guten Teil der Sprache zu rekonstruieren. Das Keltiberische ist im Gegensatz zu allen anderen belegten festlandkeltischen Sprachen, aber genau wie die gälischen Sprachen eine q-keltische Sprache, weist ansonsten jedoch engere Parallelen zu ersteren auf. Zudem besitzt es einige sprachliche Eigenheiten, die sich ansonsten in den keltischen Sprachen so nicht wiederfinden. Es gilt daher als mitentscheidend für eine genauere Klassifizierung und Gliederung aller keltischen Sprachen.
- El celtibèric és una llengua paleohispànica coneguda per testimonis directes, és a dir una llengua que es parlava a la Península Ibèrica abans que la llengua llatina hi esdevingués la llengua dominant i de la que se n'han conservat textos. La llengua celtibèrica està documentada per escrit fonamentalment en signari celtibèric i en alfabet llatí. Tot i que la cronologia precisa de la majoria de les inscripcions celtibèriques és desconeguda, les més antigues es documenten a la primera meitat del segle II aC i les més modernes a finals del segle I aC o potser principis del segle I. Aquesta llengua pertany al grup de llengües cèltiques de la família indoeuropea. Tot i presentar una filiació clara que la relaciona amb multitud de llengües ben conegudes, la interpretació dels textos en aquesta llengua és encara controvertida. Les inscripcions celtibèriques, unes dues-centes, es distribueixen per la vall de l'Ebre i les capçaleres del Tajo i Duero en el territori que les fonts clàssiques atribueixen als celtibers. Els textos en llengua celtibèrica apareixen sobre suports molt variats (monedes de plata i bronze, tésseres de plata o bronze, plaquetes de bronze, ceràmiques de vernís negre, àmfores, torteres, plaques de pedra, etc. ) Alguna d'elles és excepcionalment llarga com el tercer bronze de Botorrita amb més de tres mil signes que conté una mena de cens d'aproximadament 250 persones.
- El idioma celtibérico o celtíbero fue una lengua paleohispánica perteneciente al grupo de las lenguas célticas de la familia indoeuropea. Fue hablada en el área central de la península Ibérica, en el antiguo territorio de Celtiberia, teniéndose conocimiento de ella gracias a unas 200 inscripciones escritas fundamentalmente en signario celtibérico, pero también en alfabeto latino. Estas inscripciones celtibéricas se distribuyen por el valle del Ebro y las cabeceras del Tajo y el Duero: monedas de plata y bronce, téseras de plata y bronce, plaquetas de bronce, cerámicas de barniz negro, ánforas, fusayolas, placas de piedra, etc. Aunque la cronología precisa de la mayor parte de las inscripciones celtibéricas es desconocida, las más antiguas se documentan en la primera mitad del siglo II a. C. y las más modernas a finales del siglo I a. C. o quizás a principios del I d.C.. De entre las lenguas célticas continentales, el celtíbero está peor documentado que el galo, pero mejor que el lepóntico y el gálata.
