Beatification (from Latin beatus, blessed, via Greek μακάριος, makarios and Latin facere, make) is a recognition accorded by the Catholic Church of a dead person's accession to Heaven and capacity to intercede on behalf of individuals who pray in his or her name. Beatification is the third of the four steps in the canonization process. (Two vowels are heard between the b and the t; the first two syllables sound like be at. ) A person who is beatified is given the title "Blessed".
| Property | Value |
| dbpedia-owl:thumbnail
| |
| dbpprop:abstract
|
- Beatification (from Latin beatus, blessed, via Greek μακάριος, makarios and Latin facere, make) is a recognition accorded by the Catholic Church of a dead person's accession to Heaven and capacity to intercede on behalf of individuals who pray in his or her name. Beatification is the third of the four steps in the canonization process. (Two vowels are heard between the b and the t; the first two syllables sound like be at. ) A person who is beatified is given the title "Blessed".
- Seligsprechung oder Beatifikation nennt man nach dem Kirchenrecht der römisch-katholischen Kirche die feierliche Erklärung, dass ein verstorbener Christ von Gott in die Schar der Heiligen bzw. Seligen aufgenommen worden ist. Im Unterschied zur Heiligsprechung wird durch die Seligsprechung jedoch nur eine lokale öffentliche Verehrung dieser Personen gestattet. Diese Praxis der Seligsprechung wird bei Menschen angewandt, die ein besonders vorbildhaftes Leben geführt haben.
- Un beat és un difunt que mitjançant el procés de beatificació ha estat nomenat així pel Papa en nom de l'Església Catòlica. El beat pot ser venerat en públic en una regió determinada, generalment la regió que va demanar la seva beatificació. La consideració de beat constituïx el tercer pas en el camí de la canonització. El primer és servent de Déu, el segon venerable, el tercer beat i el quart sant.
- Prohlášení za blahoslaveného neboli beatifikace (z lat. beatus šťastný, blažený a facere učinit) je druhým stupněm kanonizačního procesu. Toto prohlášení znamená, že se Církev zaručuje za to, že daná osoba je v nebi, je proto možné ji prosit o přímluvu, a prokazovat ji úctu (např. může jí být zasvěcen kostel či oltář). Předpokladem je ukončené beatifikační řízení a jeden doložený zázrak. Na rozdíl od kanonizace, blahoslavenému úcta smí být prokazována, není to však výslovně předepsáno, jako je tomu u světců. Povolení uctívat blahoslaveného je též výhradně lokální, neplatí univerzálně pro celou církev.
- Un beato es un difunto que mediante el proceso de beatificación ha sido nombrado así por el Papa en nombre de la Iglesia Católica. El beato puede ser venerado en público en una región determinada, generalmente la región que pidió su Beatificación. El término beato significa feliz. La consideración de beato constituye el segundo paso en el camino de la canonización. El primero es venerable, el segundo beato y el tercero santo. Vulgarmente, también se conoce como beato a la persona muy apegada a las ceremonias religiosas.
- Beatfikaatio eli Autuaaksi julistaminen (latin. Beatificatio) on Katolilaisen kirkon tunnustus kuolleen henkilön taivaaseen astumisesta ja kykyä välittää rukouksia yksilöiden puolesta jotka rukoilevat hänen nimissään. Autuaaksi julistaminen on kolmas neljästä askeleesta tiellä kanonisoinnissa eli pyhimykseksi julistamisessa. Vuodesta 1983 lähtien autuaaksi julistetun välityksellä on täytynyt tapahtua vähintään yksi todistettu ihme, poikkeustapauksena marttyyrikuoleman kokeneet. Autuaaksi julistettua kutsutaan nimellä "siunattu".
- La béatification est un rite en usage dans les Églises anglicane, catholique et orthodoxe, consistant à déclarer une personne « bienheureuse » suite à une vie jugée exemplaire. Le bienheureux reçoit ensuite un culte public, mais déterminé à un lieu, à une famille religieuse ... Elle prend place après une déclaration de « vénérabilité » mais précède l'étape de la canonisation.
- Nel Cattolicesimo, per beatificazione si intende il riconoscimento formale da parte della Chiesa dell'ascensione di una persona defunta al Paradiso, e la conseguente capacità di intercedere a favore di individui che pregano nel nome della persona beatificata, la quale però non può ancora rientrare formalmente tra i santi, il che richiede un processo più lungo, la canonizzazione. Nel XIV secolo, il Papa cominciò ad autorizzare il culto di alcuni santi solo in ambito locale prima che fosse completato il processo di canonizzazione. Tale pratica è all'origine della procedura di beatificazione, in cui una persona è detta beata ed è possibile il suo culto solo in ambiti ristretti (singole diocesi o famiglie religiose).
- 列福(ラテン語:Beatification)とは、キリスト教、カトリック教会において徳と聖性が認められ、聖人(Saint)に次ぐ福者(Beato)の地位にあげられることをいう。
- Een zaligverklaring is een gebruik binnen de rooms-katholieke Kerk. Enkel de paus kan iemand zalig verklaren. Een van de vereisten is de verificatie van een wonder dat aan deze persoon werd toegeschreven. De persoon moet dan al de status hebben van eerbiedwaardig (venerabel). Zaligverklaring kan de eerste stap zijn op weg naar een heiligverklaring. Daarvoor moeten minstens twee wonderen aan de persoon toegeschreven zijn. Het verschil tussen zalig en heilig is dat een zalige een betekenis heeft voor een bepaald bisdom, een bepaalde regio of congregatie, terwijl een heilige betekenis heeft voor de gehele wereldkerk.
- Saligkåring, eller beatifikasjon er i Den katolske kirke en erklæring om at en avdød person er i himmelen og der kan gå i forbønn for de troende. Personen omtales etter dette som «den salige N.N. ». Saligkåringen er det siste skritt før helligkåring, og skiller seg fra den først og fremst ved at en saligkåring ikke er en ufeilbarlig uttalelse, mens en helligkåring er det. Andre kristne kirker har ikke denne distinksjonen. Det tidligste kjente eksempel på bruken at tittel 'salig' som noe distinkt fra 'hellig' er fra kirken i Kartago i det 4. århundre, men det ser ut til at tankegangen bak det er eldre. Prosessen for å erklære noen salig var opprinnelig lokal, men er siden 12. århundre forbeholdt paven. Den er en del av helligkåringsprosessen, som er beskrevet i mer detalj under helligkåring. Selv om salig- og helligkåring henger nøye sammen er det mange eksempler på salige som ikke er helligkåret. En av de mest kjente er Karl den store, som ble saligkåret av en hoffbiskop kort tid etter sin død, men aldri har blitt helligkåret. Hans kult er derfor nesten fullstendig borte, men i Aachen og Osnabrück er det tillatt å feire messe til hans ære, dog uten å omtale ham som «den salige». Det er også mange eksempler på helligkåringssaker som blir stående i stampe i mange år, fordi det ikke kan bevises noe mirakel på den saliges forbønn og kriteriene for helligkåring dermed ikke er tilstede. De saligkårede får en festdag, men saligkåringen gir ikke tillatelse til universell kult. Den er begrenset til steder som er knyttet spesielt til personen; dog kan privatpersoner fritt regne personen som likeverdig med en helgen. Det er også vanlig at dersom personen var knyttet til et ordenssamfunn, vil dette ordenssamfunnet ha tillatelse til å feire ham eller henne offentlig. Pave Johannes Paul II saligkåret tilsammen 1.345 personer, noe som er mer enn alle tidligere paver tilsammen. Det må tas med i betraktningen at i kirkens første 1100 år ble så godt som alle saligkåringer foretatt lokalt, og mange av de som gjøres nå er for personer som døde for lang tid siden.
- Beatyfikacja – akt kościelny wydawany przez Kościół katolicki, uznający osobę zmarłą za błogosławioną, zezwalający na publiczny kult, ale o charakterze lokalnym. Akt taki wydaje się po pozytywnym rozpatrzeniu procesu beatyfikacyjnego, a za przyczyną sługi Bożego, którego proces dotyczy, musi być kanonicznie uznany cud. We wczesnym średniowieczu beatyfikacji dokonywano spontanicznie, później musiała być zgoda Synodu Biskupów i Stolicy Apostolskiej. Od roku 1634 beatyfikację może zatwierdzić tylko papież.