- Le celtibère (ou Hispano-celtique) est une langue celtique morte, parlée par les Celtibères dans le centre de l'Espagne avant et durant l'Empire romain. Il nous reste très peu de traces du celtibère, qui est attesté dans quelques toponymes pré-romains de la péninsule ibérique ayant survécu suffisamment longtemps pour qu'ils apparaissent dans des documents écrits, dans la formation de certains noms de personne (ce qui donne des indices concernant sa grammaire), ainsi que par quelques inscriptions sur des plaques de bronze ou de plomb, tracées en écriture celtibère qui combine des caractéristiques phéniciennes et grecques. Il en reste suffisamment de traces afin de montrer que le celtibère était une langue Q-celtique (comme le gaélique), et non pas une langue P-celtique comme le gaulois (Mallory 1989, p. 106). Comme le brittonique lui-aussi est P-celtique, mais est également une langue celtique insulaire plus proche des langues gaéliques que du gaulois, il s'ensuit que la séparation P/Q est paraphylétique: Le passage du k au p s'est produit en brittonique et en gaulois à une époque où ces langues étaient déjà distinctes, et ne constitue donc pas une division, une marque distinctive d'une branche séparée dans l'arbre des langues celtiques. Un changement du PIE k (q) en p s'est également produit dans certaines langues italiques: comparez l'osque pis, pid (« qui, quoi ? ») avec le latin quis, quid. Le celtibère et le gaulois sont souvent classés ensemble dans le groupe des langues celtiques continentales, mais ce groupement est trop paraphylétique : aucune preuve ne suggère que les deux partagent la moindre innovation par rapport au celtique insulaire. Les plus longues inscriptions celtibères sont sur trois plaques de Botorrita, des plaques en bronze de Botorrita près de Saragosse, datées du début du Ier siècle av. J. -C. , et appelées Botorrita I, III et IV (Botorrita II est écrite en latin). Le celtibère montre un pronom relatif fléchi ios, qui n'a pas été préservé dans les autres langues celtiques, et les particules grammaticales kue « et », nekue « ni », ve « ou ». Comme le gallois, il possède un subjonctif en s-, gabiseti « il devrait prendre », robiseti, auseti. Comparez avec l'ombrien ferest « il devrait faire ». Image:Zaragoza - Museo - Bronce epigráfico. jpg|Bronze de Cortono. Lieu de provenance inconnue. Écriture occidentale. Image:Bronce luzaga. jpg|Bronze de Luzaga. Écriture occidentale. Image:Tesera hospitalidad. jpg|Téssera de Uxama (Osma, Soria. Écriture occidentale. Image:Botorrita 1. jpg|Bronze de Botorrita I . Écriture orientale. Image:Zaragoza - Museo - Grafito 01. jpg|Pièce de bronze de Botorrita . Écriture orientale. Image:Alfabeto. jpg|Téssera Fröhner. Lieu de provenance inconnue. Écriture orientale.
- A keltibér nyelv (saját elnevezése nem ismert, spanyolul celtíbero) az indoeurópai nyelvcsalád szárazföldi kelta (ókelta) ágába tartozó kihalt ókori nyelv, amelyet az Ibériai-félsziget középső északi részén beszéltek az i. e. I. évezredben. A nyelvet néhány tucat hosszabb-rövidebb feliratból ismerjük, amelyek ez Ebro folyó vidékéről származnak. Többségük az ibér ábécé betűivel írodott, a későbbiek pedig már latin írással. Hang- és alaktanilag az egyik legarchaikusabb ókelta nyelv; bár a mássalhangzók pontos rekonstruálásában problémát okoz, hogy az ibér írás nem tudott minden hangot megfelelően visszaadni, többek között azért, mert az ibér nyelv nem ismerte a zöngés–zöngétlen megkülönböztetést.
- De Keltiberiërs waren een volk dat leefde op het Iberisch Schiereiland en een Keltische taal sprak: het Keltiberisch. Deze taal behoorde tot de groep van de Vasteland-Keltische talen. In dit schiereiland werden voor de Romeinse invasie nog andere talen gesproken, namelijk Lusitanisch en Tartessisch. Dit waren misschien Keltische talen, maar voldoende bewijsmateriaal ontbreekt om dit met zekerheid te kunnen stellen. Sommige wetenschappers opperen dat de Keltiberiërs cultureel contact hadden met de Kaukasische Iberiërs. Het staat in elk geval vast dat ze sterke culturele invloed hadden ondergaan van de Spaanse Iberiërs, die een niet-indoeuropese taal spraken. Over het Keltiberisch zelf is niet zo veel bekend, en wat men weet heeft men moeten afleiden uit schaarse plaatsnamen in Spanje, die lang genoeg hadden doorgeleefd om ergens neergeschreven te worden. Ook werden hiertoe enkele grammaticale formules die men in namen van personen heeft teruggevonden, gebruikt. Er zijn zelfs enkele bronzen en loden platen teruggevonden, waarop onvertaalde inscripties stonden in een alfabet dat uit zo wel Fenicische als Griekse tekens bestond. De Keltiberiërs komen we in de wereldgeschiedenis vooral tegen tijdens de Tweede Punische Oorlog, waarin ze bondgenoten werden van Carthago, in het conflict met Rome. Ze namen onder andere deel aan de tocht over de Alpen onder leiding van Hannibal. Omdat Carthago de oorlog verloor, werden de Keltiberiërs in 195 v. Chr. ingelijfd in het Romeinse Rijk. Gracchus heeft er jaren over gedaan om vrede te sluiten met deze stam, omdat met vele afzonderlijke conflicten de Keltiberiërs zich onder het Romeinse gezag probeerden uit te worstelen. Met de inname van Numantia in 133 v. Chr. konden de Romeinen heel Hispania inlijven en een laatste oorlog met Sertonius tegen eerst Sulla en daarna Crassus trok definitief een streep onder de Keltiberische beschaving.
- Keltiberisk er et utdødd keltisk språk som ble talt av keltibererne i dagens sentrale Spania før og under Romerrikets tid. Veldig lite er kjent om språket, som kun er attestert i noen førromerske stedsnavn på den iberiske halvøya som overlevde lenge nok til å bli nevnt i dokumenter, i formler som ble brukt i noen personnavn (som gir hint om grammatikk), og i noen inskripsjoner i bly- og bronseplater skrevet med keltiberisk skrift. Nok av språket har blitt bevart til at man vet at det var et Q-keltisk (i likhet med goideliske språk), og ikke P-keltisk som gallisk. Siden brytoniske språk også er P-keltiske, men som øykeltiske språk er nærmere beslekta goideliske språk enn gallisk, viser dette at P/Q-delinga er parafylisk: endringa fra *k til p fant sted i brytonisk og gallisk på et tidspunkt da de allerede var forskjellige språk. Keltiberisk og gallisk grupperes ofte sammen som fastlandskeltiske språk, men det finnes ingen beviser på at de har fellestrekk som har forekommet etter inndelinga i øykeltiske og fastlandskeltiske språk.
- Język celtyberyjski – wymarły język z grupy celtyckiej. Posługiwali się nim Celtyberowie w północnej Hiszpanii przed epoką Imperium Rzymskiego. Zaświadczony jedynie w niewielu inskrypcjach w specyficznym alfabecie będącym kombinacją znaków fenickich i greckich oraz w imionach i nazwach geograficznych. Język ten należy do podgrupy języków kontynentalnych oraz do q-celtyckich, w odróżnieniu od pozostałych języków tej podgrupy będących językami p-celtyckimi. Język ten wymarł ok. I wieku n.e. , z tego to okresu pochodzą najpóźniejsze inskrypcje z Botorrita w pobliżu Saragossy.
- As línguas celtibéricas eram um subfamília de línguas faladas antigamente na Península Ibérica, na região onde se localizam os atuais territórios de Portugal, Galiza, Astúrias, Cantábria, Aragão e Leão.
- Кельтибе́рский язык — один из мёртвых континентальных кельтских языков, распространённый на территории древней Испании. Сохранился в топонимике и ономастике, отчасти в латинской эпиграфике; кроме того, сравнительно обширные памятники кельтиберского языка были открыты в ходе раскопок возле г. Боторрита. Кельтиберский язык — самый древний из засвидетельствованных в памятниках кельтских языков; то немногое, что известно о его грамматике, указывает на достаточно большой архаизм по сравнению даже с другими кельтскими языками, в первую очередь с галльским. Помимо собственных имён и боторритской надписи, к корпусу кельтиберского языка относятся монетные легенды, посвятительная надпись из Пеньяльба-де-Вильястар, граффити.
- 現今對凱爾特伊比利亞語所知的相關語料相當少,任何關於這方面的研究,都是建立在前羅馬時期伊比利半島地區的一些幸運地被記錄下來的地名,或從他們人名中稍可端倪的一點文法上蛛絲馬跡等資料,另外還有部分混以腓尼基和希臘字母書寫於青銅、鉛板之上,仍未被解譯明白的文字。但這些就已足夠讓語言學家認為凱爾特伊比利亞語是一種 Q 凱爾特語言(同蓋爾語支的凱爾特語言),而非如高盧語一般的 P 凱爾特語言(Mallory 1989, p 106)。
|
| rdfs:comment
|
- Celtiberian (also known as northeastern Hispano-Celtic) is an extinct Indo-European language of the Celtic branch spoken by the Celtiberians in an area of the Iberian Peninsula lying between the headwaters of the Duero, Tajo, Júcar and Turia rivers and the Ebro river.