- Beatificação (do Latim beatus, abençoado, pelo termo grego μακαριος, makarios) é o ato de atribuir o estatuto de Beato a alguém. No catolicismo, é o reconhecimento feito pela Igreja de que a pessoa a quem é atribuída se encontra no Paraíso, em estado de beatitude, e pode interceder por aqueles que lhe recorrem em oração. Para outras correntes cristãs não existe uma distinção entre beatificação e canonização. Estas diferem sobretudo no seguinte: a primeira implica uma permissão local para a veneração enquanto a segunda se estende muito para além disso, tratando-se de um preceito universal. Ao invés da canonização, muitos teólogos não consideram a declaração de beatitude como uma declaração infalível da Igreja. É considerada um passo no sentido da canonização. O Papa João Paulo II alterou vincadamente a prática do Vaticano no que respeita à beatificação. Até Novembro de 2004, beatificou 1340 pessoas, número maior do que todos os anteriores papas em conjunto.
- Беатифика́ция — причисление умершего к лику блаженных в католической церкви. Не следует путать с канонизацией, в ходе которой происходит причисление праведника к лику святых.
- Беатифікація (лат. beatus - блаженний і facio - роблю) - у Католицькій Церкві - акт зарахування тієї або іншої особи до лику блаженних. Беатифікація розглядається Церквою як "нижчий рівень", певний етап у процесі підготовки канонізації. З VIII ст. право беатифікації належить винятково Папі Римському.
|
| dbpprop:hasPhotoCollection
| |
| dbpprop:reference
| |
| dbpprop:title
|
- Beatification and Canonization
|
| dbpprop:url
| |
| dbpprop:wikiPageUsesTemplate
| |
| dbpprop:work
| |
| rdf:type
| |
| rdfs:comment
|
- Beatification (from Latin beatus, blessed, via Greek μακάριος, makarios and Latin facere, make) is a recognition accorded by the Catholic Church of a dead person's accession to Heaven and capacity to intercede on behalf of individuals who pray in his or her name. Beatification is the third of the four steps in the canonization process. (Two vowels are heard between the b and the t; the first two syllables sound like be at. ) A person who is beatified is given the title "Blessed".
- Seligsprechung oder Beatifikation nennt man nach dem Kirchenrecht der römisch-katholischen Kirche die feierliche Erklärung, dass ein verstorbener Christ von Gott in die Schar der Heiligen bzw. Seligen aufgenommen worden ist. Im Unterschied zur Heiligsprechung wird durch die Seligsprechung jedoch nur eine lokale öffentliche Verehrung dieser Personen gestattet. Diese Praxis der Seligsprechung wird bei Menschen angewandt, die ein besonders vorbildhaftes Leben geführt haben.
- Un beat és un difunt que mitjançant el procés de beatificació ha estat nomenat així pel Papa en nom de l'Església Catòlica. El beat pot ser venerat en públic en una regió determinada, generalment la regió que va demanar la seva beatificació. La consideració de beat constituïx el tercer pas en el camí de la canonització. El primer és servent de Déu, el segon venerable, el tercer beat i el quart sant.
- Prohlášení za blahoslaveného neboli beatifikace (z lat. beatus šťastný, blažený a facere učinit) je druhým stupněm kanonizačního procesu. Toto prohlášení znamená, že se Církev zaručuje za to, že daná osoba je v nebi, je proto možné ji prosit o přímluvu, a prokazovat ji úctu (např. může jí být zasvěcen kostel či oltář). Předpokladem je ukončené beatifikační řízení a jeden doložený zázrak.
- Un beato es un difunto que mediante el proceso de beatificación ha sido nombrado así por el Papa en nombre de la Iglesia Católica. El beato puede ser venerado en público en una región determinada, generalmente la región que pidió su Beatificación. El término beato significa feliz. La consideración de beato constituye el segundo paso en el camino de la canonización. El primero es venerable, el segundo beato y el tercero santo.
- Beatfikaatio eli Autuaaksi julistaminen (latin. Beatificatio) on Katolilaisen kirkon tunnustus kuolleen henkilön taivaaseen astumisesta ja kykyä välittää rukouksia yksilöiden puolesta jotka rukoilevat hänen nimissään. Autuaaksi julistaminen on kolmas neljästä askeleesta tiellä kanonisoinnissa eli pyhimykseksi julistamisessa.