- Die keltiberische Sprache (seltener als Iberokeltisch bezeichnet) ist die einzige südlich der Pyrenäen belegte keltische Sprache. Sie ist für die letzten Jahrhunderte vor der Zeitenwende belegt und wohl etwa zur Zeitenwende ausgestorben. Das Keltiberische ist wenig umfangreich, im Vergleich zum Gallischen schlecht, zu den anderen festlandkeltischen Sprachen Lepontisch und Galatisch jedoch recht gut belegt. Neben zahlreichen Münzfunden waren es vor allem die Tafeln von Botorrita mit ihren z.
- El celtibèric és una llengua paleohispànica coneguda per testimonis directes, és a dir una llengua que es parlava a la Península Ibèrica abans que la llengua llatina hi esdevingués la llengua dominant i de la que se n'han conservat textos. La llengua celtibèrica està documentada per escrit fonamentalment en signari celtibèric i en alfabet llatí.
- El idioma celtibérico o celtíbero fue una lengua paleohispánica perteneciente al grupo de las lenguas célticas de la familia indoeuropea. Fue hablada en el área central de la península Ibérica, en el antiguo territorio de Celtiberia, teniéndose conocimiento de ella gracias a unas 200 inscripciones escritas fundamentalmente en signario celtibérico, pero también en alfabeto latino.
- Le celtibère (ou Hispano-celtique) est une langue celtique morte, parlée par les Celtibères dans le centre de l'Espagne avant et durant l'Empire romain.
- A keltibér nyelv (saját elnevezése nem ismert, spanyolul celtíbero) az indoeurópai nyelvcsalád szárazföldi kelta (ókelta) ágába tartozó kihalt ókori nyelv, amelyet az Ibériai-félsziget középső északi részén beszéltek az i. e. I. évezredben. A nyelvet néhány tucat hosszabb-rövidebb feliratból ismerjük, amelyek ez Ebro folyó vidékéről származnak. Többségük az ibér ábécé betűivel írodott, a későbbiek pedig már latin írással.
- De Keltiberiërs waren een volk dat leefde op het Iberisch Schiereiland en een Keltische taal sprak: het Keltiberisch. Deze taal behoorde tot de groep van de Vasteland-Keltische talen. In dit schiereiland werden voor de Romeinse invasie nog andere talen gesproken, namelijk Lusitanisch en Tartessisch. Dit waren misschien Keltische talen, maar voldoende bewijsmateriaal ontbreekt om dit met zekerheid te kunnen stellen.
- Keltiberisk er et utdødd keltisk språk som ble talt av keltibererne i dagens sentrale Spania før og under Romerrikets tid. Veldig lite er kjent om språket, som kun er attestert i noen førromerske stedsnavn på den iberiske halvøya som overlevde lenge nok til å bli nevnt i dokumenter, i formler som ble brukt i noen personnavn (som gir hint om grammatikk), og i noen inskripsjoner i bly- og bronseplater skrevet med keltiberisk skrift.
- Język celtyberyjski – wymarły język z grupy celtyckiej. Posługiwali się nim Celtyberowie w północnej Hiszpanii przed epoką Imperium Rzymskiego. Zaświadczony jedynie w niewielu inskrypcjach w specyficznym alfabecie będącym kombinacją znaków fenickich i greckich oraz w imionach i nazwach geograficznych. Język ten należy do podgrupy języków kontynentalnych oraz do q-celtyckich, w odróżnieniu od pozostałych języków tej podgrupy będących językami p-celtyckimi.
- As línguas celtibéricas eram um subfamília de línguas faladas antigamente na Península Ibérica, na região onde se localizam os atuais territórios de Portugal, Galiza, Astúrias, Cantábria, Aragão e Leão.
- Кельтибе́рский язык — один из мёртвых континентальных кельтских языков, распространённый на территории древней Испании.
|