- La béatification est un rite en usage dans les Églises anglicane, catholique et orthodoxe, consistant à déclarer une personne « bienheureuse » suite à une vie jugée exemplaire. Le bienheureux reçoit ensuite un culte public, mais déterminé à un lieu, à une famille religieuse ... Elle prend place après une déclaration de « vénérabilité » mais précède l'étape de la canonisation.
- Nel Cattolicesimo, per beatificazione si intende il riconoscimento formale da parte della Chiesa dell'ascensione di una persona defunta al Paradiso, e la conseguente capacità di intercedere a favore di individui che pregano nel nome della persona beatificata, la quale però non può ancora rientrare formalmente tra i santi, il che richiede un processo più lungo, la canonizzazione.
- 列福(ラテン語:Beatification)とは、キリスト教、カトリック教会において徳と聖性が認められ、聖人(Saint)に次ぐ福者(Beato)の地位にあげられることをいう。
- Een zaligverklaring is een gebruik binnen de rooms-katholieke Kerk. Enkel de paus kan iemand zalig verklaren. Een van de vereisten is de verificatie van een wonder dat aan deze persoon werd toegeschreven. De persoon moet dan al de status hebben van eerbiedwaardig (venerabel). Zaligverklaring kan de eerste stap zijn op weg naar een heiligverklaring. Daarvoor moeten minstens twee wonderen aan de persoon toegeschreven zijn.
- Saligkåring, eller beatifikasjon er i Den katolske kirke en erklæring om at en avdød person er i himmelen og der kan gå i forbønn for de troende. Personen omtales etter dette som «den salige N.N. ». Saligkåringen er det siste skritt før helligkåring, og skiller seg fra den først og fremst ved at en saligkåring ikke er en ufeilbarlig uttalelse, mens en helligkåring er det. Andre kristne kirker har ikke denne distinksjonen.
- Beatyfikacja – akt kościelny wydawany przez Kościół katolicki, uznający osobę zmarłą za błogosławioną, zezwalający na publiczny kult, ale o charakterze lokalnym. Akt taki wydaje się po pozytywnym rozpatrzeniu procesu beatyfikacyjnego, a za przyczyną sługi Bożego, którego proces dotyczy, musi być kanonicznie uznany cud. We wczesnym średniowieczu beatyfikacji dokonywano spontanicznie, później musiała być zgoda Synodu Biskupów i Stolicy Apostolskiej.
- Beatificação (do Latim beatus, abençoado, pelo termo grego μακαριος, makarios) é o ato de atribuir o estatuto de Beato a alguém. No catolicismo, é o reconhecimento feito pela Igreja de que a pessoa a quem é atribuída se encontra no Paraíso, em estado de beatitude, e pode interceder por aqueles que lhe recorrem em oração. Para outras correntes cristãs não existe uma distinção entre beatificação e canonização.
- Беатифика́ция — причисление умершего к лику блаженных в католической церкви. Не следует путать с канонизацией, в ходе которой происходит причисление праведника к лику святых.
- Беатифікація (лат. beatus - блаженний і facio - роблю) - у Католицькій Церкві - акт зарахування тієї або іншої особи до лику блаженних. Беатифікація розглядається Церквою як "нижчий рівень", певний етап у процесі підготовки канонізації. З VIII ст.
|
| rdfs:label
|
- Beatification
- Seligsprechung
- Beat
- Blahoslavený
- Beato
- Beatifikaatio
- Béatification
- Beatificazione
- 列福
- Zaligverklaring
- Saligkåring
- Beatyfikacja
- Beatificação
- Беатификация
- Беатифікація
|
| owl:sameAs
| |
| skos:subject
| |
| foaf:depiction
| |
| foaf:page
| |
| is dbpedia-owl:City/saint
of | |
| is dbpedia-owl:saint
of | |
| is dbpprop:after
of | |
| is dbpprop:deathstyle
of | |
| is dbpprop:disambiguates
of | |
| is dbpprop:posthumousStyle
of | |
| is dbpprop:redirect
of | |
| is dbpprop:saint
of | |
| is dbpprop:successor
of | |
| is dbpprop:titles
of | |